NHd og andre: Kan de bli støttekontakt?

[florista]

Hei. 

Noen som vet om det finnes noen regler eller veiledere for at ansatte på DPS døgnavdeling (sykepleiere/assistenter) ikke kan bli støttekontakt for pasienter som er innlagt med jevne og ujevne mellomrom? 

Hva med de som er ansatt i psykiatritjenesten i kommunen? Kan den personen bli spurt om ønske til å være støttekontakt?

Jeg tør ikke spørre før jeg vet om det er en realitet og noe som er mulig. Og jeg er så redd for å føle at de føler seg tvunget til å si ja eller noe. Redd for å være til bry. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt støttekontakt som jobbet der jeg var innlagt, faktisk etter forslag fra kontaktsykepleieren min. (Hun var student så hun jobbet hver tredje helg og i sommerferien. Jeg husker ikke om hun ble støttekontakten min mens jeg fortsatt var innlagt eller om det var like etter at jeg ble utskrevet. (Det var min første innleggelse, og jeg tror ikke det var noe som tydet på at det kom til å bli flere, men det er jo umulig å vite.)

Nå har jeg en støttekontakt som tidligere jobbet på dagsenteret jeg går på. Jeg tok selv kontakt med henne etter at hun sluttet (ba en av de andre ansatte videresende et brev), det var skummelt, men viste seg å være noe av det smarteste jeg har gjort.

Retningslinjer på dps og kommunene kan sikkert variere en del, så det kan jeg ikke svare på. Hvis du er ofte ut og inn av en avdeling tror jeg ikke det blir "godtatt" at en av de ansatte er støttekontakten din, det kan lett bli litt rot med de forskjellige rollene. Svar får du ikke hvis du ikke spør. Du kan kanskje snakke med en av de andre ansatte? Da får du i alle fall vite om det er tillatt.

Anonymkode: 1ed6d...6a3

[florista]

Jeg tør rett og slett ikke ta det opp tror jeg. Verken med avdelingen eller behandler. 

Jeg har planlagte innleggelser ved avdelingen og det er noen fra teamet jeg evnt kunne ønsket som støttekontakt. Men jeg ser at det kan bli problematisk, selv om det for meg hadde vært ideelt, fordi jeg da hadde hatt den tryggheten hele veien. Jeg har og noen få akutte innleggelser som ikke er planlagte, når ting topper seg for meg og det er for lenge til neste planlagte innleggelse. 

Jeg er veldig redd for mennesker, så det å gå igang med å søke om støttekontakt, uten å ha noen som har sagt ja som jeg er trygg på, det tror jeg ikke at jeg tør. 

Takk for din informasjon.

[frosken]

1 time siden, florista skrev:

Jeg tør rett og slett ikke ta det opp tror jeg. Verken med avdelingen eller behandler. 

Jeg har planlagte innleggelser ved avdelingen og det er noen fra teamet jeg evnt kunne ønsket som støttekontakt. Men jeg ser at det kan bli problematisk, selv om det for meg hadde vært ideelt, fordi jeg da hadde hatt den tryggheten hele veien. Jeg har og noen få akutte innleggelser som ikke er planlagte, når ting topper seg for meg og det er for lenge til neste planlagte innleggelse. 

Jeg er veldig redd for mennesker, så det å gå igang med å søke om støttekontakt, uten å ha noen som har sagt ja som jeg er trygg på, det tror jeg ikke at jeg tør. 

Takk for din informasjon.

Hei,

Jeg tror ulike avdelinger kan ha noe ulik praksis i forhold til dette, men det er relativt sjelden at fast ansatte også har jobb som støttekontakt for en som bruker avdelingen jevnlig. Det vil normalt være en fordel at man ikke har altfor mange roller i forhold til enkelte av pasientene.

I mange kommuner lønnes støttekontakter svært lavt (det finnes unntak hvor støttekontakter avlønnes i forhold til kompetanse), og dette vil kunne være et ytterligere moment for å ikke ta den typen jobb for sykepleiere.

Kan det være et alternativ at noen som kjenner deg godt er med på å finne en egnet støttekontakt til deg?

[florista]

Takk for svar frosken. 

Jeg ser absolutt poengene i det du skriver. Og i min kommune vet jeg at støttekontakter lønnes veldig lavt. 

Det kan være en god ide å få hjelp av noen som kjenner meg godt til å finne egnet støttekontakt. Skal tenke på det. 

Har og tenkt at jeg kunne ønske det fantes helsepersonell som man kunne ringe til på ettermiddag og kveld. Slik jeg kan gjøre når jeg er innlagt og har perm. Noen som jeg kjenner og hvor de kjenner meg. Vet de har det noen steder men de har bare dagtid i min kommune. Noen ganger er det bare en 5-10 minutters prat for å få meg på rett spor igjen.