Hva er din sterke side?

[umakenverdt]

5 minutter siden, Trine skrev:

Så bra Glad vi kunne hjelpe deg.

Takk, jeg føler ikke selv at jeg har noen sterke sider, men hyggelig at andre mener jeg har det.

Hva er dine sterke sider da?

Jeg synes det er vanskelig å si hva min sterke side er. Hvis jeg skal skrive noe må det vel kanskje være nysgjerrighet og lærevilje. Når ting er på det verste, klarer jeg imidlertid ikke holde på dette da...

 

[Trine]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å si hva min sterke side er. Hvis jeg skal skrive noe må det vel kanskje være nysgjerrighet og lærevilje. Når ting er på det verste, klarer jeg imidlertid ikke holde på dette da...

 

Det er gode egenskaper

[Madelenemie]

21 timer siden, Trine skrev:

Eneste gangen jeg klarer stenge andre ting litt ute er når jeg trener hund, så på en måte er det litt medisin for meg. Riktignok med en veldig kortvarig effekt, men alikevel, jeg får ihvertfall en liten pause fra verden.

Det er lettere å være på besøk hos noen som har hund, ihvertfall en sånn kosegutt som du har. Da kan jeg fokusere på hunden og da slapper jeg mer av.

Utdanningen min er jo bare yrkesskole. Studiekompetanse og universitet/høyskole tør jeg ikke engang tenke på.

Hei!

Jeg burde tatt yrkesutdanning selv jeg:-) så du har noe jeg ønsker meg:-)

Ja det er avslappende med dyr:-) 

Jeg har googlet delfininstruktørkurs:-) kunne tenkt meg det...men tror lite realiserbart siden jeg må reise til Tyrkia. Men jeg har sendt mail om undervisningsplan....men regner med det forblir med drømmen:-) Jeg har open water diving license, og fagene jeg trenger, men blir nok vanskelig å pendle til Tyrkia.

Så det blir nok bare å streve videre på en eller annen måte for min del også:-)

sendte deg mail i går 

[Madelenemie]

14 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å si hva min sterke side er. Hvis jeg skal skrive noe må det vel kanskje være nysgjerrighet og lærevilje. Når ting er på det verste, klarer jeg imidlertid ikke holde på dette da...

 

Hei!

:-)

Jeg nevnte selv bare to ting, men jeg kunne lagd en lang side med gode egenskaper hos meg selv, men jeg kom ikke på dem der og da, men når jeg leste andres gode egenskaper kom jeg på at jeg jo har de også. men selv om jeg har gode sider, sterke sider osv...så fører ikke de til at jeg får jobb, likevel er jeg jo glad for at jeg har disse sidene. De gjør meg til et godt, vennlig og hyggelig menneske, også gjør handikappet mitt og en haug med barn med handikap at utdanning ikke går så greit og lett. Pluss, det må jeg ikke glemme, jeg går på et fakultet som ikke tilrettelegger bra, det sa de, de anbefaler andre med autisme å bytte fakultet, men det er jo ikke så enkelt når man er flink med tall :-)

Nysjerrighet og lærervilje er fine egenskaper, jeg hadde ønsket du greide holde på dette hele tiden.

Er grunnen til at du ikke greier det, depresjon? 

[Madelenemie]

22 timer siden, Trine skrev:

Ja, ikke direkte kanskje, men jeg forstår når folk mener jeg bare burde holde kjeft. Vel jeg har alltid følt meg ubrukelig, men noen ganger bryr det meg ikke så mye at jeg er det.

Hei!

Jeg lurer på om det at du føler deg ubrukelig har med depresjon å gjøre?

Dessuten bør du forholde deg til det som er sagt ikke at du føler andre vil du skal holde kjeft, følelser kan lure en.

( det kan hende det er enkelt å skrive, og ikke så enkelt som gjort, jeg har jo lest hva umaken....skriver)

[frosken]

23 timer siden, Trine skrev:

Andre her inne sier jeg gir dårlige råd. Bah....nei, jeg vet ikke jeg. Er så stressa for tiden og føler meg fullstendig ubrukelig. Jeg er så middelmådig i alt jeg gjør.

Jeg kan ikke huske å ha lest st noen har påstått at du generelt sett gir dårlige råd? De fleste av oss har vel av og til fått påpekt av andre at vi har skrevet ting som kanskje ikke er så passende.

