Ekspertsvar Mennesker som har det vondt

[umakenverdt]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tror dette er nok Medfølelse bør uttrykkes naturlig av den som gjør det, så noen "oppskrift" finnes vel egentlig ikke. Men setninger som: Jeg forstår at dette er vanskelig, føler virkelig med deg, er det noe jeg kan bistå med/gjøre for deg? osvosv. De aller fleste som har det vanskelig og viser det/sier det selv til ikke nære, trenger mer noens ører enn de trenger riktige ord, er min erfaring. 

Anonymkode: 8f571...285

Jeg bruker å spørre om det er noe jeg kan bidra med dersom det er muligheter for det, det er konkret og jeg håper ikke det kan oppfattes som en negativ kommentar.

Jeg har nok sagt jeg forstår at dette er vanskelig, men det er jeg redd kan oppfattes negativt, da jeg ikke kan forstå den andres smerte. 

Ørene mine kan de gjerne få, også min oppmerksomhet, men det er dette å respondere jeg er så dårlig på og redd for å gjøre feil.

[umakenverdt]

6 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tror det er veldig situasjonsbetinget. Jeg syns ikke du har skrevet noe feil til meg ihvertfall. Om personen ønsker å prate med deg så tror jeg du kommer til å si det som er riktig å si, det er ihvertfall det inntrykket jeg har av deg.

Jeg er enda dårligere på å respondere muntlig, jeg er ikke flink til å respondere raskt på folk som forteller om vanskelige og vonde ting. Jeg er redd for å gjøre feil.

Jeg er glad for at du ikke opplever at jeg har skrevet noe feil til deg! Jeg har tenkt på deg den siste uken, og jeg håper du får i deg næring nå. 

[XbellaX]

5 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg blir stort sett alltid møtt med respekt jeg, så slik sett er jeg veldig heldig!

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke tar utgangspunkt i deg selv, og videre tenker at det som kjennes ok ut for meg kjennes kanskje (mest sannsynlig) ok ut for andre også. Er det dette "indre kompasset" ditt som er vanskelig å stille inn?

 

Sitat

Jeg prøver å lytte når noen forteller om noe vanskelig, men er så dårlig på å gi noe særlig muntlig respons, så det er vel kanskje ikke respektfullt?  

Les litt om aktiv empati /aktiv lytting. 

[Trine]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Jeg er enda dårligere på å respondere muntlig, jeg er ikke flink til å respondere raskt på folk som forteller om vanskelige og vonde ting. Jeg er redd for å gjøre feil.

Jeg er glad for at du ikke opplever at jeg har skrevet noe feil til deg! Jeg har tenkt på deg den siste uken, og jeg håper du får i deg næring nå. 

Ja, det forstår jeg. Det er veldig vanskelig å respondere muntlig. Men om folk forteller om noe vondt så tror jeg kanskje det viktigste er at du lytter, ikke at du responderer raskt.

Du har absolutt ikke skrevet noe feil, langt langt ifra. Det er aldri noen fare for at jeg ikke skal få i meg næring. Når jeg spiser lite så spiser jeg sikkert like mye som andre spiser normalt.

[umakenverdt]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke tar utgangspunkt i deg selv, og videre tenker at det som kjennes ok ut for meg kjennes kanskje (mest sannsynlig) ok ut for andre også. Er det dette "indre kompasset" ditt som er vanskelig å stille inn?

 

Les litt om aktiv empati /aktiv lytting. 

Jeg har flere bøker som blant annet tar opp aktiv lytting, og har prøvd å lese om det, men blir ikke bedre av det Jeg har flere bøker om kommunikasjon i ulike relasjoner, men jeg får det ikke til selv. Jeg prøver å ha bekreftende kroppsspråk og bekreftende lyder og småord. Det er imidlertid dette med den reelle responsen som er vanskelig synes jeg. 

Folk er forskjellige, jeg har tro på at mennesker har behov for å bli møtt på ulike måter når de har det vanskelig. Mye av problemet er nok hos meg for jeg blir så redd i slike situasjoner, men jeg vet ikke hvordan jeg kan møte andre på en ok måte.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg bruker å spørre om det er noe jeg kan bidra med dersom det er muligheter for det, det er konkret og jeg håper ikke det kan oppfattes som en negativ kommentar.

Jeg har nok sagt jeg forstår at dette er vanskelig, men det er jeg redd kan oppfattes negativt, da jeg ikke kan forstå den andres smerte. 

