usynlige menn eller usynlige jenter?

[Madelenemie]

Hei!

Eller er det ikke heller både usynlige menn og usynlige jenter?

Som en stille jente, ganske typisk både for autisme og lignenede utviklingsforstyrrelser, vet jeg at det ikke var meg skolen brukte ressurser på å få igjennom skolen. Jeg neide og smilte, jeg fikk ikke ut ordene, så jeg ble så musestille at jeg, som de fleste andre stille jenter og gutter en dag forsvant.  Jeg vet også at det brukes mye mer penger, midler, tid og satsing på å få de mer utagerende/hørbare barna gjennom skolen, og flertallet av de har i vertfall inn til nylig, vært langt flere gutter. 

Det å være en usynlig jente og ha autisme gjør en sårbar og utsatt  for overgrep, fordi ingen har riktig tenkt på hvor sårbare vi er, hvor mange av oss som tidlig utsettes for ufrivillig seksuell omgang (enten av en tilfeldig mann som skal vise oss noe gøy, eller guttene i klassen som oppfatter at vi er lettere å lure, fordi vi ikke forstår, noe de fleste forstår av seg selv, Det å være en autistisk jente som ikke får til ordene så raskt som andre, og ikke greier henge med sosialt, gjør oss enda mer sårbare, fordi vi henger ikke med i jentemiljøet, og når vi blir innlemmet blant guttene, har de andre intensjoner enn vi forstår (ofte). Og når vi utsettes for seksuelle overgrep, kles av, utleveres som den som er lett å ta, så sier vi ikke noe, fordi vi mangler både evnen til å vite at vi kan si ting til andre, at det hjelper, samt at vi ikke greier forklare ting, sånn som vi burde....og stilt ovenfor argumenter må vi gi opp, pga av vår manglende evne til å forklare oss under press. Inni oss vokser fortvilelsen, men den skjules kanskje bak et smil, som både kan føre til at vi treffer en kjernekar som "tar vare" på oss. Men for mange fortsetter ydmykelsene i et forhold, selv om ikke vondt ment fra mannen, men fordi vi ikke er mentalt forberedt på hva et forhold innebærer, selv om vi er utviklede og flotte å se på, fordi vi ikke forstår så mange grunnleggende ting, fordi mange av oss aldri har fått hjelp, fordi vi var stille og lette for feks skole og familie å ha og gjøre med.

Jeg tror ikke det er noe lettere å være en usynlig mann, men jeg tror ikke det er lettere å være en usynlig kvinne heller. Jeg tror det fins usynlige gutter, sånn som det fins usynlige jenter, og ingen av delene er lett. Jeg tror ikke dette har så mye med kjønn å gjøre heller.   Når jeg ble utredet for autisme sa de at det var 10:1 gutter:jenter, så ble det mindre forskjeller etter hvert. Og fortsatt lider mange jenter i stillhet, men også gutter, under å ikke bli sett, fordi de sitter stille og ikke utgjør noen uro, noe som det må utredes og settes inn midler på.

Jeg syns det er mer fornuftig å se de voksne usynlige mer som en gruppe uavhengig av kjønn, for selv om kanskje flere menn lever alene, så betyr ikke de har det verre enn kvinner som lever ensomt eller i rellasjoner som å "bli tatt vare på". Når handikap fører til ensomhet, og alenehet, så er det vonde det samme, enten man er ender opp alene, eller ender opp i et forhold man mentalt ikke er istand til å takle. 

Og dette handler ikke kun om autisme, det er mange tilstander både medfødte eller mer miljøbaserte som fører til at jenter og gutter er sårbare for usikkerhet, ensomhet, lav selvtilit, med mye mer.

Så på sett og vis tenker jeg at selv om det kanskje fins 10:1 menn:kvinner, som lever ufrivvilig i ensomhet som voksen, så er 10:1 forholdet gutter:jenter, autisme. (tallene er feil, jeg vet det, men det er ikke poenget jeg vil ha frem) Enten det er 10 menn som lider som voksen, og en kvinne som lider som voksen, i ufrivillig ensomhet, så er det 10 gutter som får hjelp for sin autisme (med de bedrede muligheter det gir), mot bare 1 jente, noe som fører til at jenter lider i stillhet og blir sårbare for overgrep både i barndom, tenåringstid og som såkalt voksen og senere i en rellasjon.

