Kaster vekk livet

[Madelenemie]

  gråstein skrev (På 11.2.2016 den 0.09):

Da har man vel noe slags PF eller AS, vel jeg tro?

Ekspander  

Hei!

Ja det tror jeg, 

og mange med autisme, får den ekstra lysten til å orke litt mere sosialt når de får feks sentralstimulerende.

For mange med autisme, endrer da livet seg nokså markant, fra isolering til å gå ut og ta del i samfunnsliv.

Når vi vet de med narkolepsi får sentralstimulerende, og får et liv som fungerer bedre av det, hvorfor skulle ikke vi med autisme få noe av samme effekt? 

Min autisme var i vertfall sånn, og er sånn, at jeg er "sløvet/beruset" av autismen, på en slik måte at jeg lite oppfatter mennesker, det er som en rus, av "noe", medfødt og genetisk, der jeg er så intenst i mitt eget og i mine egne tanker.

På sett og vis er det som en slags søvn, man tror man er våken, men andre opplever at en er distansert og fraværende, av det blir mennesker ensomme., for man virker sløv og lite engasjert i andres ting, man/jeg har/hadde lite behov for å dele noe med noen andre, jeg hadde det ganske så fint, bare ingen forstyrret meg.

Jeg er bare en i en lang rekke av autister, som opplever at livet endrer seg markant på sentralstimulerende. 

Bivirkninger er lite forsket på, for oss med autisme, på sentralstimulerende, det hadde vært fint med mer seriøs forkning.

For mens noen av oss med autisme, og god intelektuell kapasitet, opplever sterk forbedring i våre liv, ved feks at autisme-teppet letter, og ikke orker ta bivirkninger innover oss, så er forskning på dette både viktig, nødvendig og ønskelig.

Så får fagfolk hjelpe en, forhåpentligvis, i å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

Men som en av mange autister, kan jeg også si, at sentralstimulerende, gjorde meg mer våken, og ga meg bedre oppfattelse av omgivelsene, og i en slik grad at jeg også kunne ta til meg mye mer av det som opptok andre.

Jeg tror ikke jeg hadde vært der jeg er i dag, uten sentralstimulerende, og det på godt og vondt, om jeg hadde tatt valget på nytt ville jeg valgt disse medisinene, fordi de har gitt barna mine en mamma som er mer normal og med evne til å være nær og tilstede. Om jeg hadde valget fra start, ville jeg valgt å ikke ha autisme, og ikke trenge medisiner. Sånne valg får man ikke, så alt handler om å gjøre det beste ut av det man har og den situasjonen man er i, 

Men kanskje har de sentralstimulerende hatt en "oppdragende/opplærende" effekt, det tror jeg også i en viss grad, i så fall sitter noe god læring og erfaring fast, og om noen uker skal jeg nettopp teste ut noen uker helt uten sentralstimulerende, i vertfall er planen det, og jeg håper alt går bra.

 

 

[PNG]

  gråstein skrev (På 11.2.2016 den 11.31):

Kanskje man bare er lat og bedagelig da.

Hvem vet.

Ekspander  

Skal man tro "folk" så er man det.

[gråstein]

  Madelenemie skrev (På 11.2.2016 den 12.01):

Hei!

Ja det tror jeg, 

og mange med autisme, får den ekstra lysten til å orke litt mere sosialt når de får feks sentralstimulerende.

For mange med autisme, endrer da livet seg nokså markant, fra isolering til å gå ut og ta del i samfunnsliv.

Når vi vet de med narkolepsi får sentralstimulerende, og får et liv som fungerer bedre av det, hvorfor skulle ikke vi med autisme få noe av samme effekt? 

Ekspander  

Synd ikke alle får det da, hvis det har så god effekt.

[gråstein]

  PNG skrev (På 11.2.2016 den 12.03):

Skal man tro "folk" så er man det.

Ekspander  

Men det skal man jo ikke.

[Madelenemie]

  gråstein skrev (På 11.2.2016 den 12.08):

Synd ikke alle får det da, hvis det har så god effekt.

Ekspander  

Ja det er synd det ikke undersøkes bedre.

I USA gis denne hjelpen, men også der er det uenighet, og uenighet er ofte ikke et godt tegn, egentlig burde man heller snakke om usikkerhet, for her er det snakk om lite forskning, lite evidensbar praksis og mange mennesker som ser andres strev og vil hjelpe, hjelper som best de kan, og med ofte godt resultat for mange. Likevel burde dette undersøkes ved gode studier.

De jeg skriver med nå, er jo nettopp alle som har god effekt, de andre stemmene kommer nødvendigvis ikke frem på forumer. Eller evt langtidsvirkninger, bivirkninger m.m. Men akkurat nå leser jeg noen studier på dette, så skal ikke si/skrive mer om dette nå, for noe forskning begynner å komme.

Jeg legger det ut til deg senere etter at jeg har lest det.

[PNG]

  gråstein skrev (På 11.2.2016 den 12.09):

Men det skal man jo ikke.

Ekspander  

*

Nei, man skal ikke bry seg noe om hva noen som helst mener om en.

[PNG]

  gråstein skrev (På 11.2.2016 den 12.09):

Men det skal man jo ikke.

Ekspander  

Jeg satt og tenkte på hvor ufattelig kjedelig dette er. Hadde vært bedre å jobbe, og hatt sosial omgang.

[gråstein]

  PNG skrev (På 11.2.2016 den 14.14):

Jeg satt og tenkte på hvor ufattelig kjedelig dette er. Hadde vært bedre å jobbe, og hatt sosial omgang.

Ekspander  

Jeg la meg nedpå og sov noen timer til. Og sånn gikk den dagen.

Nå er det vel snart på tide med noe middag?

[gråstein]

  PNG skrev (På 11.2.2016 den 12.46):

*

Nei, man skal ikke bry seg noe om hva noen som helst mener om en.

Ekspander  

Noe i den duren.

[PNG]

  gråstein skrev (På 11.2.2016 den 16.13):

Jeg la meg nedpå og sov noen timer til. Og sånn gikk den dagen.

Nå er det vel snart på tide med noe middag?

Ekspander  

Koser deg glugg ihjel, altså.

Men men.

[gråstein]

  PNG skrev (På 11.2.2016 den 18.33):

Koser deg glugg ihjel, altså.

Men men.

Ekspander  

Sånn er det.

[Beautiful_Creatures]

  Madelenemie skrev (På 11.2.2016 den 12.01):

Min autisme var i vertfall sånn, og er sånn, at jeg er "sløvet/beruset" av autismen, på en slik måte at jeg lite oppfatter mennesker, det er som en rus, av "noe", medfødt og genetisk, der jeg er så intenst i mitt eget og i mine egne tanker.

På sett og vis er det som en slags søvn, man tror man er våken, men andre opplever at en er distansert og fraværende, av det blir mennesker ensomme., for man virker sløv og lite engasjert i andres ting, man/jeg har/hadde lite behov for å dele noe med noen andre, jeg hadde det ganske så fint, bare ingen forstyrret meg.

Ekspander  

Mye av det du nevner her kjenner jeg meg veldig igjen i mine ADHD symptomer. Det oppleves veldig likt med kun noen få unntak, og medisinene letter på den "tåka" eller "sløret" jeg konstant har foran øynene som er svært hemmende.