Gjest anbr42 Skrevet 24. februar 2016 Skrevet 24. februar 2016 (endret) Ja, jeg vet jeg er en idiot. Men før jeg stikker fra fol for godt vil jeg bare spørre om det er noen av dere som har fulgt med på innleggene mine den siste tiden? Isåfall: Er det håp for meg? Hvilken type hjelp trenger jeg, tror dere? Psykologisk eller psykiatrisk? Og ville dere med hånda på hjertet giddet å ta en som meg inn til behandling? Og trenger jeg hjelp i det hele tatt? Endret 24. februar 2016 av anbr42 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. februar 2016 Skrevet 24. februar 2016 Kan du linke til et tidligere oppsummerende innlegg, er kan du skrive et nytt? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2016 Skrevet 24. februar 2016 1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev: Kan du linke til et tidligere oppsummerende innlegg, er kan du skrive et nytt? Anonymkode: a57ef...53e 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. februar 2016 Skrevet 24. februar 2016 Neste steg er å bli utredet/diagnostisert. Hva er dette? Før en vet det, er det umulig å si noe om prognose. 0 Siter
Gjest Skrevet 24. februar 2016 Skrevet 24. februar 2016 1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev: Neste steg er å bli utredet/diagnostisert. Hva er dette? Før en vet det, er det umulig å si noe om prognose. Hei! Jeg ser at en person har gitt en link til noe jeg skrev nylig. Jeg har også gitt små "drypp" i tidligere innlegg også. Det er ikke lett å bli klok på meg dessverre, men jeg skal prøve å forklare. Jeg har hatt det sånn som beskrevet over så lenge jeg kan huske. Opp og ned i humør og form, til tider dype depresjoner og perioder hvor jeg fungerer normalt. Jobbmessig greier jeg ikke å være i jobb stabilt over tid, jeg har periodevis ekstremt dårlig selvbilde og selvtillit, og sosial angst som er "av og på". Under sterke negative følelser kan jeg finne på å skade meg selv med kniv og saks, lugging, slåing og kloring på meg selv. Selvhatet er så sterkt til tider. For mange år tilbake fikk jeg diagnosen bp2 av en psykiater og ble satt på medisiner, noe som gjorde meg så og si frisk/symptomfri i en lang periode. Men så kom depresjonene, humørsvingningene og alle de nevnte symptomene tilbake. Har fått medisinjustering et par ganger, men er fremdeles ikke frisk. Så i det siste har jeg mistenkt at det ikke er bp jeg har, men naturlige reaksjoner på og konsekvenser av omsorgssvikt i oppveksten. ? Jeg har også ofte hang-ups på religiøse og åndelige temaer som Gud, himmel, djevel og helvete. En periode på sommeren for to år siden ble jeg psykotisk av det, uten at jeg vil gå nærmere inn på det. (Ble innlagt). Men jeg er redd det snart tipper over igjen for meg, for det begynner å ligne på hvordan det var før psykosen for to år siden. Jeg merker også en økende paranoia i forhold til andre mennesker. Jeg er så redd. Legen min sier at DPS sjeldent eller aldri tar inn folk til behandling lenger. 9 av 10 henvisninger blir avslått. Noen foreslo at jeg kan be legen henvise meg til andre enn dps og kanskje jeg også kan undersøke dette med fritt sykehusvalg. Men så har jeg de tankene om at jeg kanskje ikke trenger hjelp, at ingen gidder å hjelpe meg, klarer å hjelpe meg, osv. Fordi ingen uansett vil forstå hva jeg sliter med. Så hva er din mening? Er jeg syk? Trenger jeg hjelp? I tilfelle hvilken hjelp? Tusen takk hvis du vil svare. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2016 Skrevet 25. februar 2016 Vis fastlegen din mener at det er stor mulighet for at du har rett på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten så må han sende en søknad for deg. Det at det er fult på et DPS har ingen ting med deg å gjøre, han får da heller søke deg et annet sted da vis han synes det gir deg en bedre sjanse for hjelp . Når du skader deg selv og er deprimert så er du syk men jeg vet ikke hvor alvorlig. Anonymkode: 431fd...594 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2016 Skrevet 25. februar 2016 Dette høres ut emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Fikk du svar på hvorfor du ble psykotisk? Var det en følge som alvorlig depresjon? Du kan jo ha begge deler, både eupf og BP. Er du motivert for terapi hvis du blir henvist for det? Men håper du får svar fra eksperten her og at du får hjelp, ikke lett å ha det slik. Anonymkode: a57ef...53e 0 Siter
