AnonymBruker Skrevet 11. februar 2016 Skrevet 11. februar 2016 Min mann lider av angst og depresjon, og nå er det sykdom i familien og han sliter psykisk, men psykolog vil han ikke til, heller ikke psykiater, for det hjelper jo ikke.... Han tenker nok mest på det med sykdom i familien - men det kan jo hjelpe han å takle følelsene bedre? Han sliter i tillegg med dårlig impulskontroll og sinneutbrudd....... samt søvnvansker - sistnevnte er bedre nå pga bedre medisin han har fått.. Jeg syns absolutt han burde gått til psykiater og ikke kun fastlege, fastlegen ha hadde har psykiatrisk bakgrunn, men nå har han sluttet.... Han står på en del medisiner - jeg kan ikke navnene... men de hjelper bare litt. Har dere noen argumenter jeg kan bruke for å få han til å oppsøke psykolog? Eller er psykiater bedre ? Jeg mener han trenger noen å prate med, da han har få venner og ikke lett for å bli kjent med nye... Jeg blir liksom hobbypsykologen hans, men tror han trenger å snakke med noen som ikke kjenner han så godt liksom, og som har peiling på det de driver med. Anonymkode: 3ff3e...d24 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2016 Skrevet 11. februar 2016 Om det er medisinbehov, er en psykiater bedre. Man kan likevel få samtaleterapi. Anonymkode: a7d52...c57 0 Siter
Elionoe Skrevet 12. februar 2016 Skrevet 12. februar 2016 Det vil ikke hjelpe å bare "gå til en psykolog/psykiater" og da blir man bedre. Den største jobben må man gjøre selv. Om han selv ikke er villig til å gjøre en innsats for å bli bedre, tror jeg ikke samtaleterapi vil hjelpe han noe videre. Han må være villig til å jobbe med seg selv mellom samtaletimene. En psykolog/psykiater kan veilede, tenke høyt og komme med tilbakemeldinger, men resten må han ta initiativ til selv. Jeg tror at du må forsøke å motivere ham. Hvorfor mener han at samtaler ikke hjelper? Har han forsøkt det før eller er det bare noe han tror? I fall det siste, er det et godt argument at man ikke kan mene noe om som er uprøvd. Si at han må gjøre noe med situasjonen sin og hvorfor. At du ikke ønsker å se ham streve på denne måten. At du ikke aksepterer hans dårlige impulskontroll og sinneutbrudd. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2016 Skrevet 12. februar 2016 11 minutter siden, Elionoe skrev: Det vil ikke hjelpe å bare "gå til en psykolog/psykiater" og da blir man bedre. Den største jobben må man gjøre selv. Om han selv ikke er villig til å gjøre en innsats for å bli bedre, tror jeg ikke samtaleterapi vil hjelpe han noe videre. Han må være villig til å jobbe med seg selv mellom samtaletimene. En psykolog/psykiater kan veilede, tenke høyt og komme med tilbakemeldinger, men resten må han ta initiativ til selv. Jeg tror at du må forsøke å motivere ham. Hvorfor mener han at samtaler ikke hjelper? Har han forsøkt det før eller er det bare noe han tror? I fall det siste, er det et godt argument at man ikke kan mene noe om som er uprøvd. Si at han må gjøre noe med situasjonen sin og hvorfor. At du ikke ønsker å se ham streve på denne måten. At du ikke aksepterer hans dårlige impulskontroll og sinneutbrudd. Hvordan jobber man med segselv? Anonymkode: fcebb...7be 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2016 Skrevet 12. februar 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan jobber man med segselv? Anonymkode: fcebb...7be Det er det svart på mange ganger før. Elionoe skriver også noe om dette i sitt innlegg: En psykolog/psykiater kan veilede, tenke høyt og komme med tilbakemeldinger, men resten må han ta initiativ til selv Anonymkode: b2a5c...632 0 Siter
Elionoe Skrevet 12. februar 2016 Skrevet 12. februar 2016 (endret) 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan jobber man med segselv? Anonymkode: fcebb...7be Man jobber med sine egne tankemnstre. Jobber mot en endring av å mestre følelser bedre. Dette er ikke gjort på en uke eller to. Om man ikke vil gå til psykolog/psykiater, finnes det litteratur. Endret 12. februar 2016 av Elionoe 0 Siter
Cilien Skrevet 12. februar 2016 Skrevet 12. februar 2016 Jeg ville heller ikke ha hjelp. Min bestevenninne den gangen sa dette til meg, som fikk meg til å gå: * Hvis du ikke vil gå for deg selv, skal du gå for MEG og alle som er glad i deg. Vi ønsker at du skal bli bedre. Hvis ikke, er det ikke sikkert vi orker å være så mye mer sammen med deg. (Tøft sagt, men det sparket meg ut). *Du klarer ikke alt selv i livet. Blant annet får du hjelp av andre til: Å klippe håret (Frisør). Å ordne tenner (Tannlege). Du lar ikke meg klippe deg eller bore i tennene dine, men å ordne psyken din - DET vil du bare ha meg til? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 Skrevet 22. februar 2016 Den 12.2.2016 at 13.13, Cilien skrev: Jeg ville heller ikke ha hjelp. Min bestevenninne den gangen sa dette til meg, som fikk meg til å gå: * Hvis du ikke vil gå for deg selv, skal du gå for MEG og alle som er glad i deg. Vi ønsker at du skal bli bedre. Hvis ikke, er det ikke sikkert vi orker å være så mye mer sammen med deg. (Tøft sagt, men det sparket meg ut). *Du klarer ikke alt selv i livet. Blant annet får du hjelp av andre til: Å klippe håret (Frisør). Å ordne tenner (Tannlege). Du lar ikke meg klippe deg eller bore i tennene dine, men å ordne psyken din - DET vil du bare ha meg til? Jeg klipper meg selv, går bra det Men å bore i tennene må nok tannlegen ta seg av, selv om jeg har sett de selger tannlege utstyr på nettet hehe nei, psyken er det greit å få proffe til å ta seg av - i USA er det like vanlig å gå til psykolog som til en gynekolog... eller noe sånt Det er ikke flaut, og ingen trenger å vite at du går til en heller. Det er opp til deg selv. Nå skal det sies at en kollega av meg ble "frisk" for angsten sin pga hun var åpen om den. Åpen om at hun hadde søkt hjelp og åpen om tilstanden. Det å gå rundt å skjule hvordan man har det kan ofte gjøre ting verre. Anonymkode: 3ff3e...d24 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.