[Trine]

56 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg lurer på om det at du føler deg ubrukelig har med depresjon å gjøre?

Dessuten bør du forholde deg til det som er sagt ikke at du føler andre vil du skal holde kjeft, følelser kan lure en.

( det kan hende det er enkelt å skrive, og ikke så enkelt som gjort, jeg har jo lest hva umaken....skriver)

Ja, det kan godt hende det har med depresjon å gjøre, jeg vet ikke. Har alltid følt meg ubrukelig.

[Trine]

31 minutter siden, frosken skrev:

Jeg kan ikke huske å ha lest st noen har påstått at du generelt sett gir dårlige råd? De fleste av oss har vel av og til fått påpekt av andre at vi har skrevet ting som kanskje ikke er så passende.

Ja, du har vel kanskje rett i det.

[Madelenemie]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Ja, det kan godt hende det har med depresjon å gjøre, jeg vet ikke. Har alltid følt meg ubrukelig.

hm,

Mener du alltid? Fra så langt tilbake som du kan huske?

Jeg kjente mest på at jeg ikke fikk til ting etter at jeg ble diagnostisert tror jeg, men før det følte jeg meg jo annerledes og kjempesliten. Jeg tok ikke del i sosiale ting, sånn at jeg hadde kanskje ikke helt bevisstheten andre har rundt dette med hva samfunnet vil av en. (det var i vertfall sporadisk jeg kom på at jeg ikke hadde utdanning som andre har) Og det glemte jeg like fort som jeg gjorde noe jeg likte, feks gikk jeg mye på museum og lagde utstillinger av ulike ting hjemme.

Så jeg lurer på om du mener ubrukelig eller annerledes?

 

[Trine]

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

hm,

Mener du alltid? Fra så langt tilbake som du kan huske?

Jeg kjente mest på at jeg ikke fikk til ting etter at jeg ble diagnostisert tror jeg, men før det følte jeg meg jo annerledes og kjempesliten. Jeg tok ikke del i sosiale ting, sånn at jeg hadde kanskje ikke helt bevisstheten andre har rundt dette med hva samfunnet vil av en. (det var i vertfall sporadisk jeg kom på at jeg ikke hadde utdanning som andre har) Og det glemte jeg like fort som jeg gjorde noe jeg likte, feks gikk jeg mye på museum og lagde utstillinger av ulike ting hjemme.

Så jeg lurer på om du mener ubrukelig eller annerledes?

 

Ja, så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid strevd med å lære ting og jeg har alltid strevd med det sosiale. Jeg føler meg både ubrukelig og andreledes. Syns alt er vanskelig og det er slitsomt å hele tiden måtte late som at jeg er noe jeg ikke er.

[Madelenemie]

3 minutter siden, Trine skrev:

Ja, så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid strevd med å lære ting og jeg har alltid strevd med det sosiale. Jeg føler meg både ubrukelig og andreledes. Syns alt er vanskelig og det er slitsomt å hele tiden måtte late som at jeg er noe jeg ikke er.

Ok,

Det er nok slitsomt, jeg har bare følt på annerledeshet, det ubrukelig kom mer etter at jeg ble diagnostisert for da kom en annen bevissthet inn i meg. Jeg sa dette til min pensjonerte psykiater, men det virket ikke som om hun forstod at jeg følte en annen sorg og følelse av ikke-mestring etter diagnosen, men det gjorde jeg. Jeg følte meg lykkelig uviten på en måte før, men det skjønte hun ikke.

Kanskje du skal være med mennesker som liker deg som den du er, feks meg :-.) og sikkert mange andre:-)

 

[Trine]

5 minutter siden, Madelenemie skrev:

Ok,

Det er nok slitsomt, jeg har bare følt på annerledeshet, det ubrukelig kom mer etter at jeg ble diagnostisert for da kom en annen bevissthet inn i meg. Jeg sa dette til min pensjonerte psykiater, men det virket ikke som om hun forstod at jeg følte en annen sorg og følelse av ikke-mestring etter diagnosen, men det gjorde jeg. Jeg følte meg lykkelig uviten på en måte før, men det skjønte hun ikke.

