Ekspertsvar Er man mere verdt om man har en utdannelse?

[AnonymBruker]

Jeg får ofte en følelse av at jeg er mindre verdt enn en med utdannelse. Jeg har ingen utdannelse utover kurs. Jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde fått hjelp da jeg var ung. Jeg var skoleflink, men mestret ikke det sosiale og jeg eide ikke sevtillit. Oppveksten ødela veldig mye for meg både i barndom, ungdomstid og godt utover voksen alder. 

Feks er det vondt for meg å gi råd til en med høy utdannelse. Jeg ser at mitt råd ikke blir hørt - mens andres råd, fra folk med utdannelse eller høye stillinger som er klokere enn meg blir hørt. Jeg har sluttet med det, fordi det gjør like vondt hver gang. Jeg opplever også lignende ting som er like vondt for meg. Det er så sårt. Alle ganger handler det om utdannelse eller høyere stillinger. Jeg har slettet hele gamleklassen på Facebook fordi det ble for sårt for meg. For vondt å kommunikasjonen mellom de andre som fikk utdannelse og andres manglende interesse for meg, jeg følte jeg ikke var verd noe fordi de hadde utdannelse og ikke jeg. Jeg var liksom ikke interessant nok og ble holdt utenfor. Jeg fikk det bedre når jeg reduserte ventelista mi med 75 %. 

Så.. Er man mindre verdt når man ikke har utdannelse eller en høy stilling - uansett årsak? Blir man mere verdt om man har høy utdannelse eller jobb? 

Jeg har en jobb der jeg og mine kolleger ofte blir behandlet som "dritt". Jeg trodde ikke det var slik. Det går ikke lenger inn på meg, heldigvis. Jeg har blitt herdet og klare fint å skille sak og person der. Men på privaten er jeg veldig følsom for hva andre tenker om meg fordi jeg har en slik jobb. 

For å sette det hele litt på spissen: Nestleder har sagt opp stillingen sin, og det er gode muligheter for at jeg blir spurt om å overta. Men blir jeg mer verdt ved å ha en slik litt høyere stilling? I hele kveld har jeg tenkt på om det er verdt å ha en høyere stilling som kanskje sliter meg ut - "bare" for å få mer respekt (og større ansvar som jeg helt klart vokser på). 

Håper noen skjønner hva jeg vil frem til. 

Dette er veldig sårt for meg. 

Jeg har jobbet veldig hardt de siste årene for å komme dit jeg er idag, og jeg føler jeg har veldig kommet langt, noe jeg egentlig er stolt av - paradoksalt nok. Men jeg tror ikke det er noen andre enn meg som er stolt av det, fordi dette er en så "utakknemlig jobb" - vi blir jo som sagt ofte behandlet som dritt av mange kunder. Men det er en jobb _jeg_trives godt i. Det er _meg_, og noe jeg tross min diagnose mestrer (det er ikke en jobb som er forenelig med min diagnose og angst, for å si det sånn). 

Ps. Jeg må understreke at jeg ikke har det samme synet på andre som ikke har utdannelse som jeg har på meg selv. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har stor respekt for alle mennesker, og folk betyr like mye for meg uansett hvem de er. Jeg har bekjente med høy utdannelse, offentlige kjente personer, bekjente med og uten utdannelse, med og uten jobb, uføre osv. Alle er like mye verdt for meg. Når man kommer til alt er alle mennesker like mye verdt. Hvis man kler seg naken og legger bort alt av materialistiske ting, penger, statuser og jobber, så er vi alle likedan. Tilohmed Kongen og Obama må gå på do. Men jeg klarer dessverre ikke å ha det samme synet på meg selv.

Anonymkode: 12e6c...8d0

[slabbedask]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ofte en følelse av at jeg er mindre verdt enn en med utdannelse. Jeg har ingen utdannelse utover kurs. Jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde fått hjelp da jeg var ung. Jeg var skoleflink, men mestret ikke det sosiale og jeg eide ikke sevtillit. Oppveksten ødela veldig mye for meg både i barndom, ungdomstid og godt utover voksen alder. 

