Nå vil jeg ikke mer!

[Trine]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, eller hva jeg kan skrive, uten å kunne bli gjenkjent. Men nå er det ikke mange dagene siden en her inne skrev navnet på min lille stjerne og med det er anonymiteten min ikke så veldig anonym alikevel. Vet ikke om jeg bryr meg engang, hva spiller det for noen rolle. Ingenting spiller noen rolle. Livet er fullt av dritt. Det finnes ingen rettferdighet. Når man har 2 grunner til å leve, hvorfor blir da den ene grunnen brutalt revet bort? Andre mener de har en hel haug med grunner til å leve. De mister ingenting, de som har mye å ta av. Ikke det at jeg vil at andre skal miste noe, det er ikke det jeg mener. Men hvorfor er livet så forbanna råttent at det aldri kan gi meg en jævla pause? Jeg orker ikke mer, jeg vil ikke mer! Hva er poenget med å fortsette å kjempe når man vet at det uansett bare blir helvete, til man ligger 6 fot under. Hvorfor skulle han dø, kunne det ikke vært meg i stede? Så kunne gutta levd sine glade dager et annet sted, mens jeg endelig hadde fått fri.

[stjernestøv]

Dette var dystert kjære Trine, men det er vel forståelig at du tenker sånn nå. Det blir lettere etterhvert...sorgen. Eller ville du ikke leve før dette skjedde også? Er du deprimert?

[Augusta Luise]

*klem* Det må være fælt å ha det sånn.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Trine skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, eller hva jeg kan skrive, uten å kunne bli gjenkjent. Men nå er det ikke mange dagene siden en her inne skrev navnet på min lille stjerne og med det er anonymiteten min ikke så veldig anonym alikevel.

 

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har også blitt gjenkjent og skriver ikke lenger under nicket mitt eller noe som kan gjenkjennes.

 

 

Anonymkode: 8171a...a4e

[ISW]

Er en av hundene dine død?

Skjønner at alt føles urettferdig. Men du kommer til å få bedre dager. Man gjør alltid det. Håper bare du holder ut dette.

[umakenverdt]

1 time siden, Trine skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, eller hva jeg kan skrive, uten å kunne bli gjenkjent. Men nå er det ikke mange dagene siden en her inne skrev navnet på min lille stjerne og med det er anonymiteten min ikke så veldig anonym alikevel. Vet ikke om jeg bryr meg engang, hva spiller det for noen rolle. Ingenting spiller noen rolle. Livet er fullt av dritt. Det finnes ingen rettferdighet. Når man har 2 grunner til å leve, hvorfor blir da den ene grunnen brutalt revet bort? Andre mener de har en hel haug med grunner til å leve. De mister ingenting, de som har mye å ta av. Ikke det at jeg vil at andre skal miste noe, det er ikke det jeg mener. Men hvorfor er livet så forbanna råttent at det aldri kan gi meg en jævla pause? Jeg orker ikke mer, jeg vil ikke mer! Hva er poenget med å fortsette å kjempe når man vet at det uansett bare blir helvete, til man ligger 6 fot under. Hvorfor skulle han dø, kunne det ikke vært meg i stede? Så kunne gutta levd sine glade dager et annet sted, mens jeg endelig hadde fått fri.

Dessverre er ikke verden rettferdig. Du har fått mye vondt nå i det siste og jeg føler med deg!

Men du har gitt gutta dine mye, og jeg tror de har gitt deg mye også. Og husk at gutten din trenger deg, han vil nok være hos deg, ikke hos noen andre!

[Trine]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Dette var dystert kjære Trine, men det er vel forståelig at du tenker sånn nå. Det blir lettere etterhvert...sorgen. Eller ville du ikke leve før dette skjedde også? Er du deprimert?

Jeg har alltid ønsket at jeg ikke var født, men det ble jeg og da må jeg bare holde ut til jeg dør av en eller annen naturlig ting. Håper det blir lettere etterhvert. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan klare.

[Trine]

1 time siden, Augusta Luise skrev:

*klem* Det må være fælt å ha det sånn.

