Skolen brøt taushetsplikten om at Jon Aleksander (22) har Aspergers

[AnonymBruker]

Tankeløst.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/skolen-broet-taushetsplikten-om-at-jon-aleksander-22-har-aspergers/a/23538303/

Da Jon Aleksander Sandsmark (22) begynte på videregående, sendte skolen ut en melding til alle elevene i klassen hvor de skrev at han hadde asperger - uten samtykke fra ham.

Det samme skjedde med en klassekamerat av Jon Aleksander, som også har Asperger syndrom syndrom.

Kjernen i saken er en internmelding fra skolen som gikk til alle elevene i den nye klassen deres i fjor høst. Der skriver ansvarlig lærer uten samtykke fra de to elevene at klassen vil motta to «gjesteelever som begge har Asperger syndrom syndrom». «Som en følge av dette trenger de litt ekstra hjelp i faget,» skrev læreren.

Jon Aleksander og den andre gutten som ble omtalt som gjesteelever med asperger, fikk raskt en følelse av å være fremmede i sin egen, nye klasse. Og at de andre elevene fikk et feilaktig inntrykk av dem.

Det skulle vise seg å stemme.

– Noen trodde jeg skreik og hylte, noen trodde jeg var sinnssyk, noen trodde nærmest jeg var en skoleskyter, forteller Jon Aleksander til VG.

Han fikk meldinger om frykten og fordommene direkte fra andre elever i klassen. Det gjorde ikke lysten til å begynne på videregående skole større enn den var fra før.

Også den andre eleven med asperger sluttet som følge av internmeldingen.

– Det var årsaken til at jeg sluttet, ja. Vi fikk en kraftig beklagelse fra skolen, men det var likevel veldig uforsiktig gjort. Jeg vil kalle det en uforsiktig behandling av sensitiv helseinformasjon, sier den andre eleven til VG. Han foretrekker å være anonym.

Jon Aleksander Sandsmark har i flere år slitt med angst. Da han fikk vite om meldingen som skolen hadde sendt ut, ble angsten enda sterkere.

– Jeg var innom skolen én eneste gang. Da hadde jeg fått nok. Jeg orker ikke en tilværelse der jeg opplever at medelevene ser på meg med et mistenksomt blikk. Jeg orker ikke å informere hele skolen om hva Asperger er, sier Jon Aleksander til VG.

Han vil dele sin historie for at andre med asperger skal slippe å oppleve det samme.

Elever med asperger kan ofte grue seg veldig for endringer i omgivelser og rutiner. Det er viktig at elever med asperger ikke «blir diagnosen sin». Og skolen må i samarbeid med foreldrene vurdere om klassen skal opplyses om asperger, skriver pedagogene Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck i sine råd om hvordan skoler kan tilpasse opplæringen til elever med asperger.

Jon Aleksander Sandsmark opplevde å møte en skole som kom veldig skjevt ut med denne tilpasningen.

I stedet for å gå på videregående og nærme seg en realisering av målet om å bli marinbiolog, har Jon Aleksander brukt det siste året på å mestre sin egen angst. Og spille gitar.

Unnskyldningen fra skolen kan han ikke bruke til noe.

Leder Annette Drangsholt i Autismeforeningen mener den videregående skolen i Kongsberg har begått et klart brudd på sin taushetsplikt ved å sende ut intern-meldingen om de to elevene uten medvirkning fra elevene selv eller deres foresatte.

– Det er flere mennesker med asperger som ikke ønsker at omgivelsene og medelevene skal informeres om deres diagnose. Informasjon og åpenhet er likevel viktig, men det må skje i samråd med dem det skal informeres om, understreker Drangsholt.

Hun minner om at mange med autisme og asperger opplever å bli ekskludert når omgivelsene blir kjent med at de har diagnosen.

– Det er også ganske vanlig at folk med asperger har skolevegring. Mange opplever mobbing, legger hun til.

I lys av dette blir det spesielt viktig hvordan en skole tar imot og inkluderer elevene med asperger eller andre former for autisme i skolen, mener Drangsholt, som selv er mor til en gutt med autisme.

Anonymkode: 41c40...299

[Annkarin]

herregud.

[XbellaX]

Tankeløst, smakløst og fryktelig trist.

[Onion]

Alle vet om diagnosene til andre uansett. Folk snakker.

[AnonymBruker]

Just now, Onion said:

Alle vet om diagnosene til andre uansett. Folk snakker.

Kanskje, hvis du bor på en lite sted med 25 innbyggere.

Anonymkode: 1696f...79c

[AnonymBruker]

Gammelt nytt.

Anonymkode: 3e417...deb

[Madelenemie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tankeløst.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/skolen-broet-taushetsplikten-om-at-jon-aleksander-22-har-aspergers/a/23538303/

Da Jon Aleksander Sandsmark (22) begynte på videregående, sendte skolen ut en melding til alle elevene i klassen hvor de skrev at han hadde asperger - uten samtykke fra ham.

