Ekspertsvar Redd for å dø pga liv etter døden

[AnonymBruker]

Jeg har blitt pepret med at det er et liv etter døden, og at en blir konfrontert med ubehageligheter men samtidig at det er et fint liv. 

Pga dette har jeg angst for å dø. 

Det er jo ingen som vet om det faktisk er et liv etter døden eller ikke. Så det er ingen som kan si verken det ene (at det er et liv etter døden) eller det andre (at det ikke er et liv etter døden). Så en har jo ikke noe annet valg enn å bare ta det som det kommer. Men jeg har vært redd for dette siden jeg var barn. Har blitt skremt, og blir det fortsatt. 

Hva tenker dere om dette? Skulle ønske noen faktisk visste og kunne berolige meg, men det forstår jeg at ingen kan?

Jeg tenker at det kanskje er som før en ble født, at en ikke husker noe. Men det er det jo ingen som vet... Og siden hele verden har snakket om det i årtusener, så er det vel ikke helt utelukket heller? 

Anonymkode: b0859...cdf

[stjernestøv]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt pepret med at det er et liv etter døden, og at en blir konfrontert med ubehageligheter men samtidig at det er et fint liv. 

Pga dette har jeg angst for å dø. 

Det er jo ingen som vet om det faktisk er et liv etter døden eller ikke. Så det er ingen som kan si verken det ene (at det er et liv etter døden) eller det andre (at det ikke er et liv etter døden). Så en har jo ikke noe annet valg enn å bare ta det som det kommer. Men jeg har vært redd for dette siden jeg var barn. Har blitt skremt, og blir det fortsatt. 

Hva tenker dere om dette? Skulle ønske noen faktisk visste og kunne berolige meg, men det forstår jeg at ingen kan?

Jeg tenker at det kanskje er som før en ble født, at en ikke husker noe. Men det er det jo ingen som vet... Og siden hele verden har snakket om det i årtusener, så er det vel ikke helt utelukket heller? 

Anonymkode: b0859...cdf

Jeg tror det er liv etter døden, og at vi kommer dit vi tror vi kommer. Det er på astralplanet vi kommer først og der er alt mulig. 

[AnonymBruker]

Jeg finner ro og mening i dette sitatet   " En dag skal du dø - alle andre dager skal du leve"

Det gir trøtt å vite at det bare er denne ene dagen jeg virkelig skal dø og at jeg lever alle de dagene som er før denne dagen.

Døden er noe ingen kan unngå, men vi kan bruke minst mulig tid på å bekymre oss for den når vi lever.Det er bare bortkastet tid, som heller bør brukes på å leve den tiden vi har her på jorden. 

Ingen vet hva som er etter døden ,mest sannsynlig ingenting ,men vi kan ikke gjøre noe med det heller.

 

Anonymkode: 72121...4fd

[AnonymBruker]

Jeg er starseed. Jeg har en annen kropp et annet sted i universet, som ligger i dvale og har sendt bevisstheten sin hit. Når jeg dør, våkner jeg i den andre kroppen igjen.

TS, det er leit at du er redd døden. Det var jeg også, før jeg fikk tilbake minnene mine. Døden er ikke vanskelig. Det å dø er vanskelig. Og den prosessen startet idet du ble født.

 

Anonymkode: a2de5...8c5

[ISW]

Anbefaler å høre første vers av sangen som heter "Syng" av Klovner i kamp og Odd Nordstoga. Finnes på Spotify og Youtube. Altså første verset av Klovner, ikke refrenget.

Den handler ganske mye om dette (selv om sangen generelt handler om selvmord og derfor liker jeg den egentlig ikke)

Endret 21. februar 2016 av issomethingwrong

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er som med dette livet: Vi vet ikke hva som venter oss i morgen. En må leve i dag og ta utfordringene når de kommer - ikke på forskudd :-)

[ISW]

Jeg tror at hvis majoriteten av verdens befolkning hadde snudd sitt fokus fra "livet etter døden" til "livet før døden" så hadde verden blitt et langt bedre sted.

Blant annet hadde terrorismen blitt redusert til nesten null.

[AnonymBruker]

2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Blant annet hadde terrorismen blitt redusert til nesten null.

Logisk feilslutning. De ideologiene som historisk sett har tatt livet av flest mennesker, er ideologier som fornektet eksistens etter døden. Dette skjedde blant annet fordi de anså at de ikke måtte stå til rette for ugjerningene sine en gang etter døden.

De islamske utgavene som forsvarer terrorisme, har en feilslutning: Disse muslimene tror at deres terrorofre haver i en permanent fortapelse og at Allah ønsker det slik. Hvis Allah eksisterte og var en god guddom, ville han ønsket at absolutt alle mennesker kunne unngå en fortapelse. Og det gjør man ikke ved å drepe/tuppe ned i fortapelsen de som står på kanten av å bli fortapt.

Anonymkode: da759...e52

[Inner self]

venstreradikal terrorisme hadde vi ikke blitt kvitt. Islamsk hadde vi blitt kvitt. Men vi blir ikke kvitt noe, fordi det altid er demagoger og despoter som er villige til å betale med andre menneskers liv og blod...

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt pepret med at det er et liv etter døden, og at en blir konfrontert med ubehageligheter men samtidig at det er et fint liv. 

Pga dette har jeg angst for å dø. 

Det er jo ingen som vet om det faktisk er et liv etter døden eller ikke. Så det er ingen som kan si verken det ene (at det er et liv etter døden) eller det andre (at det ikke er et liv etter døden). Så en har jo ikke noe annet valg enn å bare ta det som det kommer. Men jeg har vært redd for dette siden jeg var barn. Har blitt skremt, og blir det fortsatt. 

Hva tenker dere om dette? Skulle ønske noen faktisk visste og kunne berolige meg, men det forstår jeg at ingen kan?

Jeg tenker at det kanskje er som før en ble født, at en ikke husker noe. Men det er det jo ingen som vet... Og siden hele verden har snakket om det i årtusener, så er det vel ikke helt utelukket heller? 

Anonymkode: b0859...cdf

Det er jo ingen av oss som kan felle en dom over ditt liv. Slik jeg tenker, er du kanskje på vei til å gjøre det selv. Behøver du? Hva skal slik egenfordømmelse tjene til? Hva er du redd for?

Slik jeg tenker: Har man ren samvittighet, tilgitt dem som har gjort en urett, prøvd å skjære opp i egne konflikter og bidradd til å hjelpe de som har hatt et vanskelig liv, og har barndomstroen i behold, så finnes ingen grunner til at du skulle havne på et ekkelt sted etter døden. Det er jo også en måte å leve på som gir fred i sjelen, noe man ikke taper på. Og skulle ikke noe eksistens finnes etter døden, har du ikke tapt noe som helst på å leve slik. Det er bare de som har levd "turbulent"/motsatt på mange vis og dør uten noen endring som risikerer noe hvis man eksisterer etter døden.

Anonymkode: da759...e52