Venner:-(

[umakenverdt]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

:-)

Hun var i vertfall lei seg, for hun gråt med lyd og tårer, samt snørr ut av nesen-

Jeg ble skikkelig fortvilt, og trykket henne inn til meg. Følte meg hjelpesløs, hadde ingen erfaring å dele :-(

Anonymkode: d294b...858

Det å gi henne en klem var nok det lureste du kunne gjøre der og da. I ettertid er det vel også viktig å fortelle henne at hun kan komme til dere foreldre dersom hun opplever dette flere ganger, og hvis hun ikke vet hvordan hun skal håndtere dette selv. Hvis det skjer flere ganger, kan du kanskje spørre henne om hun ønsker at du skal snakke med foreldrene til den andre jenta. Jeg tror ikke alle ville ønsket det, men det er forskjellig fra barn til barn tror jeg. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det å gi henne en klem var nok det lureste du kunne gjøre der og da. I ettertid er det vel også viktig å fortelle henne at hun kan komme til dere foreldre dersom hun opplever dette flere ganger, og hvis hun ikke vet hvordan hun skal håndtere dette selv. Hvis det skjer flere ganger, kan du kanskje spørre henne om hun ønsker at du skal snakke med foreldrene til den andre jenta. Jeg tror ikke alle ville ønsket det, men det er forskjellig fra barn til barn tror jeg. 

Takk,

Ja jeg skal minne henne om dette,

Hun er ganske god til å minne meg om at hun trenger en klem, eller kos, (forskjellen på klem og kos, er at en klem er avgrenset og forholdvis kort, mens kos, varer leenge, det er bare å puste rolig, sette av tid, for man vet at kos tar tid.) (Men det er viktig å sette pris på kos, for før man vet av det, er barna flyttet ut, eller mindre interessert i kos, jeg syns det er viktig å tenke på alle elementer, på den måten setter man pris på ting i hverdagen mer, og tar ikke ting så alt for gitt)

Det er forøvrig viktig å minne barn og mennesker generelt om at man elsker dem, setter pris på dem, spesielt når mennesker er lei seg, kan sorg, gjøre dem så alene, at de glemmer alle som er glad i dem. Jeg tror du vet alt dette, men bare minner deg, for sikkerhetsskyld, eller kanskje det var meg selv jeg minnet nå, jeg vet ikke. Jeg skrev det i vertfall, sannsynligvis fordi jeg tenker tankene om dette, men hvorfor vet jeg ikke.

Anonymkode: d294b...858

[Gjest Gargamel]

 

Det finnes forskjellige måter å takle ting på. Jeg satser på å holde meg kald og rolig hvis andre fyrer av masse skjellsord og personangrep. Det er min stil:-) 

Tonie smeller tilbake og det fungerer sikkert for henne.

Hvis man skal lære barn å taklekonflikter synes jeg det er best å lære dem å holde seg saklige, men uten å godta å bli hakket på.

Uansett: Hvis hun fikk et brev med unnskyldninger bør saken være ute av verden synes jeg. Du bør be henne legge det bak seg. 

[umakenverdt]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk,

Ja jeg skal minne henne om dette,

Hun er ganske god til å minne meg om at hun trenger en klem, eller kos, (forskjellen på klem og kos, er at en klem er avgrenset og forholdvis kort, mens kos, varer leenge, det er bare å puste rolig, sette av tid, for man vet at kos tar tid.) (Men det er viktig å sette pris på kos, for før man vet av det, er barna flyttet ut, eller mindre interessert i kos, jeg syns det er viktig å tenke på alle elementer, på den måten setter man pris på ting i hverdagen mer, og tar ikke ting så alt for gitt)

Det er forøvrig viktig å minne barn og mennesker generelt om at man elsker dem, setter pris på dem, spesielt når mennesker er lei seg, kan sorg, gjøre dem så alene, at de glemmer alle som er glad i dem. Jeg tror du vet alt dette, men bare minner deg, for sikkerhetsskyld, eller kanskje det var meg selv jeg minnet nå, jeg vet ikke. Jeg skrev det i vertfall, sannsynligvis fordi jeg tenker tankene om dette, men hvorfor vet jeg ikke.

Anonymkode: d294b...858

Så bra at du setter av tid til kos. Det tror jeg er bra at du gjør. Det er viktig at hun vet at du er der, og hvis det kommer opp noe hun ikke vet hvordan hun skal håndtere, så kan dere finne en løsning sammen. Jeg tror du er flink på å si slike ting høyt, ikke bare tenke at hun forstår det, og det tror jeg er en god ting! Og så skal man kunne være lei seg en stund, sint, irritert uten at det er noe farlig med det. Noen ganger er det godt å få ut fortvilelsen. Det er ikke alltid man trenger en løsning, man trenger bare å tømme seg for tårer og fortvilelse og få høre at det er ok.