Feks er det vondt for meg å gi råd til en med høy utdannelse. Jeg ser at mitt råd ikke blir hørt - mens andres råd, fra folk med utdannelse eller høye stillinger som er klokere enn meg blir hørt. Jeg har sluttet med det, fordi det gjør like vondt hver gang. Jeg opplever også lignende ting som er like vondt for meg. Det er så sårt. Alle ganger handler det om utdannelse eller høyere stillinger. Jeg har slettet hele gamleklassen på Facebook fordi det ble for sårt for meg. For vondt å kommunikasjonen mellom de andre som fikk utdannelse og andres manglende interesse for meg, jeg følte jeg ikke var verd noe fordi de hadde utdannelse og ikke jeg. Jeg var liksom ikke interessant nok og ble holdt utenfor. Jeg fikk det bedre når jeg reduserte ventelista mi med 75 %. 

Så.. Er man mindre verdt når man ikke har utdannelse eller en høy stilling - uansett årsak? Blir man mere verdt om man har høy utdannelse eller jobb? 

Mange tenker nok slik.

[Onion]

Noen syns jo litt negativt om de med fin utdannelse og jobb, og... men det var nok større avstand mellom "klassene" tidligere.

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis, har du generelt gode kunnskaper om det folk flest er opptatt av feks politikk, kultur ,sport eller andre ting så stiller du på  lik linje med de som har utdannelse. Jeg har venner både med og uten høy utdannelse og det er ikke utdannelsen som avgjør om vi er venner men hvordan de er som mennesker og der kommer hva de har for kunnskap og interesser inn.

Anonymkode: 18655...ba3

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet jurist (nå uføretrygdet), og har flere ganger oppdaget at holdningen til folk innen hjelpeapparatet endrer seg med en gang de får vite at jeg har en utdannelse.

Anonymkode: e16e9...047

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er utdannet jurist (nå uføretrygdet), og har flere ganger oppdaget at holdningen til folk innen hjelpeapparatet endrer seg med en gang de får vite at jeg har en utdannelse.

Anonymkode: e16e9...047

Nettopp.

Anonymkode: 12e6c...8d0

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener en må skille mellom verdi som menneske og verdi som yrkesutøver.

I idrett er Messi mer verdt enn Ole Selnes og Johaug mer verdt enn Linn Sømskar. Innen samme bransje i arbeidslivet er lønn et uttrykk for hvordan en verdsettes - sykepleiere har høyere lønn enn hjelpepleiere.

Om jeg har et vanskelig juridisk problem, vil en uttalelse fra en advokat være mer verdt enn en uttalelse fra en lege.

Når det gjelder menneskelige verdier, er det helt andre ting enn utdannelse som vektlegges. 

[AnonymBruker]

 

Innen samme bransje i arbeidslivet er lønn et uttrykk for hvordan en verdsettes - sykepleiere har høyere lønn enn hjelpepleiere.

Jeg har aldri hatt høyere enn 250 000,- i lønn, til tross for hardt arbeid. Mine uføretrygdede foreldre hadde mer enn meg, og den ene av dem hadde aldri hatt jobb. 

Forstår at man ikke er ved noe uten utdannelse. 

Anonymkode: 12e6c...8d0

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når du skriver ".. man ikke er verdt noe..", blir det så generelt. Som menneske har du lik verdi med alle andre. Som venn er det vennene dine som kan si noe om hvordan du er. På den arbeidsplassen du er i dag, er verdien av ditt arbeid (ikke av deg) satt lik den lønna du får.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Innen samme bransje i arbeidslivet er lønn et uttrykk for hvordan en verdsettes - sykepleiere har høyere lønn enn hjelpepleiere.

Jeg har aldri hatt høyere enn 250 000,- i lønn, til tross for hardt arbeid. Mine uføretrygdede foreldre hadde mer enn meg, og den ene av dem hadde aldri hatt jobb. 

Hvis man aldri har jobbet har man minstetrygd, og den er på 184.000.

Anonymkode: 78a7a...3a3

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man aldri har jobbet har man minstetrygd, og den er på 184.000.

Anonymkode: 78a7a...3a3

Det stemmer ikke med min forelders inntekt, som aldri hadde vært i jobb. Hn ble uføretrygdet i 1971. Dette vet jeg, for jeg var deres økonomiske verge de siste årene. 

