Noen våken?

[gråstein]

25 minutter siden, Onion skrev:

Ja, det er jo lurt. Du får begynne med 0,5 fra automaten igjen.

Har allerede gjort det. Men spørs om det er nok, da.

Og er jo litt trist å rasjonere på godsakene.

Men må man så må man.

[stjernestøv]

10 minutter siden, gråstein skrev:

Har allerede gjort det. Men spørs om det er nok, da.

Og er jo litt trist å rasjonere på godsakene.

Men må man så må man.

Flink du gråstein  

[Onion]

11 minutes ago, gråstein said:

Har allerede gjort det. Men spørs om det er nok, da.

Og er jo litt trist å rasjonere på godsakene.

Men må man så må man.

Time will show.

[Trine]

21 timer siden, Gargamel skrev:

Hva er du redd for?

Bilder av min lille prins som brått måtte avlives.

[Nicklusheletida]

16 minutter siden, Trine skrev:

Bilder av min lille prins som brått måtte avlives.

 Kondolerer  Dette var trist.

[Trine]

4 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

 Kondolerer  Dette var trist.

Takk.

[stjernestøv]

37 minutter siden, Trine skrev:

Bilder av min lille prins som brått måtte avlives.

Ja det var veldig trist Trine :-(

[gråstein]

48 minutter siden, Trine skrev:

Bilder av min lille prins som brått måtte avlives.

Stakkars, det var trist å høre. 

[frosken]

53 minutter siden, Trine skrev:

Bilder av min lille prins som brått måtte avlives.

Så utrolig leit, Trine:-(

[Trine]

44 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det var veldig trist Trine :-(

 

33 minutter siden, gråstein skrev:

Stakkars, det var trist å høre. 

 

29 minutter siden, frosken skrev:

Så utrolig leit, Trine:-(

Takk. Burde sikkert skrevet noe mer, men jeg klarer ikke tenke. Jeg setter pris på tilbakemeldingene, det skal dere ihvertfall vite.

[Gjest Gargamel]

Den 26.2.2016 at 21.46, Trine skrev:

Bilder av min lille prins som brått måtte avlives.

Det var trist, ja.

[frosken]

Den ‎26‎.‎02‎.‎2016 at 23.11, Trine skrev:

 

 

Takk. Burde sikkert skrevet noe mer, men jeg klarer ikke tenke. Jeg setter pris på tilbakemeldingene, det skal dere ihvertfall vite.

Hvordan går det med deg, Trine? Jeg tenkte på deg i går og fikk lyst til å minne deg på at det ikke er farlig å være veldig trist, - det er "bare" veldig vondt. Å miste noen som betyr veldig mye for en er smertefullt. Hvis det kan hjelpe deg å skrive litt mer om det her inne, så synes jeg du skal det.

Ta vare på deg selv som best du kan:-)

[Madelenemie]

Den 2/24/2016 at 0.36, stjernestøv skrev:

Isåfall hvorfor er du våken?  I meg er det for mye rot,tatt inn for mange energier i dag. Føler meg ikke som meg.

Hei!

Jeg var våken, så rart å se at du skrev dette...mens jeg var på flukt i skogen m.m. hele natten. Jeg turte ikke ha på mobil, så jeg bare frøs, men våken var jeg. Jeg er enda lei meg, jeg vet ikke hvorfor, men å flykte har endret noe i meg.

Jeg tror ikke jeg er normal som flykter på den måten, og får alle, til og med min mann til å lure på om jeg har begått noen form for kriminalitet:-( Han sa bare noen som har drept noen flykter på den måten, fluktmåten min er i følge han kriminell:-(

 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg var våken, så rart å se at du skrev dette...mens jeg var på flukt i skogen m.m. hele natten. Jeg turte ikke ha på mobil, så jeg bare frøs, men våken var jeg. Jeg er enda lei meg, jeg vet ikke hvorfor, men å flykte har endret noe i meg.

Jeg tror ikke jeg er normal som flykter på den måten, og får alle, til og med min mann til å lure på om jeg har begått noen form for kriminalitet:-( Han sa bare noen som har drept noen flykter på den måten, fluktmåten min er i følge han kriminell:-(

 

Hva flyktet du fra?

[Madelenemie]

Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Hva flyktet du fra?

