Negative mennesker

[AnonymBruker]

14 timer siden, frosken skrev:

Du skriver at du lurer på hvorfor hun kommer med slemme bemerkninger. Jeg tror egentlig det bare handler om at hun er vant til å kunne kjefte når hun kjenner frustrasjon eller andre negative følelser inne i seg selv. Slike følelser kan hun få både om du har gjort noe som andre også kunne  bli litt irritert over og når du ikke har gjort noe som helst som gir grunnlag for irritasjon eller kritikk. Fordi hun tar ut sin frustrasjon så uhemmet og uten at det er noen logikk i hennes reaksjoner, så tror jeg du gjør best i å ignorere hennes reaksjoner i størst mulig grad.

 

ja hun er vant til det,

nå skal hun bli vant til at jeg bruker hennes egne ord og stiller spørsmål tilbake. 

Et familiemedlem sa til meg i går fordi hadde hørt "utskjellingen" av meg(det er jo sjelden andre hører det), vedkommende sa ikke noe mens det pågikk, ca en time ca, men som meg ville han bevare roen og unngå skriking, men han sa senere at han skjønte jeg ble sliten, og at dette på ingen måte er grei oppførsel.

Det betydde mye for meg å få bekreftet at jeg ikke er spesielt sart, hårsår, når jeg etter noen timer med min mor er sliten og litt fortvilt, sånn før jeg blir ferdig med ordene hennes. Vedkommende sa til meg at han skjønte at dette må være ekstremt slitsomt, Det triste er at min mor er så splittet :-( de siste årene har lært meg at hun er mer enn de stygge ordene, jeg vet at der inni henne fins det omsorg og kjærlighet for andre, ved siden av den uttrygghet hun nok bærer på, som får sånne ting til å skje. Dette handler jo ikke om å gjøre feil, men om et svært uhensiktsmessig reaksjonsmønster som mange lider under, og som hun mangler ressurser, kapasitet, modenhet til å se selv.

Anonymkode: cbaec...153

[AnonymBruker]

9 timer siden, påskelilje skrev:

Er  på reise og da er det tungvint å skrive her på mobile.  

Vil bare si at jeg har lest det du har skrevet, og jeg synes det du opplever er fælt og fullstendig urimelig. Vet ikke hva jeg ville ha gjort. Men det er nok lurt å si I fra at du ikke vil høre på slikt og I tillegg ha minst mulig samvær med henne kommende uker.

 

Stor klem fra meg <3

Takk

Ja det er i vertfall slitsomt. Det tapper meg for krefter, men et familiemedlem hadde overhørt det siste som skjedde, så han kontaktet meg og bekreftet at dette er ikke greit. Det var faktisk en sånn lettelse for meg å høre han si det, selv om jeg vet, min mor ikke bør oppføre seg sånn, så inni mellom lurer jeg på om det er meg det er noe feil med, fortsatt:-(

tanken streifer meg ofte, selv om jeg forklarer den bort, men det er nok mye av dette reaksjonsmønsteret som skapte engstelsen min. Jeg har jo ikke angst, det er de sikre på og har de sagt, men engstelig er jeg for mange ting, feks å ikke ta ansvar, innfri mine forpliktelser, stille opp ved behov, justere meg etter allment vedtatte men ofte uskrevne regler. Jeg har også vært redd for prøver på skolen. (en annen sak, men poenget var at det er ikke så rart om man blir usikker når man som barn vokser opp med en ustabil mor, som skjeller en ut og aldri erkjenner ansvar og skyld)

Anonymkode: cbaec...153