Ekspertsvar Utsette følelsesutrykk

[Onion]

Hvis man opplever mye vanskelig sosialt stort sett hele tiden, og bare later som ingenting, anstrenger seg unormalt mye for å legge lokk på tanker og følelser... og man "holder seg" frem til visse situasjoner hvor man kan begynne å agere på det. Og at "utrykket" blir et problem i forhold til sosial fungering. Er ikke dette et symptom på en personlighetsforstyrrelse? Tenker umiddelbart på antisosial personlighetsforstyrrelse, i forhold til det med å utsette sinne.

[XbellaX]

7 minutter siden, Onion skrev:

Hvis man opplever mye vanskelig sosialt stort sett hele tiden, og bare later som ingenting, anstrenger seg unormalt mye for å legge lokk på tanker og følelser... og man "holder seg" frem til visse situasjoner hvor man kan begynne å agere på det. Og at "utrykket" blir et problem i forhold til sosial fungering. Er ikke dette et symptom på en personlighetsforstyrrelse? Tenker umiddelbart på antisosial personlighetsforstyrrelse, i forhold til det med å utsette sinne.

 

Jeg tenker i retning av dårlig selvhevdelse, sånn ved første øyekast i hvertfall. Det som kunne hjulpet var om du skrev noe av grunnen til at du (eller den det gjelder) må "holde seg" og vente med sine reaksjoner. Hva er galt med å være sint eller å uttrykke sinne så lenge det gjøres på en noenlunde oppegående måte?

[Onion]

1 minute ago, XbellaX said:

Jeg tenker i retning av dårlig selvhevdelse, sånn ved første øyekast i hvertfall. Det som kunne hjulpet var om du skrev noe av grunnen til at du (eller den det gjelder) må "holde seg" og vente med sine reaksjoner. Hva er galt med å være sint eller å uttrykke sinne så lenge det gjøres på en noenlunde oppegående måte?

Det dreier seg om at jeg må "holde seg" i forhold til ting jeg kunne "reagert på", men som jeg har et ambivalent forhold til om stemmer eller er virkelige. Hvis det er ting jeg føler meg sikker på, så har jeg ingen problemer med selvhevdelse. Men det er veldig mange ting jeg føler meg usikker på. En ting er det "usagte" sosialt sett, eller uklare, mer "subtile", måter å kommunisere på. Her er jeg ofte ambivalent. I journalen min står det at jeg er bevisst på denne delen av kommunikasjonen, men at jeg ikke klarer å "delta" i det, jeg husker ikke helt ordrett, det er noe med å ikke "fryse" (sagt med mine ord, såklart). En annen ting er ting jeg på en måte vet at er urealistiske, men som likevel har et sterkt indre inntrykk.

Og det handler ikke bare om sinne, det er mange typer følelser. Det er egentlig alle slags følelser, det er det med å gi utrykk for følelser. Men reaksjonen min, etter at jeg har "holdt meg", er ikke sunn. Det er adferd som bryter med normer. Det kan f.eks. være selvdestruktiv adferd. Det kan også være slem oppførsel mot andre, behandle andre dårlig.

Problemet er egentlig at jeg ikke kan gi utrykk for noe som er basert på noe jeg har ambivalent forhold til om er riktig. I mange sammenhenger er det også helt unormalt og u-hensiktsmessig å gi utrykk, f.eks. ta det opp med fremmede.

Jeg tror dette dreier seg om personlighetsforstyrrelser? Men kanskje ikke. Hva vet jeg? Kan vel oppføre seg som en dritt selv om man ikke har personlighetsforstyrrelser.

[AnonymBruker]

1 time siden, Onion skrev:

Hvis man opplever mye vanskelig sosialt stort sett hele tiden, og bare later som ingenting, anstrenger seg unormalt mye for å legge lokk på tanker og følelser... og man "holder seg" frem til visse situasjoner hvor man kan begynne å agere på det. Og at "utrykket" blir et problem i forhold til sosial fungering. Er ikke dette et symptom på en personlighetsforstyrrelse? Tenker umiddelbart på antisosial personlighetsforstyrrelse, i forhold til det med å utsette sinne.

