Ekspertsvar På jakt etter løsning.

[florista]

Hei igjen. 

Jeg prøver å finne løsninger på en hverdag preget av sterk angst, dissosiative stemmer, anoreksi, innvaderende minnebilder og jeg begynner å bli veldig sliten og dessverre også veldig desperat. Så langt er min erfaring at jeg fungerer aller best når jeg er innlagt på DPS med permer hjem. Da kan jeg få daglig hjelp og samtale 1-1. Jeg er livredd for å være i grupper og heller ikke på DPS deltar jeg i grupper. Og jeg spiser stort sett etter de andre ilag med en fra personalet. 

Jeg skammes over at det er slik jeg fungerer best. Men jeg forstår jo det at jeg ikke kan være på et DPS resten av mitt liv. Og det kan de jo heller ikke tilby meg. Men det er faktisk da jeg fungerer best. Hvor jeg kan ha "en fot i hver leir". En fot på DPS, hvor jeg hele tiden har noen trygge som jeg kan lene meg på, som bygger meg opp og trygger meg og stemmene og utfordrer meg når jeg er i en tilstand hvor jeg kan utfordres. Og hvor jeg kan dra hjem og føle tilhørighet til livet. 

Problemet er at jeg ikke klarer meg særlig bra hjemme, selv med nokså tett poliklinisk oppfølging. Det er ikke daglig oppfølging 1-1. Det er ikke et sted hvor jeg kan få avlastning med stemmene og hjelp med mat. Hjelp til å takle livet generelt og minnebilder. 

Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger? Noen som har noen ideer eller erfaringer? 

Er det bare å innse at livet ikke er for meg? For jeg vet oppriktig ikke hvor mye lenger jeg klarer dette livet. Og jeg skammer meg, fordi jeg vet så inderlig godt at mennesker har det vondere enn meg. Og at jeg burde spise med glede og takknemlighet. At overgrepene mot meg ikke er de verste. At det er mennesker som daglig opplever krig og lignende. Likevel så får jeg overgrepsminner når jeg skal spise, hatet mot kroppen får jeg ikk vekk og ingenting slipper inni meg og kan gi meg ro. Foruten 1-1 ilag med trygt personale. 

Vant han egentlig helt fra starten av? 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Bolig med base" er en løsning som er bra for mange.

[florista]

Kan du fortelle litt mer om det? 

Gjelder det for de som også er gift og har egen bolig ilag med partneren?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fordi tilbudene er så ulike fra sted til sted- kommune til kommune, tror jeg at du må spørre lokalt hos fastlegen og DPS hvordan en skal finne best mulig tilbud for deg.

[XbellaX]

35 minutter siden, florista skrev:

 

Hei florista, forhørte du deg ang hjelp ved spisesituasjonen?

[florista]

Takk for svar. 

 

Nei jeg har ikke turd å spørre om det men jeg tror jeg må ta mot til meg. Men føler hele bildet mitt er så komplekst og jeg er redd for å være til bry og oppfattes som en som aldri blir fornøyd... 

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Takk for svar. 

 

Nei jeg har ikke turd å spørre om det men jeg tror jeg må ta mot til meg. Men føler hele bildet mitt er så komplekst og jeg er redd for å være til bry og oppfattes som en som aldri blir fornøyd... 

 

Jeg synes det forslaget ditt er så fantastisk at jeg klappet i hendene da jeg leste det for noen dager siden. Vær så snill, forhør deg. Jeg vet psyk hjemmespl har deltatt på spisestunder tidligere, hun kom da til lunch og satt en god time (vedkommende hadde familie tilstede ved frokost og middag). Du er aldri til bry når du foreslår noe som kanskje kan hjelpe deg fremover.

[Elionoe]

51 minutter siden, florista skrev:

Vant han egentlig helt fra starten av? 

 

Nei, han har ikke vunnet. Du kjemper imot så godt du kan. Jeg synes at du skal våge å ta den lille plassen det er å spørre fastlegen om å få "bolig i base" eller hjelp til å spise jevnlig hjemme. Det er ikke å ta plass. Fastllegen har deg på listen sin fordi du skal bruke ham. Når det er sagt; jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å føle at man tar plass, men du må rett og slett koble fornuften inn og følelsene ut.

Nei, han har ikke vunnet. Du kjemper imot så godt du kan. Jeg synes at du skal våge å ta den lille plassen det er å spørre fastlegen om å få "bolig i base" eller hjelp til å spise jevnlig hjemme. Det er ikke å ta plass. Fastllegen har deg på listen sin fordi du skal bruke ham. Når det er sagt; jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å føle at man tar plass, men du må rett og slett koble fornuften inn og følelsene ut.

[florista]

Takk for svar begge to. 

Jeg skal gjøre mitt beste i å ta dette opp. Både det med spisehjelp og tettere oppfølging. 

Men jeg er redd...

[XbellaX]

Den 20.2.2016 at 21.11, florista skrev:

Takk for svar begge to. 

Jeg skal gjøre mitt beste i å ta dette opp. Både det med spisehjelp og tettere oppfølging. 

Men jeg er redd...

 

Kom plutselig på at dagsenter også kan være behjelpelige med måltids-situasjonen din, avh av kapasitet selvsagt men likevel verdt å forhøre seg. Lykke til.

[florista]

Tusen tak XbellaX. Jeg skal til behandler i morgen. Får se hva jeg klarer å formidle da. Takk for tips.