Ubehagelig tvangstanke

[AnonymBruker]

Andre som har liknende tvangstanker eller andre tanker som gnager litt i en periode?

 

Jeg merker det lettet litt i helga da jeg har hatt arbeidshelg. Håper det går helt bort. Får så dårlig samvittighet for å ha sånne tanker.

Ts.

Anonymkode: 34c71...e85

[ISW]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Andre som har liknende tvangstanker eller andre tanker som gnager litt i en periode?

 

Jeg merker det lettet litt i helga da jeg har hatt arbeidshelg. Håper det går helt bort. Får så dårlig samvittighet for å ha sånne tanker.

Ts.

Anonymkode: 34c71...e85

Jeg registrerer at du ignorerte svaret mitt tidligere i tråden, (hvilket for all del er OK, men jeg mener det var noen tips der fra en annen som har hatt tvangslidelse i mange år). Men til det du spør om nå.

Hvorfor har du dårlig samvittighet pga tanker? Tanker er stort sett ubetydelige innfall, som kan handle om alt eller ingenting. Med tvangstanker representerer tankene dine som sagt det motsatte av tankens innhold. Du har tvangstanker fordi du er redd. F.eks en som har tvangstanker om å drepe ungen sin har det fordi hun er redd for at noe skal skje med ungen. 

Med andre ord så er din dårlige samvittighet ubegrunnet. Jeg synes imidlertid du bør få gjort noe med tvangslidelsen din. Jeg tenker at første skritt bør være metakognitiv terapi for å gjøre noe med ditt syn på tankene dine. Eventuelt supplere med en solid dose SSRI (ja, dosen SSRI ved tvang er ofte ekstremt høy) og hvis det ikke er nok, eventuelt AP i tillegg som hjelper på å dempe tankevirksomheten. 

Men mange blir friske uten medisiner. Noe du kan prøve på som du ikke trenger behandler til, er å akseptere enhver tanke som kommer, som en tanke. Bare la den være der. Ikke skyv den bort eller gå i en form for indre diskusjon med deg selv. Det trenger du ikke. Tanken blir ikke noe mer "sann" selv om du lar den være. Og gå videre til hva enn du gjorde før tanken kom. 

Endret 21. februar 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

7 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg registrerer at du ignorerte svaret mitt tidligere i tråden, (hvilket for all del er OK, men jeg mener det var noen tips der fra en annen som har hatt tvangslidelse i mange år). Men til det du spør om nå.

Hvorfor har du dårlig samvittighet pga tanker? Tanker er stort sett ubetydelige innfall, som kan handle om alt eller ingenting. Med tvangstanker representerer tankene dine som sagt det motsatte av tankens innhold. Du har tvangstanker fordi du er redd. F.eks en som har tvangstanker om å drepe ungen sin har det fordi hun er redd for at noe skal skje med ungen. 

Med andre ord så er din dårlige samvittighet ubegrunnet. Jeg synes imidlertid du bør få gjort noe med tvangslidelsen din. Jeg tenker at første skritt bør være metakognitiv terapi for å gjøre noe med ditt syn på tankene dine. Eventuelt supplere med en solid dose SSRI (ja, dosen SSRI ved tvang er ofte ekstremt høy) og hvis det ikke er nok, eventuelt AP i tillegg som hjelper på å dempe tankevirksomheten. 

Men mange blir friske uten medisiner. Noe du kan prøve på som du ikke trenger behandler til, er å akseptere enhver tanke som kommer, som en tanke. Bare la den være der. Ikke skyv den bort eller gå i en form for indre diskusjon med deg selv. Det trenger du ikke. Tanken blir ikke noe mer "sann" selv om du lar den være. Og gå videre til hva enn du gjorde før tanken kom. 

 

Ts her. Tusen takk for begge dine svar. Hadde lest ditt forrige svar og satt pris på det. 

 

Som sagt så føler jeg at det lettet litt nå i helgen da jeg har vært på jobb. Noen ganger kommer tanken litt snikende men skal prøve å følge ditt råd å akseptere tanken selv om det er så lett å ha en indre diskusjon med seg selv og bare må tenke gjennom tanken flere ganger.

