Samtale etter "klagebrev".

[aka Orio]

Oppsummering: Jeg får oppfølging fra kommunen, men ikke av den typen jeg har fått i flere år, og som jeg trenger. I stedet får jeg oppfølging fra boveiledertjensten, som i hovedsak skal tilby praktisk hjelp og veiledning. Etter flere måneder, hvor jeg har prøvd å formidle hva jeg har behov for og å bli trygg på den nye kontaktpersonen har jeg oppdaget at det ikke fungerer overhodet, og at det ikke kommer til å fungere. (For mer utfyllende forklaring se tidligere innlegg.)

Før jeg så alle svarene sendte jeg mail til avdelingslederen i går. (I ettertid har jeg forstått at jeg burde gått gjennom fastlegen, noe jeg kommer til å gjøre hvis dette ikke fører frem.) Kontaktpersonen har fått en kopi av mailen. Jeg ba om at avdelingslederen var til stede ved neste samtale, noe som ikke går pga et annet møte, men jeg skal få et møte med h*n før påske. Jeg har avtale med kontaktpersonen min før dette, og er redd for hva slags reaksjoner jeg får. (Jeg skrev rett ut og veldig konkret hva jeg ser som problemet, som selvfølgelig også går på innholdet og formen for samtaler. (Kjenner jeg kontaktpersonen rett vil h*n ta det mer personlig enn det er grunn for, jeg presenterte det som en motsetning mellom hva jeg får nå og hva slags oppfølging jeg tidligere har fått og har hatt stor nytte av, og som jeg fortsatt trenger.)

Jeg håper det ikke var en gedigen tabbe å sende mailen, men gjort er gjort. (Heldigvis ba jeg ikke om å få journalkopi, det får jeg ta senere hvis jeg mener jeg har behov for det. Grunnen til at jeg ville det var dels for å se hvordan kontaktpersonen har oppfattet meg/mine problemer, dels rett og slett for å provosere.)

Nå som mailen er sendt angrer jeg litt, i alle fall er jeg veldig redd for å møte kontaktpersonen igjen. (Jeg skal ha med meg pårørende, men er allikevel redd.) Jeg vil ikke utsette/avlyse avtalen, jeg har ikke lyst til å være en som unngår vanskeligheter, særlig ikke når de er skapt av meg selv. (Jeg kunne latt det gå upåaktet og blitt dårligere, men det er heller ikke noe godt alternativ.)

 

Jeg trenger råd. Råd for hva jeg skal si/gjøre og hvordan forberede meg for møtet med kontakpersonen. Råd i forbindelse med møtet med avdelingslederen. Og gjerne litt oppmuntring, ikke kommentarer om at dette skulle jeg ikke gjort. Gjort er gjort, mailen er sendt og mottatt, ingenting jeg kan gjøre for å endre det.

 

- Orio

[XbellaX]

2 timer siden, aka Orio skrev:

Oppsummering: Jeg får oppfølging fra kommunen, men ikke av den typen jeg har fått i flere år, og som jeg trenger. I stedet får jeg oppfølging fra boveiledertjensten, som i hovedsak skal tilby praktisk hjelp og veiledning. Etter flere måneder, hvor jeg har prøvd å formidle hva jeg har behov for og å bli trygg på den nye kontaktpersonen har jeg oppdaget at det ikke fungerer overhodet, og at det ikke kommer til å fungere. (For mer utfyllende forklaring se tidligere innlegg.)

Før jeg så alle svarene sendte jeg mail til avdelingslederen i går. (I ettertid har jeg forstått at jeg burde gått gjennom fastlegen, noe jeg kommer til å gjøre hvis dette ikke fører frem.) Kontaktpersonen har fått en kopi av mailen. Jeg ba om at avdelingslederen var til stede ved neste samtale, noe som ikke går pga et annet møte, men jeg skal få et møte med h*n før påske. Jeg har avtale med kontaktpersonen min før dette, og er redd for hva slags reaksjoner jeg får. (Jeg skrev rett ut og veldig konkret hva jeg ser som problemet, som selvfølgelig også går på innholdet og formen for samtaler. (Kjenner jeg kontaktpersonen rett vil h*n ta det mer personlig enn det er grunn for, jeg presenterte det som en motsetning mellom hva jeg får nå og hva slags oppfølging jeg tidligere har fått og har hatt stor nytte av, og som jeg fortsatt trenger.)

