Gondor Skrevet 6. mars 2016 Skrevet 6. mars 2016 Det stemmer i hvert fall ikke for meg. Jo mer motgang jeg får, jo svakere og mer depressiv blir jeg. Jeg er avhengig av andre mennesker for å klare livets strabaser. Når jeg så ikke får noe særlig til hjelp og ikke orker å rope om mer, blir det ganske mørkt. 0 Siter
XbellaX Skrevet 6. mars 2016 Skrevet 6. mars 2016 4 minutter siden, Gondor skrev: Det stemmer i hvert fall ikke for meg. Jo mer motgang jeg får, jo svakere og mer depressiv blir jeg. Jeg er avhengig av andre mennesker for å klare livets strabaser. Når jeg så ikke får noe særlig til hjelp og ikke orker å rope om mer, blir det ganske mørkt. Jeg har aldri likt det uttrykket der. Det jeg derimot synes kan være greit å minne seg selv på i de situasjonene er at - man står han av. Livet kan gjøre ganske vondt i blant men som regel overlever man. De gangene man ramler eller snubler gir verdifull erfaring videre i livet, -hva gjorde at du klarte reise deg igjen, -hvilke mentale verktøy tok du i bruk, - hvordan unngå å havne her igjen osv osv. Du skriver at du ikke får noe særlig til hjelp, -hva slags hjelp ønsker du deg? Hva har du erfaring med at fungerer? 0 Siter
Trine Skrevet 6. mars 2016 Skrevet 6. mars 2016 Motgang gjør ikke sterk, det er ikke i motbakke det går oppover og man blir ikke sterkere av det man ikke dør av. Det er ihvertfall min erfaring. Man overlever, kommer seg videre, men ikke nødvendigvis som en sterkere person. 0 Siter
Onion Skrevet 6. mars 2016 Skrevet 6. mars 2016 (endret) Jeg tror det gjelder mange former for motgang, men ikke for depresjon. Et annet ordtak er "det er i motbakker det går oppover". Jeg er enig i at det stemmer, i mange sammenhenger. Men ved depresjon blir det vel "det er i motbakker det går nedover"... haha. Endret 6. mars 2016 av Onion 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2016 Skrevet 6. mars 2016 ”Mennesket vokser i livets strid,” heter det velberget blandt folk som har striden bak seg. Ska’ lure på dét… Sjøl har jeg faktisk minket; Snart er jeg så liten at jeg ser himmelen gjennom lissehøla i skoa mine. (Hans Børli) Nei, jeg tror det er noe stort tull at man blir sterkere. Det måtte være at man gjennom å måtte erkjenne alle sine følelser, gode og vanskelige, kommer nærmere sannheten om seg selv eller noe. Men sterkere? Nope. Anonymkode: b7f3f...7e7 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 6. mars 2016 Skrevet 6. mars 2016 1 time siden, Gondor skrev: Det stemmer i hvert fall ikke for meg. Jo mer motgang jeg får, jo svakere og mer depressiv blir jeg. Jeg er avhengig av andre mennesker for å klare livets strabaser. Når jeg så ikke får noe særlig til hjelp og ikke orker å rope om mer, blir det ganske mørkt. Jeg tror at sånn "på gruppenivå" for å bruke Nhd`s ofte brukte ord, så vil eldre personer lettere takle motgang enn en ungdom. Ungdom kan tro det er verdens undergang for å sette det på spissen. Lang livserfaring gjør at man vet man kommer gjennom det, slik man også har gjort tidligere. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 1 time siden, Onion skrev: Jeg tror det gjelder mange former for motgang, men ikke for depresjon. Et annet ordtak er "det er i motbakker det går oppover". Jeg er enig i at det stemmer, i mange sammenhenger. Men ved depresjon blir det vel "det er i motbakker det går nedover"... haha. Liddli morsomt, vel. Anonymkode: dc190...f78 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 5 hours ago, AnonymBruker said: Liddli morsomt, vel. Anonymkode: dc190...f78 Sur, surere, surest? Anonymkode: 3af91...a30 0 Siter
frosken Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 9 timer siden, Gondor skrev: Det stemmer i hvert fall ikke for meg. Jo mer motgang jeg får, jo svakere og mer depressiv blir jeg. Jeg er avhengig av andre mennesker for å klare livets strabaser. Når jeg så ikke får noe særlig til hjelp og ikke orker å rope om mer, blir det ganske mørkt. Du har stått i en ganske belastende livssituasjon over lang tid, synes ikke det er rart at du synes livet kan være tungt. Hvordan går det med sønnen din? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Sur, surere, surest? Anonymkode: 3af91...a30 Noe sånt. Anonymkode: dc190...f78 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 Jeg tenker at motgang gjør sterk om man får hjelp til å gå den. En motgang man må kjempe alene, vokser man også på, men om motgangen blir for stor er den ødeleggende. Vær snill og ikke slutt å rope. Rop litt til, du har rett til å få hjelp, du også. Du har kjempet mye for din sønn. Nå må du kjempe og stå opp for deg selv, for din skyld og for de som står rundt deg. Jeg sender mange tanker på din vei. Anonymkode: 7dc52...289 0 Siter