 

Det jeg nå synes er slitsomt er at jeg tenker over hvorfor jeg får en sånn tanke fra fortiden og om det har noe betydning.

 

Da sier fornuften min at det er en grunn til at jeg ellers i livet ikke har hatt denne plagsomme tanken tidligere. Tenkte det kun en veldig liten periode da jeg var ca 14 år (var kanskje en dag el to) og det var akkurat samme tanke. Jeg vet selv at jeg har hatt en kjempefin oppvekst. Men når tanken kommer kan jeg føle et ubehag inni meg. Men jeg skal følge rådene dere alle har gitt og satser på at dette gir seg. Jeg er midt i et samlivsbrudd og stresset så det kan ha sammenheng med det.

 

Anonymkode: 34c71...e85

[ISW]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts her. Tusen takk for begge dine svar. Hadde lest ditt forrige svar og satt pris på det. 

 

Som sagt så føler jeg at det lettet litt nå i helgen da jeg har vært på jobb. Noen ganger kommer tanken litt snikende men skal prøve å følge ditt råd å akseptere tanken selv om det er så lett å ha en indre diskusjon med seg selv og bare må tenke gjennom tanken flere ganger.

 

Det jeg nå synes er slitsomt er at jeg tenker over hvorfor jeg får en sånn tanke fra fortiden og om det har noe betydning.

 

Da sier fornuften min at det er en grunn til at jeg ellers i livet ikke har hatt denne plagsomme tanken tidligere. Tenkte det kun en veldig liten periode da jeg var ca 14 år (var kanskje en dag el to) og det var akkurat samme tanke. Jeg vet selv at jeg har hatt en kjempefin oppvekst. Men når tanken kommer kan jeg føle et ubehag inni meg. Men jeg skal følge rådene dere alle har gitt og satser på at dette gir seg. Jeg er midt i et samlivsbrudd og stresset så det kan ha sammenheng med det.

 

Anonymkode: 34c71...e85

Hei, og beklager. Trodde du ble fornærmet av forrige svar

Skjønner veldig godt at du blir sliten og synes at tanken er ubehagelig. Tvangstanker er slitsomme, ekle, ubehagelige, motbydelige, ofte absurde, bisarre, ja, du skjønner.

Jeg har tvangstanker selv som handler om død, selvskade, selvmord, osv. Det er ikke noe hyggelig, det er jeg helt enig i. Men poenget er at det bare er tanker. Jeg vet at jeg har disse tankene fordi jeg er redd for å dø, ikke fordi jeg ønsker å dø. Med denne bevisstheten er det egentlig lettere å akseptere tankene og bare la de være der.

Det er jo ikke tanken i seg selv som er problemet, det er reaksjonen på den (angst, ubehag, usikkerhet, osv.)

[AnonymBruker]

2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Hei, og beklager. Trodde du ble fornærmet av forrige svar

Skjønner veldig godt at du blir sliten og synes at tanken er ubehagelig. Tvangstanker er slitsomme, ekle, ubehagelige, motbydelige, ofte absurde, bisarre, ja, du skjønner.

Jeg har tvangstanker selv som handler om død, selvskade, selvmord, osv. Det er ikke noe hyggelig, det er jeg helt enig i. Men poenget er at det bare er tanker. Jeg vet at jeg har disse tankene fordi jeg er redd for å dø, ikke fordi jeg ønsker å dø. Med denne bevisstheten er det egentlig lettere å akseptere tankene og bare la de være der.

Det er jo ikke tanken i seg selv som er problemet, det er reaksjonen på den (angst, ubehag, usikkerhet, osv.)

Ts her.

 

Enig med deg at tanker bare er tanker og at det er ubehaget, uro og angsten som kan være problemet.

 

Igjen takk for svar og at du deler egne erfaringer

Anonymkode: 34c71...e85

[AnonymBruker]

Ts her. Har fri fra jobb i dag og da kommer tankene sterkere innpå det er helt forferdelig..

