Ekspertsvar Er man mere verdt om man har en utdannelse?

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme det at når det virkelig er tungt og mørkt så kan jeg finne noe trøst i det at jeg i det minste har klart å kjempe meg til en god utdannelse og en bra jobb, om alt annet er ræva. Tenker ikke på sånt hos andre.

Anonymkode: 0aa99...3cc

[Kayia]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ofte en følelse av at jeg er mindre verdt enn en med utdannelse. Jeg har ingen utdannelse utover kurs. Jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde fått hjelp da jeg var ung. Jeg var skoleflink, men mestret ikke det sosiale og jeg eide ikke sevtillit. Oppveksten ødela veldig mye for meg både i barndom, ungdomstid og godt utover voksen alder. 

Feks er det vondt for meg å gi råd til en med høy utdannelse. Jeg ser at mitt råd ikke blir hørt - mens andres råd, fra folk med utdannelse eller høye stillinger som er klokere enn meg blir hørt. (...)

Er man mindre verdt når man ikke har utdannelse eller en høy stilling - uansett årsak? Blir man mere verdt om man har høy utdannelse eller jobb? 

Jeg har en jobb der jeg og mine kolleger ofte blir behandlet som "dritt". (...) Jeg har blitt herdet og klare fint å skille sak og person der. Men på privaten er jeg veldig følsom for hva andre tenker om meg fordi jeg har en slik jobb. 

(...) Nestleder har sagt opp stillingen sin, og det er gode muligheter for at jeg blir spurt om å overta. Men blir jeg mer verdt ved å ha en slik litt høyere stilling? I hele kveld har jeg tenkt på om det er verdt å ha en høyere stilling som kanskje sliter meg ut - "bare" for å få mer respekt (og større ansvar som jeg helt klart vokser på).

(...) Anonymkode: 12e6c...8d0

Jeg har uthevet en del ting som jeg bet meg merke i, og jeg oppfatter egentlig at de ulike avsnittene handler om litt ulike ting. .

Jeg tror - som flere sier - at du med fordel kan jobbe med selvbildet ditt. Én metode som hjelper for mange er å "mate" seg selv med motsatt-tanker når de devaluerende tankene kommer. Manger greier dette selv (når de blir bevisst hva som trigger tankene), mens andre trenger noen å sparre med for å endre tankemønsteret. Du sier et sted at du har en diagnose - har du diskutert dette med selvbilde/selvfølelse med en psykolog tidligere? Kanskje du kunne ta dette opp med fastlegen din og høre om h*n kan henvise deg til en kognitiv behandler dersom du ikke har prøvd dette tidligere, evt ta en ny runde om du har prøvd det før?

Jeg tror ellers at det kan være nyttig for deg å legge merke til og skille mellom det du føler og det som er. Du føler deg mindre verd, du føler at dine råd ikke blir hørt og du føler at du ofte blir behandlet som dritt. Du sier at du har blitt herdet "der og da", men at du på privaten opplever dette som sårt, og at du føler deg veldig følsom. 

Dette betyr likevel ikke at du blir behandlet som en dritt, at rådene dine ikke blir hørt og det betyr definitivt ikke at du er mindre verd. Det er du nemlig ikke. I situasjoner der du opplever å trigges til å tenke dårlig om deg selv kan det være nyttig å jobbe for å ikke gi etter for det du føler. Bytt ut tankerekken "jeg er mindre verd", "se der, nå blir jeg ikke lyttet til igjen - jeg blir aldri lyttet til" og "typisk, nå blir jeg behandlet som en dritt igjen" med "jeg jobber og jeg mestrer jobben min" og det du sier på slutten - "jeg er stolt over å ha greid å jobbe hardt for å få til det jeg har fått til". Fremhev det du har mestret og jobb for å snu nedvurderingen av deg selv til tanker om det du presterer. Om du ikke greier dette selv - be om hjelp av en psykolog el.l., det er fullt mulig å greie dette  

Ad utdannelse og verdi; Du spør "Har folk med høy utdannelse høyere verdi?". Svaret er kjempeenkelt: Nei, selvfølgelig har de ikke det. Det er oppførselen, verdiene og valgene til mennesker som viser hvordan man er og hvilken verdi en har for seg selv og andre Likevel tror jeg at mange - som du sier - oppfører seg annerledes overfor mennesker med en "viktig" posisjon eller spesielle og høye utdannelser. Sånn er vi mennesker desverre, selv om de færreste liker å innrømme at de selv kan ha opplevd å selv differensiere eller bli differensiert rett og slett fordi vi vet at det er et bomskudd...  

En siste ting: Selvfølelse og utdannelse kommer heller ikke hånd i hånd, og det finnes også mennesker med både høy utdannelse og dårlig selvbilde. Disse føler og tenker faktisk akkurat som deg - " jeg duger ikke", "jeg er ikke flink nok", "jeg blir snart avslørt som dum/enkel/en bløff" eller "jeg hører ikke til her", og det gjør de jo ikke fordi de har lite utdannelse sant Som deg bør også disse jobbe for å justere selvbildet, mate seg selv med tanker om at de duger og er mer enn gode nok, og ikke minst - som jeg håper du ender med å tørre - ta sjanser og utfordringer når man blir tilbudt dem  Mitt siste råd til deg er derfor at dersom du blir tilbudt en forfremmelse må du minne deg selv om at tilbudet kommer fordi du duger, og det at du duger tilsier at du vil takle den nye jobben fint  All mulig lykke til videre  

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ofte en følelse av at jeg er mindre verdt enn en med utdannelse. Jeg har ingen utdannelse utover kurs. Jeg kunne hatt det, hvis jeg hadde fått hjelp da jeg var ung. Jeg var skoleflink, men mestret ikke det sosiale og jeg eide ikke sevtillit. Oppveksten ødela veldig mye for meg både i barndom, ungdomstid og godt utover voksen alder. 