Det samme skjedde med en klassekamerat av Jon Aleksander, som også har Asperger syndrom syndrom.

Kjernen i saken er en internmelding fra skolen som gikk til alle elevene i den nye klassen deres i fjor høst. Der skriver ansvarlig lærer uten samtykke fra de to elevene at klassen vil motta to «gjesteelever som begge har Asperger syndrom syndrom». «Som en følge av dette trenger de litt ekstra hjelp i faget,» skrev læreren.

Jon Aleksander og den andre gutten som ble omtalt som gjesteelever med asperger, fikk raskt en følelse av å være fremmede i sin egen, nye klasse. Og at de andre elevene fikk et feilaktig inntrykk av dem.

Det skulle vise seg å stemme.

– Noen trodde jeg skreik og hylte, noen trodde jeg var sinnssyk, noen trodde nærmest jeg var en skoleskyter, forteller Jon Aleksander til VG.

Han fikk meldinger om frykten og fordommene direkte fra andre elever i klassen. Det gjorde ikke lysten til å begynne på videregående skole større enn den var fra før.

Også den andre eleven med asperger sluttet som følge av internmeldingen.

– Det var årsaken til at jeg sluttet, ja. Vi fikk en kraftig beklagelse fra skolen, men det var likevel veldig uforsiktig gjort. Jeg vil kalle det en uforsiktig behandling av sensitiv helseinformasjon, sier den andre eleven til VG. Han foretrekker å være anonym.

Jon Aleksander Sandsmark har i flere år slitt med angst. Da han fikk vite om meldingen som skolen hadde sendt ut, ble angsten enda sterkere.

– Jeg var innom skolen én eneste gang. Da hadde jeg fått nok. Jeg orker ikke en tilværelse der jeg opplever at medelevene ser på meg med et mistenksomt blikk. Jeg orker ikke å informere hele skolen om hva Asperger er, sier Jon Aleksander til VG.

Han vil dele sin historie for at andre med asperger skal slippe å oppleve det samme.

Elever med asperger kan ofte grue seg veldig for endringer i omgivelser og rutiner. Det er viktig at elever med asperger ikke «blir diagnosen sin». Og skolen må i samarbeid med foreldrene vurdere om klassen skal opplyses om asperger, skriver pedagogene Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck i sine råd om hvordan skoler kan tilpasse opplæringen til elever med asperger.

Jon Aleksander Sandsmark opplevde å møte en skole som kom veldig skjevt ut med denne tilpasningen.

I stedet for å gå på videregående og nærme seg en realisering av målet om å bli marinbiolog, har Jon Aleksander brukt det siste året på å mestre sin egen angst. Og spille gitar.

Unnskyldningen fra skolen kan han ikke bruke til noe.

Leder Annette Drangsholt i Autismeforeningen mener den videregående skolen i Kongsberg har begått et klart brudd på sin taushetsplikt ved å sende ut intern-meldingen om de to elevene uten medvirkning fra elevene selv eller deres foresatte.

– Det er flere mennesker med asperger som ikke ønsker at omgivelsene og medelevene skal informeres om deres diagnose. Informasjon og åpenhet er likevel viktig, men det må skje i samråd med dem det skal informeres om, understreker Drangsholt.

Hun minner om at mange med autisme og asperger opplever å bli ekskludert når omgivelsene blir kjent med at de har diagnosen.

– Det er også ganske vanlig at folk med asperger har skolevegring. Mange opplever mobbing, legger hun til.

I lys av dette blir det spesielt viktig hvordan en skole tar imot og inkluderer elevene med asperger eller andre former for autisme i skolen, mener Drangsholt, som selv er mor til en gutt med autisme.

Anonymkode: 41c40...299

Hei!

Det er selvsagt ikke noe ok at dette blir gjort uten samtykke.

Når det er skrevet, tjener nok de fleste av oss med autisme på at andre vet, så tidlig som mulig, at vi har autisme. Det er tale om nokså åpenbar annerledeshet, enten vi ser det selv eller ikke. 

Selv har jeg forsøkt skjule det i studiesammenheng, fordi jeg trodde det var best, 

Jeg har tvert i mot erfart at det blir bedre når man er åpen om sin autisme, jeg syns selv jeg er åpen, men i følge min pensjonerte psykiater, så prøver jeg å skjule det særlig i studiesammenheng, hvis hun har rett, så gjenstår kanskje mer åpenhet. 

Og det skal jeg øve meg på fremover.

 

[DRONE1]

18 minutes ago, Madelenemie said:

Hei!

Det er selvsagt ikke noe ok at dette blir gjort uten samtykke.

Når det er skrevet, tjener nok de fleste av oss med autisme på at andre vet, så tidlig som mulig, at vi har autisme. 