Det er helt meningsløst for meg å fokusere på kjønn, når så mange, menn, kvinner, gutter og jenter lider.

Det er alt for sammensatt til å få noen form for rettferdig oversikt, satt på spissen,  for er å leve alene verre enn å ikke forstå sitt ekteskap og gråte på innsiden hver gang man har sex? Er man heldig fordi man er søt, og noen vil ta vare på en? Alle får det vel best om de er i stand til å ta vare på seg selv.

Men selvsagt kan man sette fokus på ufrivillig ensomhet, eller når man ikke finner en kjæreste, men det er veldig mange kvinner som også opplever dette. Derfor sliter jeg med å se at kjønn blir gjort til en sånn viktig sak, litt som om at et kjønn lider mer pga av, noe som jeg tror handler om et ervervet eller medfødt handikap. Og uavhengig av en kjønnsforskjell, i den ene eller annen retning, så syns jeg vi alle er tjent med å være løsningsorienterte, og da syns jeg vi må gå til grunnproblemet og ikke sette lidelse opp mot hverandre, eller kjønn opp mot hverandre.

Jeg håper dere forstod poenget mitt med å forklare autistiske jenters ekstreme sårbarhet for ufrivillig seksuell vold, poenget var å vise til at dette er et tema, lite fokusert på, da jeg knapt ikke vet om en autistisk jente som ikke enten er blitt utsatt for ufrivllige seksuelle overgrep eller voldtekt, ei heller meg. Men man forsøker forstå det som skjer inn i en kontekst, forståelse hjelper alltid, og da forstår man at gutter er ikke onde som gruppe, eller menn er ikke fæle som gruppe, fordi om noen menn og gutter mangler forståelse. For seksualisert vold handler som oftest om dårlig formidling av kunnskap og sterotypiske oppfatninger av kjønn, og, det er det siste jeg håper vi som moderne samfunn med tiden vil ta sterkere avstand fra, samt bli flinkere til å se individene og variasjonene blant oss, og at ensomhet og overgrep og urett rammer begge kjønn,  også ha fokus på hva vi kan gjøre for å forhindre at mennesker blir usynlige og enda viktigere kjenner sorg og utilpasshet over å ikke være god nok/passe inn.

 

 

 

Endret 23. februar 2016 av Madelenemie

[AnonymBruker]

2 hours ago, Madelenemie said:

Hei!

Eller er det ikke heller både usynlige menn og usynlige jenter?

Som en stille jente, ganske typisk både for autisme og lignenede utviklingsforstyrrelser, vet jeg at det ikke var meg skolen brukte ressurser på å få igjennom skolen. Jeg neide og smilte, jeg fikk ikke ut ordene, så jeg ble så musestille at jeg, som de fleste andre stille jenter og gutter en dag forsvant.  Jeg vet også at det brukes mye mer penger, midler, tid og satsing på å få de mer utagerende/hørbare barna gjennom skolen, og flertallet av de har i vertfall inn til nylig, vært langt flere gutter. 

Det å være en usynlig jente og ha autisme gjør en sårbar og utsatt  for overgrep, fordi ingen har riktig tenkt på hvor sårbare vi er, hvor mange av oss som tidlig utsettes for ufrivillig seksuell omgang (enten av en tilfeldig mann som skal vise oss noe gøy, eller guttene i klassen som oppfatter at vi er lettere å lure, fordi vi ikke forstår, noe de fleste forstår av seg selv, Det å være en autistisk jente som ikke får til ordene så raskt som andre, og ikke greier henge med sosialt, gjør oss enda mer sårbare, fordi vi henger ikke med i jentemiljøet, og når vi blir innlemmet blant guttene, har de andre intensjoner enn vi forstår (ofte). Og når vi utsettes for seksuelle overgrep, kles av, utleveres som den som er lett å ta, så sier vi ikke noe, fordi vi mangler både evnen til å vite at vi kan si ting til andre, at det hjelper, samt at vi ikke greier forklare ting, sånn som vi burde....og stilt ovenfor argumenter må vi gi opp, pga av vår manglende evne til å forklare oss under press. Inni oss vokser fortvilelsen, men den skjules kanskje bak et smil, som både kan føre til at vi treffer en kjernekar som "tar vare" på oss. Men for mange fortsetter ydmykelsene i et forhold, selv om ikke vondt ment fra mannen, men fordi vi ikke er mentalt forberedt på hva et forhold innebærer, selv om vi er utviklede og flotte å se på, fordi vi ikke forstår så mange grunnleggende ting, fordi mange av oss aldri har fått hjelp, fordi vi var stille og lette for feks skole og familie å ha og gjøre med.

