Å få ut sitt sinne - hvordan?

[AnonymBruker]

Dette er litt flaut.

Jeg vet ikke hvordan få ut sinne. Frem til for 2 uker siden fikk jeg det gjennom å dunke bakhodet i veggen, men: Jeg dunket så hardt at det ble brist i gipsplata Og jeg som leier en leilighet. Var det det som måtte til for å få meg til å slutte med å dunke hodet i veggen? Jeg vet ikke hvordan reparere skaden, men det får bli et problem når husverten ser det...

Men hvordan skal jeg få ut sinnet mitt nå? Tidligere kuttet jeg meg, men det har jeg sluttet med for 4 år siden. Nå tør jeg ikke dunke hodet (i hvert fall ikke i veggen) og andre strategier har jeg ikke. Nå kommer Frosken til å håne meg, det vet jeg, og vennligst hold deg unna denne tråden, men hva gjør dere for å få ut sinnet?

Jeg har forsøkt å skrive. Jeg har forsøkt å snakke. Jeg har forsøkt å lese eller distrahere meg på annen måte. Jeg har forsøkt å trene eller jogge. Jeg har forsøkt å gjøre ting jeg liker. Jeg har forsøkt å uttrykke meg med tegning eller modellering. Likevel, sinnet kommer ikke ut, det bare bygger seg opp. Større og større.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Ganske fortvilet...

Anonymkode: e057a...138

[Maglor]

[XbellaX]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt flaut.

Jeg vet ikke hvordan få ut sinne. Frem til for 2 uker siden fikk jeg det gjennom å dunke bakhodet i veggen, men: Jeg dunket så hardt at det ble brist i gipsplata Og jeg som leier en leilighet. Var det det som måtte til for å få meg til å slutte med å dunke hodet i veggen? Jeg vet ikke hvordan reparere skaden, men det får bli et problem når husverten ser det...

Men hvordan skal jeg få ut sinnet mitt nå? Tidligere kuttet jeg meg, men det har jeg sluttet med for 4 år siden. Nå tør jeg ikke dunke hodet (i hvert fall ikke i veggen) og andre strategier har jeg ikke. Nå kommer Frosken til å håne meg, det vet jeg, og vennligst hold deg unna denne tråden, men hva gjør dere for å få ut sinnet?

Jeg har forsøkt å skrive. Jeg har forsøkt å snakke. Jeg har forsøkt å lese eller distrahere meg på annen måte. Jeg har forsøkt å trene eller jogge. Jeg har forsøkt å gjøre ting jeg liker. Jeg har forsøkt å uttrykke meg med tegning eller modellering. Likevel, sinnet kommer ikke ut, det bare bygger seg opp. Større og større.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Ganske fortvilet...

Anonymkode: e057a...138

 

Alt man føler, stort eller lite, trenger ikke alltid å uttrykkes, vi kan også bære/ romme det.

Har du noen tanker om hvor sinnet kommer fra? 

Endret 7. mars 2016 av XbellaX

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt flaut.

Jeg vet ikke hvordan få ut sinne. Frem til for 2 uker siden fikk jeg det gjennom å dunke bakhodet i veggen, men: Jeg dunket så hardt at det ble brist i gipsplata Og jeg som leier en leilighet. Var det det som måtte til for å få meg til å slutte med å dunke hodet i veggen? Jeg vet ikke hvordan reparere skaden, men det får bli et problem når husverten ser det...

Men hvordan skal jeg få ut sinnet mitt nå? Tidligere kuttet jeg meg, men det har jeg sluttet med for 4 år siden. Nå tør jeg ikke dunke hodet (i hvert fall ikke i veggen) og andre strategier har jeg ikke. Nå kommer Frosken til å håne meg, det vet jeg, og vennligst hold deg unna denne tråden, men hva gjør dere for å få ut sinnet?