Fionys Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 Jeg tror erfaringene du får med motgang gjør at du kommer sterkere ut av det og takler ting på en bedre måte senere. 0 Siter
Gondor Skrevet 7. mars 2016 Forfatter Skrevet 7. mars 2016 21 timer siden, XbellaX skrev: Jeg har aldri likt det uttrykket der. Det jeg derimot synes kan være greit å minne seg selv på i de situasjonene er at - man står han av. Livet kan gjøre ganske vondt i blant men som regel overlever man. De gangene man ramler eller snubler gir verdifull erfaring videre i livet, -hva gjorde at du klarte reise deg igjen, -hvilke mentale verktøy tok du i bruk, - hvordan unngå å havne her igjen osv osv. Du skriver at du ikke får noe særlig til hjelp, -hva slags hjelp ønsker du deg? Hva har du erfaring med at fungerer? Takk for svar! Jeg ønsker jeg til å lære å oppmuntre sønnen min når han har store smerter og ser mørkt på fremtiden. Jeg har klart det så langt men i det siste har jeg følt meg totalt hjelpesløs. Jeg har bare forblitt stum. Det hjelper å snakke med noen men ikke med hvem som helst. Det må være en som har erfaring. Enten personlig eller profesjonelt. Jeg skulle egentlig vært hos psykologen til min sønn i dag, men jeg ringte og sa at jeg ikke orket. Jeg har fått ny time på fredag. Det hjalp veldig å lese bl.a ditt innlegg så nå har jeg kommet meg opp av grøfta. Nå håper jeg bare det holder. Kanskje det er en ide å begynne å ta kveldsdosen med medisiner igjen? Jeg har droppet det en ukes tid. Dosetten er nå fylt. Kanskje jeg skal bestille en ny time hos psykiateren min? 0 Siter
Gondor Skrevet 7. mars 2016 Forfatter Skrevet 7. mars 2016 21 timer siden, AnonymBruker skrev: ”Mennesket vokser i livets strid,” heter det velberget blandt folk som har striden bak seg. Ska’ lure på dét… Sjøl har jeg faktisk minket; Snart er jeg så liten at jeg ser himmelen gjennom lissehøla i skoa mine. (Hans Børli) Nei, jeg tror det er noe stort tull at man blir sterkere. Det måtte være at man gjennom å måtte erkjenne alle sine følelser, gode og vanskelige, kommer nærmere sannheten om seg selv eller noe. Men sterkere? Nope. Anonymkode: b7f3f...7e7 De ordene er så gode at jeg har skrevet dem ned i agendaen min. 0 Siter
Gondor Skrevet 7. mars 2016 Forfatter Skrevet 7. mars 2016 7 minutter siden, Gondor skrev: De ordene er så gode at jeg har skrevet dem ned i agendaen min. 12 timer siden, frosken skrev: Du har stått i en ganske belastende livssituasjon over lang tid, synes ikke det er rart at du synes livet kan være tungt. Hvordan går det med sønnen din? I tillegg til de fysiske skadene han har pådratt seg blir han nå behandlet for både depresjon og psykose. Det er veldig mye for et ungt menneske å takle. Hjelpeapparatet fungerer forsåvidt men mye faller fremdeles på meg og da trenger jeg å være oppegående. Det eneste som virkelig ikke fungerer er bydelen. De utviser en sendrektigehet av en annen verden. Men jeg er avhengig av å være oppegående for å pushe på dem. Psykologen til sønnen min er vel vår viktigste støttespiller nå. 0 Siter
frosken Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 18 minutter siden, Gondor skrev: Takk for svar! Jeg ønsker jeg til å lære å oppmuntre sønnen min når han har store smerter og ser mørkt på fremtiden. Jeg har klart det så langt men i det siste har jeg følt meg totalt hjelpesløs. Jeg har bare forblitt stum. Det hjelper å snakke med noen men ikke med hvem som helst. Det må være en som har erfaring. Enten personlig eller profesjonelt. Jeg skulle egentlig vært hos psykologen til min sønn i dag, men jeg ringte og sa at jeg ikke orket. Jeg har fått ny time på fredag. Det hjalp veldig å lese bl.a ditt innlegg så nå har jeg kommet meg opp av grøfta. Nå håper jeg bare det holder. Kanskje det er en ide å begynne å ta kveldsdosen med medisiner igjen? Jeg har droppet det en ukes tid. Dosetten er nå fylt. Kanskje jeg skal bestille en ny time hos psykiateren min? Jeg tror ikke du har råd til å surre med medisinene dine nå. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 53 minutter siden, Fionys skrev: Jeg tror erfaringene du får med motgang gjør at du kommer sterkere ut av det og takler ting på en bedre måte senere. Det kommer an på. Det kan bli for mye. Anonymkode: 9eeff...bfc 0 Siter
Fionys Skrevet 7. mars 2016 Skrevet 7. mars 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det kommer an på. Det kan bli for mye. Anonymkode: 9eeff...bfc Selvfølgelig kan det gå andre veien også slik det gjorde for meg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.