Tenker umiddelbart på vrangforestillinger.

Anonymkode: 4ed5d...add

[Onion]

10 minutes ago, AnonymBruker said:

Tenker umiddelbart på vrangforestillinger.

Anonymkode: 4ed5d...add

Det er jo psykose. Men jeg tror ikke noen ser noe "feil" med meg, at jeg har noen slags problemer. Jeg fremstår nok som frisk og at jeg har det bra. Da er man ikke psykotisk.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Onion skrev:

Det er jo psykose. Men jeg tror ikke noen ser noe "feil" med meg, at jeg har noen slags problemer. Jeg fremstår nok som frisk og at jeg har det bra. Da er man ikke psykotisk.

Det kan sikkert stemme.

Men tror definitivt du har problemer, dvs. sliter med en god del. Og da er man nok ikke funksjonsfrisk.

Anonymkode: 4ed5d...add

[motorPrøysen]

Dette høres overhodet ikke ut som antisosial personlighetsforstyrrelse, ei heller psykose. Slik jeg oppfatter beskrivelsen din høres det ut som du ikke helt klarer å lytte til og stole på dine egne spontane reaksjoner i samvær med andre, men heller begynner å analysere det som skjedde i ettertid. For mange som har dette problemet dreier det seg ofte om situasjoner der de blir krenket, men de klarer ikke helt å stole på eller kjenne sin egen reaksjon og spontane følelser som sinne, sorg, redsel, osv.

Følelser kan du ikke kontrollere, og de er verdinøytrale. Du kan ikke noe for dem, de stiger opp i en, på mange måter lik andre kroppslige prosesser. Det betyr ikke at man alltid skal agere på dem, men man vinner på å være oppmerksom på følelser og lytte til dem.

Hva kan du gjøre med problemet ditt? Siden følelser er kroppslige kan du kanskje ha utbytte av aktiviteter som gjør at du kommer mer i kontakt med kroppen din. Det kan være idrett, avspenningsteknikker, yoga eller meditasjon.

Hvis du går i terapi kan du kan du bruke det som en mulighet til å utforske følelsene som oppstår sammen med et annet menneske i en trygg ramme. Du kan kjenne etter hva du føler i situasjonen og si det til terapeuten. Det spiller ingen rolle om du oppfatter følelsen som "feil" gitt situasjonen. Poenget er at følelsen oppsto og er der, og da er den også sann.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å kunne utsette å vise følelser er i all hovedsak tegn på modenhet og psykisk styrke.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Å kunne utsette å vise følelser er i all hovedsak tegn på modenhet og psykisk styrke.

Hvis det går utover en selv også? 

Anonymkode: 733c3...56e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kommer an på hvordan og i hvilken grad.

Fri oss fra dem som hele tiden insisterer på å vise frem sine følelser.

[Onion]

58 minutes ago, motorPrøysen said:

Dette høres overhodet ikke ut som antisosial personlighetsforstyrrelse, ei heller psykose. Slik jeg oppfatter beskrivelsen din høres det ut som du ikke helt klarer å lytte til og stole på dine egne spontane reaksjoner i samvær med andre, men heller begynner å analysere det som skjedde i ettertid. For mange som har dette problemet dreier det seg ofte om situasjoner der de blir krenket, men de klarer ikke helt å stole på eller kjenne sin egen reaksjon og spontane følelser som sinne, sorg, redsel, osv.

Følelser kan du ikke kontrollere, og de er verdinøytrale. Du kan ikke noe for dem, de stiger opp i en, på mange måter lik andre kroppslige prosesser. Det betyr ikke at man alltid skal agere på dem, men man vinner på å være oppmerksom på følelser og lytte til dem.

Hva kan du gjøre med problemet ditt? Siden følelser er kroppslige kan du kanskje ha utbytte av aktiviteter som gjør at du kommer mer i kontakt med kroppen din. Det kan være idrett, avspenningsteknikker, yoga eller meditasjon.

