Noen våken her inne? Er livredd.

[ISW]

Generelle råd for mestring (til TS):

- Aldri dra på legevakten fordi du er redd (hvis du objektivt sett holder på å dø eller du er alvorlig skadet er det selvsagt OK men aldri dra dit pga ett eller annet du tror du lider av)

- Aldri oppsøk privatpraktiserende spesialist (foruten eventuelt spesialist i psykiatri). Hvis du objektivt sett trenger en undersøkelse, henviser fastlegen deg. 

- Aldri søk lege for en "second opinion" 

- Aldri les om sykdommer på internett / google symptomer. 

- Aldri sjekk kroppen for tegn på sykdom (sjekke puls/blodtrykk, kuler, føflekker, avføring, osv). Det er greit å sjekke testiklene en gang i halvåret og tilsvarende med brystene for kvinner, og se over føflekker med tilsvarende intervall, men ikke mer.

[Hypokondergutten]

6 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Etter min (litt generaliserte) mening er store deler av psykiatrien (inkl. dps) ganske dårlige på helseangst. Jeg ville i alle fall forsikret meg om at de jeg ble henvist til faktisk KAN behandle helseangst. Det beste er å bli henvist til Ingvard Wilhelmsen eller en annen av de få spesialistene som har spesialisert seg i dette. Hvis ikke er nesten et bedre alternativ samtaler med fastlegen + å lese bøkene til Wilhelmsen.

Ja vil heller si at leger er god på fakta, ikke på å forklare det til pasienten, sånn føler jeg det. Vil ha samtaler med han ja, men bor så langt oppi nord at det blir en veldig dyr tur for å snakke med han...

[ISW]

3 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Ja vil heller si at leger er god på fakta, ikke på å forklare det til pasienten, sånn føler jeg det. Vil ha samtaler med han ja, men bor så langt oppi nord at det blir en veldig dyr tur for å snakke med han...

Neida. Det er to dager i Bergen, a 2 timer pr gang. Det får du til :-)

[Hypokondergutten]

5 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Neida. Det er to dager i Bergen, a 2 timer pr gang. Det får du til :-)

Joda klarer jo alltids det, men når man står uten jobb og skole så har man jo ingen penger til å komme seg dit...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hypokondergutten skrev:

Jeg skjønne nøyaktig hva du mener, som om det var hentet rett ut fra en bok. Vet jo at jeg skal stryke med en dag selvfølgelig, vil bare at det skal være da jeg føler at min jobb er gjort når det kommer til å stifte familie og få barn, ikke rett etter jeg har fått billappen liksom haha, har tatt opp dette med min kroppsvekt med lege, det ligger i familien så er ikke så mye å gjøre enn å spise mer sier legen, har overskudd på nesten alt av vitaminer, legen ble overasket at jeg kunne ha det med det kostholdet jeg har, men ja kroppen er i beste velstand, men får det ikke til å stemme med hodet liksom.

Jeg skjønner at du gjerne vil styre døden til etter at... hehe. Det blir, tro meg, enda vanskeligere å gi den aksept når du får familie og barn. Da passer det i hvertfall ikke at den kommer  Den passer i grunnen aldri, den døden.

Men over til livet, som burde være fokus så lenge vi  er i det Det viktige er at de tilmålte dagene har noen verdi/noe fyll utover det å sjekke lymfeknuter og tenke at jeg trolig har kreft i bukspyttkjertelen. Det er her du må sette inn "kruttet". Det er her og nå du faktisk har en viss form for kontroll på hvordan fremtiden kan utarte seg, om du får den. Du kan altså forsøke unngå en del livsstilssykdommer ved å trene fornuftig, spise sunt, sove nok og ikke stresse for mye. Slutte å snuse ville være fornuftig og i tillegg være forsiktig ute i trafikken  Jeg tror også på å le mye, det er det mye god medisin i

Utover det, ta det meste med ei klype salt  

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

12 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Generelle råd for mestring (til TS):

- Aldri dra på legevakten fordi du er redd (hvis du objektivt sett holder på å dø eller du er alvorlig skadet er det selvsagt OK men aldri dra dit pga ett eller annet du tror du lider av)

- Aldri oppsøk privatpraktiserende spesialist (foruten eventuelt spesialist i psykiatri). Hvis du objektivt sett trenger en undersøkelse, henviser fastlegen deg. 