Kanskje du skal være med mennesker som liker deg som den du er, feks meg :-.) og sikkert mange andre:-)

 

Rett etter jeg fikk diagnosen så føltes det litt lettere for da var det en grunn til at jeg strever, men så har det liksom gått opp for meg at jeg alltid kommer til å streve og det er en slitsom tanke.

Ja, jeg er jo med mennesker som liker meg sånn som jeg er, men jeg vet jo egentlig ikke helt selv hvordan jeg er. Psykiateren på Modum bad mente jeg kanskje hadde unnvikende pf. Jeg avfeide det siden den samme psykiateren mente jeg hadde agorafobi og det har jeg absolutt ikke. Men senere har jeg tenkt litt. Kanskje jeg har unnvikende pf og at den "krasjer" litt med adhd'en til tider. Nei, gudene vet. Jeg får vel kanskje ta det opp med hun psykiateren jeg går til nå.

[Madelenemie]

27 minutter siden, Trine skrev:

Rett etter jeg fikk diagnosen så føltes det litt lettere for da var det en grunn til at jeg strever, men så har det liksom gått opp for meg at jeg alltid kommer til å streve og det er en slitsom tanke.

Ja, jeg er jo med mennesker som liker meg sånn som jeg er, men jeg vet jo egentlig ikke helt selv hvordan jeg er. Psykiateren på Modum bad mente jeg kanskje hadde unnvikende pf. Jeg avfeide det siden den samme psykiateren mente jeg hadde agorafobi og det har jeg absolutt ikke. Men senere har jeg tenkt litt. Kanskje jeg har unnvikende pf og at den "krasjer" litt med adhd'en til tider. Nei, gudene vet. Jeg får vel kanskje ta det opp med hun psykiateren jeg går til nå.

ok

Ja det er kjedeleig med diagnoser som er gjennomgripende og ikke mulig å få bort.

Man kan bli lei seg av sånt.

Hva mener psykiateren på Modum Bad om adhd diagnosen din da? Er vedkommende enig i den.

Jeg har ikke inntrykk av at du har unnvikende pf, men kan ikke mye om den, er det ikke det umakenverdt har?( kanskje jeg husker feil) Har du lest om unnvikende pf? Hva med den stemmer på deg?

 

 

[Trine]

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

ok

Ja det er kjedeleig med diagnoser som er gjennomgripende og ikke mulig å få bort.

Man kan bli lei seg av sånt.

Hva mener psykiateren på Modum Bad om adhd diagnosen din da? Er vedkommende enig i den.

Jeg har ikke inntrykk av at du har unnvikende pf, men kan ikke mye om den, er det ikke det umakenverdt har?( kanskje jeg husker feil) Har du lest om unnvikende pf? Hva med den stemmer på deg?

 

 

Dette er det som er kriteriene i icd-10. Man må ha minst 3 av disse symptomene. Jeg har utvidet de jeg har.

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
• Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
• Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
• Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
• Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
• Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
• Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Andre symptomer og kjennetegn er:

• Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
• Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
• Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
• Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
• Noen har liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet”mens andre kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
• Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
• Noen prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål.
• Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
• Ekstremt lav selvtillit.
• Sterkt hat mot egen person.
• Desperat ønske om å være usynlig.
• Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
• Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
• Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
• Føler seg underlegen andre.
• I ekstreme tilfeller – agorafobi.
• Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.
• Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
• Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
• Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer.
• Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
• Sterkt kontrollbehov.
• Perfeksjonisme. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem.
• Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
• Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

 

Så sto det endel mer forklart som jeg kjente meg igjen i. Men jeg klarer ikke helt vite om det hele skyldes at jeg har ADHD.

Psykiateren på Modum bad er bare strålende fornøyd med at jeg tok utredningen privat og stiller ikke spørsmål/tvil til diagnosen. Men man kan jo ha flere disagnoser, eller alt kan også skyldes at jeg har ADHD. Det jeg selv hadde skrevet opp mente Anker at var typisk for ubehandlet ADHD.

[Madelenemie]

26 minutter siden, Trine skrev:

Dette er det som er kriteriene i icd-10. Man må ha minst 3 av disse symptomene. Jeg har utvidet de jeg har.

