Hva er din sterke side?

[frosken]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

jamen!!

Jeg har jo også adhd, og jeg lærer teorien greit, det som tar krefter er å forstå hva de vil ha svar på, hva oppgavene skal inneholde, hva er poenget osv...derfor hjelper det med å se oppgaver, så skriver man selv.

Beklager at jeg ikke forstod dette helt, men har du almenfag? Og hvorfor sies det at alle yrkesfagutdannede i dag får studiekompetanse?

Min "venn" mor til mine barns venner, sa at hennes barn som tar yrkesfag får full studiekompetanse. 

Og i forhold til hva min mann sier, stemmer jo dette, men selvsagt krever noen retninger, odontologi, medisin, matematikk noe mer fordypning, men det er alt, slik jeg har forstått det.

 

Du har misforstått ganske mye av hvordan utdanningssystemet fungerer; det er Trine som har rett.

For øvrig så har du jo fortalt at det er svært omdiskutert hvorvidt du har ADHD og jeg synes ikke du skal påberope deg det i denne typen diskusjoner. Trines opplevelse av hvordan det er for henne å konsentrere seg er mye mer typisk for ADHD enn det du opplever.

[frosken]

2 timer siden, Trine skrev:

Nei, man får ikke studiekompetanse når man går yrkesfag. Da må man gå påbygning. Så jeg må ha et år på vgs med 35 timer undervisning i uka for å komme inn på noe studie. Allerede der er det jo kjørt for meg. Det er nemlig ikke bare å lære noe når man ikke klarer fokusere på det man skal fokusere på. Så ender det bare med at jeg blir sint, frustrert og får enda dårligere selvtillit fordi jeg ikke får til noe som alle andre klarer greit. Nei, det er nok altfor mye kaos i hodet mitt til å få til noe studie.

Jeg tror det er lurt av deg å ikke begynne på påbygg. Hvis du på noe tidspunkt finner ut at det er noe du har veldig lyst til å studere - og som krever studiekompetanse - så tror jeg du bør få et spesialopplegg mht hvordan komme deg gjennom påbygg. Særlig norskfaget er ganske "monotont" - de har ti timer norsk i uka og går gjennom all litteraturen som elevene på studiespesialisering har brukt flere år på. (Jeg har problemer med å skjønne hvordan man har kommet frem til at det er dette som er nødvendig for å kunne påbegynne høyere utdanning, men det er en annen diskusjon.)

Hvis du har lyst til å være i en deltidsjobb, så har jeg større tro på at du sammen med nav forsøker å se etter en nisje hvor du kan få brukt ting du kan eller er interessert i. Kanskje kan arbeidsgiver få lønnstilskudd en lengre periode, slik at du får god tid til å lære det som måtte være nytt for deg i jobben. Jeg tror du har kapasitet til å kunne lære nye ting gradvis gjennom jobb (slik at du lærer det du trenger for å utføre jobben), og synes du skal forsøke å få komme inn i et opplegg hvor du opplever god mestring og ikke så mye frustrasjon. Hvis jeg husker riktig, så synes du at saksbehandleren din i nav er ok, så kanskje kan du etter hvert ha et fellesmøte med nav og behandler.

[Trine]

11 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror det er lurt av deg å ikke begynne på påbygg. Hvis du på noe tidspunkt finner ut at det er noe du har veldig lyst til å studere - og som krever studiekompetanse - så tror jeg du bør få et spesialopplegg mht hvordan komme deg gjennom påbygg. Særlig norskfaget er ganske "monotont" - de har ti timer norsk i uka og går gjennom all litteraturen som elevene på studiespesialisering har brukt flere år på. (Jeg har problemer med å skjønne hvordan man har kommet frem til at det er dette som er nødvendig for å kunne påbegynne høyere utdanning, men det er en annen diskusjon.)

