Om motvilje til å ta medisiner

[AnonymBruker]

Når jeg leser om folk som ikke vil ta medisiner fordi de ikke vil "stappe i seg den dritten der" (som jeg leste idag) eller pga bivirkninger, så blir jeg litt betenkt. De velger å fortsette å være psykisk dårlige (depresjon, angst, psykose, paranoia osv) fremfor å ta medisiner som (kanskje) ville gitt dem er bedre liv?

For å sette det på spissen: hvis de samme menneskene hadde valget mellom å ta medisiner og å dø - hva ville de valgt? Hadde en akseptert bivirkningene om en fikk dette valget? Hvis en får kreft, vil en dø fremfor å forsøke cellegift? 

Er denne motviljen større i psykiatrien enn somaikken? 

Anonymkode: adcc5...e33

[ISW]

Jeg tror det finnes mange ulike årsaker. Kan foreslå noen ulike årsaker:

1. Kvaliteten på medisinene. Hadde det eksistert en medisin mot depresjon eller angst som med sikkerhet virket, og virket på kun depresjonen eller angsten, så tror jeg de fleste ville hatt lite motforestillinger. Dessverre er det mange som ikke får effekt og noen blir verre. I tillegg er det en del som klager over at ikke bare de negative følelsene forsvinner, også de positive.

2. Positive aspekter ved sykdommen. En del med psykisk lidelse (det ser man også på DOL) opplever positive ting som også er en del av sykdommen (f.eks glede ved (hypo-)mani, spiritualitet ved psykose, osv). Disse forsvinner jo med medisiner. Noen innser heller ikke selv at de er syke. Tror ingen ser noe positivt med å ha kreft, og de fleste innser at de trenger behandling.

3. Stigma ved medisiner. Å være så "gal" at man trenger medisiner (slik fremstilles det jo av noen) kan for mange både oppleves som et personlig nederlag ("greier du virkelig ikke å bare skjerpe deg?") og være beheftet med et stempel fra omgivelsene. 

4. Pressen og legemiddelindustrien. Sistnevnte har ikke alltid rent mel i posen. Førstnevnte elsker å blåse opp bivirkninger. Det fører til ytterligere problemer som nevnt i pkt.3

[AnonymBruker]

Litt søkt å sammenligne medisiner til  bruk i psykiatrien med medisiner som  blir brukt til å helbrede kreft.Da disse ikke kan sammenlignes verken i måten de virker på kroppen. 

Selv om det er langt igjen til en perfekt kreftbehandling, er det enda lenger igjen til medisiner brukt i psykiatrien kan sammenlignes med de som brukes i somatikken. 

Så lenge medisinene til bruk i psykiatrien ikke er bedre enn de er når det kommer til virkning og bivirkninger,så må både de som velger å bruke disse medisinene og de som ikke ønsker det ,respekteres for sine valg. 

Så vis du ikke har prøvd disse psykiatriske medisinene så har du heller ikke noe grunnlag for å mene noe om bruken av dem heller.

Anonymkode: 410ed...f27

[Worrisome Plenty]

Før antipsykotisk medisin kom, var det lite håp for de sykeste, å si det ikke virker er løgn. De virker ikke perfekt, men de har klar antipsykotisk effekt..............

[Onion]

59 minutes ago, Worrysome plenty said:

Før antipsykotisk medisin kom, var det lite håp for de sykeste, å si det ikke virker er løgn. De virker ikke perfekt, men de har klar antipsykotisk effekt..............

 

Problemet er kanskje at virkningen er variabel? Det er mange med "alvorlig psykose" som ikke får særlig effekt.

[AnonymBruker]

Kjenner en psykotisk dame som tar 800 MG seroquel og er stadig like psykotisk

Anonymkode: edbe7...077

[Trine]

7 timer siden, Worrysome plenty skrev:

Før antipsykotisk medisin kom, var det lite håp for de sykeste, å si det ikke virker er løgn. De virker ikke perfekt, men de har klar antipsykotisk effekt..............

Alle medisiner virker ikke på alle. F.eks virker ikke sentralstimulerende på meg, trolig fordi jeg mangler et enzym i leveren som gjør at kroppen ikke tar opp virkestoffene i medisinen.

[AnonymBruker]

Hadde du orka ta medisin som ga kvalme, oppkast, fedme og kramper? Ikke jeg 

Anonymkode: edbe7...077