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
• Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
• Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
• Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
• Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
• Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
• Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Andre symptomer og kjennetegn er:

• Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
• Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
• Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
• Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
• Noen har liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet”mens andre kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
• Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
• Noen prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål.
• Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
• Ekstremt lav selvtillit.
• Sterkt hat mot egen person.
• Desperat ønske om å være usynlig.
• Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
• Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
• Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
• Føler seg underlegen andre.
• I ekstreme tilfeller – agorafobi.
• Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.
• Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
• Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
• Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer.
• Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
• Sterkt kontrollbehov.
• Perfeksjonisme. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem.
• Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
• Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

 

Så sto det endel mer forklart som jeg kjente meg igjen i. Men jeg klarer ikke helt vite om det hele skyldes at jeg har ADHD.

Psykiateren på Modum bad er bare strålende fornøyd med at jeg tok utredningen privat og stiller ikke spørsmål/tvil til diagnosen. Men man kan jo ha flere disagnoser, eller alt kan også skyldes at jeg har ADHD. Det jeg selv hadde skrevet opp mente Anker at var typisk for ubehandlet ADHD.

Takk for oppklarende svar.

Jeg tror nok Dr Anker har rett, men det er synd du ikke har virkning av medisinene.

Men takk for at du opplyste meg om det, for mer sikker på ble jeg at jeg har virkning.

Men mye av dette kan jo stemme på mange, her skal du se hva som stemmer på meg:-) Men begrunnelsene for ting, de kjenner jeg meg ikke igjen i.

Dette er det som er kriteriene i icd-10. Man må ha minst 3 av disse symptomene. Jeg har utvidet de jeg har.

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet (og frykt.)
• Oppfatning om at en er sosialt klønete, (lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.)
• Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
• Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
• Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
• Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
• Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Andre symptomer og kjennetegn er:

• Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
• Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
• Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
• Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
• Noen har liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet”mens andre kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
• Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
• Noen prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål.
• Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
• Ekstremt lav selvtillit.
• Sterkt hat mot egen person.
• Desperat ønske om å være usynlig.
• Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
• Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
• Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
• Føler seg underlegen andre.
• I ekstreme tilfeller – agorafobi.
• Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.
• Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
• Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
• Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer.
• Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
• Sterkt kontrollbehov.
• Perfeksjonisme. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem.
• Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
• Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

.Jeg satte strek under det som stemmer for meg:-)

Så vi har jo alle noe:-) men stemmer alt du krysset av på for deg, så skjønner jeg at det er vanskelig.

Det er på en måte mer slitsomt å ha den sånn enn å bare ha autisme. 

Jeg trodde jeg en gang hadde lav selvtillit, da jeg sa dette til min pensjonerte psykiater, fnøs hun, snøftet, om du skjønner hva jeg mener? Hun mente det var hårreisende at jeg trodde det, men jeg trodde det, men fra et psykiater perspektiv, fordi de har erfaring med mennesker med veldig lav selvtillit, så ble dette for henne nærmest vannvittig, derfor fnøs hun.

Men når man ikke fungerer i arbeidslivet, fullfører studier, så har i vertfall jeg lav mestringsfølelse på det området, men det er ikke det samme som lav selvtillit. Skriver dette slik at du greier skille. Jeg blander ofte ting som ikke er godt forklart.

Feks er jeg/var jeg, sosialt klønete, men det etterfølgende ikke tiltrekkende og underlegen andre, det stemmer ikke, jeg er tiltrekkende nok, og ikke underlegen andre. Jeg prøver nå og oppklare ting, sånn at du ikke tror du må godta et helt punkt. (du er jo feks tiltrekkende/dvs pen, det så jeg jo, slik at det er jo noe du  burde vite)

Forresten, hva tenker du om at du kan ha asperger? Tror du det, eller ikke?

Endret 10. februar 2016 av Madelenemie

[Trine]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Takk for oppklarende svar.

Jeg tror nok Dr Anker har rett, men det er synd du ikke har virkning av medisinene.

Men takk for at du opplyste meg om det, for mer sikker på ble jeg at jeg har virkning.

Men mye av dette kan jo stemme på mange, her skal du se hva som stemmer på meg:-) Men begrunnelsene for ting, de kjenner jeg meg ikke igjen i.

Dette er det som er kriteriene i icd-10. Man må ha minst 3 av disse symptomene. Jeg har utvidet de jeg har.