- Aldri søk lege for en "second opinion" 

- Aldri les om sykdommer på internett / google symptomer. 

- Aldri sjekk kroppen for tegn på sykdom (sjekke puls/blodtrykk, kuler, føflekker, avføring, osv). Det er greit å sjekke testiklene en gang i halvåret og tilsvarende med brystene for kvinner, og se over føflekker med tilsvarende intervall, men ikke mer.

Kanvell si at jeg har gjort alt dette utenom legevakt, har jo fått klar beskjed om at det skal stå om liv å død om man drar dit, men var veldig nær på å dra dit hær om dagen så ja....

[Hypokondergutten]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at du gjerne vil styre døden til etter at... hehe. Det blir, tro meg, enda vanskeligere å gi den aksept når du får familie og barn. Da passer det i hvertfall ikke at den kommer  Den passer i grunnen aldri, den døden.

Men over til livet, som burde være fokus så lenge vi  er i det Det viktige er at de tilmålte dagene har noen verdi/noe fyll utover det å sjekke lymfeknuter og tenke at jeg trolig har kreft i bukspyttkjertelen. Det er her du må sette inn "kruttet". Det er her og nå du faktisk har en viss form for kontroll på hvordan fremtiden kan utarte seg, om du får den. Du kan altså forsøke unngå en del livsstilssykdommer ved å trene fornuftig, spise sunt, sove nok og ikke stresse for mye. Slutte å snuse ville være fornuftig og i tillegg være forsiktig ute i trafikken  Jeg tror også på å le mye, det er det mye god medisin i

Utover det, ta det meste med ei klype salt  

Anonymkode: 67bae...382

Vil faktisk si til deg at du burde lage deg bruker her inne, du er faktisk til stor hjelp for meg, er sant dette at man ikke kan styre døden, har alltid vært klar over dette, er vell bare det at når man først tror 100% at man er syk så blir man mer opptatt av å styre dette...

[ISW]

1 minutt siden, Hypokondergutten skrev:

Kanvell si at jeg har gjort alt dette utenom legevakt, har jo fått klar beskjed om at det skal stå om liv å død om man drar dit, men var veldig nær på å dra dit hær om dagen så ja....

Jeg har gjort alle fem, utallige ganger. Jeg har en historikk med helseangst som jeg tror må være i Norgestoppen :-) For meg har det handlet om hjerte/kar (ekstraslag, brystubehag, angst for blodtrykk, angst for hjertesykdom) og faktisk - angst for psykisk sykdom (galskap, depresjon, selvmord). Og rimelig mye angst for angst. Min "resept" for bedring er ganske enkel. For angsten og for bedret sykdomsinnsikt og litt mer "gi faen"-holdning; en liten dose antipsykotikum (selv om det høres rart ut) og jobbe med en terapeut om å få et annet syn på egen dødelighet og det faktum at du aldri kan være 100% sikker.

[Hypokondergutten]

1 minutt siden, issomethingwrong skrev:

Jeg har gjort alle fem, utallige ganger. Jeg har en historikk med helseangst som jeg tror må være i Norgestoppen :-) For meg har det handlet om hjerte/kar (ekstraslag, brystubehag, angst for blodtrykk, angst for hjertesykdom) og faktisk - angst for psykisk sykdom (galskap, depresjon, selvmord). Og rimelig mye angst for angst. Min "resept" for bedring er ganske enkel. For angsten og for bedret sykdomsinnsikt og litt mer "gi faen"-holdning; en liten dose antipsykotikum (selv om det høres rart ut) og jobbe med en terapeut om å få et annet syn på egen dødelighet og det faktum at du aldri kan være 100% sikker.