Takk for klemmen. Ja, det er ganske fælt og veldig tungt.

[Trine]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Er en av hundene dine død?

Skjønner at alt føles urettferdig. Men du kommer til å få bedre dager. Man gjør alltid det. Håper bare du holder ut dette.

Ja, yngste (1 år) døde av kreft. Håper du har rett. Føler at det alltid er noe, men dette toppet hele driten. Har snart gått to uker og det er ikke lettere enda.

[Trine]

27 minutter siden, umakenverdt skrev:

Dessverre er ikke verden rettferdig. Du har fått mye vondt nå i det siste og jeg føler med deg!

Men du har gitt gutta dine mye, og jeg tror de har gitt deg mye også. Og husk at gutten din trenger deg, han vil nok være hos deg, ikke hos noen andre!

Det føles nesten bare mer urettferdig å vite at mange hunder har et ganske kjedelig liv. Hvorfor måtte akkurat han dø, han hadde det jo ganske kult. Var så glad og fornøyd med alt. Ja, gutten min trenger meg, han er snill han. Tidvis litt tett i øra, men det er vel alle gutter. Skulle ønske jeg kunne spole tiden fram til et punkt hvor savnet ikke er så enormt.

[stjernestøv]

1 time siden, Trine skrev:

Jeg har alltid ønsket at jeg ikke var født, men det ble jeg og da må jeg bare holde ut til jeg dør av en eller annen naturlig ting. Håper det blir lettere etterhvert. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan klare.

Å har tenkt tanken selv. Klem. 

[Trine]

17 minutter siden, stjernestøv skrev:

Å har tenkt tanken selv. Klem. 

Takk for klemmen.

[Angstlei]

2 timer siden, Trine skrev:

Ja, yngste (1 år) døde av kreft. Håper du har rett. Føler at det alltid er noe, men dette toppet hele driten. Har snart gått to uker og det er ikke lettere enda.

Føler din smerte, selv fikk jeg store fysiske plager for en del år siden, så dør en av bestevennen mine, deretter hunden min som var mitt eneste lyspunkt, dette etterfulgt av invalidiserende angst. Er ufør og har ikke så mange gode utsikter her i livet, mitt høyeste ønske er å bli frisk nok til å få en ny hund. Sorgen etter hunden sitter fortsatt i, men tok lang tid før det ble lettere, heldigvis har du en hund til som du kan trøste deg sammen med. Ville også rådet deg til å anskaffe en ny valp så fort du føler deg klar for det, bedre medisin får du ikke.

Lykke til, og hold ut :),

[umakenverdt]

2 timer siden, Trine skrev:

Det føles nesten bare mer urettferdig å vite at mange hunder har et ganske kjedelig liv. Hvorfor måtte akkurat han dø, han hadde det jo ganske kult. Var så glad og fornøyd med alt. Ja, gutten min trenger meg, han er snill han. Tidvis litt tett i øra, men det er vel alle gutter. Skulle ønske jeg kunne spole tiden fram til et punkt hvor savnet ikke er så enormt.

Vi har forståelse med de som tidvis er litt tett i øra, og ikke alltid har hodet på riktig plass har vi ikke  Jeg tenker mye på dette å kunne spole i tid, dessverre har vi ingen mulighet til det.

Han hadde et godt liv ut fra det jeg har sett og hørt, verden er urettferdig, jeg vet ikke om det er noe vi kan gjøre

[Trine]

8 minutter siden, Angstlei skrev:

Føler din smerte, selv fikk jeg store fysiske plager for en del år siden, så dør en av bestevennen mine, deretter hunden min som var mitt eneste lyspunkt, dette etterfulgt av invalidiserende angst. Er ufør og har ikke så mange gode utsikter her i livet, mitt høyeste ønske er å bli frisk nok til å få en ny hund. Sorgen etter hunden sitter fortsatt i, men tok lang tid før det ble lettere, heldigvis har du en hund til som du kan trøste deg sammen med. Ville også rådet deg til å anskaffe en ny valp så fort du føler deg klar for det, bedre medisin får du ikke.

