Kaffe eller ikke i terapirommet

[AnonymBruker]

Jeg føler at det ble en gigantisk avsporing i den forrige tråden "Forteller dere psykiateren "alt"?"

Derfor gjør jeg et forsøk på å la kaffe-diskusjonen fortsette i denne tråden. så kan vi som ønsker å diskutere den forrige trådens egentlige tema, få lov å gjøre det. Kanskje moderatorene klarer å flette kaffe-diskusjonen inn i denne tråden? 

Værsågod, bare diskuter om det er rett å ta med kaffe inn i terapirommet

Anonymkode: 78f29...61b

[AnonymBruker]

Det var nesten litt morsomt at kaffe-eller-ikke-kaffe skulle bli en så stor diskusjon  ...men jeg har faktisk lurt på det selv.

Jeg er en som ofte tar med kaffe inn til timen. Dette gjør jeg av flere grunner. For det første syns jeg det er ubehagelig å gå i terapi, jeg blir nervøs og blir tørr/tjukk i halsen, begynner lett å få brekningsfølelse. da hjelper det med en slurk. for det andre representerer kaffe så mye annet for meg... trygghet, glede, at jeg er voksen, noe koselig... jeg innrømmer glatt at jeg bruker kaffen som en livbøye, jeg klamrer meg fast i koppen.

Etter å ha lagt merke til dette selv har jeg forresten begynt å ta tak i det. Terapeuten min har ikke nevnt det, det har til og med hendt at han har tatt med en kopp kaffe selv, en sjelden gang. Men terapien går ut på å bli bevisst angst og forsvar i kroppen, så å holde i en kaffekopp ødelegger nok egentlig litt. Jeg har begynt å la koppen stå på bordet. Eventuelt bare ha med vann (men da savner jeg kaffen på venterommet!). Men noe å skylle halsen med MÅ jeg ha der, ellers får jeg ikke til å prate.

Mer generelt syns jeg det virker rart å si at det enten er helt feil eller helt riktig å drikke kaffe i terapi. Kommer det ikke an på terapiformen og dens hensikt? I den behandlingen jeg går i nå passer det seg best uten (så jeg tar selvkritikk der altså), mens da jeg gikk i støttesamtaler etter å ha mistet et barn syns jeg ikke kaffedrikkingen kom i veien for noe som helst.

Anonymkode: 67b33...071

[Nicklusheletida]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var nesten litt morsomt at kaffe-eller-ikke-kaffe skulle bli en så stor diskusjon  ...men jeg har faktisk lurt på det selv.

Jeg er en som ofte tar med kaffe inn til timen. Dette gjør jeg av flere grunner. For det første syns jeg det er ubehagelig å gå i terapi, jeg blir nervøs og blir tørr/tjukk i halsen, begynner lett å få brekningsfølelse. da hjelper det med en slurk. for det andre representerer kaffe så mye annet for meg... trygghet, glede, at jeg er voksen, noe koselig... jeg innrømmer glatt at jeg bruker kaffen som en livbøye, jeg klamrer meg fast i koppen.

Etter å ha lagt merke til dette selv har jeg forresten begynt å ta tak i det. Terapeuten min har ikke nevnt det, det har til og med hendt at han har tatt med en kopp kaffe selv, en sjelden gang. Men terapien går ut på å bli bevisst angst og forsvar i kroppen, så å holde i en kaffekopp ødelegger nok egentlig litt. Jeg har begynt å la koppen stå på bordet. Eventuelt bare ha med vann (men da savner jeg kaffen på venterommet!). Men noe å skylle halsen med MÅ jeg ha der, ellers får jeg ikke til å prate.

Mer generelt syns jeg det virker rart å si at det enten er helt feil eller helt riktig å drikke kaffe i terapi. Kommer det ikke an på terapiformen og dens hensikt? I den behandlingen jeg går i nå passer det seg best uten (så jeg tar selvkritikk der altså), mens da jeg gikk i støttesamtaler etter å ha mistet et barn syns jeg ikke kaffedrikkingen kom i veien for noe som helst.

Anonymkode: 67b33...071

Jeg synes det er en så liten sak at det nesten  blir morsomt. Om terapeuten hadde stoppet deg i å ta med kaffekoppen inn, hadde han vært direkte frekk og behøvd et kurs i hvordan lære seg høflighet. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det handler om den terapeutiske settingen. At man må ha med vann, fordi man for eks blir tørr i munnen av angst, det er forståelig. Men kaffe er noe jeg forbinder med andre settinger enn terapi, som sosiale situasjoner eller selskap. Jeg gikk i gruppeterapi en gang, og der gomlet enkelte på baguetter o.l i tillegg til kaffe. Da synes jeg det likner mer et kaffeslabras enn terapi. Rart ikke behandlerne påpekte det.

Anonymkode: 78f29...61b

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det handler om den terapeutiske settingen. At man må ha med vann, fordi man for eks blir tørr i munnen av angst, det er forståelig. Men kaffe er noe jeg forbinder med andre settinger enn terapi, som sosiale situasjoner eller selskap. Jeg gikk i gruppeterapi en gang, og der gomlet enkelte på baguetter o.l i tillegg til kaffe. Da synes jeg det likner mer et kaffeslabras enn terapi. Rart ikke behandlerne påpekte det.

Anonymkode: 78f29...61b

Det kan ikke sammelignes helt. At man ikke blir tilbudt kaffe er greit nok ( Jeg ville ikke ha tenkt over det ), men tror ingen ville ha stoppet noen fra å ta den med seg inn heller om man hadde den i hånda. Jeg sitter med kaffekopp ved siden av meg på jobben hele dagen og super.

[PNG]

Virker nesten litt religiøst, om man ikke kan drikke kaffe der. Hva er det egentlig folk gjør i "terapi"? Stirrer hverandre i øynene og tømmer sjelen? Også får man masse plagsomme retoriske spørsmål av typen "hva tenker du om det".

[Gjest]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Såklart bør det være greit å ha med kaffe inn i terapirommet. Timen blir ikke så "skummel" da, og jeg har lettere for å slappe av og snakke om utfordringene på en mer triviell måte. Det skaper for meg en trygg avstand til problemene mine. Er jeg nemlig "midt inni dem klikker jeg jo med mye grining og styr. Og det er verken terapeuten eller jeg tjent med. Men slikt er jo individuelt. Jeg synes pasienten selv kan få bestemme hva hn vil å drikke inn i terapirommet. 

 

 

 

 

[gråstein]

2 timer siden, PNG skrev:

Virker nesten litt religiøst, om man ikke kan drikke kaffe der. Hva er det egentlig folk gjør i "terapi"?

Man får hjelp til å jobbe med seg selv, tenker jeg. 

 

[PNG]

30 minutes ago, gråstein said:

Man får hjelp til å jobbe med seg selv, tenker jeg. 

*

Høres ut som noe mystisisme.

[Annkarin]

Har aldri drukket kaffe eller annet hos terapeuten 

men på bp kurs fikk vi kaffe