Hvis du har lyst til å være i en deltidsjobb, så har jeg større tro på at du sammen med nav forsøker å se etter en nisje hvor du kan få brukt ting du kan eller er interessert i. Kanskje kan arbeidsgiver få lønnstilskudd en lengre periode, slik at du får god tid til å lære det som måtte være nytt for deg i jobben. Jeg tror du har kapasitet til å kunne lære nye ting gradvis gjennom jobb (slik at du lærer det du trenger for å utføre jobben), og synes du skal forsøke å få komme inn i et opplegg hvor du opplever god mestring og ikke så mye frustrasjon. Hvis jeg husker riktig, så synes du at saksbehandleren din i nav er ok, så kanskje kan du etter hvert ha et fellesmøte med nav og behandler.

Ja, påbygning har jeg alltid forstått at ikke er noen god ide å begynne på, og de 10 timene med norsk i uka var vel det som var hovedgrunnen. Men uansett er det altfor mye teori og sikkert veldig mye lesing. Så må man jo studere i minst 3 år til for å bli noe. Bare studiekompetanse hjelper jo lite.

Problemet er jo at det er få ting jeg kan eller er interessert i. Jeg har jo før klart å lære ting ved å gjøre dem mange nok ganger så det er jo ikke det at jeg er helt evneveik Men helst vil jeg jo kunne "fly" rundt. I dag var det nok å bare vaske badet, så fikk jeg så vondt at matbutikken, annet husarbeid og andre ting som fører til smerte bare må vente noen dager eller en ukes tid. Så det å finne noe som jeg interesserer meg for, eller kan, som jeg kan jobbe med tror jeg er umulig. Da jeg pratet med hun på NAV om det for en stund siden så hadde hun ikke akkurat mange gode ideer, men hun virker ok ja, så det kan jo hende hun finner på noe smart. Hun ba om å få en oppdagering fra DPS når jeg er ferdig med medisinprøvingen, så ville hun ha resultatet fra den nevropsykologiske undersøkelsen. Jeg er usikker på om journalen jeg har derfra er nok, det står jo ikke så mye om selve testen der. Merker jeg blir stressa bare fordi jeg nå må huske å levere journalen og si ifra til psykiateren at NAV vil ha en oppdatering. Så skulle jeg bestilt time hos ortopeden. Men nå må hunden min på sykehuset og jeg klarer bare en ting av gangen. Herregud, jeg håper Strattera hjelper  

[Nicklusheletida]

Den ‎07‎.‎02‎.‎2016 at 22.17, Trine skrev:

Eller sterke sider dersom du har fler?

Jeg har ikke svart på innlegget for jeg kom ikke på noen sterke sider :-) Men når jeg tenker etter så tror jeg det må være at jeg føler jeg kommer godt overens med folk. Jeg har ingen uvenner så vidt jeg vet, rent bortsett fra x-en da som det er krevende å prøve forholde seg til, men det gjelder ikke bare meg.

[Trine]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg har ikke svart på innlegget for jeg kom ikke på noen sterke sider :-) Men når jeg tenker etter så tror jeg det må være at jeg føler jeg kommer godt overens med folk. Jeg har ingen uvenner så vidt jeg vet, rent bortsett fra x-en da som det er krevende å prøve forholde seg til, men det gjelder ikke bare meg.

Hehe...jeg liker at jeg har fått folk til å tenke på det, eller ihvertfall et menneske Jeg kom ikke på noe selv heller, før i dag. Å komme godt over ens med folk er en god egenskap.

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Trine skrev:

Hehe...jeg liker at jeg har fått folk til å tenke på det, eller ihvertfall et menneske Jeg kom ikke på noe selv heller, før i dag. Å komme godt over ens med folk er en god egenskap.

Det er i hvert fall behagelig

[Trine]

Et øyeblikk siden, Nicklusheletida skrev:

Det er i hvert fall behagelig

Ja, det vil jeg tro. Jeg bare later som jeg kommer over ens jeg, for å slippe å lage kvalm, også unngår jeg de personene jeg later som jeg kommer over ens med, så godt som mulig Det er ikke så behagelig.