Skal på trening senere og kjenner jeg bare har lyst å ligge i sengen. Men skal komme meg  dit og gjennomføre. Vet det føles bedre etterpå.

 

Skulle ønske det var flere som har hatt liknende tanker som meg som kunne komme med råd og innspill..

Jeg føler meg gal som sliter med slike tanker og lurer på hvorfor jeg plutslig fikk det nå? I denne perioden skal jeg egentlig fokusere på flytting etter bruddet og skal bo (flytter om noen uker) hjemme en liten periode til jeg finner eget. Jeg håper dette har gitt seg til da..er ikke artig å ha slike tanker når det gjelder noen man ska bo sammen med og som man er veldig gla i.

Ts.

 

 

Anonymkode: 34c71...e85

[ISW]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Har fri fra jobb i dag og da kommer tankene sterkere innpå det er helt forferdelig..

Skal på trening senere og kjenner jeg bare har lyst å ligge i sengen. Men skal komme meg  dit og gjennomføre. Vet det føles bedre etterpå.

 

Skulle ønske det var flere som har hatt liknende tanker som meg som kunne komme med råd og innspill..

Jeg føler meg gal som sliter med slike tanker og lurer på hvorfor jeg plutslig fikk det nå? I denne perioden skal jeg egentlig fokusere på flytting etter bruddet og skal bo (flytter om noen uker) hjemme en liten periode til jeg finner eget. Jeg håper dette har gitt seg til da..er ikke artig å ha slike tanker når det gjelder noen man ska bo sammen med og som man er veldig gla i.

Ts.

 

 

Anonymkode: 34c71...e85

Innholdet i tankene spiller ingen rolle. Slike tanker har ingen mening, og trenger ikke tolkes eller "forstås". Den eneste hensikten tankene har er å skremme deg. Du kunne hatt tvangstanker om at månen var en gul ost, hvis du var redd for ost. 

Du trenger heller ikke skamme deg over tankene (selv om så godt som alle med tvangstanker gjør det). Disse tankene representerer ikke deg eller dine verdier (de er såkalt egodystone). Du trenger ikke finne noen som har akkurat samme tanker som deg selv. Tvangstanker er det samme uansett hva tankene handler om. Jeg forstår deg veldig godt. 

Jeg hadde tvangstanker for første gang da jeg var tre år gammel. Pappa likte å skremme meg med at hvalen bodde under sofaen (det var jo en spøk). Derfor fikk jeg ordet "hval" i hodet hele tiden. Syntes ordet var skremmende selv om jeg egentlig ikke var redd for hvaler, tror jeg.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Innholdet i tankene spiller ingen rolle. Slike tanker har ingen mening, og trenger ikke tolkes eller "forstås". Den eneste hensikten tankene har er å skremme deg. Du kunne hatt tvangstanker om at månen var en gul ost, hvis du var redd for ost. 

Du trenger heller ikke skamme deg over tankene (selv om så godt som alle med tvangstanker gjør det). Disse tankene representerer ikke deg eller dine verdier (de er såkalt egodystone). Du trenger ikke finne noen som har akkurat samme tanker som deg selv. Tvangstanker er det samme uansett hva tankene handler om. Jeg forstår deg veldig godt. 

Jeg hadde tvangstanker for første gang da jeg var tre år gammel. Pappa likte å skremme meg med at hvalen bodde under sofaen (det var jo en spøk). Derfor fikk jeg ordet "hval" i hodet hele tiden. Syntes ordet var skremmende selv om jeg egentlig ikke var redd for hvaler, tror jeg.

Takk for ett veldig godt svar synes det hjelper å høre fra andre som skjønner hvordan det er å ha slitsomme tanker.

 

Som du skriver så blir man skremt av tankene. Det er vel derfor de kommer tilbake hele tiden? 