Jeg tror ikke det er noe lettere å være en usynlig mann, men jeg tror ikke det er lettere å være en usynlig kvinne heller. Jeg tror det fins usynlige gutter, sånn som det fins usynlige jenter, og ingen av delene er lett. Jeg tror ikke dette har så mye med kjønn å gjøre heller.   Når jeg ble utredet for autisme sa de at det var 10:1 gutter:jenter, så ble det mindre forskjeller etter hvert. Og fortsatt lider mange jenter i stillhet, men også gutter, under å ikke bli sett, fordi de sitter stille og ikke utgjør noen uro, noe som det må utredes og settes inn midler på.

Jeg syns det er mer fornuftig å se de voksne usynlige mer som en gruppe uavhengig av kjønn, for selv om kanskje flere menn lever alene, så betyr ikke de har det verre enn kvinner som lever ensomt eller i rellasjoner som å "bli tatt vare på". Når handikap fører til ensomhet, og alenehet, så er det vonde det samme, enten man er ender opp alene, eller ender opp i et forhold man mentalt ikke er istand til å takle. 

Og dette handler ikke kun om autisme, det er mange tilstander både medfødte eller mer miljøbaserte som fører til at jenter og gutter er sårbare for usikkerhet, ensomhet, lav selvtilit, med mye mer.

Så på sett og vis tenker jeg at selv om det kanskje fins 10:1 menn:kvinner, som lever ufrivvilig i ensomhet som voksen, så er 10:1 forholdet gutter:jenter, autisme. (tallene er feil, jeg vet det, men det er ikke poenget jeg vil ha frem) Enten det er 10 menn som lider som voksen, og en kvinne som lider som voksen, i ufrivillig ensomhet, så er det 10 gutter som får hjelp for sin autisme (med de bedrede muligheter det gir), mot bare 1 jente, noe som fører til at jenter lider i stillhet og blir sårbare for overgrep både i barndom, tenåringstid og som såkalt voksen og senere i en rellasjon.

Tror det er langt flere kvinner med autisme som lever et "normalt" liv med ektefelle og barn. De fleste mannlige sitter ensome hjemme uten kontaktnett og råtner på rot.

 

 

Anonymkode: 8575a...da0

[Madelenemie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er langt flere kvinner med autisme som lever et "normalt" liv med ektefelle og barn. De fleste mannlige sitter ensome hjemme uten kontaktnett og råtner på rot.

 

 

Anonymkode: 8575a...da0

Ok,

Men er det bedre å leve et "normalt" liv, enn å råtne på rot? Vet du det?

Vet du hva det " koster" å leve et normalt liv?

[AnonymBruker]

8 minutes ago, Madelenemie said:

Ok,

Men er det bedre å leve et "normalt" liv, enn å råtne på rot? Vet du det?

Vet du hva det " koster" å leve et normalt liv?

Jeg tror man blir gladere og mer fornøyd av det. Det er ikke noe liv å ligge i sengen 16-18 timer om dagen.

Anonymkode: 8575a...da0

[Madelenemie]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror man blir gladere og mer fornøyd av det. Det er ikke noe liv å ligge i sengen 16-18 timer om dagen.

Anonymkode: 8575a...da0

ok,

kan hende du har rett, jeg vet ikke, sikkert,

det er uansett for alvorlig for å mene noe sikkert, det jeg vet er at enten man strever i det skjulte som gift/ i et forhold, eller råtner på rot så er det ikke et enkelt liv.

Et liv med en likesinnet, feks en autist ville på sett og vis vært en løsning, kanskje den beste for alle parter,

Det er ikke enkelt å "være normal" på sentralstimulerende....

Tar man sentralstimulerende som autist, foretar man seg dramatiske valg,( de valgene er utelukket for at andre skal ha det ok)

og akkurat dramatisk er det å ha autisme, i en verden av neurotypicals, man overlever ved å være den flinkeste autisten i klassen, Det koster mer enn man først aner, .....men det spiller ikke så stor rolle, jeg savner Gråstein. Han savner ikke meg, men jeg savner han, og alt fordi jeg er skrudd sammen på en måte som ingen forstår:-(