Anonymkode: 12e6c...8d0

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Når du skriver ".. man ikke er verdt noe..", blir det så generelt. Som menneske har du lik verdi med alle andre. Som venn er det vennene dine som kan si noe om hvordan du er. På den arbeidsplassen du er i dag, er verdien av ditt arbeid (ikke av deg) satt lik den lønna du får.

Les svaret fra AB 047. Hva tenker du om denne brukerens opplevelse? Hn påpekte nettopp det jeg kjenner så mye på. Det er denne følelsen som plager meg mye. 

Anonymkode: 12e6c...8d0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke med min forelders inntekt, som aldri hadde vært i jobb. Hn ble uføretrygdet i 1971. Dette vet jeg, for jeg var deres økonomiske verge de siste årene. 

Anonymkode: 12e6c...8d0

Da må de ha hatt noen tilleggsstønader.

Anonymkode: 78a7a...3a3

[AnonymBruker]

Jeg tror man lett kan overfortolke det andre sier og gjør også, når det gjelder dette. Jeg, for eksempel, har faktisk følt det omvendte av det du skriver. Jeg har høy utdannelse, men kommer fra en liten bygd. Når jeg kommer hjem får jeg støtt og stadig kommentarer eller slengbemerkninger om at jeg ikke må tro jeg er noe etc. og at folk med praktiske kunnskaper kan løse alle slags problemer, mens vi med høyere utdannelse bare er noen nerder som ikke kan brukes til noe som helst etc. etc. Mane rakker også veldig ned på de som er ansatt i kommuneadministrasjonen og sier de ikke gjør noe som helst på jobb, bare sitter på rumpen på kontoret, drikker kaffe hele tiden og tror de er noe. Etter hvert blir jeg overfølsom for alle disse kommentarene og tror ALLE mener det samme. Det gjør de selvsagt ikke.

Anonymkode: 0a1e4...640

[frosken]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ofte en følelse av at jeg er mindre verdt enn en med utdannelse. Jeg har ingen utdannelse utover kurs. Jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde fått hjelp da jeg var ung. Jeg var skoleflink, men mestret ikke det sosiale og jeg eide ikke sevtillit. Oppveksten ødela veldig mye for meg både i barndom, ungdomstid og godt utover voksen alder. 

Feks er det vondt for meg å gi råd til en med høy utdannelse. Jeg ser at mitt råd ikke blir hørt - mens andres råd, fra folk med utdannelse eller høye stillinger som er klokere enn meg blir hørt. Jeg har sluttet med det, fordi det gjør like vondt hver gang. Jeg opplever også lignende ting som er like vondt for meg. Det er så sårt. Alle ganger handler det om utdannelse eller høyere stillinger. Jeg har slettet hele gamleklassen på Facebook fordi det ble for sårt for meg. For vondt å kommunikasjonen mellom de andre som fikk utdannelse og andres manglende interesse for meg, jeg følte jeg ikke var verd noe fordi de hadde utdannelse og ikke jeg. Jeg var liksom ikke interessant nok og ble holdt utenfor. Jeg fikk det bedre når jeg reduserte ventelista mi med 75 %. 

Så.. Er man mindre verdt når man ikke har utdannelse eller en høy stilling - uansett årsak? Blir man mere verdt om man har høy utdannelse eller jobb? 

Jeg har en jobb der jeg og mine kolleger ofte blir behandlet som "dritt". Jeg trodde ikke det var slik. Det går ikke lenger inn på meg, heldigvis. Jeg har blitt herdet og klare fint å skille sak og person der. Men på privaten er jeg veldig følsom for hva andre tenker om meg fordi jeg har en slik jobb. 

For å sette det hele litt på spissen: Nestleder har sagt opp stillingen sin, og det er gode muligheter for at jeg blir spurt om å overta. Men blir jeg mer verdt ved å ha en slik litt høyere stilling? I hele kveld har jeg tenkt på om det er verdt å ha en høyere stilling som kanskje sliter meg ut - "bare" for å få mer respekt (og større ansvar som jeg helt klart vokser på). 

Håper noen skjønner hva jeg vil frem til. 

Dette er veldig sårt for meg. 