Hvis du går i terapi kan du kan du bruke det som en mulighet til å utforske følelsene som oppstår sammen med et annet menneske i en trygg ramme. Du kan kjenne etter hva du føler i situasjonen og si det til terapeuten. Det spiller ingen rolle om du oppfatter følelsen som "feil" gitt situasjonen. Poenget er at følelsen oppsto og er der, og da er den også sann.

Kjenner meg igjen i det du sier, det med at man ikke stoler på sin egen reaksjon osv. F.eks. hvis man blir krenket. Men jeg har også mange fantasifulle tanker om hva som skjer rundt meg, som jeg reagerer følelsesmessig på. Dette er ting som ikke kommer til utrykk, og da finner jeg meg "anledninger" hvor jeg kan ta ut dette, nærmere bestemt internett. Da blir det veldig umodne utrykk.

Terapi har visst ingen effekt. Kanskje jeg skal forsøke å utrykke følelser ovenfor mennesker som familie, i stedet for å være kald og reservert. Men det er noe som vemmer meg... det er kanskje derfor terapi ikke har effekt.

Men i utgangspunktet så har jeg faktisk troen på det med å utforske følelser med en person som oppfører seg hensiktsmessig i forhold til det, f.eks. en terapeut.

[Onion]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det kan sikkert stemme.

Men tror definitivt du har problemer, dvs. sliter med en god del. Og da er man nok ikke funksjonsfrisk.

Anonymkode: 4ed5d...add

Men jeg tror andre syns jeg fremstår som frisk og fornøyd. Er det ikke det som teller?

[Shirley]

5 minutes ago, Onion said:

Men jeg tror andre syns jeg fremstår som frisk og fornøyd. Er det ikke det som teller?

Nei, tror ikke det. Og du virker ikke spesielt fornøyd når du skriver her.

men hva vet jeg.

[Onion]

21 minutes ago, Shirley said:

Nei, tror ikke det. Og du virker ikke spesielt fornøyd når du skriver her.

men hva vet jeg.

Kanskje man liker og er fornøyd med å klage og virke misfornøyd.

[Shirley]

1 hour ago, Onion said:

Kanskje man liker og er fornøyd med å klage og virke misfornøyd.

Ja, mulig det, selvfølgelig. Men da det er uansett ikke sånn at andre da tror du er frisk og fornøyd.

[Onion]

Just now, Shirley said:

Ja, mulig det, selvfølgelig. Men da det er uansett ikke sånn at andre da tror du er frisk og fornøyd.

Kan jo hende man bare unngår det IRL, fordi man skjønner at det er dumt... men så driter man i det når man er på internett, fordi det ikke har konsekvenser, med mindre man gjenkjennes. At det blir en slags underholdning på internett.

[Shirley]

2 minutes ago, Onion said:

Kan jo hende man bare unngår det IRL, fordi man skjønner at det er dumt... men så driter man i det når man er på internett, fordi det ikke har konsekvenser, med mindre man gjenkjennes. At det blir en slags underholdning på internett.

Ja, det er mulig. Tror faktisk det er ganske smittsomt også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

6 minutter siden, Shirley skrev:

Ja, mulig det, selvfølgelig. Men da det er uansett ikke sånn at andre da tror du er frisk og fornøyd.

Mistenkt for å være frisk? Skremmende :-)

[Shirley]

3 minutes ago, Nils Håvard Dahl, psykiater said:

Mistenkt for å være frisk? Skremmende :-)

 

Det var som flåse-kommentàr til hva h*n skrev tidligere i tråden: - Men jeg tror andre syns jeg fremstår som frisk og fornøyd. Er det ikke det som teller?

 

 Like this

[Onion]

9 minutes ago, Nils Håvard Dahl, psykiater said:

Mistenkt for å være frisk? Skremmende :-)

Ja, det er skremmende om hele samfunnet mener man er svindler eller snylter mens DPS/NAV mener man er arbeidsufør. Hva skal man da konkludere med?