Nå vil jeg ikke mer!

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler sånn med deg, Trine. Jeg har selv hund som er 1,5 år gammel, og det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på at den kanskje ikke kommer til å leve så lenge. Noen ganger har jeg angret fordi man blir så emosjonelt knyttet til dem og glad i dem. Jeg tenker på deg og føler med deg i sorgen. Jeg håper at det vil gå bedre etter hvert. Ps. Kjenner en mann som mistet hunden sin i en bilulykke. Han sørget lenge over hunden sin. Nå har han fått seg en ny (akkurat samme rasen og fargen), og nå går det bra med han. Klem. 

Anonymkode: 410bd...a9a

Da jeg fikk min første hund tenkte jeg masse det første året på at han kanskje ikke ville leve så lenge og at hunder uansett ikke blir mer enn +/- 12 år. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne ødelegge alt ved å tenke at han en gang skulle dø. Denne lille pjokken skulle bli 14 år hadde jeg bestemt. Men sånn ble det ikke. Jeg kjenner meg igjen i tankene dine. På en måte godt å vite at jeg ikke er alene om slike tanker. Det blir nok en ny valp her etterhvert også, blir garantert samme rase, men de kommer i mange fargevarianter. Det viktigste blir å finne en med den rette personligheten. Ivrig, nysgjerrig og kontaktsøkende. Men nå må jeg først komme meg igjennom det triste. Var på butikken i sta og der sto det en og samlet inn penger til kreftforeningen. Jeg pleier ikke betale med kontanter og jeg pleier ikke gi penger, jeg har jo tross alt ikke veldig mye av dem. Men betalte med kontanter i dag og da jeg så det var kreftforeningen rant det nesten over for meg. Han fikk de pengene jeg hadde i hånda, også måtte jeg bare skyndte meg ut i bilen for da presset tårene på. Jeg har jo kjent folk som har dødd av kreft, men de har vært gamle, ikke en 1 år gammel hund. Og jeg har alltid knyttet meg mer til hunder enn mennesker.

[Trine]

47 minutter siden, Fionys skrev:

Så trist å høre at du har mistet den ene hunden din.

En ny valp vil aldri kunne erstatte den hunden du hadde, men når tida er rett for deg til å skaffe en ny hund så vil du nok få glede av den. Du vil alltid ha de gode minnene fra han du mistet og du vil få gleder og minner med den nye hunden.

Jeg har selv en liten labrador på 1,5 år som gir meg utrolig mye i hverdagen og det ville nok blitt tomt uten han selv om jeg har 2 katter i tillegg.

Da jeg mistet den forrige hunden min så hadde jeg en ny valp innen 14 dager, det ble altfor tomt å ikke ha noen hund. Jeg har jo fortsatt han på 2,5 år, men alikevel er det tomt nå. Lillebror var et mer planlagt kjøp hvor egenskapene ble vurdert før jeg bestemte meg. En ev. ny valp vil også være mer planlagt. Man blir jo glad i hundene uansett. Men jeg traff så godt på lillebror, det gjør det skummelt å skulle starte på nytt med en ny valp. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det uten at det høres merkelig ut. Jeg var jo like mye glad i begge gutta. Jeg hadde ikke klart å velge mellom dem om noen hadde tvunget meg til det. Men lillebror hadde de beste egenskapene.

[slabbedask]

12 minutter siden, Trine skrev:

Da jeg fikk min første hund tenkte jeg masse det første året på at han kanskje ikke ville leve så lenge og at hunder uansett ikke blir mer enn +/- 12 år. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne ødelegge alt ved å tenke at han en gang skulle dø. Denne lille pjokken skulle bli 14 år hadde jeg bestemt. Men sånn ble det ikke. Jeg kjenner meg igjen i tankene dine. På en måte godt å vite at jeg ikke er alene om slike tanker. Det blir nok en ny valp her etterhvert også, blir garantert samme rase, men de kommer i mange fargevarianter. Det viktigste blir å finne en med den rette personligheten. Ivrig, nysgjerrig og kontaktsøkende. Men nå må jeg først komme meg igjennom det triste. Var på butikken i sta og der sto det en og samlet inn penger til kreftforeningen. Jeg pleier ikke betale med kontanter og jeg pleier ikke gi penger, jeg har jo tross alt ikke veldig mye av dem. Men betalte med kontanter i dag og da jeg så det var kreftforeningen rant det nesten over for meg. Han fikk de pengene jeg hadde i hånda, også måtte jeg bare skyndte meg ut i bilen for da presset tårene på. Jeg har jo kjent folk som har dødd av kreft, men de har vært gamle, ikke en 1 år gammel hund. Og jeg har alltid knyttet meg mer til hunder enn mennesker.

Trist, men du får være glad du tross alt har en annen hund. Hvordan har han reagert?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Trine skrev:

Da jeg fikk min første hund tenkte jeg masse det første året på at han kanskje ikke ville leve så lenge og at hunder uansett ikke blir mer enn +/- 12 år. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne ødelegge alt ved å tenke at han en gang skulle dø. Denne lille pjokken skulle bli 14 år hadde jeg bestemt. Men sånn ble det ikke. Jeg kjenner meg igjen i tankene dine. På en måte godt å vite at jeg ikke er alene om slike tanker. Det blir nok en ny valp her etterhvert også, blir garantert samme rase, men de kommer i mange fargevarianter. Det viktigste blir å finne en med den rette personligheten. Ivrig, nysgjerrig og kontaktsøkende. Men nå må jeg først komme meg igjennom det triste. Var på butikken i sta og der sto det en og samlet inn penger til kreftforeningen. Jeg pleier ikke betale med kontanter og jeg pleier ikke gi penger, jeg har jo tross alt ikke veldig mye av dem. Men betalte med kontanter i dag og da jeg så det var kreftforeningen rant det nesten over for meg. Han fikk de pengene jeg hadde i hånda, også måtte jeg bare skyndte meg ut i bilen for da presset tårene på. Jeg har jo kjent folk som har dødd av kreft, men de har vært gamle, ikke en 1 år gammel hund. Og jeg har alltid knyttet meg mer til hunder enn mennesker.