Gjest Skrevet 25. februar 2016 Skrevet 25. februar 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette høres ut emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Fikk du svar på hvorfor du ble psykotisk? Var det en følge som alvorlig depresjon? Du kan jo ha begge deler, både eupf og BP. Er du motivert for terapi hvis du blir henvist for det? Men håper du får svar fra eksperten her og at du får hjelp, ikke lett å ha det slik. Anonymkode: a57ef...53e Ja, jeg har tenkt på diagnosen eupf selv også, men jeg oppfyller ikke alle kriteriene for denne diagnosen. Derfor ingen eupf. Men trekk av det har jeg. 0 Siter
Gjest Skrevet 25. februar 2016 Skrevet 25. februar 2016 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Vis fastlegen din mener at det er stor mulighet for at du har rett på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten så må han sende en søknad for deg. Det at det er fult på et DPS har ingen ting med deg å gjøre, han får da heller søke deg et annet sted da vis han synes det gir deg en bedre sjanse for hjelp . Når du skader deg selv og er deprimert så er du syk men jeg vet ikke hvor alvorlig. Anonymkode: 431fd...594 Ja, hvis det er slik at noen kan hjelpe meg så er det en tanke å søke andre steder enn dps. Hadde også vært kjekt å vite om plagene mine er alvorlige, moderate, eller milde. Utenfra sett. (f.eks. fra psykolog/psykiater). Men svaret på det er vel som alltid hvordan JEG selv opplever dem. Opplever jeg dem som milde, så er det vel mildt. Opplever jeg dem som alvorlige, så er de nok det. Ikke greit å bli klok på. 0 Siter
Gjest Skrevet 25. februar 2016 Skrevet 25. februar 2016 17 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev: Kan du linke til et tidligere oppsummerende innlegg, er kan du skrive et nytt? Nå har jeg skrevet et nytt innlegg (i denne tråden) hvor jeg prøver å oppsummere og forklare hva jeg opplever. Jeg håper at du gidder å lese det og komme med en kommentar. Jeg synes jo at det er flaut om jeg skulle utlevere meg såpass som jeg har gjort og ikke få noe svar på det. Spesielt når du selv har spurt om det. Men jeg har full forståelse for at du er i full jobb ved siden av dol og ikke har kapasitet eller ork til å svare. Det er jo også mye masing på deg her på forumet. Så skjønner om du blir lei. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2016 Skrevet 27. februar 2016 Den 25. februar 2016 at 14.09, Rådvilla skrev: Nå har jeg skrevet et nytt innlegg (i denne tråden) hvor jeg prøver å oppsummere og forklare hva jeg opplever. Jeg håper at du gidder å lese det og komme med en kommentar. Jeg synes jo at det er flaut om jeg skulle utlevere meg såpass som jeg har gjort og ikke få noe svar på det. Spesielt når du selv har spurt om det. Men jeg har full forståelse for at du er i full jobb ved siden av dol og ikke har kapasitet eller ork til å svare. Det er jo også mye masing på deg her på forumet. Så skjønner om du blir lei. Send han mail på eksperthjelp.no ? koster 100,- Anonymkode: a57ef...53e 0 Siter
Gjest Skrevet 27. februar 2016 Skrevet 27. februar 2016 (endret) 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Send han mail på eksperthjelp.no ? koster 100,- Anonymkode: a57ef...53e Nei, jeg tolker manglende svar som at han ikke vil. (Noe han er i sin fulle rett til). Det er ikke det at jeg ikke har råd til en hundrelapp, men når han ikke vil svare her, så ønsker jeg ikke å "tvinge" ham på eksperthjelp.no fordi jeg har betalt 100 kr for det. Samme kan det også være, jeg har det veldig bra nå, og skal nok på et vis greie å skaffe meg selv nødvendig helsehjelp. Hvis jeg trenger det. Må bare snakke mer med legen min og kontakte en prest eller noe, så ordner ting seg nok. Endret 27. februar 2016 av Gjest 0 Siter