[Madelenemie]

4 timer siden, laban skrev:

Du har fått en oppklaring fra Trine, jeg vil bare føye til noe:

Mange som går yrkesfag (de to første årene), går rett over på påbyggingsåret, enten fordi de ikke får lærlingeplass eller fordi de vil sikre seg studiekompetansen mens de er "vant til" å gå på skole, og så vurdere hva de skal gjøre når det tredje (påbygnings)året er ferdig.  Noen føler nok at det er enklere å ta tredje året med allmennfag sammen med sine jevnaldrende, enn å komme tilbake til skolen senere.  I slike tilfeller får man jo studiekompetanse etter tre år, akkurat som de som har gått tre år på studiespesialisering, selv om man har gått to år på yrkesfag. 

På den annen side er det slik at også de som ikke er interessert i noen akademisk utdanning, må ha såpass mye teori / allmennfag mens de går på yrkeslinjene, at de teorisvake (eller de minst interesserte) får problemer med å bestå.  Hensikten er at de skal ha hatt tilstrekkelig med allmennfag til at det holder med det ene påbygningsåret, hvis de likevel ombestemmer seg - men det gjør skolen tyngre for de som er praktikere og lite annet.  Det er nok slike tilfeller mannen din har vært borti - flinke folk som sliter med norsk- og mattepensum.

Jeg mener en god del om dette systemet, men det er en annen diskusjon  

Hei!

Ja jeg fikk det fint forklart,

Så da skjønner jeg at full studiekompetanse har ikke de fleste yrkesutdannede, om jeg forstod det korrekt?

For de jeg kjenner går nettop 2 år også 2 år i lære, jeg tror foreldrene har misforstått.

Jeg skal spørre min mann når jeg ser han om hva da som egentlig var problemet.

[AnonymBruker]

Den 9.2.2016 at 2.30, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg er ærlig, også er jeg flink til å rydde i alt annet enn papirer.

Hva er din/dine sterke sider?

Det at du sier du er ærlig stusser jeg litt på.. var det ikke du som hadde løyet til nav og andre hjelpeinstanser om dine diagnoser og behov?

Anonymkode: d1f51...059

[Madelenemie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du helt sikker på det da?

Anonymkode: 58e48...4da

Nei,

men jeg er sikrere enn jeg har vært, litt pga av både en spesielt dyktig psykiater på feltet adhd, samt en psykolog, samt at jeg i dag gjorde som psykiateren og beatiful_creature sa/ skrev tok mer og jevnlig medisin, min kroppslige uro har vært merkbart mindre, men det må selvsagt vedvare og ikke være tilfeldig og kanskje bare en "god dag",, derfor er oppfølging viktig, jeg bestilte derfor time i dag, til psykiateren, da jeg ønsker og trenger mer oppfølging. Men frem til timen tenker jeg være mer bevisst spesielt sånne merkbare ting som kroppslig uro, noe som feks er mye av grunnen til at min mann ikke kan sove med meg, da han syns jeg er hyperaktiv om natten.

[Madelenemie]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at du sier du er ærlig stusser jeg litt på.. var det ikke du som hadde løyet til nav og andre hjelpeinstanser om dine diagnoser og behov?

Anonymkode: d1f51...059

Nei det var ikke meg. Jeg mente jeg hadde en diagnose, nå kan det hende jeg har to, men i så fall er ikke det så spesielt, de to henger ofte litt sammen.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Madelenemie skrev:

Nei,

men jeg er sikrere enn jeg har vært, litt pga av både en spesielt dyktig psykiater på feltet adhd, samt en psykolog, samt at jeg i dag gjorde som psykiateren og beatiful_creature sa/ skrev tok mer og jevnlig medisin, min kroppslige uro har vært merkbart mindre, men det må selvsagt vedvare og ikke være tilfeldig og kanskje bare en "god dag",, derfor er oppfølging viktig, jeg bestilte derfor time i dag, til psykiateren, da jeg ønsker og trenger mer oppfølging. Men frem til timen tenker jeg være mer bevisst spesielt sånne merkbare ting som kroppslig uro, noe som feks er mye av grunnen til at min mann ikke kan sove med meg, da han syns jeg er hyperaktiv om natten.