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet (og frykt.)
• Oppfatning om at en er sosialt klønete, (lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.)
• Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
• Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
• Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
• Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
• Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Andre symptomer og kjennetegn er:

• Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
• Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
• Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
• Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
• Noen har liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet”mens andre kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
• Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
• Noen prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål.
• Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
• Ekstremt lav selvtillit.
• Sterkt hat mot egen person.
• Desperat ønske om å være usynlig.
• Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
• Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
• Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
• Føler seg underlegen andre.
• I ekstreme tilfeller – agorafobi.
• Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.
• Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
• Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
• Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer.
• Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
• Sterkt kontrollbehov.
• Perfeksjonisme. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem.
• Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
• Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

.Jeg satte strek under det som stemmer for meg:-)

Så vi har jo alle noe:-) men stemmer alt du krysset av på for deg, så skjønner jeg at det er vanskelig.

Det er på en måte mer slitsomt å ha den sånn enn å bare ha autisme. 

Jeg trodde jeg en gang hadde lav selvtillit, da jeg sa dette til min pensjonerte psykiater, fnøs hun, snøftet, om du skjønner hva jeg mener? Hun mente det var hårreisende at jeg trodde det, men jeg trodde det, men fra et psykiater perspektiv, fordi de har erfaring med mennesker med veldig lav selvtillit, så ble dette for henne nærmest vannvittig, derfor fnøs hun.

Men når man ikke fungerer i arbeidslivet, fullfører studier, så har i vertfall jeg lav mestringsfølelse på det området, men det er ikke det samme som lav selvtillit. Skriver dette slik at du greier skille. Jeg blander ofte ting som ikke er godt forklart.

Feks er jeg/var jeg, sosialt klønete, men det etterfølgende ikke tiltrekkende og underlegen andre, det stemmer ikke, jeg er tiltrekkende nok, og ikke underlegen andre. Jeg prøver nå og oppklare ting, sånn at du ikke tror du må godta et helt punkt. (du er jo feks tiltrekkende/dvs pen, det så jeg jo, slik at det er jo noe du  burde vite)

Forresten, hva tenker du om at du kan ha asperger? Tror du det, eller ikke?

Ja, det er det jeg tenker også, at disse symptomene kan være mange ting. Men kanskje er det lurt at jeg tar det opp med psykiateren. Hun virker ganske fornuftig hun jeg går til nå. Kanskje er det bare symptomer på ubehandlet ADHD.

Hahaha...Jeg trodde ikke du så på personer, hvordan de så ut Jeg tenkte, så deilig, da kan man jo se ut akkurat som man gjør og ikke tenke på at man blir lagt merke til.

Jeg har nok ikke asperger. Jeg ble ganske grundig utredet for det. Men som fastlegen min sa "Selv om du ikke har asperger så betyr ikke det at du ikke har trekk av det". Så jeg har vel litt asperger, men ikke nok til å få diagnosen. Men ADHD, det skjønner jeg nå at jeg har.

Men nå tror jeg jeg vet hva min sterke side er. Jeg gir aldri helt opp, jeg har et veldig overlevelsesinstinkt. Dog er jeg litt usikker på om det er så positivt for meg for det resulterer i at jeg kjører meg selv altfor hardt. Da jeg var langt inne på fjellet og ble veldig dårlig var det jo bra at jeg ikke evner å legge meg ned for å dø, men faktisk klarte å gå de 15 km jeg måtte gå for å komme til sivilisasjonen. Men jeg pusher meg selv for mye for å leve opp til andres krav og forventninger. Hadde jeg hatt en litt lavere terskel for å "gi opp" så hadde jeg kanskje ikke slitt så fælt nå. Så det er vel en sterk side, men kanskje ikke så bra.

[Madelenemie]

6 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er det jeg tenker også, at disse symptomene kan være mange ting. Men kanskje er det lurt at jeg tar det opp med psykiateren. Hun virker ganske fornuftig hun jeg går til nå. Kanskje er det bare symptomer på ubehandlet ADHD.

Hahaha...Jeg trodde ikke du så på personer, hvordan de så ut Jeg tenkte, så deilig, da kan man jo se ut akkurat som man gjør og ikke tenke på at man blir lagt merke til.

Jeg har nok ikke asperger. Jeg ble ganske grundig utredet for det. Men som fastlegen min sa "Selv om du ikke har asperger så betyr ikke det at du ikke har trekk av det". Så jeg har vel litt asperger, men ikke nok til å få diagnosen. Men ADHD, det skjønner jeg nå at jeg har.