Ørene mine kan de gjerne få, også min oppmerksomhet, men det er dette å respondere jeg er så dårlig på og redd for å gjøre feil.

Ikke vær så redd! Et menneske som trenger dine ører og noe ord/et klapp på skulderen/en klem sitter ikke og vurderer i hvilken grad du "presterer"/gjør/sier det rette. Bare vær/bare si/bare gjør!

Anonymkode: 8f571...285

[XbellaX]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Jeg har flere bøker som blant annet tar opp aktiv lytting, og har prøvd å lese om det, men blir ikke bedre av det Jeg har flere bøker om kommunikasjon i ulike relasjoner, men jeg får det ikke til selv. Jeg prøver å ha bekreftende kroppsspråk og bekreftende lyder og småord. Det er imidlertid dette med den reelle responsen som er vanskelig synes jeg. 

Jeg tror du overtenker dette er ganske mye. Jeg tviler IKKE på at du strever med det og synes det er fryktelig vanskelig i blant, men jeg tror du gjør det bedre enn du tror selv. 

 

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Folk er forskjellige, jeg har tro på at mennesker har behov for å bli møtt på ulike måter når de har det vanskelig. Mye av problemet er nok hos meg for jeg blir så redd i slike situasjoner, men jeg vet ikke hvordan jeg kan møte andre på en ok måte.

 Du trenger ikke behandle syke eller sårbare mennesker på en spesiell måte, det holder å være vennlig og høflig. Når jeg skriver til deg nå så tar jeg utgangspunkt i yrkesliv, ikke privat- privat kan en klem og mer nærhet virke mer naturlig for noen selv om det absolutt ikke er et krav. Du kommer langt med et vennlig ansikt, og noen spørsmål som viser interesse.

[Madelenemie]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Hvordan forholde seg til mennesker som har det vondt? Da tenker jeg spesielt på personer man ikke kjenner særlig godt, men det likevel kommer frem at de har det vondt. Jeg vet jo at folk er forskjellige på dette, men hvordan kan jeg forholde meg til mennesker jeg ikke kjenner så godt. Er det noen metoder jeg kan benytte som hovedregel?

 

Hei!

Jeg har av og til sett eller hørt at mennesker er lei seg, da har jeg sagt,

" Jeg ser du har det vondt, er det noe jeg kan gjøre for deg nå?" 

Det hender jeg får svar av typen, " takk for at du bryr deg, jeg skal si i fra..." (menneske ser ned= trist)

Jeg pleier ofte legge til noen spørsmål, enten av typen som jeg sa i går, da noen skrev var lei seg,

Jeg skrev da, " sørger du over...så det konkrete....eller er det noe annet?", jeg fikk til svar hva det var, og jeg svarte da,  litt om at jeg er lei for at strever og at jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for at situasjonen skulle blitt bedre (men vedkommende hadde tidligere sagt at ville si i fra, så jeg gjentok mitt ønske uten å virke påtrengende og innvaderende). Jeg prøver egentlig bare finne en måte å uttrykke tankene mine og følelsene og ønsket mitt om å hjelpe, samtidig som man lar menneske få sin tid til å sørge. ( menneske virket litt gladere etter sms utvekslingen og skrev at ville prøve likevel komme på søndag,)

Jeg tror man bør være tydelig, direkte, og om man har mulighet og ønske om det,  presisere at man kan hjelpe og at man mener det. Mange mennesker trenger bare å vite at de har noen der, andre mennesker trenger konkret hjelp, det siste er best syns jeg, da føler jeg opptimisme om at ting snart er i orden.

[umakenverdt]

17 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg tror du overtenker dette er ganske mye. Jeg tviler IKKE på at du strever med det og synes det er fryktelig vanskelig i blant, men jeg tror du gjør det bedre enn du tror selv. 

 

 Du trenger ikke behandle syke eller sårbare mennesker på en spesiell måte, det holder å være vennlig og høflig. Når jeg skriver til deg nå så tar jeg utgangspunkt i yrkesliv, ikke privat- privat kan en klem og mer nærhet virke mer naturlig for noen selv om det absolutt ikke er et krav. Du kommer langt med et vennlig ansikt, og noen spørsmål som viser interesse.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjør det bedre enn jeg tror på dette området, jeg er ganske overbevist om at dette er en av mine dårligste egenskaper. Jeg er mye dårligere muntlig enn skriftlig, og vet at min redsel nok gjør meg litt mer tilbaketrukken enn det som godt er. 