Ok, men hvordan kan legen din ha skrevet ut adhd-medisiner til deg, dersom de ikke er sikker på at du har adhd?

Det er jo ikke noe bra for folk uten adhd å ta slike midler. Jeg vet at viss man ikke har adhd, så vil man bli mer opplagt (mens en med adhd vil ikke merke noe), en uten adhd vil også få bedre hukommelse, konsentrasjon. Imens den med adhd vil bare bli på "normalt" nivå. Dette har både legen min og min nåværende psykiatriekspert forklart meg meget detaljert.

Anonymkode: d1f51...059

[Trine]

8 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Ja jeg fikk det fint forklart,

Så da skjønner jeg at full studiekompetanse har ikke de fleste yrkesutdannede, om jeg forstod det korrekt?

For de jeg kjenner går nettop 2 år også 2 år i lære, jeg tror foreldrene har misforstått.

Jeg skal spørre min mann når jeg ser han om hva da som egentlig var problemet.

Du forsto det korrekt

Foreldrene har nok misforstått ja. 2 år på skole + 2 år i lære gir ikke studiekompetanse.

Din mann har kanskje bare brukt litt feil ord. Det er noe almenfag man må i gjennom på yrkeslinjene også, men som jeg sa, ikke nok til å få studiekompetanse. Om du stryker i et av almenfagene på skolen, så må du ta opp det faget og bestå før du kan ta fagprøven. Så er man veldig teoretisk svak og praktisk sterk så blir det som mannen din sier, de får ikke fagbrev fordi de ikke har bestått almenfag (ikke fordi de må ha studiekompetanse).

[Trine]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det at du sier du er ærlig stusser jeg litt på.. var det ikke du som hadde løyet til nav og andre hjelpeinstanser om dine diagnoser og behov?

Anonymkode: d1f51...059

Å herregud, vil du aldri klare la det der ligge og akseptere at det hele bare var misforståelser?

[Trine]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men hvordan kan legen din ha skrevet ut adhd-medisiner til deg, dersom de ikke er sikker på at du har adhd?

Det er jo ikke noe bra for folk uten adhd å ta slike midler. Jeg vet at viss man ikke har adhd, så vil man bli mer opplagt (mens en med adhd vil ikke merke noe), en uten adhd vil også få bedre hukommelse, konsentrasjon. Imens den med adhd vil bare bli på "normalt" nivå. Dette har både legen min og min nåværende psykiatriekspert forklart meg meget detaljert.

Anonymkode: d1f51...059

Legen har skrevet ut medisiner fordi legen mener hun har ADHD. Det hadde du ikke behøvd å spørre om dersom du hadde lest det hun skrev Eller det kom kanskje ikke kjempe tydelig frem, men hun har vært hos en psykiater som er spesialist på ADHD.

[laban]

7 minutter siden, Trine skrev:

Så er man veldig teoretisk svak og praktisk sterk, så blir det som mannen din sier, de får ikke fagbrev fordi de ikke har bestått almenfag (ikke fordi de må ha studiekompetanse).

Nettopp - og årsaken til at det er så mye allmennfag i pensum, er at man skal ha godt nok grunnlag til å få studiekompetanse med bare ett påbygningsår.  Der er sammenhengen og antakelig misforståelsen.

[Madelenemie]

3 timer siden, Trine skrev:

Legen har skrevet ut medisiner fordi legen mener hun har ADHD. Det hadde du ikke behøvd å spørre om dersom du hadde lest det hun skrev Eller det kom kanskje ikke kjempe tydelig frem, men hun har vært hos en psykiater som er spesialist på ADHD.

Hei!