Høres helt fælt ut å ha angst for alt det der altså, kreftangsten er vell første gang jeg har følt på angst sikkelig i livet mitt, skremmende er det, har vell også hatt en angst for å utvikle kreftangst, noe som har gjort situasjonen enda værre, trenger virkelig hjelp for dette, derfor jeg meldte meg inn her, mange folk her som har hjulpet meg utrolig mye inkludert deg. TUSEN TAKK!

[ISW]

3 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Høres helt fælt ut å ha angst for alt det der altså, kreftangsten er vell første gang jeg har følt på angst sikkelig i livet mitt, skremmende er det, har vell også hatt en angst for å utvikle kreftangst, noe som har gjort situasjonen enda værre, trenger virkelig hjelp for dette, derfor jeg meldte meg inn her, mange folk her som har hjulpet meg utrolig mye inkludert deg. TUSEN TAKK!

Velkommen skal du være  du kan også bruke psykiatriforumet, der kan du få svar av lege.

Som du vet er kreft ekstremt sjeldent i din alder. Spesielt kreft i bukspyttkjertelen. Når det gjelder snus, så er det riktig at det er funnet en viss sammenheng (mener det var 39% økt risiko) men hvis sjansen er 0,01% for å få dette, så øker den da til 0,0139%, hvilket er helt ubetydelig. Omtrent den eneste kreftformen som finner sted er testikkelkreft (som har nesten 100% overlevelse). 

Men jeg skjønner at du ønsker at risikoen skal være 0,000%, hvis ikke får du ikke ro i sjela. Risikoen er aldri 0 for noen ting. Det er en ørliten mulighet for at du i morgen blir kidnappet av romvesener. Hvorfor er du ikke redd for det?

Det er nok fordi angsten din har satt seg fast på kreft. Angst er selektivt. Selv om denne angsten er nesten like urealistisk som romvesenangst. Etterhvert vil du se at det er angsten som er problemet, og at den ikke er farlig. Hva du er redd for spiller mindre rolle.

[Hypokondergutten]

9 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Velkommen skal du være  du kan også bruke psykiatriforumet, der kan du få svar av lege.

Som du vet er kreft ekstremt sjeldent i din alder. Spesielt kreft i bukspyttkjertelen. Når det gjelder snus, så er det riktig at det er funnet en viss sammenheng (mener det var 39% økt risiko) men hvis sjansen er 0,01% for å få dette, så øker den da til 0,0139%, hvilket er helt ubetydelig. Omtrent den eneste kreftformen som finner sted er testikkelkreft (som har nesten 100% overlevelse). 

Men jeg skjønner at du ønsker at risikoen skal være 0,000%, hvis ikke får du ikke ro i sjela. Risikoen er aldri 0 for noen ting. Det er en ørliten mulighet for at du i morgen blir kidnappet av romvesener. Hvorfor er du ikke redd for det?

Det er nok fordi angsten din har satt seg fast på kreft. Angst er selektivt. Selv om denne angsten er nesten like urealistisk som romvesenangst. Etterhvert vil du se at det er angsten som er problemet, og at den ikke er farlig. Hva du er redd for spiller mindre rolle.

Ja prøver min egen type for terapi på en måte, holder meg rundt venner, holder meg opptatt og snakker med dere hernår angst oppstår, kjenner at det hjelper en del å få snakket ut her om ting som plager meg, mange nyttige råd fra alle er inne, er takknemlig for at det faktisk er folk som opplever det samme og som vilhjelpe!

[frosken]

49 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Etter min (litt generaliserte) mening er store deler av psykiatrien (inkl. dps) ganske dårlige på helseangst. Jeg ville i alle fall forsikret meg om at de jeg ble henvist til faktisk KAN behandle helseangst. Det beste er å bli henvist til Ingvard Wilhelmsen eller en annen av de få spesialistene som har spesialisert seg i dette. Hvis ikke er nesten et bedre alternativ samtaler med fastlegen + å lese bøkene til Wilhelmsen.