Lykke til, og hold ut :),

Uff, vært igjennom mye dritt du også. Jeg går på aap og vet ikke hva som skjer med meg fremover. Har fysiske plager og adhd. Ja, det hjelper mye at jeg har en hund til. Da den forrige hunden min døde hadde jeg bare han og det ble veldig tomt her. Fikk han jeg har nå kort tid etter at han andre døde. Da gikk jeg på krykker etter en operasjon, men jeg måtte ha han og jeg tror han fikk meg fortere av krykkene. Alene hadde jeg nok bare gravd meg så langt ned at jeg ikke hadde kommet opp igjen. Det blir en ny valp når jeg er klar. Men det er litt vanskelig når jeg ikke vet hva NAV kommer til å kaste meg ut i. Det er ganske slitsomt å ha en liten tass. Vet ikke om jeg orker det samtidig som jeg nok må ut i tiltak. Jeg er jo helt utslitt i dag fordi jeg besøkte søsteren min noen timer i går.

[Trine]

12 minutter siden, umakenverdt skrev:

Vi har forståelse med de som tidvis er litt tett i øra, og ikke alltid har hodet på riktig plass har vi ikke  Jeg tenker mye på dette å kunne spole i tid, dessverre har vi ingen mulighet til det.

Han hadde et godt liv ut fra det jeg har sett og hørt, verden er urettferdig, jeg vet ikke om det er noe vi kan gjøre

Ja, det har vi. Han er jo ikke noe mer fraværende i hodet enn det jeg er

Ja, han hadde det. Levde som en prins Men han var så perfekt, på alle måter. Vi får nok ikke gjort noe med det, ikke så lenge vi ikke kan trylle.

[Beautiful_Creatures]

Ååå jeg føler sånn med deg, kjære deg! Vi har jo skrevet mye på pm så du vet jeg tenker på deg og lille gutten din som måtte reise fra deg så alt for tidlig hver dag!🐾💜

Jeg skulle ønske det var noe å si, men ord blir så fattige i en sånn situasjon. Du har virkelig fått nok nå, det får være måte på hva man skal tåle! 

Jeg bli sint, frustrert, trist, hele følelsesspekteret på dine og lille prinsen din sine vegne. Det skal ikke være sånn, men livet kan være så alt for brutalt noen ganger. 

Du skal klare dette her kjære deg! Det kommer til å gå framover, men 14 dager er ingen tid i denne sammenhengen dessverre. Og så er det noe med måten ting skjer på, man får et sjokk som setter deg tilbake og ute av stand til å nesten fatte hva som har skjedd.

Det er tross alt en stor forskjell på å miste en eldre hund og det du opplevde nå. Man har aldri noen å miste, men dette var brutalt, og sjokkerende. 

Det er ikke rart du føler som du gjør. Jeg har mange ganger tenkt at så bra som hundene dine har det, er det ikke mange hunder som får oppleve. Livet hans ble alt for kort, men det var fullt av lys og lykke. Jeg tror at med tiden blir det en styrke for deg også, men jeg skulle ønske jeg hadde en magisk "spoleknapp" som kunne hjelpe deg nå. 

Sender alt jeg har av styrkeklemmer❤️

[Trine]

Den 6.3.2016 at 16.46, Beautiful_Creatures skrev:

Ååå jeg føler sånn med deg, kjære deg! Vi har jo skrevet mye på pm så du vet jeg tenker på deg og lille gutten din som måtte reise fra deg så alt for tidlig hver dag!🐾💜

Jeg skulle ønske det var noe å si, men ord blir så fattige i en sånn situasjon. Du har virkelig fått nok nå, det får være måte på hva man skal tåle! 

Jeg bli sint, frustrert, trist, hele følelsesspekteret på dine og lille prinsen din sine vegne. Det skal ikke være sånn, men livet kan være så alt for brutalt noen ganger. 