Ja legen skriver ut medisin, fordi han er enig med psykiateren om at jeg har adhd og god nytte av medisin, det er også psykologen veldig enig i, samt glad for, da hun opplever at jeg har adhd, pga av uvanlig kroppslig uro, noe hun mener mange med autisme faktisk har,(hun foreslo adhd utredning hun også)

Men så er to andre psykiatere, eldre, helt uenig, begge overleger, de mener jeg bare har asperger/autisme som de sier, og adhd trekk, men at adhd trekk og autisme ikke skal medisineres. ( en av disse to eldre psykiaterne er mitt livs store kjærlighet,(jeg skulle møte min pensjonerte psykiater i dag, men så knakk barnet mitt sammen på midten :-(    og jeg måtte ta vare på) den siste overlegen er jeg takknemlig mot, men irritert på, fordi han hele tiden sier vi er enige) (jeg finner ikke ord passende til et menneske jeg aktet høyt, er takknemlig mot, vil vise respekt, men som nå irriterer meg., Når jeg gleder og gruer meg, sier jeg grugleder meg, men ord for denne miksede følelsen jeg nå har for overlegen som jeg på et plan elsker, har jeg ikke)

Det blir 3 mot 2, men kanksje 2 mot 2, hvis man tenker erfaring, men jeg orker snart ikke mer! Jeg syns de kunne bli satt i et rom, alle sammen, og ikke fått kommet ut hvis de ikke lovet å samarbeide, snakke sammen, bli enige om en løsning.

Så i min frustrasjon, som jeg ikke trodde skulle komme, fant jeg støtte på mange amerikanske netsider, med autister, som bruker sentralstimulerende, ikke fordi de ikke vil være autister (skriver noen...? jeg vil ikke ha autisme) men fordi de vil fungere, og uten sentralstimulerende sitter de og, gynger i en krok, kommer ikke i gang, vil ikke være sosiale, osv....mye jeg kan si jeg kjenner meg igjen i.

Alle de jeg skriver med er menn, men de viste til en dame med autisme som skriver mye bra om hjelpen sentralstimulerende er for mennesker med autisme, 

 

[Madelenemie]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men hvordan kan legen din ha skrevet ut adhd-medisiner til deg, dersom de ikke er sikker på at du har adhd?

Det er jo ikke noe bra for folk uten adhd å ta slike midler. Jeg vet at viss man ikke har adhd, så vil man bli mer opplagt (mens en med adhd vil ikke merke noe), en uten adhd vil også få bedre hukommelse, konsentrasjon. Imens den med adhd vil bare bli på "normalt" nivå. Dette har både legen min og min nåværende psykiatriekspert forklart meg meget detaljert.

Anonymkode: d1f51...059

Hei!

Tusen takk for en interessant forklaring. Psykiaterne er uenige i mitt tilfelle, både psykiater og psykolog mener jeg har adhd og nytte av medisiner, mens to andre psykiatere er uenig i dette. Ikke at jeg ikke har adhd trekk, men at disse skyldes asperger, og derfor ikke skal medisineres. 

Jeg blir roligere av medisinen, da rent kroppslig, jeg får ikke bedre hukommelse, konsentrasjonen merker jeg ikke mye på heller, men jeg kommer lettere i gang, og på den måten fungerer jeg mer normalt. Jeg har alltid vært ganske aktiv, fysisk, løpt mye, men bare jeg kommer i gang får jeg ut mye energi. Men jeg har veldig god konsentrasjon når jeg er i gang og inne i noe, den har alltid vært god, det er mer å komme i gang, som kan være vanskelig tidvis, samt å ta pauser, slutte, det er også vanskelig.

Men igjen er det vanskelig å vite noe sikkert, ingen sikker test som med 100% sikkerhet gir et fasitsvar.

Men jeg har skrevet og bedt om en ny time, rett og slett en samtale, om medisinering og evt viktigheten av å ta den til bestemte tider, dette pga noe Beautiful_creature skrev. Så nå venter jeg på svar. 

Jeg skal også være mer bevisst nå en periode, om det vedvarer at jeg feks som nå, kan skrive på PC, mens kroppen er veldig rolig. Siden jeg er vant til å være anspent og vant til min kroppslige uro, så har jo det alltid vært en normaltilstand, jeg er veldig dårlig på å kjenne ting i min egen kropp ofte, feks kjenner jeg sjelden at jeg er syk, det er andre som merker det før meg, jeg kan også falle stygt uten å foretrekke en mine, sånn at noe med sansene mine er nok litt feilkoblet.