Jeg er bevisst på at mennesker som er syke eller sårbare ikke trenger å møtes på en spesiell måte. Jeg vet for eksempel på meg selv at jeg liker best dersom det er "vanlig" dialog når jeg har blitt møtt av hjelpeapparatet. Jeg synes det er vanskeligere å forholde meg til mennesker som snakker med veldig rolig og bekymret stemme, hvor jeg får for mye sympati. Jeg forstår selvsagt at dette er ment positivt, men jeg synes det er vanskelig å respondere ok på.

Det er vel mer der noen forteller om noe de opplever som svært vanskelig eller vondt jeg synes er vanskelige å respondere ok på. I den "fortvilte" samtalen eller samtalen om det som er vondt. Jeg er ikke god på nærhet, det å gi noen en klem har jeg måttet jobbe mye for å klare å gjøre, og i noen situasjoner får jeg heller ikke det til.

[umakenverdt]

13 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har av og til sett eller hørt at mennesker er lei seg, da har jeg sagt,

" Jeg ser du har det vondt, er det noe jeg kan gjøre for deg nå?" 

Det hender jeg får svar av typen, " takk for at du bryr deg, jeg skal si i fra..." (menneske ser ned= trist)

Jeg pleier ofte legge til noen spørsmål, enten av typen som jeg sa i går, da noen skrev var lei seg,

Jeg skrev da, " sørger du over...så det konkrete....eller er det noe annet?", jeg fikk til svar hva det var, og jeg svarte da,  litt om at jeg er lei for at strever og at jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for at situasjonen skulle blitt bedre (men vedkommende hadde tidligere sagt at ville si i fra, så jeg gjentok mitt ønske uten å virke påtrengende og innvaderende). Jeg prøver egentlig bare finne en måte å uttrykke tankene mine og følelsene og ønsket mitt om å hjelpe, samtidig som man lar menneske få sin tid til å sørge. ( menneske virket litt gladere etter sms utvekslingen og skrev at ville prøve likevel komme på søndag,)

Jeg tror man bør være tydelig, direkte, og om man har mulighet og ønske om det,  presisere at man kan hjelpe og at man mener det. Mange mennesker trenger bare å vite at de har noen der, andre mennesker trenger konkret hjelp, det siste er best syns jeg, da føler jeg opptimisme om at ting snart er i orden.

Jeg prøver også å presisere så godt jeg kan at dersom de trenger hjelp så kan de si fra, så skal jeg hjelpe med det jeg kan. Jeg liker også å kunne hjelpe med praktiske ting fordi det er det ene jeg kanskje har å tilby.

Jeg ønsker heller ikke virke for påtrengende, men er ofte usikker på hvor den grensen går, for jeg vil at andre skal forstå at dersom de trenger hjelp så kan de spørre. Det er ikke en høflighetsfrase, men noe jeg virkelig mener og ønsker at de skal gjøre hvis det er noe jeg kan bidra med.

[XbellaX]

10 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjør det bedre enn jeg tror på dette området, jeg er ganske overbevist om at dette er en av mine dårligste egenskaper. Jeg er mye dårligere muntlig enn skriftlig, og vet at min redsel nok gjør meg litt mer tilbaketrukken enn det som godt er. 

Jeg er bevisst på at mennesker som er syke eller sårbare ikke trenger å møtes på en spesiell måte. Jeg vet for eksempel på meg selv at jeg liker best dersom det er "vanlig" dialog når jeg har blitt møtt av hjelpeapparatet. Jeg synes det er vanskeligere å forholde meg til mennesker som snakker med veldig rolig og bekymret stemme, hvor jeg får for mye sympati. Jeg forstår selvsagt at dette er ment positivt, men jeg synes det er vanskelig å respondere ok på.

Det er vel mer der noen forteller om noe de opplever som svært vanskelig eller vondt jeg synes er vanskelige å respondere ok på. I den "fortvilte" samtalen eller samtalen om det som er vondt. Jeg er ikke god på nærhet, det å gi noen en klem har jeg måttet jobbe mye for å klare å gjøre, og i noen situasjoner får jeg heller ikke det til.

 

Det trenger du heller ikke kave med synes jeg, klemmer hører til de spesielt nære vennskapene. En klem kan også utmerket byttes mot praktisk hjelp når venner skal flytte, eller male stuen, eller pass av en katt en helg. ....Eller noe så enkelt som et rykende varmt hjemmelaget brød uten noen spesiell grunn annet enn at man ønsker å glede den andre parten. Når man kaver med den delen av kommunikasjon du gjør kan slik praktisk "hjelp" være en redning og en fin måte å vise omsorg på.