Jeg mener det er ganske mange som kan behandle helseangst. Dessuten tror jeg det er et poeng å finne behandlingsalternativer som er realistiske. De færreste ungdommer uten jobb kan reise til en annen kant av landet for å oppsøke en superspesialist.

[Hypokondergutten]

5 minutter siden, frosken skrev:

Jeg mener det er ganske mange som kan behandle helseangst. Dessuten tror jeg det er et poeng å finne behandlingsalternativer som er realistiske. De færreste ungdommer uten jobb kan reise til en annen kant av landet for å oppsøke en superspesialist.

Akkurat dette jeg og mener, bor på en liten plass med lite tilbud, tror angst generelt i denne byen er sjeldent, er dårlig at ikke helsevesen er godt nok opplært i å takle disse situasjonene, blir jo bare mer å mer, jo mere greier som blir skrevet på internett, søk opp hodepine å du har hjernesvulst er jo galskap!

[frosken]

2 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Akkurat dette jeg og mener, bor på en liten plass med lite tilbud, tror angst generelt i denne byen er sjeldent, er dårlig at ikke helsevesen er godt nok opplært i å takle disse situasjonene, blir jo bare mer å mer, jo mere greier som blir skrevet på internett, søk opp hodepine å du har hjernesvulst er jo galskap!

Siden du uansett har tenkt deg til legen i nærmeste fremtid, så synes jeg du skal spørre ham om hvilke behandlingsmuligheter det er for helseangst i nærheten av der du bor. Synes også du kan be dine foreldre om hjelp til å finne en behandlingsmulighet, det virker som om de allerede vet at du har angst?

Det er bra at du snart skal begynne å jobbe. Kanskje vil det være til hjelp for deg å måtte fokusere på noe annet enn sykdom.

[Hypokondergutten]

4 minutter siden, frosken skrev:

Siden du uansett har tenkt deg til legen i nærmeste fremtid, så synes jeg du skal spørre ham om hvilke behandlingsmuligheter det er for helseangst i nærheten av der du bor. Synes også du kan be dine foreldre om hjelp til å finne en behandlingsmulighet, det virker som om de allerede vet at du har angst?

Det er bra at du snart skal begynne å jobbe. Kanskje vil det være til hjelp for deg å måtte fokusere på noe annet enn sykdom.

Tror nok det kan hjelpe veldig mye, blir å ringe legen på mandag å få en time, er lei dette nå så

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Vil faktisk si til deg at du burde lage deg bruker her inne, du er faktisk til stor hjelp for meg, er sant dette at man ikke kan styre døden, har alltid vært klar over dette, er vell bare det at når man først tror 100% at man er syk så blir man mer opptatt av å styre dette...

Bruker har jeg Foretrekker dobbelt anonymitet bare hehe.

Er jeg til hjelp for deg så er jo det fint. Jeg har jo lang erfaring med sykdomsangst selv og kjenner derfor "tankemåten" godt. 

Det logiske når man tror 100% at man er syk er å oppsøke lege. Det har du gjort, bra  Så sier legen, etter vanlige undersøkelser/blodprøver, at det er det ingen grunn til å tro at du er. De aller fleste kjøper den hehe, men ikke du og jeg. Det er ikke nok. Gjerne fordi vi er unormalt oppdatert på sykdommene vi tror vi har og vet hva som kreves for å utelukke de nær 100%. Thank you Google for den kunnskapen ;).