Det å få høre at noen er glad i en uansett er nok viktig ja. Man har det ikke bra hvis man tror man ødelegger for alle rundt seg og at ingen da kan være glad i en. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Så bra at du setter av tid til kos. Det tror jeg er bra at du gjør. Det er viktig at hun vet at du er der, og hvis det kommer opp noe hun ikke vet hvordan hun skal håndtere, så kan dere finne en løsning sammen. Jeg tror du er flink på å si slike ting høyt, ikke bare tenke at hun forstår det, og det tror jeg er en god ting! Og så skal man kunne være lei seg en stund, sint, irritert uten at det er noe farlig med det. Noen ganger er det godt å få ut fortvilelsen. Det er ikke alltid man trenger en løsning, man trenger bare å tømme seg for tårer og fortvilelse og få høre at det er ok.

Det å få høre at noen er glad i en uansett er nok viktig ja. Man har det ikke bra hvis man tror man ødelegger for alle rundt seg og at ingen da kan være glad i en. 

 

:-)

Jeg er flink på å si det, fordi jeg har blitt bedt om å si det for mange år siden:-) Og jeg er opptatt av at de som lever med meg, ikke skal ha det vondt som følge av meg, men få tilfredstilt sine behov for omsorg, nærhet, kjærlighet m.m. og ang det emosjonelle, så har jeg fortsatt en jobb å gjøre. Jeg strever med utålmodighet, for jeg løser ting, og når ting er løst, og jeg muntrer opp,  da syns jeg at når problemene er løst, så bør man være glad. 

Men det er ikke så enkelt har jeg fått høre, og derfor må jeg øve på bare å sitte stille og se på at andre er lei seg:-(

En dag jeg kom på at jeg har fått beskjed om å sitte på en stol, uten å gjøre noe, når noen var lei seg, gjorde jeg det. DET var vanskelig det, jeg ville jo gå og ordne ting, jeg blir rastløs av andres fortvilelse. Jeg satt helt stille og sa ikke et ord, kjempet mot min egen lyst til å gå og hente pc, surfe etter løsninger, legge planer osv...Etterpå sa min datter, "Mamma nå syns jeg du var veldig flink som klarte å sitte stille og bare sitte der, selv om jeg er lei meg". (da ble jeg glad, selv om det føltes som fullstendig meningsløst, å sitte sånn, så var det det menneske/min datter ønsket) 

Men jeg forstår det ikke, jeg bare gjør det.

Anonymkode: d294b...858

[umakenverdt]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

:-)

Jeg er flink på å si det, fordi jeg har blitt bedt om å si det for mange år siden:-) Og jeg er opptatt av at de som lever med meg, ikke skal ha det vondt som følge av meg, men få tilfredstilt sine behov for omsorg, nærhet, kjærlighet m.m. og ang det emosjonelle, så har jeg fortsatt en jobb å gjøre. Jeg strever med utålmodighet, for jeg løser ting, og når ting er løst, og jeg muntrer opp,  da syns jeg at når problemene er løst, så bør man være glad. 

Men det er ikke så enkelt har jeg fått høre, og derfor må jeg øve på bare å sitte stille og se på at andre er lei seg:-(

En dag jeg kom på at jeg har fått beskjed om å sitte på en stol, uten å gjøre noe, når noen var lei seg, gjorde jeg det. DET var vanskelig det, jeg ville jo gå og ordne ting, jeg blir rastløs av andres fortvilelse. Jeg satt helt stille og sa ikke et ord, kjempet mot min egen lyst til å gå og hente pc, surfe etter løsninger, legge planer osv...Etterpå sa min datter, "Mamma nå syns jeg du var veldig flink som klarte å sitte stille og bare sitte der, selv om jeg er lei meg". (da ble jeg glad, selv om det føltes som fullstendig meningsløst, å sitte sånn, så var det det menneske/min datter ønsket) 

Men jeg forstår det ikke, jeg bare gjør det.

Anonymkode: d294b...858

Jeg skjønner godt at du har trang til å prøve å løse problemene... Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå. Jeg kjenner selv på usikkerheten på hva jeg skal gjøre når andre er fortvilet. Jeg har ikke noen så nære meg som du, og jeg tenker det må være mye vanskeligere når andre er så nære som barn er.

Når datteren din sa det til deg, synes jeg det viser at hun trengte det, og satte pris på det. Noen ganger tror jeg man bare trenger å få ut fortvilelse og tårer, og så klarer man senere å se etter løsninger selv. Man trenger trøst, ikke løsninger.