Jeg har jobbet veldig hardt de siste årene for å komme dit jeg er idag, og jeg føler jeg har veldig kommet langt, noe jeg egentlig er stolt av - paradoksalt nok. Men jeg tror ikke det er noen andre enn meg som er stolt av det, fordi dette er en så "utakknemlig jobb" - vi blir jo som sagt ofte behandlet som dritt av mange kunder. Men det er en jobb _jeg_trives godt i. Det er _meg_, og noe jeg tross min diagnose mestrer (det er ikke en jobb som er forenelig med min diagnose og angst, for å si det sånn). 

Ps. Jeg må understreke at jeg ikke har det samme synet på andre som ikke har utdannelse som jeg har på meg selv. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har stor respekt for alle mennesker, og folk betyr like mye for meg uansett hvem de er. Jeg har bekjente med høy utdannelse, offentlige kjente personer, bekjente med og uten utdannelse, med og uten jobb, uføre osv. Alle er like mye verdt for meg. Når man kommer til alt er alle mennesker like mye verdt. Hvis man kler seg naken og legger bort alt av materialistiske ting, penger, statuser og jobber, så er vi alle likedan. Tilohmed Kongen og Obama må gå på do. Men jeg klarer dessverre ikke å ha det samme synet på meg selv.

Anonymkode: 12e6c...8d0

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at det ser ut som om på sett og vis gir "andre" ansvar for din dårlige selvfølelse.

Du sier at du og dine kolleger _ofte_ blir behandlet som dritt. Det forundrer meg om flertallet av de dere møter behandler dere dårlig, da jeg mener at folk flest forsøker å behandle sine medmennesker på en ok måte. De aller fleste yrkesutøvere møter for øvrig fra tid til annen folk som er utakknemlige eller kritiske.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, frosken skrev:

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at det ser ut som om på sett og vis gir "andre" ansvar for din dårlige selvfølelse.

Du sier at du og dine kolleger _ofte_ blir behandlet som dritt. Det forundrer meg om flertallet av de dere møter behandler dere dårlig, da jeg mener at folk flest forsøker å behandle sine medmennesker på en ok måte. De aller fleste yrkesutøvere møter for øvrig fra tid til annen folk som er utakknemlige eller kritiske.

Med ofte så mener jeg at vi har slike kunder så godt som hver eneste dag. Tro hva du vil. 

Anonymkode: 12e6c...8d0

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med ofte så mener jeg at vi har slike kunder så godt som hver eneste dag. Tro hva du vil. 

Anonymkode: 12e6c...8d0

Men tror du ikke leger, jurister, nav-ansatte osv. også daglig kan ha misfornøyde eller kritiske "kunder"?

Hovedpoenget mitt er at det er mest du selv som er i posisjon til å gjøre noe med selvfølelsen din.

[umakenverdt]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ofte en følelse av at jeg er mindre verdt enn en med utdannelse. Jeg har ingen utdannelse utover kurs. Jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde fått hjelp da jeg var ung. Jeg var skoleflink, men mestret ikke det sosiale og jeg eide ikke sevtillit. Oppveksten ødela veldig mye for meg både i barndom, ungdomstid og godt utover voksen alder. 

Feks er det vondt for meg å gi råd til en med høy utdannelse. Jeg ser at mitt råd ikke blir hørt - mens andres råd, fra folk med utdannelse eller høye stillinger som er klokere enn meg blir hørt. Jeg har sluttet med det, fordi det gjør like vondt hver gang. Jeg opplever også lignende ting som er like vondt for meg. Det er så sårt. Alle ganger handler det om utdannelse eller høyere stillinger. Jeg har slettet hele gamleklassen på Facebook fordi det ble for sårt for meg. For vondt å kommunikasjonen mellom de andre som fikk utdannelse og andres manglende interesse for meg, jeg følte jeg ikke var verd noe fordi de hadde utdannelse og ikke jeg. Jeg var liksom ikke interessant nok og ble holdt utenfor. Jeg fikk det bedre når jeg reduserte ventelista mi med 75 %. 

Så.. Er man mindre verdt når man ikke har utdannelse eller en høy stilling - uansett årsak? Blir man mere verdt om man har høy utdannelse eller jobb? 