 

Vet ikke om det hjelper når folk ikke forstår hva det går ut på (se artikkelen).

Endret 25. februar 2016 av DRONE1

[Madelenemie]

6 minutter siden, DRONE1 skrev:

Vet ikke om det hjelper når folk ikke forstår hva det går ut på (se artikkelen).

Hei!

Arikkelen sier vel mest om hva han føler, ikke hva som egentlig er realiteten.

Men uavhengig av det, det er ikke greit å gå ut med en diagnose, når noen ikke ønsker og vil det.

Personlig har jeg bare positive erfaringer med å være åpen, men man jo få bestemme selv, og ikke minst hva som skal sies.

Min sønn ønsket at skolen og lærerne visste, men ikke at noe mer ble sagt i klassen, det fungerer fint, 

[DRONE1]

57 minutes ago, Madelenemie said:

Hei!

Arikkelen sier vel mest om hva han føler, ikke hva som egentlig er realiteten.

Men uavhengig av det, det er ikke greit å gå ut med en diagnose, når noen ikke ønsker og vil det.

Personlig har jeg bare positive erfaringer med å være åpen, men man jo få bestemme selv, og ikke minst hva som skal sies.

Min sønn ønsket at skolen og lærerne visste, men ikke at noe mer ble sagt i klassen, det fungerer fint, 

Jeg ville ikke likt det. Men for å sitere artikkelen: – Noen trodde jeg skreik og hylte, noen trodde jeg var sinnssyk, noen trodde nærmest jeg var en skoleskyter, forteller Jon Aleksander.

[Onion]

7 hours ago, DRONE1 said:

Jeg ville ikke likt det. Men for å sitere artikkelen: – Noen trodde jeg skreik og hylte, noen trodde jeg var sinnssyk, noen trodde nærmest jeg var en skoleskyter, forteller Jon Aleksander.

Det er såklart bare tulling/mobbing...

[DRONE1]

4 hours ago, Onion said:

Det er såklart bare tulling/mobbing...

Det kan man ikke være sikker på?

[frosken]

14 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Arikkelen sier vel mest om hva han føler, ikke hva som egentlig er realiteten.

Men uavhengig av det, det er ikke greit å gå ut med en diagnose, når noen ikke ønsker og vil det.

Personlig har jeg bare positive erfaringer med å være åpen, men man jo få bestemme selv, og ikke minst hva som skal sies.

Min sønn ønsket at skolen og lærerne visste, men ikke at noe mer ble sagt i klassen, det fungerer fint, 

Ja, siden gutten bare var innom skolen en eneste gang, så baserer vel en god del av det han skriver seg på hans egne følelser. Når det er sagt, så skal selvfølgelig ikke skolen informere uten samtykke, - men jeg tror også at ting oftest fungerer mye bedre med åpenhet.

[Solemnity]

1 time siden, frosken skrev:

Ja, siden gutten bare var innom skolen en eneste gang, så baserer vel en god del av det han skriver seg på hans egne følelser. Når det er sagt, så skal selvfølgelig ikke skolen informere uten samtykke, - men jeg tror også at ting oftest fungerer mye bedre med åpenhet.

Jeg er enig med deg.

Det er ingen skam å ha en diagnose og feiloppfatninger om hva diagnosen innebærer kan best takles ved å møte de med åpenhet. Jeg har vært åpen på universitetet og det har jeg kun positive erfaringer med, både i forhold til forelesere og andre studenter. Nå er det slik for meg at om jeg ikke var tydelig, så er det ingen som "ser det på meg" - og det kan jo være slik for denne mannen også. I slike tilfeller kan det gå begge veier og derfor er samtykke spesielt viktig. For meg har det hatt de fordelene at manglende øyekontakt og verbale vansker ved slitenhet har en forklaring, slik at jeg slipper konstante spørsmål om jeg har det greit. I tillegg er gruppearbeid lettere. For noen kan åpenhet føre til stigmatisering som ikke ellers hadde vært der, så det må vurderes av og for hver enkelt.

[Onion]

5 hours ago, DRONE1 said:

Det kan man ikke være sikker på?

Det er i alle fall ikke riktig at elevene på den videregående skolen faktisk trodde han hylte og skrek og var skoleskyter...

[Cilien]

Det skolen gjorde var selvsagt veldig feil!

Når det er sagt synes jeg det har fungert best de gangene jeg har fått lov til å informere om at en elev har asperger diagnose. Da har vi forklart diagnosen ganske inngående til foreldre og elever og dermed unngått det meste av erting etc. Jeg opplever at klasser ofte har vært flinke til å innlemme elever som er litt annerledes, hvis de bare får litt informasjon og man snakker skikkelig med dem. Da unngår man stort sett at fordommer om diagnosen sprer seg, slik det gjorde her. Barn og ungdom merker likevel at elever med asperger er annerledes.