Du skal klare dette her kjære deg! Det kommer til å gå framover, men 14 dager er ingen tid i denne sammenhengen dessverre. Og så er det noe med måten ting skjer på, man får et sjokk som setter deg tilbake og ute av stand til å nesten fatte hva som har skjedd.

Det er tross alt en stor forskjell på å miste en eldre hund og det du opplevde nå. Man har aldri noen å miste, men dette var brutalt, og sjokkerende. 

Det er ikke rart du føler som du gjør. Jeg har mange ganger tenkt at så bra som hundene dine har det, er det ikke mange hunder som får oppleve. Livet hans ble alt for kort, men det var fullt av lys og lykke. Jeg tror at med tiden blir det en styrke for deg også, men jeg skulle ønske jeg hadde en magisk "spoleknapp" som kunne hjelpe deg nå. 

Sender alt jeg har av styrkeklemmer❤️

Tusen takk. Har hjulpet å skrive til deg på pm, men så sitter man bare med følelser som på en måte mangler ord. Eller, det blir de samme ordene om og om igjen.

Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme styrket ut av dette. Livredd for at storebror skal bli syk. Styrket følelse av at alt jeg tar i blir ødelagt o.s.v. Vil jeg noen gang tørre få en ny valp? Ingen, absolutt ingen kan erstatte gullet jeg mistet. Han var perfekt. Vil jeg da forbanne meg over en ny valp fordi den ikke er som han var? Akkurat det vil jeg nok ikke, men kanskje savnet og sinnet bare blir enda værre.

Tusen takk for styrkeklemmene, jeg trenger nok mange sånne femover.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trine skrev:

Tusen takk. Har hjulpet å skrive til deg på pm, men så sitter man bare med følelser som på en måte mangler ord. Eller, det blir de samme ordene om og om igjen.

Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme styrket ut av dette. Livredd for at storebror skal bli syk. Styrket følelse av at alt jeg tar i blir ødelagt o.s.v. Vil jeg noen gang tørre få en ny valp? Ingen, absolutt ingen kan erstatte gullet jeg mistet. Han var perfekt. Vil jeg da forbanne meg over en ny valp fordi den ikke er som han var? Akkurat det vil jeg nok ikke, men kanskje savnet og sinnet bare blir enda værre.

Tusen takk for styrkeklemmene, jeg trenger nok mange sånne femover.

Jeg føler sånn med deg, Trine. Jeg har selv hund som er 1,5 år gammel, og det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på at den kanskje ikke kommer til å leve så lenge. Noen ganger har jeg angret fordi man blir så emosjonelt knyttet til dem og glad i dem. Jeg tenker på deg og føler med deg i sorgen. Jeg håper at det vil gå bedre etter hvert. Ps. Kjenner en mann som mistet hunden sin i en bilulykke. Han sørget lenge over hunden sin. Nå har han fått seg en ny (akkurat samme rasen og fargen), og nå går det bra med han. Klem. 

Anonymkode: 410bd...a9a

[Fionys]

3 timer siden, Trine skrev:

 

Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme styrket ut av dette. Livredd for at storebror skal bli syk. Styrket følelse av at alt jeg tar i blir ødelagt o.s.v. Vil jeg noen gang tørre få en ny valp? Ingen, absolutt ingen kan erstatte gullet jeg mistet. Han var perfekt. Vil jeg da forbanne meg over en ny valp fordi den ikke er som han var? Akkurat det vil jeg nok ikke, men kanskje savnet og sinnet bare blir enda værre.

Tusen takk for styrkeklemmene, jeg trenger nok mange sånne femover.

Så trist å høre at du har mistet den ene hunden din.

En ny valp vil aldri kunne erstatte den hunden du hadde, men når tida er rett for deg til å skaffe en ny hund så vil du nok få glede av den. Du vil alltid ha de gode minnene fra han du mistet og du vil få gleder og minner med den nye hunden.

Jeg har selv en liten labrador på 1,5 år som gir meg utrolig mye i hverdagen og det ville nok blitt tomt uten han selv om jeg har 2 katter i tillegg.