Jeg er så lei meg:-(

Politiet:-( de satte ut flere patruljer for å ta meg:-( Jeg er LEI MEG!

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, Madelenemie skrev:

Jeg er så lei meg:-(

Politiet:-( de satte ut flere patruljer for å ta meg:-( Jeg er LEI MEG!

Å så rart å lese. Hvorfor var politiet etter deg da? 

Klem <3 

[Madelenemie]

36 minutter siden, stjernestøv skrev:

Å så rart å lese. Hvorfor var politiet etter deg da? 

Klem <3 

:-(

Jeg var lei meg fordi hjulet på bilen stod utenfor en kant, bilen var for tung for at noen greide løfte den over, så reiste jeg hjem, vekket min mann, som ikke riktig var så glad, selv om jeg sa alt er ok med bilen, så snakket han om batteriene som ligger i bunn, jeg ble mer og mer bekymret mens vi ventet på Falken, for tenkt om han hadde rett:-(

Til slutt ringte falken, jeg kjørte min mann ned til bilen, jeg var sliten, etter både å ha forsøkt alene å få bilen over kanten, av å gå langt og av å være ulykkelig. Jeg tenkte ikke stort, så da vi kom ned til bilen var det fult av politi der:-(:-( :-( skummelt!!!!

Da fikk jeg panikk, ble lei meg.

Jeg satte av min mann, kjørte hjem, men oppdaget på vei hjem at jeg måtte komme tilbake, da tenkte jeg, aldri i livet, nå er det nok.

Så jeg kjørte hjem, parkerte bilen, og løp, jeg løp i en blanding av at jeg er redd for politiet, at jeg ikke forstod, at jeg var sliten, at jeg ville være for meg selv, at det ble for mye, at det ble skummelt med alt av lys og stress og politi, og jo mer min mann ringte jo mer panikk fikk jeg, til slutt skrudde jeg av mobil, jeg var livredd for å bli funnet.,

Så jeg løp, løp, løp, langt langt langt, lenger enn jeg noen gang har løpt.

Først over gjerder, under hekker, oppi kratt, inn oppkjørsler, jeg krabbet under biler, ned trapper, på kryss og tvers, jeg frøs i tynne klær og jeg var så redd. Klærne mine ble revet opp, alt jeg tenkte på var at jeg var redd.

Etter en time skrudde jeg på mobilen, fikk panikk, så at jeg var ettersøkt, at politipatruljer var satt inn i søk etter meg, DE VILLE FINNE MEG :-(

sms var fra min mann, jeg rakk ikke lese stort før jeg skriude av og igjen for redd de skulle finne meg via basestasjon og  var på flukt. I verre og verre forfatning og mer og mer redd, de, mange patruljer var på jakt etter meg.

i 4 tiden på morgenen, skrudde jeg på mobil og leste at enda flere patruljer var satt inn for å finne meg, nå var søket ikke mistenkelig person på flukt, men kvinne i fare, pga av kulden i skogen, min mann hadde sagt jeg hadde autisme og at jeg misforstår. Jeg ble enda mer redd, skrudde av mobil igjen og løp.

Nå løp jeg ut av villastrøk og skogsområder, med opprevne klær, uten evne til å snakke, for aldri mitt liv har jeg vært så kald. Jeg hadde småsko, kjole og en liten jakke, nylonstrømper og jeg hadde mistet skjerf, var gjennomvår etter å ha krabbet gjennom kratt, under biler, ned i skjul, løpt gjennom kratt.

På morgenen ca i 6 tiden skulle det settes inn enda flere patruljer i nordmarka, natten hadde vært kald, jeg hadde ikke klær for å være ute, da jeg leste sms, for skrudde fort på og av mobil, hadde jeg søkt tilflukt i en trappeoppgang, den var åpen, og jeg var på vei mot byen, jeg løp mot legevakten. Jeg hadde bestemt meg for å forklare på legevakten at politiet var etter meg, at jeg ikke hadde gjort noe galt, at jeg var lei meg og trengte hjelp. Men på veien, løpende, i en forfatning som var så katastrofal...:-( at ingen har sett meg sånn, snørte halsen seg sammen, kulden fra skogen gjorde at jeg skalv så jeg ikke greide annet enn løpe, men jeg greide ikke snakke. Damen som fant meg i trappeoppgangen ga meg et teppe, for jeg greide ikke snakke, tennene sa klakk klakk klakk klakk om jeg ville eller ikke.