 

Jeg hadde for ett år siden en utrolig ubehagelig tvangstanke om mine flotte tantepier som jeg er så glade i. Jeg kunne se for meg inni hodet at jeg Ikke klarte å ta vare på dem når jeg passet på dem og når jeg hjalp dem til stell kunne jeg tenke tanker om at tenk om jeg var pedofil? Selv om jeg visste at jeg Ikke var det. Dette var så ubehagelig at jeg nesten unngikk å passe dem. Heldigvis gav disse tankene seg etterhvert og nå kan jeg tenke tilbake på den perioden og føle at dette gav seg og ikke plager meg mer. Men det kan jo komme tilbake i fremtiden. Det vet jeg Ikke.

 

Det som jeg syns er ekstremt ubehagelig med tankene jeg har nå er at det blir mer ubehagelig og skremmende jo mer jeg tenker på det. Det er akkurat som jeg kan tro tankene er sanne. Men så kan jeg tenke at det er svært urealistisk.

 

Det plager meg at jeg vet at akkurat denne tanken kom opp en gang i ungdommen men den varte ikke lenge. Kanskje en dag? Så nå tenker jeg at det betyr at tankene er sanne?

 

Uff :/ 

Heldigvis klarer jeg innimellom å se positivt på livet fremover. Jeg starter med nye fargestifter og ny jobb som jeg trives med (er sykepleier).

 

Ts.

Anonymkode: 34c71...e85

[ISW]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for ett veldig godt svar synes det hjelper å høre fra andre som skjønner hvordan det er å ha slitsomme tanker.

 

Som du skriver så blir man skremt av tankene. Det er vel derfor de kommer tilbake hele tiden? 

 

Jeg hadde for ett år siden en utrolig ubehagelig tvangstanke om mine flotte tantepier som jeg er så glade i. Jeg kunne se for meg inni hodet at jeg Ikke klarte å ta vare på dem når jeg passet på dem og når jeg hjalp dem til stell kunne jeg tenke tanker om at tenk om jeg var pedofil? Selv om jeg visste at jeg Ikke var det. Dette var så ubehagelig at jeg nesten unngikk å passe dem. Heldigvis gav disse tankene seg etterhvert og nå kan jeg tenke tilbake på den perioden og føle at dette gav seg og ikke plager meg mer. Men det kan jo komme tilbake i fremtiden. Det vet jeg Ikke.

 

Det som jeg syns er ekstremt ubehagelig med tankene jeg har nå er at det blir mer ubehagelig og skremmende jo mer jeg tenker på det. Det er akkurat som jeg kan tro tankene er sanne. Men så kan jeg tenke at det er svært urealistisk.

 

Det plager meg at jeg vet at akkurat denne tanken kom opp en gang i ungdommen men den varte ikke lenge. Kanskje en dag? Så nå tenker jeg at det betyr at tankene er sanne?

 

Uff :/ 

Heldigvis klarer jeg innimellom å se positivt på livet fremover. Jeg starter med nye fargestifter og ny jobb som jeg trives med (er sykepleier).

 

Ts.

Anonymkode: 34c71...e85

Den gode gamle tvangspregede tvilen ja  Kjenner den godt igjen, og jeg tror alle som har tvangstanker har den til en viss grad.

Du vil ikke tro hvor mange rare temaer jeg har hørt om og snakket med folk som, har tvangstanker om. Skade (seg selv eller andre) er vanlig, og en egen kategori av tvangstanker, aggressive tvangstanker (hvilket har veldig lite med å være aggressiv å gjøre, folk som har tvangstanker er ofte snille og ikke-voldelige). Seksuell legning er vanlig, enten i form av tvil rundt egen legning, eller mer bisarre tema som om de egentlig er et annet kjønn. En mellomkategori mellom de to er tvangstanker om seksuelt bisarre handlinger, enten frykt for å utøve dem selv (frykt for å være en overgriper) eller frykt for å ha blitt eller komme til å bli misbrukt.

Men som med mange andre angstlidelser (f.eks helseangst). Er du det du frykter, så er du ikke i tvil. Du vet om du er homofil (homofile i skapet vet at de er homofile, men de vil bare ikke vise det), er du antisosial så vet du det, og har du blitt misbrukt så vet du det. Og i mitt tilfelle, er man suicidal så vet man det. Er man alvorlig syk, så er man stort sett ikke i tvil.