Jeg har en jobb der jeg og mine kolleger ofte blir behandlet som "dritt". Jeg trodde ikke det var slik. Det går ikke lenger inn på meg, heldigvis. Jeg har blitt herdet og klare fint å skille sak og person der. Men på privaten er jeg veldig følsom for hva andre tenker om meg fordi jeg har en slik jobb. 

For å sette det hele litt på spissen: Nestleder har sagt opp stillingen sin, og det er gode muligheter for at jeg blir spurt om å overta. Men blir jeg mer verdt ved å ha en slik litt høyere stilling? I hele kveld har jeg tenkt på om det er verdt å ha en høyere stilling som kanskje sliter meg ut - "bare" for å få mer respekt (og større ansvar som jeg helt klart vokser på). 

Håper noen skjønner hva jeg vil frem til. 

Dette er veldig sårt for meg. 

Jeg har jobbet veldig hardt de siste årene for å komme dit jeg er idag, og jeg føler jeg har veldig kommet langt, noe jeg egentlig er stolt av - paradoksalt nok. Men jeg tror ikke det er noen andre enn meg som er stolt av det, fordi dette er en så "utakknemlig jobb" - vi blir jo som sagt ofte behandlet som dritt av mange kunder. Men det er en jobb _jeg_trives godt i. Det er _meg_, og noe jeg tross min diagnose mestrer (det er ikke en jobb som er forenelig med min diagnose og angst, for å si det sånn). 

Ps. Jeg må understreke at jeg ikke har det samme synet på andre som ikke har utdannelse som jeg har på meg selv. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har stor respekt for alle mennesker, og folk betyr like mye for meg uansett hvem de er. Jeg har bekjente med høy utdannelse, offentlige kjente personer, bekjente med og uten utdannelse, med og uten jobb, uføre osv. Alle er like mye verdt for meg. Når man kommer til alt er alle mennesker like mye verdt. Hvis man kler seg naken og legger bort alt av materialistiske ting, penger, statuser og jobber, så er vi alle likedan. Tilohmed Kongen og Obama må gå på do. Men jeg klarer dessverre ikke å ha det samme synet på meg selv.

Anonymkode: 12e6c...8d0

Nei, jeg tror ikke at utdanning og en høy stilling, gir mer respekt eller verdi. Jeg synes det er trist at du kjenner det slik. Det å kunne noe, være flink i det en gjør, uavhengig av hva det er, tror jeg fører til at man kan bli hørt på det området. Det er ikke utdanningen, men at en har kompetanse på det en gjør. Jeg hører mer på en som har praktisk erfaring over en som har mye utdannelse i mange tilfeller  Og det er jo også da man kan få spennende diskusjoner, med ulike perspektiv.

Jeg tenker at det at du liker jobben din er det aller viktigste, og det vil jeg tro synes for andre også. Jeg synes du skal vurdere hva du vil, ikke hva du er redd for at andre tenker. 

[tonie]

19 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg tror man lett kan overfortolke det andre sier og gjør også, når det gjelder dette. Jeg, for eksempel, har faktisk følt det omvendte av det du skriver. Jeg har høy utdannelse, men kommer fra en liten bygd. Når jeg kommer hjem får jeg støtt og stadig kommentarer eller slengbemerkninger om at jeg ikke må tro jeg er noe etc. og at folk med praktiske kunnskaper kan løse alle slags problemer, mens vi med høyere utdannelse bare er noen nerder som ikke kan brukes til noe som helst etc. etc. Mane rakker også veldig ned på de som er ansatt i kommuneadministrasjonen og sier de ikke gjør noe som helst på jobb, bare sitter på rumpen på kontoret, drikker kaffe hele tiden og tror de er noe. Etter hvert blir jeg overfølsom for alle disse kommentarene og tror ALLE mener det samme. Det gjør de selvsagt ikke.

Anonymkode: 0a1e4...640

Ja, det ytres mye negativt om folk med høy utdannelse og gode jobber også. Bare i dag har jeg lest og hørt om om viktigpettere med universitetsutdanning som ikke aner noe om hva slit og motgang er, kjønnsløse lederkjerringer ingen menn vil ta i, ubrukelige papirflytterpusegutter med flere mastergrader som aldri har gjort et ekte dagsverk, ikke har tid til ungene sine og kun har fått dem for å ha en perfekt fasade. 