Feks er det vondt for meg å gi råd til en med høy utdannelse. Jeg ser at mitt råd ikke blir hørt - mens andres råd, fra folk med utdannelse eller høye stillinger som er klokere enn meg blir hørt. Jeg har sluttet med det, fordi det gjør like vondt hver gang. Jeg opplever også lignende ting som er like vondt for meg. Det er så sårt. Alle ganger handler det om utdannelse eller høyere stillinger. Jeg har slettet hele gamleklassen på Facebook fordi det ble for sårt for meg. For vondt å kommunikasjonen mellom de andre som fikk utdannelse og andres manglende interesse for meg, jeg følte jeg ikke var verd noe fordi de hadde utdannelse og ikke jeg. Jeg var liksom ikke interessant nok og ble holdt utenfor. Jeg fikk det bedre når jeg reduserte ventelista mi med 75 %. 

Så.. Er man mindre verdt når man ikke har utdannelse eller en høy stilling - uansett årsak? Blir man mere verdt om man har høy utdannelse eller jobb? 

Jeg har en jobb der jeg og mine kolleger ofte blir behandlet som "dritt". Jeg trodde ikke det var slik. Det går ikke lenger inn på meg, heldigvis. Jeg har blitt herdet og klare fint å skille sak og person der. Men på privaten er jeg veldig følsom for hva andre tenker om meg fordi jeg har en slik jobb. 

For å sette det hele litt på spissen: Nestleder har sagt opp stillingen sin, og det er gode muligheter for at jeg blir spurt om å overta. Men blir jeg mer verdt ved å ha en slik litt høyere stilling? I hele kveld har jeg tenkt på om det er verdt å ha en høyere stilling som kanskje sliter meg ut - "bare" for å få mer respekt (og større ansvar som jeg helt klart vokser på). 

Håper noen skjønner hva jeg vil frem til. 

Dette er veldig sårt for meg. 

Jeg har jobbet veldig hardt de siste årene for å komme dit jeg er idag, og jeg føler jeg har veldig kommet langt, noe jeg egentlig er stolt av - paradoksalt nok. Men jeg tror ikke det er noen andre enn meg som er stolt av det, fordi dette er en så "utakknemlig jobb" - vi blir jo som sagt ofte behandlet som dritt av mange kunder. Men det er en jobb _jeg_trives godt i. Det er _meg_, og noe jeg tross min diagnose mestrer (det er ikke en jobb som er forenelig med min diagnose og angst, for å si det sånn). 

Ps. Jeg må understreke at jeg ikke har det samme synet på andre som ikke har utdannelse som jeg har på meg selv. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har stor respekt for alle mennesker, og folk betyr like mye for meg uansett hvem de er. Jeg har bekjente med høy utdannelse, offentlige kjente personer, bekjente med og uten utdannelse, med og uten jobb, uføre osv. Alle er like mye verdt for meg. Når man kommer til alt er alle mennesker like mye verdt. Hvis man kler seg naken og legger bort alt av materialistiske ting, penger, statuser og jobber, så er vi alle likedan. Tilohmed Kongen og Obama må gå på do. Men jeg klarer dessverre ikke å ha det samme synet på meg selv.

Anonymkode: 12e6c...8d0

Jeg har utdannelse, men jeg føler jeg er mindre verdt fordi jeg ikke har mann og barn. Tror folk har en tendens til å legge på seg det man mangler, og ikke tenke på det man faktisk har når en er deprimert. 

Anonymkode: 59933...7bc

[AnonymBruker]

 

Jeg verdsetter ikke folk etter utdanning, yrke, økonomi eller eiendeler. Hvis enkelte tror de er mer verdt på grunn av slike ting så mister de min respekt. Jeg verdsetter folk ut fra hvordan de er. Blant annet om de forsøker å være gode samfunnsborgere og bryr seg om andre. De som gjør et oppriktig forsøk på å jobbe uten å klare det, har også min fulle respekt.

Jeg vet at enkelte setter verdien etter utdanning og slike ting. Jeg ser heller på om de prøver å gjøre sitt beste for å klare seg. Jeg misliker når mennesker trår over andre for å komme høyere selv.

Anonymkode: 7e326...c8c

[Gjest Gargamel]

Til TS så er du selvsagt ikke mindre verd fordi du ikke har utdanning.

Jeg tror ikke mange er helt blinde for om personen foran seg er jurist eller kun har ungdomsskole. Vi er skrudd sammen sånn at vi ikke kan la være å assosiere en tittel med visse egenskaper. Vi må skjerpe oss litt for å ikke bli styrt av fordommer. For de fleste er det nok allikevel langt viktigere om du er en pålitelig og hyggelig person f.eks.

Når det gjelder nestlederstillingen synes jeg du bør prøve deg, men ikke i et forsøk på å bli mer verd i andres øyne. Det er ikke nødvendigvis stressende å være leder, men man må tåle å ikke være populær hele tiden. Det kan være stressende for noen. Uansett synes jeg det er verd å gi sånt en sjanse, og ikke gå helt i kjelleren om det ikke passer for deg.