frosken Skrevet 27. februar 2016 Skrevet 27. februar 2016 7 timer siden, Rådvilla skrev: Nei, jeg tolker manglende svar som at han ikke vil. (Noe han er i sin fulle rett til). Det er ikke det at jeg ikke har råd til en hundrelapp, men når han ikke vil svare her, så ønsker jeg ikke å "tvinge" ham på eksperthjelp.no fordi jeg har betalt 100 kr for det. Samme kan det også være, jeg har det veldig bra nå, og skal nok på et vis greie å skaffe meg selv nødvendig helsehjelp. Hvis jeg trenger det. Må bare snakke mer med legen min og kontakte en prest eller noe, så ordner ting seg nok. Jeg tror ikke du nødvendigvis med rimelighet kan tolke manglende svar slik du gjør her. Det kan like gjerne være at han har tenkt at han skal svare deg senere - og at han så har glemt det. Hvis jeg var deg, så ville jeg ha startet en ny tråd med link til denne - dersom du ikke får svar i løpet av helgen. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. februar 2016 Skrevet 27. februar 2016 Her er det innslag av symptomer fra flere lidelser, og medisinering ville sikkert hjulpet deg. Derfor burde du absolutt vært hos en psykiater / erfaren asslege. Jeg tror grunnmedisneringen din burde vært stemningsstabiliserende som f. eks Lamictal. I perioder er det mulig at du også burde ha antidepressiva. Kanskje ville en slik stabilisering holdt deg borte fra det psykosenære og dermed også behov av antpsykotika. Når alt dette er på plass og stabilisert, vil nok en tid i psykoterapi for å jobbe med oppveksten gjøre deg godt. Hvor i landet er det DPS ikke vil hjelpe med slikt? Hos oss hadde du vært garantert hjelp over flere måneder (år?). PS. Det er perioder da det er såpass anstrengene på jobb at jeg må drøye litt med de større spørsmålene til jeg får opparbeidet litt overskudd. Beklager. 0 Siter
Gjest Skrevet 27. februar 2016 Skrevet 27. februar 2016 (endret) 1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev: Her er det innslag av symptomer fra flere lidelser, og medisinering ville sikkert hjulpet deg. Derfor burde du absolutt vært hos en psykiater / erfaren asslege. Jeg tror grunnmedisneringen din burde vært stemningsstabiliserende som f. eks Lamictal. I perioder er det mulig at du også burde ha antidepressiva. Kanskje ville en slik stabilisering holdt deg borte fra det psykosenære og dermed også behov av antpsykotika. Når alt dette er på plass og stabilisert, vil nok en tid i psykoterapi for å jobbe med oppveksten gjøre deg godt. Hvor i landet er det DPS ikke vil hjelpe med slikt? Hos oss hadde du vært garantert hjelp over flere måneder (år?). PS. Det er perioder da det er såpass anstrengene på jobb at jeg må drøye litt med de større spørsmålene til jeg får opparbeidet litt overskudd. Beklager. Takk for svar, NHD! Og du trenger ikke å beklage noe som helst. Hvis du leser noen svar jeg har gitt andre brukere i tråden her, så vil du se at jeg nettopp forstår at du er i full jobb ved siden av dol, og at du er i din fulle rett til å ikke orke eller gidde å svare alle. Som jeg også sier her et sted, så er det mye mas på deg her inne, og jeg forstår det også sånn at du selv kan velge hva du vil svare på. Så helt i orden for meg at jeg ikke fikk svar med det første. (Sier iallefall fornuften til meg... Og man skal høre mer på fornuften enn følelsene, har jeg hørt! ) Det er et fylke på sør-øst landet (jeg tør ikke å skrive hvilket) at dps tilsynelatende er så drittviktige og "overarbeidede" at de ikke tar inn folk med mindre de er psykotiske. Men selv de psykotiske får ikke annen hjelp enn at de får besøk av ambulerende "psykose-team" bestående av psyk.sykepleiere som skal vurdere om du har behov for hjelp eller ikke. Så kanskje jeg burde flytte på meg, til Trøndelag kanskje? Endret 27. februar 2016 av Gjest 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.