Men nå tror jeg jeg vet hva min sterke side er. Jeg gir aldri helt opp, jeg har et veldig overlevelsesinstinkt. Dog er jeg litt usikker på om det er så positivt for meg for det resulterer i at jeg kjører meg selv altfor hardt. Da jeg var langt inne på fjellet og ble veldig dårlig var det jo bra at jeg ikke evner å legge meg ned for å dø, men faktisk klarte å gå de 15 km jeg måtte gå for å komme til sivilisasjonen. Men jeg pusher meg selv for mye for å leve opp til andres krav og forventninger. Hadde jeg hatt en litt lavere terskel for å "gi opp" så hadde jeg kanskje ikke slitt så fælt nå. Så det er vel en sterk side, men kanskje ikke så bra.

:-)

Jeg ser når andre ikke ser 

Jeg ser nok ikke så mye på andre, i og med at de er av den oppfatning på sykehuset at jeg ikke har øyekontakt :-)

Men jeg kan like se på pene ansikter, jeg liker spesielt ansiktet til Isabella Rosselini Jeg vet om henne fordi hun ligner på min datter. (sier andre) Og (ikke bli innbilsk...:-) du minnet meg om henne:-) derfor smugkikket jeg )

Den unge Isabella Rosselini altså, ikke den eldre, jeg lignet selv på henne som ung, her kommer bildet:

Og da har vi noe felles. Min pensjonerte psykiater sa jeg brenner kruttet i alle ender, og at det går ikke, men jeg vet jo ikke hvordan ikke gjøre det. Jeg tror man kommer lenger med å ha en sånn terskel, det er strevsomt, ja, men med en funksjonshemning, kommer man lenger med å "ikke gi opp".

Det jeg syns vi med funksjonshemninger, uavhengig av adhd eller autisme, burde vært flinkere på, var å hjelpe hverandre, feks starte på studier sammen, ha lesesirkler sammen, backe hverandre opp når det er som mest strevsomt, det er oftere lettere å hjelpe andre enn seg selv.

 

 

 

 

 

 

 

[Trine]

11 minutter siden, Madelenemie skrev:

:-)

Jeg ser når andre ikke ser 

Jeg ser nok ikke så mye på andre, i og med at de er av den oppfatning på sykehuset at jeg ikke har øyekontakt :-)

Men jeg kan like se på pene ansikter, jeg liker spesielt ansiktet til Isabella Rosselini Jeg vet om henne fordi hun ligner på min datter. (sier andre) Og (ikke bli innbilsk...:-) du minnet meg om henne:-) derfor smugkikket jeg )

Den unge Isabella Rosselini altså, ikke den eldre, jeg lignet selv på henne som ung, her kommer bildet:

Og da har vi noe felles. Min pensjonerte psykiater sa jeg brenner kruttet i alle ender, og at det går ikke, men jeg vet jo ikke hvordan ikke gjøre det. Jeg tror man kommer lenger med å ha en sånn terskel, det er strevsomt, ja, men med en funksjonshemning, kommer man lenger med å "ikke gi opp".

Det jeg syns vi med funksjonshemninger, uavhengig av adhd eller autisme, burde vært flinkere på, var å hjelpe hverandre, feks starte på studier sammen, ha lesesirkler sammen, backe hverandre opp når det er som mest strevsomt, det er oftere lettere å hjelpe andre enn seg selv.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hehe...du er nå søt da. Takk

Jeg er nok litt enig med psykiateren, det er ikke bra å brenne kruttet i begge ender. Det går jo bra en stund og man oppnår ting man ellers ikke ville klart, men så smeller det på et tidspunkt og da smeller det skikkelig. Sånn som for meg nå. Jeg har strevd for å få en utdanning og jobb, så skader jeg meg og kan ikke fortsette med det jeg har strevd så hardt for å få til. Da raser liksom verden litt sammen. Tanken på å skulle igjennom det samme en gang til for å få en utdanning til å bli noe jeg egentlig ikke vil bli, er nok til å få meg til å ønske at jeg evnet å legge meg ned for å dø.

Du har rett i det. Men hvor mange finner man med funksjonshemminger? Det er vel neppe nok som studerer det samme, til å lage en gruppe. Jeg vet ikke. Tanken var god syns jeg.