Og så den fra kommentarfeltet i Nettavisen om alle pusekattene med høyere utdanning som er så svake og lite praktiske at de hverken kan løfte armene over hodet eller åpne lokket på Mac'en selv. 

Alle trenger noen å hate, så det er mer enn nok til alle 

 

[XbellaX]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ofte en følelse av at jeg er mindre verdt enn en med utdannelse. Jeg har ingen utdannelse utover kurs. Jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde fått hjelp da jeg var ung. Jeg var skoleflink, men mestret ikke det sosiale og jeg eide ikke sevtillit. Oppveksten ødela veldig mye for meg både i barndom, ungdomstid og godt utover voksen alder. 

Feks er det vondt for meg å gi råd til en med høy utdannelse. Jeg ser at mitt råd ikke blir hørt - mens andres råd, fra folk med utdannelse eller høye stillinger som er klokere enn meg blir hørt. Jeg har sluttet med det, fordi det gjør like vondt hver gang. Jeg opplever også lignende ting som er like vondt for meg. Det er så sårt. Alle ganger handler det om utdannelse eller høyere stillinger. Jeg har slettet hele gamleklassen på Facebook fordi det ble for sårt for meg. For vondt å kommunikasjonen mellom de andre som fikk utdannelse og andres manglende interesse for meg, jeg følte jeg ikke var verd noe fordi de hadde utdannelse og ikke jeg. Jeg var liksom ikke interessant nok og ble holdt utenfor. Jeg fikk det bedre når jeg reduserte ventelista mi med 75 %. 

Så.. Er man mindre verdt når man ikke har utdannelse eller en høy stilling - uansett årsak? Blir man mere verdt om man har høy utdannelse eller jobb? 

Jeg har en jobb der jeg og mine kolleger ofte blir behandlet som "dritt". Jeg trodde ikke det var slik. Det går ikke lenger inn på meg, heldigvis. Jeg har blitt herdet og klare fint å skille sak og person der. Men på privaten er jeg veldig følsom for hva andre tenker om meg fordi jeg har en slik jobb. 

For å sette det hele litt på spissen: Nestleder har sagt opp stillingen sin, og det er gode muligheter for at jeg blir spurt om å overta. Men blir jeg mer verdt ved å ha en slik litt høyere stilling? I hele kveld har jeg tenkt på om det er verdt å ha en høyere stilling som kanskje sliter meg ut - "bare" for å få mer respekt (og større ansvar som jeg helt klart vokser på). 

Håper noen skjønner hva jeg vil frem til. 

Dette er veldig sårt for meg. 

Jeg har jobbet veldig hardt de siste årene for å komme dit jeg er idag, og jeg føler jeg har veldig kommet langt, noe jeg egentlig er stolt av - paradoksalt nok. Men jeg tror ikke det er noen andre enn meg som er stolt av det, fordi dette er en så "utakknemlig jobb" - vi blir jo som sagt ofte behandlet som dritt av mange kunder. Men det er en jobb _jeg_trives godt i. Det er _meg_, og noe jeg tross min diagnose mestrer (det er ikke en jobb som er forenelig med min diagnose og angst, for å si det sånn). 

Ps. Jeg må understreke at jeg ikke har det samme synet på andre som ikke har utdannelse som jeg har på meg selv. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har stor respekt for alle mennesker, og folk betyr like mye for meg uansett hvem de er. Jeg har bekjente med høy utdannelse, offentlige kjente personer, bekjente med og uten utdannelse, med og uten jobb, uføre osv. Alle er like mye verdt for meg. Når man kommer til alt er alle mennesker like mye verdt. Hvis man kler seg naken og legger bort alt av materialistiske ting, penger, statuser og jobber, så er vi alle likedan. Tilohmed Kongen og Obama må gå på do. Men jeg klarer dessverre ikke å ha det samme synet på meg selv.

Anonymkode: 12e6c...8d0

 

Tren opp selvfølelsen din, les Mia Törnblom, hun er en av de beste på dette.