Men skal prøve, alene, å skape en form for oversikt, over hvordan medisinene virker, og da er det med kroppslig uro lettest å observere tror jeg, men også søvn, at jeg nå husker på å spise osv... og om jeg kommer på andre ting. 

Jeg tror nok jeg mest skulle ønsket meg en slik utprøving via en lege, dvs at en psykiater ga meg skjema og tider og tok ansvar. Men siden den ene siden er helt sikker og den andre siden helt sikker på det motsatte og ingen er enige, så står man der som pasient midt i mellom, og selvsagt med tvil. Men den yngre psykiateren snakker i vertfall mer med pasientene, jeg har lest han er godt likt.

Imidlertid har jeg nylig begynt til en dyktig psykolog (jeg liker samtalene, og jeg trenger bare komme når jeg føler for det), og hun var det som helt plutselig mente jeg burde utredes for adhd, fordi hun syns jeg var så urolig. (jeg selv syns jeg sitter helt stille, så det overrasket meg) Hun visste ikke da om at jeg hadde fått adhd diagnosen hos en psykiater, men da hun fikk vite det ble hun glad. Jeg tok da medisinene i rykk og napp, sånn omtrent som når andre drikker kaffe for å bli mer våken. Jeg blir ikke våken av kaffe selv, men de fleste blir det. Jeg tok medisinene sånn, fordi egentlig vil jeg ikke ta medisiner, så det var litt etter innfall, når jeg kom på det, ikke greide noe....klarer ikke forklare bra, men mye av det skyldes nok egen ambivalens som oppstår mye som følge av fagfolks uenighet. Men det hjalp sist da psykologen forklarte at slik faglig uengihet ikke er uvanlig. 

Jeg har mye adhd i nær familie, men ingen av mine barn har det, så igjen, ikke lett å mene noe ut i fra familiehistorikk syns jeg. Jeg ser frem til at psykiateren svarer, så skal jeg sende mail til psykologen og spørre om hun kan hjelpe meg med å kartlegge hvilken virkning jeg har av medisin, og evt uten medisin. Jeg har hatt mulige negative virkninger, i vertfall endret jeg personlighet på et område, det så merkbart at jeg ikke glemmer det, men igjen, kanksje var jeg sliten, litt deprimert osv...Jo mer lei meg jeg blir, jo mer pleier jeg øke aktivitet og arbeide ser det ofte ut som.

Beklager at svaret ble så langt. Jeg kan ikke svare så mye mer på dette, da jeg trenger noe mer tid, og egentlig noe ekstern hjelp til å sortere og rydde opp, i det minste om jeg har nytte eller ikke av medisinene. Min pensjonerte psykiater mente at bruk av sentralstimulerende hos mennesker uten adhd kan utløse alvorlig psykose, så for meg er det viktig å få mer klarhet, i det minste om hvilken effekt medisinene har og evt uønskede bivirkninger, noe jeg tror vil gjøre det klarere om jeg har adhd eller ikke. Det de glemmer litt er at man jo både kan ha autisme og andre sykdommer samtidig. Hvis jeg hadde autisme og var bipolar, skulle jeg ikke da fått behandling for min bipolare lidelse fordi noen symptomer er overlappende med autisme? 

Mye fra min barndom er imidlertid ganske typisk for adhd, for det er ikke sjelden jenter med adhd, helt fint sitter stille i klassen, og uroen er mer på innsiden. Er man i tillegg stille, høfflig, og usynlig, for så stille kan man være, så får man nok senere hjelp, da man ikke utgjør noe uromoment eller plager evt lærere, foreldre m.m.

