Id-problemer som ved eupf?

[AnonymBruker]

Er det typisk for eupf at en hele tiden har radaren ute for andres humør? At hvis en føler at andre er i dårlig humør, så blir en usikker og i dårlig humør selv også? Selv om andre faktisk ikke er i dårlig humør, men det er følelsen en får selv og så blir en påvirket av det? Har det noe med identitetsproblemer å gjøre at en blir påvirket av andre? Har lært at det stort sett aldri har noe med en selv å gjøre, det kan f.eks være at andre har det travelt og har andre ting å tenke på og derfor endrer tonen, men følelsene vil ikke være med på det. Så prøver nå å aksepetere følelsene, kanskje det blir lettere etter hvert. 

Anonymkode: 0d5e5...58f

[Madelenemie]

15 timer siden, XbellaX skrev:

 

1.) Hva legger du i begrepet venn? Hva er en venn for deg? 

2.) Opplever du dette vennskapet som gjensidig?

:-(

uff alt jeg skrev ble borte nå er jeg oppgitt:-(

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Madelenemie skrev:

:-(

uff alt jeg skrev ble borte nå er jeg oppgitt:-(

... Og i feil tråd

Anonymkode: 0d5e5...58f

[Madelenemie]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

... Og i feil tråd

Anonymkode: 0d5e5...58f

Ja

hvordan visste du det? Skrev så langt svar til xbella, og ble ganske opprørt når alt ble borte.

[Madelenemie]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

... Og i feil tråd

Anonymkode: 0d5e5...58f

hvordan visste du det? Skrev så langt svar til xbella, og ble ganske opprørt når alt ble borte.

Jeg kan jo med det samme svare deg litt da. Jeg vet lite om eupf, men jeg hørte nettopp en autistisk mann som holdt foredrag, han hadde det sånn som du beskriver, andres sinnetilstand ble hans. Jeg satt og lurte på det, hvordan han kunne ha sånn radar for andres følelser, jeg har nemmelig ikke det. Jeg har et spørsmål jeg pleide stille mine familiemedlemmer ofte før, helt til det også ble galt, det var: " Er du sint, sur, lei deg eller har du det bra?".

Jeg stilte disse spørsmålene fordi jeg var opptatt av at andre hadde det bra, og fordi jeg ikke oppfattet det om de ikke hadde det bra. Så bedre å avklare det, i det man traff hverandre.

Jeg tror derfor sånt kan skyldes mye mer enn eupf. 

Ang identitetsproblemer, så er det vel grader av det. Jeg tørr ikke lenger si at jeg har problemer nesten forran psykiatere/psykologer, for de gangene jeg har nevnt at jeg har dårlig selvtillit, eller angst, har svarene vært entydige, "Du har da vel ikke dårlig selvtillit/angst du". De svarer som om det er sjokkerende for dem at jeg innbiller meg det.

Jeg har kommet til den konklusjon, at alt sånt må spesifiseres grundig, hva som er identitetsproblemer er en skala, akkurat som dårlig selvtillit og angst m.m. Dessuten tror jeg , normalbefolkningens opplevelse av angst, dårlig selvtillit eller identitetsproblemer, er på en annen skala enn psykiateres, de ser de sykeste, og forstår ikke at også de mer normale kan tro de har noe lignende problemer.

Så du bør spesifisere hva du mener med identitetsproblemer.

Jeg selv burde hatt det, jeg har ikke hatt noen å speile meg i, pga av konkrete egne vansker og ressursbegrensede omgivelser, men da jeg forstod det, hadde jeg min psykiater, jeg tror muligens jeg speilet meg i henne, og det var en ok speiling, hun ble og er min helt av en morsfigur, jeg elsker henne og vil livet ut respektere henne, hun er mitt livs store kjærlighet.

[XbellaX]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det typisk for eupf at en hele tiden har radaren ute for andres humør? At hvis en føler at andre er i dårlig humør, så blir en usikker og i dårlig humør selv også? Selv om andre faktisk ikke er i dårlig humør, men det er følelsen en får selv og så blir en påvirket av det? Har det noe med identitetsproblemer å gjøre at en blir påvirket av andre? Har lært at det stort sett aldri har noe med en selv å gjøre, det kan f.eks være at andre har det travelt og har andre ting å tenke på og derfor endrer tonen, men følelsene vil ikke være med på det. Så prøver nå å aksepetere følelsene, kanskje det blir lettere etter hvert. 

Anonymkode: 0d5e5...58f

Ja det er ganske typisk EUPF. I tillegg til å forsøke akseptere at akkurat nå er dette følelsene du kjenner er det mange som har nytte av å avlede seg selv. Uansett om det er midt i en storm hvor følelseskaoset rått og brutalt herjer, eller om det er de mindre men likevel plagsomme bølgene hvor man fortsatt har litt kontroll- forsøk å avled deg selv få ut trykket på et vettugt vis - løp, hiv på deg boksehanskene, kast deg i sjøen (anbefales ikke på vinteren!), skur gulvene og vegger, osv. 

[AnonymBruker]

Ofte har man radaren ute for andres følelser av redsel for avvisning. Identitetsproblemer har mer å gjøre med å ha problemer med å føle hvem man er og hva man vil i livet, det kan gå på yrkesvalg, seksuell legning m.m.

Anonymkode: fbc0c...102