Derfor blir det kun brannslukking av leger, som i tillegg ofte uttaler seg noe diffust. Det irriterer meg feks grenseløst at de ofte bruker som: jeg tror ikke, trolig ingen grunn til bekymring osv hehe. Tror ikke, passer svært dårlig for et hypokondrisk tankesett. Legen kan selvfølgelig ta ytterligere prøver så det utelukkes i større grad det vi har fått for oss og kanskje kjøper vi det/kanskje ikke. Som regel er symptomene fortsatt der og vi må finne en annen sykdom som passer og det er sjelden en ufarlig  som blir 2 eller 3 valget vårt. Google er fortsatt en dårlig venn og har et stort "lager av"  vi kan fråtse i potensielt dødlige sykdommer. Angsten øker på og livet blir en h'  suppe av frykt for, symptomer og ubesvarte spørsmål.  I tillegg til dette sliter vi med håpløshet over ikke å bli tatt på alvor når vi er døden nær ;). Et reelt mareritt hele greiene.

Google er din fiende, den aller største faktisk. Denne kan du aktivt velge bort! En lege som brannslukker er for oss litt hjelp til å kunne puste litt ut/pause litt. En god psykolog kan hjelpe mye. 

Du har valgt å tro 100% at du er alvorlig syk. Du burde ha fått noen prosenter du kan trekke i fra når legen har gjort noen undersøkelser. Du var kanskje nede på 75% ei stund Hva tror du selv kan hjelpe deg til å mildne troen din på, rent bortsett fra at alle symptomer forsvinner? 

Selv tror jeg mest på å gi f', tåle uvissheten og praktisere livet Hva tror du på?

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruker har jeg Foretrekker dobbelt anonymitet bare hehe.

Er jeg til hjelp for deg så er jo det fint. Jeg har jo lang erfaring med sykdomsangst selv og kjenner derfor "tankemåten" godt. 

Det logiske når man tror 100% at man er syk er å oppsøke lege. Det har du gjort, bra  Så sier legen, etter vanlige undersøkelser/blodprøver, at det er det ingen grunn til å tro at du er. De aller fleste kjøper den hehe, men ikke du og jeg. Det er ikke nok. Gjerne fordi vi er unormalt oppdatert på sykdommene vi tror vi har og vet hva som kreves for å utelukke de nær 100%. Thank you Google for den kunnskapen ;).

Derfor blir det kun brannslukking av leger, som i tillegg ofte uttaler seg noe diffust. Det irriterer meg feks grenseløst at de ofte bruker som: jeg tror ikke, trolig ingen grunn til bekymring osv hehe. Tror ikke, passer svært dårlig for et hypokondrisk tankesett. Legen kan selvfølgelig ta ytterligere prøver så det utelukkes i større grad det vi har fått for oss og kanskje kjøper vi det/kanskje ikke. Som regel er symptomene fortsatt der og vi må finne en annen sykdom som passer og det er sjelden en ufarlig  som blir 2 eller 3 valget vårt. Google er fortsatt en dårlig venn og har et stort "lager av"  vi kan fråtse i potensielt dødlige sykdommer. Angsten øker på og livet blir en h'  suppe av frykt for, symptomer og ubesvarte spørsmål.  I tillegg til dette sliter vi med håpløshet over ikke å bli tatt på alvor når vi er døden nær ;). Et reelt mareritt hele greiene.

Google er din fiende, den aller største faktisk. Denne kan du aktivt velge bort! En lege som brannslukker er for oss litt hjelp til å kunne puste litt ut/pause litt. En god psykolog kan hjelpe mye. 

Du har valgt å tro 100% at du er alvorlig syk. Du burde ha fått noen prosenter du kan trekke i fra når legen har gjort noen undersøkelser. Du var kanskje nede på 75% ei stund Hva tror du selv kan hjelpe deg til å mildne troen din på, rent bortsett fra at alle symptomer forsvinner? 

Selv tror jeg mest på å gi f', tåle uvissheten og praktisere livet Hva tror du på?