Jeg håper det ikke var en gedigen tabbe å sende mailen, men gjort er gjort. (Heldigvis ba jeg ikke om å få journalkopi, det får jeg ta senere hvis jeg mener jeg har behov for det. Grunnen til at jeg ville det var dels for å se hvordan kontaktpersonen har oppfattet meg/mine problemer, dels rett og slett for å provosere.)

Nå som mailen er sendt angrer jeg litt, i alle fall er jeg veldig redd for å møte kontaktpersonen igjen. (Jeg skal ha med meg pårørende, men er allikevel redd.) Jeg vil ikke utsette/avlyse avtalen, jeg har ikke lyst til å være en som unngår vanskeligheter, særlig ikke når de er skapt av meg selv. (Jeg kunne latt det gå upåaktet og blitt dårligere, men det er heller ikke noe godt alternativ.)

 

Jeg trenger råd. Råd for hva jeg skal si/gjøre og hvordan forberede meg for møtet med kontakpersonen. Råd i forbindelse med møtet med avdelingslederen. Og gjerne litt oppmuntring, ikke kommentarer om at dette skulle jeg ikke gjort. Gjort er gjort, mailen er sendt og mottatt, ingenting jeg kan gjøre for å endre det.

 

- Orio

 

Jeg må være ærlig å si at jeg ser rett og slett ikke noen grunn til at du skal møte kontaktpersonen før møtet med avdelingsleder. Jeg ser ikke at det kan komme noe ut av det, det virker som om dette er gått så langt at dere trenger mekling eller rett og slett, og mest sannsynlig,  et bytte av kontaktperson. Personlig ville jeg gjort dette: sendt en ryddig epost til kontaktperson hvor jeg kort forklarte at grunnet sendt epost vedr klage avlyser jeg "samtalen" med kontaktperson inntil jeg har hatt møtet med avdelingsleder. For meg fremstår det mest ryddig.

[AnonymBruker]

5 timer siden, XbellaX skrev:

 

Jeg må være ærlig å si at jeg ser rett og slett ikke noen grunn til at du skal møte kontaktpersonen før møtet med avdelingsleder. Jeg ser ikke at det kan komme noe ut av det, det virker som om dette er gått så langt at dere trenger mekling eller rett og slett, og mest sannsynlig,  et bytte av kontaktperson. Personlig ville jeg gjort dette: sendt en ryddig epost til kontaktperson hvor jeg kort forklarte at grunnet sendt epost vedr klage avlyser jeg "samtalen" med kontaktperson inntil jeg har hatt møtet med avdelingsleder. For meg fremstår det mest ryddig.

Jeg tror du kan ha rett i det. Jeg har rotet meg borti noe surr her, burde nok ventet og tatt det via fastlegen i stedet. Jeg var, og er egentlig fortsatt veldig fortvila og i villrede, og vil helst at alle skal være "venner" og alt fungere greit og problemfritt, vil ikke skuffe eller såre noen. Vil helst glatte over og si unnskyld for at jeg er misfornøyd og har klaget. Tilpasse mine behov etter kontaktpersonens forventninger, ha de problemene h*n virker kompetent til å takle/ønsker å hjelpe meg med. Jeg har gått i den fella før, for mange år siden, trodde jeg var kommet lenger nå, (det har jeg jo også, nå er jeg klar over hva som er i ferd med å skje, og prøver å stoppe det.) Skal sende en mail.

 

Har du noen råd for samtalen med avdelingslederen? Og bør kontaktpersonen være med eller ikke? Det er jo ikke bare opp til meg, men jeg kan jo komme med et ønske.