Jeg har forsøkt å skrive. Jeg har forsøkt å snakke. Jeg har forsøkt å lese eller distrahere meg på annen måte. Jeg har forsøkt å trene eller jogge. Jeg har forsøkt å gjøre ting jeg liker. Jeg har forsøkt å uttrykke meg med tegning eller modellering. Likevel, sinnet kommer ikke ut, det bare bygger seg opp. Større og større.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Ganske fortvilet...

Anonymkode: e057a...138

Gå ut i skogen og skrik allt du orker, kanskje? hvem vet

kanskje kaste noen pinner, steiner, da ødelegger du ihvertfall ikke no'

men men

Anonymkode: c396c...3a9

[frosken]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt flaut.

Jeg vet ikke hvordan få ut sinne. Frem til for 2 uker siden fikk jeg det gjennom å dunke bakhodet i veggen, men: Jeg dunket så hardt at det ble brist i gipsplata Og jeg som leier en leilighet. Var det det som måtte til for å få meg til å slutte med å dunke hodet i veggen? Jeg vet ikke hvordan reparere skaden, men det får bli et problem når husverten ser det...

Men hvordan skal jeg få ut sinnet mitt nå? Tidligere kuttet jeg meg, men det har jeg sluttet med for 4 år siden. Nå tør jeg ikke dunke hodet (i hvert fall ikke i veggen) og andre strategier har jeg ikke. Nå kommer Frosken til å håne meg, det vet jeg, og vennligst hold deg unna denne tråden, men hva gjør dere for å få ut sinnet?

Jeg har forsøkt å skrive. Jeg har forsøkt å snakke. Jeg har forsøkt å lese eller distrahere meg på annen måte. Jeg har forsøkt å trene eller jogge. Jeg har forsøkt å gjøre ting jeg liker. Jeg har forsøkt å uttrykke meg med tegning eller modellering. Likevel, sinnet kommer ikke ut, det bare bygger seg opp. Større og større.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Ganske fortvilet...

Anonymkode: e057a...138

Noen opplever at hard styrketrening hjelper; alternativt at man lager seg noen standardøvelser man gjennomfører når impulspresset blir stort - f.eks. gjøre armhevninger i serier. Høy musikk kan også fungere.

En annen type strategi er å kort og godt vente på at det roer seg litt igjen. Akseptere de sterke følelsene uten å gjøre noe med det. For noen kan mindfulnessøvelser som innneholder bevegelse hjelpe litt.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Alt man føler, stort eller lite, trenger ikke alltid å uttrykkes, vi kan også bære/ romme det.

Har du noen tanker om hvor sinnet kommer fra? 

Ja, det er jo bærer jeg gjør, inntil jeg må få det ut på en eller annen måte. Jeg er ikke den som klarer å holde sinne inni meg.

Jeg blir nok sint fordi jeg ikke har det bra med meg selv. PTSD og depresjon. Det kan være små detaljer som får begeret til å renne over, som at PCen krasjer, at det er rotete på kjøkkenet når jeg skal lage middag osv.

Jeg skjemmes over dette. Jeg liker meg ikke. Jeg liker ikke meg selv når jeg er slik. Jeg er jo ellers en behersket dame, i hvert fall sier alle det, og jeg smiler og vet at de tar feil. Jeg er behersket på alle måter ellers, bortsett fra når sinnet blusser opp og jeg er alene.

Anonymkode: e057a...138

[Trine]

Puter er fine ting å få ut sinnet på, de blir ikke ødelagt og du blir ikke ødelagt av dem. Man kan slå i dem, stange hodet i dem eller stappe ansiktet langt ned i en og hylgrine.

[Nicklusheletida]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt flaut.

Jeg vet ikke hvordan få ut sinne. Frem til for 2 uker siden fikk jeg det gjennom å dunke bakhodet i veggen, men: Jeg dunket så hardt at det ble brist i gipsplata Og jeg som leier en leilighet. Var det det som måtte til for å få meg til å slutte med å dunke hodet i veggen? Jeg vet ikke hvordan reparere skaden, men det får bli et problem når husverten ser det...