Jeg forstår deg. Tro meg. 

I fjor sommer var hunden min alvorlig syk. Han var bare valpen. Lå over hos veterinæren for å då væske intravenøst. Han orket nesten ingenting. Satte seg ned da vi var ute med han for å gjøre fra seg, orket ikke gå. 

Jeg gråt og var så bekymret. Jeg har barn, og det er like vondt for meg som med barna. Er like glad i hunden. 

Det var kjempefint gjort av deg å gi til kreftforeningen. Jeg skjønner deg så altfor godt at dette er svært vondt før deg. Men som frosken alltid sier, man kommer seg gjennom det, vi er laget sånn. Men jeg vet at det ikke kjennes slik ut nå. 

 

Anonymkode: 410bd...a9a

[Trine]

1 minutt siden, slabbedask skrev:

Trist, men du får være glad du tross alt har en annen hund. Hvordan har han reagert?

Ja, jeg er jo det. Han har ikke reagert veldig mye, men han holder seg mer i nærheten på tur og er mer inne når vi er hjemme. Før ville han nesten bare være ute.

[Trine]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg. Tro meg. 

I fjor sommer var hunden min alvorlig syk. Han var bare valpen. Lå over hos veterinæren for å då væske intravenøst. Han orket nesten ingenting. Satte seg ned da vi var ute med han for å gjøre fra seg, orket ikke gå. 

Jeg gråt og var så bekymret. Jeg har barn, og det er like vondt for meg som med barna. Er like glad i hunden. 

Det var kjempefint gjort av deg å gi til kreftforeningen. Jeg skjønner deg så altfor godt at dette er svært vondt før deg. Men som frosken alltid sier, man kommer seg gjennom det, vi er laget sånn. Men jeg vet at det ikke kjennes slik ut nå. 

 

Anonymkode: 410bd...a9a

Uff, det hørtes grusomt ut. Min rakk bare så vidt bli skikkelig dårlig før han døde. Da hadde jeg akkurat fått svar på biopsien og visste at han mest sannsynlig ikke kunne reddes. Før det hadde han "bare" en kul som vi trodde var betennelse. Det er sykt, merkelig, ekkelt og uvirkelig å tenke på. Det skal liksom ikke skje.

Mannen må jo ha trodd jeg var gal. Skulle bare gi noen kroner, så la jeg på litt til også sa jeg at han bare kunne ta alt og puttet på det jeg hadde. Var ikke kjempe mye da, men det var alt jeg hadde på meg av penger. Han takket for harde livet og jeg for ut, blank i øynene.

[Fionys]

13 minutter siden, Trine skrev:

Da jeg mistet den forrige hunden min så hadde jeg en ny valp innen 14 dager, det ble altfor tomt å ikke ha noen hund. Jeg har jo fortsatt han på 2,5 år, men alikevel er det tomt nå. Lillebror var et mer planlagt kjøp hvor egenskapene ble vurdert før jeg bestemte meg. En ev. ny valp vil også være mer planlagt. Man blir jo glad i hundene uansett. Men jeg traff så godt på lillebror, det gjør det skummelt å skulle starte på nytt med en ny valp. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det uten at det høres merkelig ut. Jeg var jo like mye glad i begge gutta. Jeg hadde ikke klart å velge mellom dem om noen hadde tvunget meg til det. Men lillebror hadde de beste egenskapene.

Ja av og til så får man på en måte bedre kjemi med enkelte dyr enn andre. Det er rart, men det er litt sånn som med mennesker.

[Trine]

2 minutter siden, Fionys skrev:

Ja av og til så får man på en måte bedre kjemi med enkelte dyr enn andre. Det er rart, men det er litt sånn som med mennesker.

Ja, det er jo det. Men han jeg har nå er nok mer lik meg enn det han som døde var. Men det betyr jo at han er mer sta, mer fjern, mer redd for å gjøre feil og mer på vakt. Men søt og snill er han jo, og han er veldig stabil i situasjoner som lillebror fikk småpanikk av. Der ligner han ikke på meg

[Madelenemie]

17 minutter siden, Trine skrev:

Ja, jeg er jo det. Han har ikke reagert veldig mye, men han holder seg mer i nærheten på tur og er mer inne når vi er hjemme. Før ville han nesten bare være ute.

Hei!

Vi har mye å lære av dyrene, mye vi har glemt.

De er ærlige, dyrene, de er lettere å forholde seg til, glad du har den andre hunden din,

Beklager at jeg røpet din anonymitet:-( det var ikke meningen, beklager:-(

[slabbedask]

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Vi har mye å lære av dyrene, mye vi har glemt.

De er ærlige, dyrene, de er lettere å forholde seg til

Ja, jeg liker dyr bedre enn mennesker.

[Trine]

7 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Vi har mye å lære av dyrene, mye vi har glemt.

De er ærlige, dyrene, de er lettere å forholde seg til, glad du har den andre hunden din,

Beklager at jeg røpet din anonymitet:-( det var ikke meningen, beklager:-(

Ja, det er sant, også skravler de ikke så mye. De tar ting som de er uten å analysere så veldig.

Det går bra, fort gjort å glemme seg. Innlegget ble slettet så da er det i orden

[påskelilje]

Det var så leit å høre at minstehunden din døde :-( Forstår godt at du synes livet er mørkt og tungt nå.

*klem*