Er det ikke grunn til å stille spørsmål ved om vi med autisme og adhd, ikke skal få samme medisinske hjelp som andre med bare adhd? Skal vi måtte "gi opp" som mange med autisme, nettopp gjør, til vår rigiditet, til vår uvilje mot å treffe andre, til å gå ut, til å komme i gang ? Enten grunnen er som for meg, jeg elsker alt som snurrer, det kan gi en dag mening å se på noe som glitrer, snurrer, blinker, gjerne i rytme, jevn takt, jeg blir lykkelig av det, og jeg kjenner lykken som en stor forelskelse, som gjør at jeg ofte bare må ta på, berøre lett, noe som er blankt, noe som glitrer eller lyser. Jeg vil klappe i hendene av glede, men det har jeg lært man ikke bør gjøre, jeg har også forstått at mine barn og kanskje meg selv, og i vertfall min mann, har mye større glede og nytte av min normalitet, min evne til tilstedeværelse, minimeringen av autisme, og de er jeg mer glad i enn noe. Så kanskje er de også en sterk grunn til at jeg orker  litt mer og ikke gir opp.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Tusen takk for en interessant forklaring. Psykiaterne er uenige i mitt tilfelle, både psykiater og psykolog mener jeg har adhd og nytte av medisiner, mens to andre psykiatere er uenig i dette. Ikke at jeg ikke har adhd trekk, men at disse skyldes asperger, og derfor ikke skal medisineres. 

Jeg blir roligere av medisinen, da rent kroppslig, jeg får ikke bedre hukommelse, konsentrasjonen merker jeg ikke mye på heller, men jeg kommer lettere i gang, og på den måten fungerer jeg mer normalt. Jeg har alltid vært ganske aktiv, fysisk, løpt mye, men bare jeg kommer i gang får jeg ut mye energi. Men jeg har veldig god konsentrasjon når jeg er i gang og inne i noe, den har alltid vært god, det er mer å komme i gang, som kan være vanskelig tidvis, samt å ta pauser, slutte, det er også vanskelig.

Men igjen er det vanskelig å vite noe sikkert, ingen sikker test som med 100% sikkerhet gir et fasitsvar.

Men jeg har skrevet og bedt om en ny time, rett og slett en samtale, om medisinering og evt viktigheten av å ta den til bestemte tider, dette pga noe Beautiful_creature skrev. Så nå venter jeg på svar. 

Jeg skal også være mer bevisst nå en periode, om det vedvarer at jeg feks som nå, kan skrive på PC, mens kroppen er veldig rolig. Siden jeg er vant til å være anspent og vant til min kroppslige uro, så har jo det alltid vært en normaltilstand, jeg er veldig dårlig på å kjenne ting i min egen kropp ofte, feks kjenner jeg sjelden at jeg er syk, det er andre som merker det før meg, jeg kan også falle stygt uten å foretrekke en mine, sånn at noe med sansene mine er nok litt feilkoblet.

Men skal prøve, alene, å skape en form for oversikt, over hvordan medisinene virker, og da er det med kroppslig uro lettest å observere tror jeg, men også søvn, at jeg nå husker på å spise osv... og om jeg kommer på andre ting. 

Jeg tror nok jeg mest skulle ønsket meg en slik utprøving via en lege, dvs at en psykiater ga meg skjema og tider og tok ansvar. Men siden den ene siden er helt sikker og den andre siden helt sikker på det motsatte og ingen er enige, så står man der som pasient midt i mellom, og selvsagt med tvil. Men den yngre psykiateren snakker i vertfall mer med pasientene, jeg har lest han er godt likt.

Imidlertid har jeg nylig begynt til en dyktig psykolog (jeg liker samtalene, og jeg trenger bare komme når jeg føler for det), og hun var det som helt plutselig mente jeg burde utredes for adhd, fordi hun syns jeg var så urolig. (jeg selv syns jeg sitter helt stille, så det overrasket meg) Hun visste ikke da om at jeg hadde fått adhd diagnosen hos en psykiater, men da hun fikk vite det ble hun glad. Jeg tok da medisinene i rykk og napp, sånn omtrent som når andre drikker kaffe for å bli mer våken. Jeg blir ikke våken av kaffe selv, men de fleste blir det. Jeg tok medisinene sånn, fordi egentlig vil jeg ikke ta medisiner, så det var litt etter innfall, når jeg kom på det, ikke greide noe....klarer ikke forklare bra, men mye av det skyldes nok egen ambivalens som oppstår mye som følge av fagfolks uenighet. Men det hjalp sist da psykologen forklarte at slik faglig uengihet ikke er uvanlig. 