Anonymkode: 67bae...382

Det som startet hele angsten var da jeg var hos lege første gang etter å ha søkt på google, ja spurte han rett ut, er det kreft? Så sier han til meg, jeg kan ikke utelukke det nei. Livet var jo over for min del, var bare å gjøre klar graven fordi jeg var dødssyk, google er vell den som startet hele helvette for meg, men legen gjorde det verre da, etterhvert så sa han jo til meg at det ikke er kreft, men ordene ligger enda bak i hodet så har valgt å enda være redd. Prøver jo denne gi faen holdningen, men når symptomene blusser opp i mage og bryst så går all logisk tankegang vekk og jeg sitter igjen på google å leter, leter jo så mye at det er ikke noe mer å søke på, finner meg selv i en posisjon der jeg leser artikkler om og om igjen, føler jeg blir roligere når jeg leser om det på en måte. Dette er noe drit rett å slett, har mistet 1 måned i min beste alder på å være redd noe som jeg skal bekymre meg om når jeg blir gammel en gang. Helt forferdelig for å si det rett ut.

[Trine]

1 time siden, Hypokondergutten skrev:

Jo det kan fort være, legen har sagt dette til meg og, men problemet ligger vell i at jeg skjønner virkelig ikke at en lege kan stille diagnosen irritabel tarm uten ultralyd, MR, CT osv. Har jo selvfølgelig lest om dette også som den tosken jeg er å det står jo klart og tydelig at diagnosen skal ikke stilles før alle en diagnoser er utelukket.

Legen kan ikke stille den diagnosen uten å først ha utelukket alt annet, men jeg er ikke så sikker på at du ønsker alle de undersøkelsene som må til for å utelukke alt annet. Det er ikke ultralyd, MR og CT som må til, men ganske smertefulle undersøkelser. Hos deg er sannsynligheten veldig stor for at magetrøbbelet skyldes angst. Det beste for deg er å først bli kvitt angsten og legge om kostholdet før du begir deg ut på undersøkelser med kamera opp i rumpa. Det beste er jo uten tvil å slippe slike undersøkelser.

[Hypokondergutten]

5 minutter siden, Trine skrev:

Legen kan ikke stille den diagnosen uten å først ha utelukket alt annet, men jeg er ikke så sikker på at du ønsker alle de undersøkelsene som må til for å utelukke alt annet. Det er ikke ultralyd, MR og CT som må til, men ganske smertefulle undersøkelser. Hos deg er sannsynligheten veldig stor for at magetrøbbelet skyldes angst. Det beste for deg er å først bli kvitt angsten og legge om kostholdet før du begir deg ut på undersøkelser med kamera opp i rumpa. Det beste er jo uten tvil å slippe slike undersøkelser.

Ja er jo det, har lite lyst på kameraundersøkelser, men tror nok at det meste ligger i angsten ja, symptomene er jo reele, men de blir nok forsterket veldig av angsten, når legen sier til meg at jeg ikke har kreft, så tror jeg nok at jeg ikke har det. Problemet er at jeg har gjort aaalt for mye research på nett om sykdommer å da er jeg jo like langt uansett frisk eller ikke.

[Trine]

21 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Ja er jo det, har lite lyst på kameraundersøkelser, men tror nok at det meste ligger i angsten ja, symptomene er jo reele, men de blir nok forsterket veldig av angsten, når legen sier til meg at jeg ikke har kreft, så tror jeg nok at jeg ikke har det. Problemet er at jeg har gjort aaalt for mye research på nett om sykdommer å da er jeg jo like langt uansett frisk eller ikke.

Ja, å ha tilgang til så mye informasjon er ikke nødvendigvis bra. Jeg har hatt nytte av infoen på nettet, men om jeg f.eks er dårlig i magen så tror jeg jo ikke det værste. Egentlig tror jeg at jeg aldri har vært bra i magen, avføringen varierer veldig, men magesmertene ble mindre etter at jeg forsto litt bedre hva jeg kunne spise og ikke og ikke minst at jeg spiser regelmessig. Passer på at jeg ikke blir altfor sulten og spiser ikke mer enn til jeg blir mett.