 

- Orio

Anonymkode: d505a...1a4

[XbellaX]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du kan ha rett i det. Jeg har rotet meg borti noe surr her, burde nok ventet og tatt det via fastlegen i stedet. Jeg var, og er egentlig fortsatt veldig fortvila og i villrede, og vil helst at alle skal være "venner" og alt fungere greit og problemfritt, vil ikke skuffe eller såre noen. Vil helst glatte over og si unnskyld for at jeg er misfornøyd og har klaget. Tilpasse mine behov etter kontaktpersonens forventninger, ha de problemene h*n virker kompetent til å takle/ønsker å hjelpe meg med. Jeg har gått i den fella før, for mange år siden, trodde jeg var kommet lenger nå, (det har jeg jo også, nå er jeg klar over hva som er i ferd med å skje, og prøver å stoppe det.) Skal sende en mail.

 

Har du noen råd for samtalen med avdelingslederen? Og bør kontaktpersonen være med eller ikke? Det er jo ikke bare opp til meg, men jeg kan jo komme med et ønske.

 

- Orio

Anonymkode: d505a...1a4

 

Om kontaktpersonen skal være der eller ikke ville jeg ikke blandet meg inn i, men forberedt meg på begge deler. Jeg har lyst til å råde deg til å ta med deg noen på møte. Har du annet helsepersonell du kan alliere deg med som har mulighet til å være med på dette møtet og bekrefte/støtte dine tanker om at du trenger en annen form for oppfølging( og evt på kort sikt et bytte av kontaktperson).

[AnonymBruker]

25 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Om kontaktpersonen skal være der eller ikke ville jeg ikke blandet meg inn i, men forberedt meg på begge deler. Jeg har lyst til å råde deg til å ta med deg noen på møte. Har du annet helsepersonell du kan alliere deg med som har mulighet til å være med på dette møtet og bekrefte/støtte dine tanker om at du trenger en annen form for oppfølging( og evt på kort sikt et bytte av kontaktperson).

Jeg har tenkt å ta med meg et familimedlem. Av annet helsepersonell har jeg bare kontakt med fastlege og fysioterapeut, men tror ikke de har mulighet til å stille på et sånt møte på kort varsel. Tror du det hadde vært en idé å få en skriftlig uttalelse i stedet? Jeg har ikke snakket med fastlegen om dette, etter at jeg var alvorlig syk i fjor har det vært en del andre, fysiske ting, som har vært i fokus. Fysioterapeuten derimot har jeg snakket mye med, h*n har på mange måter fylt den oppgaven kontaktpersonen skulle hatt. Familien har nok fått den største belastningen.

Anonymkode: d505a...1a4

[XbellaX]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt å ta med meg et familimedlem. Av annet helsepersonell har jeg bare kontakt med fastlege og fysioterapeut, men tror ikke de har mulighet til å stille på et sånt møte på kort varsel. Tror du det hadde vært en idé å få en skriftlig uttalelse i stedet? Jeg har ikke snakket med fastlegen om dette, etter at jeg var alvorlig syk i fjor har det vært en del andre, fysiske ting, som har vært i fokus. Fysioterapeuten derimot har jeg snakket mye med, h*n har på mange måter fylt den oppgaven kontaktpersonen skulle hatt. Familien har nok fått den største belastningen.

Anonymkode: d505a...1a4

 

Det var en fin løsning, spør om du kan få noe skriftlig av fastlegen eller fysioterapeuten din dersom de ikke kan bli med på møtet. Det er uansett på tide du oppdaterer fastlegen på situasjonen du er i, han er der for å brukes.

[frosken]

9 timer siden, aka Orio skrev:

Oppsummering: Jeg får oppfølging fra kommunen, men ikke av den typen jeg har fått i flere år, og som jeg trenger. I stedet får jeg oppfølging fra boveiledertjensten, som i hovedsak skal tilby praktisk hjelp og veiledning. Etter flere måneder, hvor jeg har prøvd å formidle hva jeg har behov for og å bli trygg på den nye kontaktpersonen har jeg oppdaget at det ikke fungerer overhodet, og at det ikke kommer til å fungere. (For mer utfyllende forklaring se tidligere innlegg.)