Det som er fint med problemet ditt umaken er at det er mulig å bli bedre, jeg er helt sikker på at dette er noe du kan få god hjelp til når den nye runden med terapi starter.

[umakenverdt]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det trenger du heller ikke kave med synes jeg, klemmer hører til de spesielt nære vennskapene. En klem kan også utmerket byttes mot praktisk hjelp når venner skal flytte, eller male stuen, eller pass av en katt en helg. ....Eller noe så enkelt som et rykende varmt hjemmelaget brød uten noen spesiell grunn annet enn at man ønsker å glede den andre parten. Når man kaver med den delen av kommunikasjon du gjør kan slik praktisk "hjelp" være en redning og en fin måte å vise omsorg på.

Det som er fint med problemet ditt umaken er at det er mulig å bli bedre, jeg er helt sikker på at dette er noe du kan få god hjelp til når den nye runden med terapi starter.

Før var det ingen som jeg ga klem til, og jeg syntes det var veldig vanskelig når andre ga meg en klem. Nå kan jeg ta i mot en klem på en litt ok måte (tror jeg), og det hender til og med at jeg gir klemmer til min nærmeste familie. Men det er jo mange som klemmer, så det er litt vanskelig...

Jeg spør om andre ønsker praktisk hjelp med noe, men er redd det kun oppfattes som høflighetsfrase. Jeg prøver å presisere at det ikke er det, men vil ikke være for påtrengende heller. Er det noen praktisk "hjelp" man kan bidra med selv når noen ikke sier noe om at de trenger det, men det kan være man trenger det likevel?

[XbellaX]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Før var det ingen som jeg ga klem til, og jeg syntes det var veldig vanskelig når andre ga meg en klem. Nå kan jeg ta i mot en klem på en litt ok måte (tror jeg), og det hender til og med at jeg gir klemmer til min nærmeste familie. Men det er jo mange som klemmer, så det er litt vanskelig...

Jeg spør om andre ønsker praktisk hjelp med noe, men er redd det kun oppfattes som høflighetsfrase. Jeg prøver å presisere at det ikke er det, men vil ikke være for påtrengende heller. Er det noen praktisk "hjelp" man kan bidra med selv når noen ikke sier noe om at de trenger det, men det kan være man trenger det likevel?

Det er det helt sikkert men det avhenger litt av hva slags mennesker det er snakk om, f.eks vil jeg tro (og nå snakker jeg om private relasjoner, ikke yrkesmessige)  barnefamilier kommer til å bære deg på gullstol dersom du tilbyr deg å være barnevakt en kveld, en fattig student hadde sikkert blitt overlykkelig om du kom med et nystekt brød på døren, å tilby seg å måke snø for en gammel dame/mann vil sikkert bli satt pris på. Og dersom vedkommende ikke trenger hjelp til noe så er det veldig hyggelig å få en liten håndplukket bukett lyng f.eks- fra søndagsturen din, husk at små ting betyr mye for de aller fleste. 

[Nicklusheletida]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Hvordan forholde seg til mennesker som har det vondt? Da tenker jeg spesielt på personer man ikke kjenner særlig godt, men det likevel kommer frem at de har det vondt. Jeg vet jo at folk er forskjellige på dette, men hvordan kan jeg forholde meg til mennesker jeg ikke kjenner så godt. Er det noen metoder jeg kan benytte som hovedregel?

 

Jeg synes du skal forholde deg til dem som til alle andre.

Det siste jeg hadde ønsket var at mennesker jeg ikke kjente særlig godt, skulle forholde seg til meg på en spesiell måte når jeg har det vondt.

[umakenverdt]

13 minutter siden, XbellaX skrev:

Det er det helt sikkert men det avhenger litt av hva slags mennesker det er snakk om, f.eks vil jeg tro (og nå snakker jeg om private relasjoner, ikke yrkesmessige)  barnefamilier kommer til å bære deg på gullstol dersom du tilbyr deg å være barnevakt en kveld, en fattig student hadde sikkert blitt overlykkelig om du kom med et nystekt brød på døren, å tilby seg å måke snø for en gammel dame/mann vil sikkert bli satt pris på. Og dersom vedkommende ikke trenger hjelp til noe så er det veldig hyggelig å få en liten håndplukket bukett lyng f.eks- fra søndagsturen din, husk at små ting betyr mye for de aller fleste. 