Jeg har mye adhd i nær familie, men ingen av mine barn har det, så igjen, ikke lett å mene noe ut i fra familiehistorikk syns jeg. Jeg ser frem til at psykiateren svarer, så skal jeg sende mail til psykologen og spørre om hun kan hjelpe meg med å kartlegge hvilken virkning jeg har av medisin, og evt uten medisin. Jeg har hatt mulige negative virkninger, i vertfall endret jeg personlighet på et område, det så merkbart at jeg ikke glemmer det, men igjen, kanksje var jeg sliten, litt deprimert osv...Jo mer lei meg jeg blir, jo mer pleier jeg øke aktivitet og arbeide ser det ofte ut som.

Beklager at svaret ble så langt. Jeg kan ikke svare så mye mer på dette, da jeg trenger noe mer tid, og egentlig noe ekstern hjelp til å sortere og rydde opp, i det minste om jeg har nytte eller ikke av medisinene. Min pensjonerte psykiater mente at bruk av sentralstimulerende hos mennesker uten adhd kan utløse alvorlig psykose, så for meg er det viktig å få mer klarhet, i det minste om hvilken effekt medisinene har og evt uønskede bivirkninger, noe jeg tror vil gjøre det klarere om jeg har adhd eller ikke. Det de glemmer litt er at man jo både kan ha autisme og andre sykdommer samtidig. Hvis jeg hadde autisme og var bipolar, skulle jeg ikke da fått behandling for min bipolare lidelse fordi noen symptomer er overlappende med autisme? 

Mye fra min barndom er imidlertid ganske typisk for adhd, for det er ikke sjelden jenter med adhd, helt fint sitter stille i klassen, og uroen er mer på innsiden. Er man i tillegg stille, høfflig, og usynlig, for så stille kan man være, så får man nok senere hjelp, da man ikke utgjør noe uromoment eller plager evt lærere, foreldre m.m.

Er det ikke grunn til å stille spørsmål ved om vi med autisme og adhd, ikke skal få samme medisinske hjelp som andre med bare adhd? Skal vi måtte "gi opp" som mange med autisme, nettopp gjør, til vår rigiditet, til vår uvilje mot å treffe andre, til å gå ut, til å komme i gang ? Enten grunnen er som for meg, jeg elsker alt som snurrer, det kan gi en dag mening å se på noe som glitrer, snurrer, blinker, gjerne i rytme, jevn takt, jeg blir lykkelig av det, og jeg kjenner lykken som en stor forelskelse, som gjør at jeg ofte bare må ta på, berøre lett, noe som er blankt, noe som glitrer eller lyser. Jeg vil klappe i hendene av glede, men det har jeg lært man ikke bør gjøre, jeg har også forstått at mine barn og kanskje meg selv, og i vertfall min mann, har mye større glede og nytte av min normalitet, min evne til tilstedeværelse, minimeringen av autisme, og de er jeg mer glad i enn noe. Så kanskje er de også en sterk grunn til at jeg orker  litt mer og ikke gir opp.

 

 

Ok, men måtte du ta prøver på sykehus (slik som blodprøver f.eks. og sånn) før du fikk medisinnen utskrevet?

Anonymkode: d1f51...059

[Madelenemie]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men måtte du ta prøver på sykehus (slik som blodprøver f.eks. og sånn) før du fikk medisinnen utskrevet?

Anonymkode: d1f51...059

Nei 

men de tok ekg

I tillegg hadde psykiateren tillgang på en tykk bunke med papirer fra jeg var ca 5/6år på nic waal, så senere på statens senter for barna og ungdomspsykiatri, før all kontakt med helsevesen opphørte, omtrent og ca til da jeg kom på nevrohabiliteringen som voksen, ( i alle disse papirer var det mange prøver)