Før jeg så alle svarene sendte jeg mail til avdelingslederen i går. (I ettertid har jeg forstått at jeg burde gått gjennom fastlegen, noe jeg kommer til å gjøre hvis dette ikke fører frem.) Kontaktpersonen har fått en kopi av mailen. Jeg ba om at avdelingslederen var til stede ved neste samtale, noe som ikke går pga et annet møte, men jeg skal få et møte med h*n før påske. Jeg har avtale med kontaktpersonen min før dette, og er redd for hva slags reaksjoner jeg får. (Jeg skrev rett ut og veldig konkret hva jeg ser som problemet, som selvfølgelig også går på innholdet og formen for samtaler. (Kjenner jeg kontaktpersonen rett vil h*n ta det mer personlig enn det er grunn for, jeg presenterte det som en motsetning mellom hva jeg får nå og hva slags oppfølging jeg tidligere har fått og har hatt stor nytte av, og som jeg fortsatt trenger.)

Jeg håper det ikke var en gedigen tabbe å sende mailen, men gjort er gjort. (Heldigvis ba jeg ikke om å få journalkopi, det får jeg ta senere hvis jeg mener jeg har behov for det. Grunnen til at jeg ville det var dels for å se hvordan kontaktpersonen har oppfattet meg/mine problemer, dels rett og slett for å provosere.)

Nå som mailen er sendt angrer jeg litt, i alle fall er jeg veldig redd for å møte kontaktpersonen igjen. (Jeg skal ha med meg pårørende, men er allikevel redd.) Jeg vil ikke utsette/avlyse avtalen, jeg har ikke lyst til å være en som unngår vanskeligheter, særlig ikke når de er skapt av meg selv. (Jeg kunne latt det gå upåaktet og blitt dårligere, men det er heller ikke noe godt alternativ.)

 

Jeg trenger råd. Råd for hva jeg skal si/gjøre og hvordan forberede meg for møtet med kontakpersonen. Råd i forbindelse med møtet med avdelingslederen. Og gjerne litt oppmuntring, ikke kommentarer om at dette skulle jeg ikke gjort. Gjort er gjort, mailen er sendt og mottatt, ingenting jeg kan gjøre for å endre det.

 

- Orio

Jeg tror det er viktig at du er tydelig på hva du ønsker, og slik jeg har forstått deg, så ønsker du å få bytte tjeneste i kommunen. Jeg synes du skal be om dette direkte, og ikke gå veien om en lang og omstendelig gjennomgang av alt kontaktpersonen har og ikke har gjort i forhold til deg. Hvis du kverner for mye rundt detaljer, så vil lederen fort kunne tenke at løsningen ligger i at du og kontaktpersonen kommuniserer bedre. Vedkommende kan også få det for seg at det vil være terapeutisk for deg å fortsette med samme kontaktperson. Prøv å løfte argumentasjonen opp til et litt mer overordnet nivå.

[AnonymBruker]

3 timer siden, frosken skrev:

Jeg tror det er viktig at du er tydelig på hva du ønsker, og slik jeg har forstått deg, så ønsker du å få bytte tjeneste i kommunen. Jeg synes du skal be om dette direkte, og ikke gå veien om en lang og omstendelig gjennomgang av alt kontaktpersonen har og ikke har gjort i forhold til deg. Hvis du kverner for mye rundt detaljer, så vil lederen fort kunne tenke at løsningen ligger i at du og kontaktpersonen kommuniserer bedre. Vedkommende kan også få det for seg at det vil være terapeutisk for deg å fortsette med samme kontaktperson. Prøv å løfte argumentasjonen opp til et litt mer overordnet nivå.