Ja, nå er det private relasjoner jeg snakker om. Takk, det var hjelpsomt, og noe jeg forhåpentligvis kan benytte

Yrkesmessig er det regler og rutiner som må følges, men jeg prøver å strekke meg så langt jeg har mulighet for å gi best mulig service innenfor de rammene jeg har. Dessverre kan jeg ikke alltid strekke meg så langt som jeg skulle ønske, men der er det litt mer regler å forholde seg til. Men det å lytte og respondere på en best mulig måte når jeg snakker med noen er vanskelig der også, men på en litt annen måte

[umakenverdt]

17 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg synes du skal forholde deg til dem som til alle andre.

Det siste jeg hadde ønsket var at mennesker jeg ikke kjente særlig godt, skulle forholde seg til meg på en spesiell måte når jeg har det vondt.

Da bare unngå det som er vondt, selv om det ligger der, enten fordi du selv har sagt det eller fordi jeg av andre grunner vet det... Kan ikke det også bli litt spesielt eller er det det man helst burde gjøre. Hvis du for eksempel som kollega forteller meg at du har det veldig vondt, eller at du strever veldig med noe, hvordan hadde du da ønsket å bli møtt?

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Da bare unngå det som er vondt, selv om det ligger der, enten fordi du selv har sagt det eller fordi jeg av andre grunner vet det... Kan ikke det også bli litt spesielt eller er det det man helst burde gjøre. Hvis du for eksempel som kollega forteller meg at du har det veldig vondt, eller at du strever veldig med noe, hvordan hadde du da ønsket å bli møtt?

Hvis noen velger å betro seg til deg, synes jeg det stiller seg annerledes. Da har de valgt nettopp deg og da inviterer de  til prat og du forholder deg slik du selv ville ha ønsket at noen forholdt seg til deg hvis det var du som betrodde deg til noen. Lytt og vis interesse og kom med noen trøstende ord.

Hvis det er noe du bare vet, bør du oppføre deg som du ellers ville ha gjort. Misforstått omsorg fra folk jeg ikke kjenner særlig godt ville jeg ikke ha likt, men nå er jeg sånn at jeg helst ønsker bare å få fred med meg selv og egne tanker når jeg har det vondt. Jeg prater først når det begynner å letne litt og de jeg ønsker å prate med vil jeg helst velge selv.

 

[umakenverdt]

23 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Hvis noen velger å betro seg til deg, synes jeg det stiller seg annerledes. Da har de valgt nettopp deg og da inviterer de  til prat og du forholder deg slik du selv ville ha ønsket at noen forholdt seg til deg hvis det var du som betrodde deg til noen. Lytt og vis interesse og kom med noen trøstende ord.

Hvis det er noe du bare vet, bør du oppføre deg som du ellers ville ha gjort. Misforstått omsorg fra folk jeg ikke kjenner særlig godt ville jeg ikke ha likt, men nå er jeg sånn at jeg helst ønsker bare å få fred med meg selv og egne tanker når jeg har det vondt. Jeg prater først når det begynner å letne litt og de jeg ønsker å prate med vil jeg helst velge selv.

 

Takk for at du delte, jeg setter stor pris på å høre hvordan andre oppfatter dette  

[Madelenemie]

16 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg prøver også å presisere så godt jeg kan at dersom de trenger hjelp så kan de si fra, så skal jeg hjelpe med det jeg kan. Jeg liker også å kunne hjelpe med praktiske ting fordi det er det ene jeg kanskje har å tilby.

Jeg ønsker heller ikke virke for påtrengende, men er ofte usikker på hvor den grensen går, for jeg vil at andre skal forstå at dersom de trenger hjelp så kan de spørre. Det er ikke en høflighetsfrase, men noe jeg virkelig mener og ønsker at de skal gjøre hvis det er noe jeg kan bidra med.

Nettopp,

men da sier du bare etter du har tilbudt din hjelp, at "Jeg mener at jeg vil hjelpe deg om det er noe jeg kan gjøre, dette er ingen høflighetsfrase", det har jeg ofte lagt til, da vet personen det, og man kan la temaet ligge.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Den ‎02‎.‎03‎.‎2016 at 19.33, XbellaX skrev:

Akkurat slik du forholder deg til andre mennesker, med respekt og vennlighet. 

Dette svaret er det jeg er mest enig i. 

Endret 3. mars 2016 av Nils Håvard Dahl, psykiater