kl 09 på morgenen hentet min mann meg inne hos damen, hun forstod at jeg ikke var kriminell, hun ga meg nye klær og en kopp med vann, hunden hennes slikket ansiktet mitt (noe jeg aldri har latt en hund gjøre) men jeg brydde meg ikke. Jeg sa det går fint, men likevel kom hun med ullsokker og dyne og pute og til slutt lå jeg i hennes datters seng. Hun lokket døren for hun sa jeg måtte sove, men jeg sov ikke, jeg lå og var livredd for politiet, for håndjern, for arrestasjon, glattcelle, fengsel, og alt dette uten at jeg forstor hvorfor de ville ta meg:-(

Jeg er lei meg.

(og det er mye mer, de ransaket hele huset vårt, alle boder, barna ble vekket med lommelykter, de trodde jeg var i huset, men hadde gjemt meg, Når jeg hørte dette var jeg glad jeg var i "sikkerhet" lurt gjemt i en innkjørsel, trapp, gjennomvåt og kald. Jeg skalv så mye at da en bil stoppet forran en innkjørsel klarte jeg ikke holde meg)

( så jeg har forkjølelse og urinveisinfeksjon, men politiet har lovet ikke å komme hir for å snakke med meg, derfor er jeg hjemme)

Endret 28. februar 2016 av Madelenemie

[stjernestøv]

5 minutter siden, Madelenemie skrev:

:-(

Jeg var lei meg fordi hjulet på bilen stod utenfor en kant, bilen var for tung for at noen greide løfte den over, så reiste jeg hjem, vekket min mann, som ikke riktig var så glad, selv om jeg sa alt er ok med bilen, så snakket han om batteriene som ligger i bunn, jeg ble mer og mer bekymret mens vi ventet på Falken, for tenkt om han hadde rett:-(

Til slutt ringte falken, jeg kjørte min mann ned til bilen, jeg var sliten, etter både å ha forsøkt alene å få bilen over kanten, av å gå langt og av å være ulykkelig. Jeg tenkte ikke stort, så da vi kom ned til bilen var det fult av politi der:-(:-( :-( skummelt!!!!

Da fikk jeg panikk, ble lei meg.

Jeg satte av min mann, kjørte hjem, men oppdaget på vei hjem at jeg måtte komme tilbake, da tenkte jeg, aldri i livet, nå er det nok.

Så jeg kjørte hjem, parkerte bilen, og løp, jeg løp i en blanding av at jeg er redd for politiet, at jeg ikke forstod, at jeg var sliten, at jeg ville være for meg selv, at det ble for mye, at det ble skummelt med alt av lys og stress og politi, og jo mer min mann ringte jo mer panikk fikk jeg, til slutt skrudde jeg av mobil, jeg var livredd for å bli funnet.,

Så jeg løp, løp, løp, langt langt langt, lenger enn jeg noen gang har løpt.

Først over gjerder, under hekker, oppi kratt, inn oppkjørsler, jeg krabbet under biler, ned trapper, på kryss og tvers, jeg frøs i tynne klær og jeg var så redd. Klærne mine ble revet opp, alt jeg tenkte på var at jeg var redd.

Etter en time skrudde jeg på mobilen, fikk panikk, så at jeg var ettersøkt, at politipatruljer var satt inn i søk etter meg, DE VILLE FINNE MEG :-(

sms var fra min mann, jeg rakk ikke lese stort før jeg skriude av og igjen for redd de skulle finne meg via basestasjon og  var på flukt. I verre og verre forfatning og mer og mer redd, de, mange patruljer var på jakt etter meg.

i 4 tiden på morgenen, skrudde jeg på mobil og leste at enda flere patruljer var satt inn for å finne meg, nå var søket ikke mistenkelig person på flukt, men kvinne i fare, pga av kulden i skogen, min mann hadde sagt jeg hadde autisme og at jeg misforstår. Jeg ble enda mer redd, skrudde av mobil igjen og løp.

