Påtvunget samleie med ektefelle

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har PTSD diagnose grunnet en vanskelig oppvekst. Går ukentlig i terapi, men har alltid fungert bra sosialt, og jobber nesten fulltid i bank. Har i terapi imidlertid blitt klar over at jeg nok tåler/aksepterer mer krenkelser, enn hva mange andre ville gjort. 

Nå har jeg vært gift i nesten tjue år, og har to barn med min ektefelle. Han har aldri vist voldelige tendenser, men har i perioder snakket nedlatende til meg, vært sjalu, og slitt med dårlig selvtillit og selvfølelse. Som person er han mer pessimist enn optimist, selvopptatt (og ikke så opptatt av hvordan andre har det), og har hatt perioder hvor han har virket deprimert. Han har forsøkt å få hjelp hos et par forskjellige psykologer uten at det egentlig har fungert/hjulpet. Jeg har alltid tenkt at min mann er både snill, ordentlig og skikkelig. Han drikker sjeldent, har alltid hatt god jobb, er ansvarsbevisst osv. For ikke lenge siden ble han irritert/såret fordi jeg dro til en venninne når han ønsket å ha meg hjemme. Da jeg kom hjem om natten gjennomførte han samleie på tross av at jeg sa nei. Jeg gråt under hele akten, men han forklarte at han hverken hørte mitt nei, eller min gråt. (Jeg ble livredd og helt slapp i hele kroppen).

Etter mye frem og tilbake har han nå akseptert å gå i terapi for å forsøke og skjønne hvordan han kunne gjøre dette mot meg.

Det jeg lurer på er om dere psykiatere/behandlere ofte er borti slike tilfeller, og har erfaringer med at et ekteskap/forhold kan bli bra igjen etter en slik hendelse? 

Mvh ei som er såret, sint og lei ektefellen sin, men likevel glad i ham.. 

 

 

 

 

Anonymkode: e1b80...c70

[AnonymBruker]

Påtvunget samleie vil jeg kalle det samme som voldtekt og det er ikke greit på noen måter.

Anonymkode: 01c46...4d3

[XbellaX]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei

Jeg har PTSD diagnose grunnet en vanskelig oppvekst. Går ukentlig i terapi, men har alltid fungert bra sosialt, og jobber nesten fulltid i bank. Har i terapi imidlertid blitt klar over at jeg nok tåler/aksepterer mer krenkelser, enn hva mange andre ville gjort. 

Nå har jeg vært gift i nesten tjue år, og har to barn med min ektefelle. Han har aldri vist voldelige tendenser, men har i perioder snakket nedlatende til meg, vært sjalu, og slitt med dårlig selvtillit og selvfølelse. Som person er han mer pessimist enn optimist, selvopptatt (og ikke så opptatt av hvordan andre har det), og har hatt perioder hvor han har virket deprimert. Han har forsøkt å få hjelp hos et par forskjellige psykologer uten at det egentlig har fungert/hjulpet. Jeg har alltid tenkt at min mann er både snill, ordentlig og skikkelig. Han drikker sjeldent, har alltid hatt god jobb, er ansvarsbevisst osv. For ikke lenge siden ble han irritert/såret fordi jeg dro til en venninne når han ønsket å ha meg hjemme. Da jeg kom hjem om natten gjennomførte han samleie på tross av at jeg sa nei. Jeg gråt under hele akten, men han forklarte at han hverken hørte mitt nei, eller min gråt. (Jeg ble livredd og helt slapp i hele kroppen).

Etter mye frem og tilbake har han nå akseptert å gå i terapi for å forsøke og skjønne hvordan han kunne gjøre dette mot meg.

Det jeg lurer på er om dere psykiatere/behandlere ofte er borti slike tilfeller, og har erfaringer med at et ekteskap/forhold kan bli bra igjen etter en slik hendelse? 

Mvh ei som er såret, sint og lei ektefellen sin, men likevel glad i ham.. 

 

 

 

 

Anonymkode: e1b80...c70

 

Dette var leit å lese. Jeg synes det er fint at din mann ønsker å starte i terapi, det burde også naturligvis være et minimumskrav. Mennesker med din historie har som du selv sier en egen "evne" til å tåle, til å utslette egne grenser, og til å la andre "forsyne seg". Reaksjonen din under overgrepet  var en ganske vanlig  reaksjon på en grusom opplevelse, du har sikkert alt hørt om fight, flight or freeze- reaksjon i forbindelse med din PTSD. Jeg håper din mann møter en kompetent behandler. Det er par som har overlevd og det er par som har gått fra hverandre, bruk tid sammen med din behandler til å finne ut hva som kjennes riktig for akkurat deg.