Som jeg sa tidligere så gir tvangstanker "falske minner". Det er helt vanlig for en som er redd for å lage en ulykke, å få et bilde i hodet av at han kjørte på noen, og han drar gjerne tilbake og sjekker. Igjen og igjen. Det klassiske eksemplet er jo vedkommende som lurer på om han slo av kaffetrakteren eller låste døra. De får også bilder i hodet av at de glemte å låse døren eller glemte å slå av kaffetrakter eller ovn. Jeg har hørt om folk som sjekker et åsted igjen og igjen for de er så i tvil om de utførte et drap der eller ikke. Selvfølgelig gjorde de ikke det. Men tvilen er der og den skaper angst. Akkurat det samme skjer med deg

Men som jeg sa, dette ser ut til å plage deg veldig, så jeg ville vurdert en eller annen form for behandling. Det trenger ikke være medisiner (selv om medisiner vel er den best dokumenterte behandling for tvangstanker uten tvangshandlinger). Det nytter ikke for deg å eksponere deg for angsten din, og det nytter veldig ofte ikke mot tvangstanker. Det er gjerne der man har tvangshandlinger at det fungerer bra.

 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Den gode gamle tvangspregede tvilen ja  Kjenner den godt igjen, og jeg tror alle som har tvangstanker har den til en viss grad.

Du vil ikke tro hvor mange rare temaer jeg har hørt om og snakket med folk som, har tvangstanker om. Skade (seg selv eller andre) er vanlig, og en egen kategori av tvangstanker, aggressive tvangstanker (hvilket har veldig lite med å være aggressiv å gjøre, folk som har tvangstanker er ofte snille og ikke-voldelige). Seksuell legning er vanlig, enten i form av tvil rundt egen legning, eller mer bisarre tema som om de egentlig er et annet kjønn. En mellomkategori mellom de to er tvangstanker om seksuelt bisarre handlinger, enten frykt for å utøve dem selv (frykt for å være en overgriper) eller frykt for å ha blitt eller komme til å bli misbrukt.

Men som med mange andre angstlidelser (f.eks helseangst). Er du det du frykter, så er du ikke i tvil. Du vet om du er homofil (homofile i skapet vet at de er homofile, men de vil bare ikke vise det), er du antisosial så vet du det, og har du blitt misbrukt så vet du det. Og i mitt tilfelle, er man suicidal så vet man det. Er man alvorlig syk, så er man stort sett ikke i tvil.

Som jeg sa tidligere så gir tvangstanker "falske minner". Det er helt vanlig for en som er redd for å lage en ulykke, å få et bilde i hodet av at han kjørte på noen, og han drar gjerne tilbake og sjekker. Igjen og igjen. Det klassiske eksemplet er jo vedkommende som lurer på om han slo av kaffetrakteren eller låste døra. De får også bilder i hodet av at de glemte å låse døren eller glemte å slå av kaffetrakter eller ovn. Jeg har hørt om folk som sjekker et åsted igjen og igjen for de er så i tvil om de utførte et drap der eller ikke. Selvfølgelig gjorde de ikke det. Men tvilen er der og den skaper angst. Akkurat det samme skjer med deg

Men som jeg sa, dette ser ut til å plage deg veldig, så jeg ville vurdert en eller annen form for behandling. Det trenger ikke være medisiner (selv om medisiner vel er den best dokumenterte behandling for tvangstanker uten tvangshandlinger). Det nytter ikke for deg å eksponere deg for angsten din, og det nytter veldig ofte ikke mot tvangstanker. Det er gjerne der man har tvangshandlinger at det fungerer bra.

 

Det med falske minner kan nok stemme for det er akkurat som jeg nesten ser for meg bilder som jeg egentlig ikke kan huske. Men samtidig så kan jeg overbevise meg selv at jeg kan føle på meg at jeg f eks ble vasket med vaskeklut bak da jeg sovnet på magen i sengen . Uff..det høres så sykt ut når jeg skriver dette..

 

Jeg håper at dette gir seg når jeg flytter ut fra eksen og starter videre med livet mitt i hjembyen min. De andre tvangstanker jeg har hatt tidligere har jo gått over etter en liten stund.