[Madelenemie]

13 minutter siden, Trine skrev:

 

Hehe...du er nå søt da. Takk

Jeg er nok litt enig med psykiateren, det er ikke bra å brenne kruttet i begge ender. Det går jo bra en stund og man oppnår ting man ellers ikke ville klart, men så smeller det på et tidspunkt og da smeller det skikkelig. Sånn som for meg nå. Jeg har strevd for å få en utdanning og jobb, så skader jeg meg og kan ikke fortsette med det jeg har strevd så hardt for å få til. Da raser liksom verden litt sammen. Tanken på å skulle igjennom det samme en gang til for å få en utdanning til å bli noe jeg egentlig ikke vil bli, er nok til å få meg til å ønske at jeg evnet å legge meg ned for å dø.

Du har rett i det. Men hvor mange finner man med funksjonshemminger? Det er vel neppe nok som studerer det samme, til å lage en gruppe. Jeg vet ikke. Tanken var god syns jeg.

Hei!

Det er forbausende mange med funskjonshemninger, men vi vet ikke om hverandre:-)

På mitt studiet er det flere med asperger, og de strever, men hvem de er, vet ikke jeg, bare studierådgiver som sitter på taushetsbelagt informasjon, men som hun sa, vi ser noe burde vært gjort, da så mange fortvilet oppsøker henne.

Utfordringene vi møter er ofte mye de samme.

For min del ville det jo vært en fordel med noen som studerte det samme, men jeg ville nok valgt feks MIT om jeg visste at der starter det en eller to med asperger, og at jeg da har noen å samarbeide med som mer jobber på samme måte. Det er litt på siden av min hoveinteresse, men likevel nok innenfor. I så stor grad strever jeg altså.

Det er også ofte slik at man kan være en faglig støtte også som eldre student for yngre studenter med utfordringer, både faglig, som motiveringsfaktor, til å stå på videre og ikke minst ikke gi opp.

Jeg kunne altså justert mange hakk og innen fagområder, bare jeg i disse "gruppe-samarbeidstider", kunne funnet noen å samarbeide med, men som studierådgiver sier, det er vanskelig, å plassere autister i grupper som er etablerte, hun sa ikke hvorfor, men jeg kan forestille meg grunnen, og det er ok. Autisme er en ganske åpenbar og synlig funksjonshemning, særlig i gruppesamarbeide, de fleste av oss har forsinket prossisering, og er lite spontane, særlig når det kommer på innfall og nye tanker.

Hva kunne du tenkt deg å studert?

 

 

[Trine]

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det er forbausende mange med funskjonshemninger, men vi vet ikke om hverandre:-)

På mitt studiet er det flere med asperger, og de strever, men hvem de er, vet ikke jeg, bare studierådgiver som sitter på taushetsbelagt informasjon, men som hun sa, vi ser noe burde vært gjort, da så mange fortvilet oppsøker henne.

Utfordringene vi møter er ofte mye de samme.

For min del ville det jo vært en fordel med noen som studerte det samme, men jeg ville nok valgt feks MIT om jeg visste at der starter det en eller to med asperger, og at jeg da har noen å samarbeide med som mer jobber på samme måte. Det er litt på siden av min hoveinteresse, men likevel nok innenfor. I så stor grad strever jeg altså.

Det er også ofte slik at man kan være en faglig støtte også som eldre student for yngre studenter med utfordringer, både faglig, som motiveringsfaktor, til å stå på videre og ikke minst ikke gi opp.

Jeg kunne altså justert mange hakk og innen fagområder, bare jeg i disse "gruppe-samarbeidstider", kunne funnet noen å samarbeide med, men som studierådgiver sier, det er vanskelig, å plassere autister i grupper som er etablerte, hun sa ikke hvorfor, men jeg kan forestille meg grunnen, og det er ok. Autisme er en ganske åpenbar og synlig funksjonshemning, særlig i gruppesamarbeide, de fleste av oss har forsinket prossisering, og er lite spontane, særlig når det kommer på innfall og nye tanker.

Hva kunne du tenkt deg å studert?

 

 

Jeg vet ikke. Om jeg hadde klart å studere så ville jeg kanskje studert etologi. Det høres spennende ut. Men jeg klarer ikke lære meg teori så å studere er meningsløst. Ikke har jeg studiekompetanse heller så jeg hadde ikke fått studert noe uansett. Og man får vel ikke noen jobb som etolog heller.