Jeg er usikker på hva du mener med å løfte argumentasjonen opp til et litt mer "overordnet" nivå. I mailen jeg skrev nevnte jeg både konkrete grunner til at jeg ikke har tillit til kontaktpersonen, og at jeg trenger en annen form for oppfølging (støttesamtaler i stedet for praktisk veiledning), uansett tror jeg ikke det er noe poeng i å sende nok en mail for å prøve å utdype enda mer. Det tror jeg er best å ta når jeg snakker med avdelingslederen. 

Jeg har nå sendt mail til kontaktpersonen min og sagt jeg vil vente med videre samtaler, og jeg har tatt kontakt med legesenteret og gitt en kort forklaring av problemet. (Melding over nettet med plass til 200 tegn.) Jeg vurderer å be om å få fremskyndet legetimen så jeg får snakket med fastlegen før samtalen med avdelingsleder, men da må jeg nesten ha en skriftlig fremstilling i reserve. Tror du det hadde vært mulig å bare levere det på legesenteret hvis jeg ikke får fremskyndet timen? Jeg får vente og se i morgen hva slags respons jeg får. Er ganske fortvila nå for hva jeg har rota meg oppi. Desperasjon har gjort at jeg har startet i feil ende. Håper ikke jeg har ødelagt mulighetene for fremtidig samarbeid og hjelp.

Anonymkode: d505a...1a4

[AnonymBruker]

Det virker som om "hjelpen" du får skaper mer problemer og bekymringer for deg enn reell hjelp. Jeg har lest det forrige innlegget ditt om denne pleieassistenten, og jeg skjønner frustrasjonen din. Personen prøver å hjelpe deg med ting du klarer selv. Det er som å få tilbud om rullestol når man fint kan gå. Hadde denne personen hatt god kompetanse, hadde han visst dette. Man må tilpasse hjelpen til det pasienten trenger. Jeg hadde avlyst avtaler med denne personen og vurdert hva slags hjelp jeg trenger, om jeg var deg.

Kanskje det hadde vært bedre med en henvisning til 2. linjen, til en psykiatrisk sykepleier leller psykolog, enten på et dps eller privatpraktiserende med refusjonsrett? Alternativt bedt om å bytte kontaktperson og formulert et brev eller mial med hva slags hjelp du trenger (og ikke trenger). Du beskriver det jo bra i den forrige tråden.

Anonymkode: a290b...a6f

[AnonymBruker]

Oppdatering: Jeg var på møte med kontaktpersonen min og en sykepleier fra ambulerende team. Det gikk veldig bra, jeg fikk sagt hva jeg har behov for og at det ikke er det jeg får. Kontaktpersonen prøvde å skyve alt ansvaret over på meg, jeg hadde ikke sagt hva jeg trenger, jeg hadde ikke gitt samarbeidet noen sjanse etc. Heldigvis var sykepleieren fra ambulerende team en som faktisk evnet å lytte til hva jeg hadde å si. Vi ble enige om at kontaktpersonen ikke har gjort en dårlig jobb, h*n har gjort det h*n er ansatt for å gjøre. (Jeg klarte faktisk å dreie samtalen til hva jeg trenger i forhold til hva bo-oppfølgingstjenesten har å tilby.) Ingen gikk i vranglås og saken ble løst på en måte som gjorde at alle gikk derfra med æren i behold. Nå skal jeg få et nytt vedtak, som jeg regner med vil gi meg den hjelpen jeg trenger.

Fastlegen var aldri involvert, annet enn en sikkert forvirrende melding jeg sendte over nettet. Det er vanskelig å forklare saken med 200 tegn.

Jeg er lettet, og stolt over at jeg klarte å gripe fatt i dette selv. (Selv om jeg gjorde det i "feil" rekkefølge.)

 

- Orio

Anonymkode: d505a...1a4

[AnonymBruker]

Så flott at du fikk sagt i fra hva du har behov for! Og så bra at du ble lyttet til. Har lest de andre tårdene, og skjønner godt at du ønsket en bedre og mer tilpasset oppfølging.

Anonymkode: a290b...a6f