Ekspertsvar Tenker du på degselv som snill?

[Lillemus]

Jeg er egentlig ganske snill, men gidder ikke dille og dulle og folk som lager oppstyr over det jeg oppfatter som bagateller blir jeg bare oppgitt og irritert over. Mer kynisk har jeg nok blitt med årene.

[Gjest Gargamel]

I følge "Brille" er "snill" det vanligste ordet nordmenn bruker når de skal beskrive seg selv. Derfor er det litt flaut å si at jeg er snill, men jeg sier det allikevel.

 

[Madelenemie]

Den 2/27/2016 at 14.06, laban skrev:

Nja - for meg er det først og fremst ansvarsfølelse og ikke hjertevarme som ligger bak, når jeg gjør noe "snilt".  F.eks. når jeg bruker en god del tid på å ta meg av min veldig gamle far, innrømmer jeg glatt at det ikke alltid er like lystbetont.  Men det er likevel en selvfølge for meg å gjøre det.

Jeg har slett ikke dårlige antenner på hva som er omtenksomt å gjøre for verken venner eller familie eller andre, men jeg er mer "ordentlig" og til å stole på, enn snill.  Jeg har eksempelvis latt en masse gode organisasjoner få sugerør inn på kontoen min, men jeg ville aldri dratt til slummen for å jobbe for gatebarn eller noe sånt. 

Totalt sett blir det ikke så ille.  Tror jeg

Hei!

Jeg har det litt som deg, jeg gjør ting ofte av ansvarsfølelse, det er den som først får meg til å reagere tror jeg. Men så er det noe mer også, jeg har ikke et absolutt ansvar for mine naboer, som jeg hjelper, så jeg lurer på om ikke det er "hjertevarme" med også? Jeg rekker bare ofte ikke føle på så mye, fordi ansvar og plikt ovenfor medmennesker kjennes først som det forpliktende.

Jeg prøver å være snill, vet ikke om jeg er det, jeg vil være snill, og andre sier jeg er snill, men jeg tror ordet snill sitter litt "løst" så terskelen for å få sånne komplimenter er nok lav. Og alle gjør vi jo snille ting, da er det nok lett å se på seg selv som snill, i tillegg vet vi selv i hvor stor grad vi bryr oss, og vi vil nok de fleste andre det beste, så da er det kort vei til å tenke snill om seg selv, tror jeg.

Jeg er nok mer ordentlig og til å stole på enn empatisk. Men for ikke lenge siden skjedde noe rart, jeg tar meg også av mine foreldre, dvs inviterer på middager, kjøper blomster, ordner ting, og bryr meg, sånn som et barn bør gjøre. Men plutselig berører min mor lett, og fort, hun lente seg frem mot meg, og sa, (før det var det snakk om venner, og en dame sa jeg måtte være den beste venn å ha,(hun vet ikke at jeg ikke har venner)) Så sa min mor, "Du er et veldig snilt menneske, du er så snill mot meg". Måten hun sa det på var ulikt henne, lavmelt, mer sørgmodig, hun som alltid er så ekstrovert, det kjentes som om hun sa det med alvor, og heldigvis omfavnet hun meg ikke, men holdt den avstanden jeg trenger. Jeg tror min mor liker meg, hun sier hyggelige ting til meg, og hjelper meg med sånt hun kan.

Derfor er det viktig med ansvar og prinsipper, for uten dem ville kanskje man gå glipp av å oppdage de fine sidene alle har i seg, også de mennesker som strever og livet ikke har vært like enkelt for. 

Også er det noe mer rettferdig ved ansvar og prinsipper, har man ansvarfølelse, gies hjelpen mer på en rettferdig måte, fordi man er prinsippfast, skal man basere seg på følelser kan hjelpen man gir bli nokså urettferdig fordelt.

[Gjest Xtra]

Den 2/27/2016 at 5.35, Worrysome plenty skrev:

Jeg blir ondere med årene. Før var jeg hypersamvittighetsfull. Nå er jeg mer kynisk. Ikke slik att jeg er slem eller kriminell, men har blitt mer dømmende og veldig mye ondere spirituellt sett. Men det har sikkert med att jeg mistrivdest som kristen. Men nok om meg, ser DU på deg selv som snill og god, og har dette endret seg med tiden? 

 

Hilsen nyskjerrig

 

 

 

 

 

Med å være snill tenker jeg blant annet at man foretar uegennyttige handlinger for andre enn dem som står en nære, uten tanke på noen form for belønning eller ros. 

 

Er jeg snill? Ja, tenker generelt på meg selv som ganske snill, men absolutt ikke hele tiden.  Og som flere her skriver - kan være vanskelig å trekke gransen mellom ansvarsfølelse og snillhet.

[Maglor]

Snilleste av de snille 

[AnonymBruker]

Nei jeg er ikke snill

Trolig siden jeg ikke har empati/moral/samvittighet/bryr meg om andre mennesker/sosialPU

Har alltid vært sånn

 

Anonymkode: a2736...375

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja men det var før vi fikk denne massive innvandringen til Europa og Norge nå blir jeg mer og mer rasist. 

Anonymkode: 03e6c...1e6

Jeg også, jeg kjenner jeg føler ting, jeg ville blitt bestyrtet av for bare noen år siden...... Rart med det, jeg bor jo i en innvandrerbydel også. Men tålmodigheten med en religion fra saudiarabia, den begynner å bli veldig tynnslitt.

Anonymkode: 3e82f...b5a

[AnonymBruker]

Ja, jeg anser meg som veldig snill og omgjengelig. Litt for (dum)snill og litt for medgjørelig innimellom.

Anonymkode: cc363...41f

[Fionys]

Jeg er snill, men ikke dum snill

[Gjest]

Jeg er ikke snill. Jeg har prøvd å bry meg om andre og vise forståelse og samvittighet, men da blir det ikke ekte. Jeg bryr meg egentlig ikke. I tillegg til at jeg ikke følger loven og har dårlig moral. Hender jeg stjeler litt noen ganger on jeg føler for det. Så alt i alt vil vel det si at jeg er litt slem, tihi

[tilstede]

Den 27.2.2016 at 5.35, Worrysome plenty skrev:

Jeg blir ondere med årene. Før var jeg hypersamvittighetsfull. Nå er jeg mer kynisk. Ikke slik att jeg er slem eller kriminell, men har blitt mer dømmende og veldig mye ondere spirituellt sett. Men det har sikkert med att jeg mistrivdest som kristen. Men nok om meg, ser DU på deg selv som snill og god, og har dette endret seg med tiden? 

 

Hilsen nyskjerrig

 

 

 

 

Det er ikke et spørsmål jeg kan svare ja eller nei på. Av og til er jeg snill, andre ganger bent ut egoistisk. Noen ganger bryr jeg meg mye om de rundt meg, andre ganger mest meg selv. 

Jeg liker heller å tenke rundt termer som å ha et godt hjerte, og det er i hvert fall noe jeg liker å bestrebe meg etter. Så får det være godt nok:o)