 

Det eneste er at jeg er redd jeg kommer til å føle skam og ubehag når jeg skal bo hos foreldrene mine. Dette har jo ikke vært et problem tidligere. Har jo ett veldig bra forhold til faren min. 

 

Igjen tusen takk for gode innspill fra deg og mye fornuftige ord

 

Ts.

Anonymkode: 34c71...e85

[ISW]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det med falske minner kan nok stemme for det er akkurat som jeg nesten ser for meg bilder som jeg egentlig ikke kan huske. Men samtidig så kan jeg overbevise meg selv at jeg kan føle på meg at jeg f eks ble vasket med vaskeklut bak da jeg sovnet på magen i sengen . Uff..det høres så sykt ut når jeg skriver dette..

 

Jeg håper at dette gir seg når jeg flytter ut fra eksen og starter videre med livet mitt i hjembyen min. De andre tvangstanker jeg har hatt tidligere har jo gått over etter en liten stund.

 

Det eneste er at jeg er redd jeg kommer til å føle skam og ubehag når jeg skal bo hos foreldrene mine. Dette har jo ikke vært et problem tidligere. Har jo ett veldig bra forhold til faren min. 

 

Igjen tusen takk for gode innspill fra deg og mye fornuftige ord

 

Ts.

Anonymkode: 34c71...e85

Det er jo absolutt mulig at tvangstankene når du er i en normal livssituasjon kan bli subkliniske og at du kan leve helt fint med det lille som er av dem. Jeg mener jeg leste et sted at 30% av befolkningen har milde tvangstanker, ofte er det i form av helt uskyldige "særheter" som å ikke tråkke på kumlokk eller brette klær etter et bestemt mønster. Men ALLE mennesker har sprø og bisarre tanker, faktisk ganske ofte. Når jeg ser gamle damer med stokk, så får jeg ofte tanker om å sparke vekk stokken deres.  Det er bare tull, og det plager meg egentlig ikke. Men om jeg hadde tatt tanken på alvor ("Er jeg egentlig gal? Hater jeg snille gamle damer? Er jeg et monster?" og fått skikkelig dårlig samvittighet) så kunne jeg skapt en tvangslidelse av det også. Det er når tankene treffer et svakt punkt, som man er redd for, at det kan bli sykdom. 

Og når vi er slitne, så blir vi jo "skjørere" og mer påvirkelige (dette vet du jo siden du er sykepleier). 

Dette går nok bra. Du må gjerne sende en melding / PM hvis du vil diskutere mer om tvang.  uansett må du ha god bedring! 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Det er jo absolutt mulig at tvangstankene når du er i en normal livssituasjon kan bli subkliniske og at du kan leve helt fint med det lille som er av dem. Jeg mener jeg leste et sted at 30% av befolkningen har milde tvangstanker, ofte er det i form av helt uskyldige "særheter" som å ikke tråkke på kumlokk eller brette klær etter et bestemt mønster. Men ALLE mennesker har sprø og bisarre tanker, faktisk ganske ofte. Når jeg ser gamle damer med stokk, så får jeg ofte tanker om å sparke vekk stokken deres.  Det er bare tull, og det plager meg egentlig ikke. Men om jeg hadde tatt tanken på alvor ("Er jeg egentlig gal? Hater jeg snille gamle damer? Er jeg et monster?" og fått skikkelig dårlig samvittighet) så kunne jeg skapt en tvangslidelse av det også. Det er når tankene treffer et svakt punkt, som man er redd for, at det kan bli sykdom. 

Og når vi er slitne, så blir vi jo "skjørere" og mer påvirkelige (dette vet du jo siden du er sykepleier). 

Dette går nok bra. Du må gjerne sende en melding / PM hvis du vil diskutere mer om tvang.  uansett må du ha god bedring! 

Jeg tror dette skal gå bra men godt å høre man ikke er alene og at man ikke er gal selv om tankene kan virke syke og urealistiske.

Takk for det Lykke til videre til deg

Anonymkode: 34c71...e85