Nå løp jeg ut av villastrøk og skogsområder, med opprevne klær, uten evne til å snakke, for aldri mitt liv har jeg vært så kald. Jeg hadde småsko, kjole og en liten jakke, nylonstrømper og jeg hadde mistet skjerf, var gjennomvår etter å ha krabbet gjennom kratt, under biler, ned i skjul, løpt gjennom kratt.

På morgenen ca i 6 tiden skulle det settes inn enda flere patruljer i nordmarka, natten hadde vært kald, jeg hadde ikke klær for å være ute, da jeg leste sms, for skrudde fort på og av mobil, hadde jeg søkt tilflukt i en trappeoppgang, den var åpen, og jeg var på vei mot byen, jeg løp mot legevakten. Jeg hadde bestemt meg for å forklare på legevakten at politiet var etter meg, at jeg ikke hadde gjort noe galt, at jeg var lei meg og trengte hjelp. Men på veien, løpende, i en forfatning som var så katastrofal...:-( at ingen har sett meg sånn, snørte halsen seg sammen, kulden fra skogen gjorde at jeg skalv så jeg ikke greide annet enn løpe, men jeg greide ikke snakke. Damen som fant meg i trappeoppgangen ga meg et teppe, for jeg greide ikke snakke, tennene sa klakk klakk klakk klakk om jeg ville eller ikke.

kl 09 på morgenen hentet min mann meg inne hos damen, hun forstod at jeg ikke var kriminell, hun ga meg nye klær og en kopp med vann, hunden hennes slikket ansiktet mitt (noe jeg aldri har latt en hund gjøre) men jeg brydde meg ikke. Jeg sa det går fint, men likevel kom hun med ullsokker og dyne og pute og til slutt lå jeg i hennes datters seng. Hun lokket døren for hun sa jeg måtte sove, men jeg sov ikke, jeg lå og var livredd for politiet, for håndjern, for arrestasjon, glattcelle, fengsel, og alt dette uten at jeg forstor hvorfor de ville ta meg:-(

Jeg er lei meg.

 

Oi, for en opplevelse du har hatt. Synd du misforstår, politiet hadde nok aldri tatt deg i håndjern og du hadde jo ikke gjort noe galt. Fikk vondt av deg nå, så det for meg. Klem!

[Madelenemie]

Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Oi, for en opplevelse du har hatt. Synd du misforstår, politiet hadde nok aldri tatt deg i håndjern og du hadde jo ikke gjort noe galt. Fikk vondt av deg nå, så det for meg. Klem!

Jeg er så lei meg:-(

I tillegg da min mann måtte på jobb fredag morgen ble jeg redd og sa, "men tenk om politiet kommer",

han sa at nei de har lovet ikke komme fordi jeg sa du har autisme,

men så sa jeg ringer de på hopper jeg ut av soveromsvinduet,

da sa min mann, "Nå må du slutte å oppføre deg kriminelt",

Jeg sa da:

"Er det å oppføre seg kriminelt?",

Da sa han,

" Ja" 

Så sa han at din oppførsel fikk alle til å tro du kunne ha begått et mord, noe virkelig alvorlig. Da satt min mann med hodet i hendene. Jeg spurte han om han kunne være hjemme, men det kunne han ikke, men han sa at politiet ikke kom.

Men tenk at jeg har oppført meg kriminelt:-( uten å begå en forbrytelse:-(

[stjernestøv]

4 minutter siden, Madelenemie skrev:

Jeg er så lei meg:-(

I tillegg da min mann måtte på jobb fredag morgen ble jeg redd og sa, "men tenk om politiet kommer",

han sa at nei de har lovet ikke komme fordi jeg sa du har autisme,

men så sa jeg ringer de på hopper jeg ut av soveromsvinduet,

da sa min mann, "Nå må du slutte å oppføre deg kriminelt",

Jeg sa da:

"Er det å oppføre seg kriminelt?",

Da sa han,

" Ja" 

Så sa han at din oppførsel fikk alle til å tro du kunne ha begått et mord, noe virkelig alvorlig. Da satt min mann med hodet i hendene. Jeg spurte han om han kunne være hjemme, men det kunne han ikke, men han sa at politiet ikke kom.

Men tenk at jeg har oppført meg kriminelt:-( uten å begå en forbrytelse:-(

Jeg forstår at du ble redd  Men at du oppførte deg som kriminell betyr ikke at du er det