Men hvordan skal jeg få ut sinnet mitt nå? Tidligere kuttet jeg meg, men det har jeg sluttet med for 4 år siden. Nå tør jeg ikke dunke hodet (i hvert fall ikke i veggen) og andre strategier har jeg ikke. Nå kommer Frosken til å håne meg, det vet jeg, og vennligst hold deg unna denne tråden, men hva gjør dere for å få ut sinnet?

Jeg har forsøkt å skrive. Jeg har forsøkt å snakke. Jeg har forsøkt å lese eller distrahere meg på annen måte. Jeg har forsøkt å trene eller jogge. Jeg har forsøkt å gjøre ting jeg liker. Jeg har forsøkt å uttrykke meg med tegning eller modellering. Likevel, sinnet kommer ikke ut, det bare bygger seg opp. Større og større.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Ganske fortvilet...

Anonymkode: e057a...138

Må du gjøre noe fysisk ? Det høres rart ut. 

[XbellaX]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jo bærer jeg gjør, inntil jeg må få det ut på en eller annen måte. Jeg er ikke den som klarer å holde sinne inni meg.

Jeg blir nok sint fordi jeg ikke har det bra med meg selv. PTSD og depresjon. Det kan være små detaljer som får begeret til å renne over, som at PCen krasjer, at det er rotete på kjøkkenet når jeg skal lage middag osv.

Jeg skjemmes over dette. Jeg liker meg ikke. Jeg liker ikke meg selv når jeg er slik. Jeg er jo ellers en behersket dame, i hvert fall sier alle det, og jeg smiler og vet at de tar feil. Jeg er behersket på alle måter ellers, bortsett fra når sinnet blusser opp og jeg er alene.

Anonymkode: e057a...138

 

Nei, det er ikke helt det, slik jeg tolker deg. Ikke når du skriver at du eksploderer av små ting. Hva skjer med deg/i deg dersom du ikke reagerer fysisk?

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Må du gjøre noe fysisk ? Det høres rart ut. 

Ja, jeg må gjøre noe fysisk og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje det har med å gjøre at jeg har mestret sinne med å kutte meg i mange år, men som sagt har jeg sluttet med det tullet for 4 år siden. Etter det har jeg ikke funnet noen god erstatning.

Men tipset som Trine kom med var bra. Tusen takk Trine

Anonymkode: e057a...138

[mariaflyfly]

Jeg drømmer om tallerkenknusing. Vurderer sterkt å gå til anskaffelse av en haug med tallerkener på loppis og så KNUSE når jeg er så sinna at jeg har lyst til å kvele noen. Du kan jo teste det ut. Hva med boksepute i et rom du ikke bruker så mye? Det blir mindre å rydde opp enn tallerkenknusing...

[Nicklusheletida]

13 minutter siden, mariaflyfly skrev:

Jeg drømmer om tallerkenknusing. Vurderer sterkt å gå til anskaffelse av en haug med tallerkener på loppis og så KNUSE når jeg er så sinna at jeg har lyst til å kvele noen. Du kan jo teste det ut. Hva med boksepute i et rom du ikke bruker så mye? Det blir mindre å rydde opp enn tallerkenknusing...

He he, mener du på alvor at du blir så sinna at du drømmer om det? Tror du at det hadde hjulpet ?. En gang var jeg så sinna på x-en at jeg knuste et glass i vasken. Jeg sto og holdt i et glass over kjøkkenvasken og så kastet jeg glasset hardt ned i vssken, men jeg ksn ikke husket at sinnet gikk over etterpå

Endret 7. mars 2016 av Nicklusheletida

[AnonymBruker]

20 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Nei, det er ikke helt det, slik jeg tolker deg. Ikke når du skriver at du eksploderer av små ting. Hva skjer med deg/i deg dersom du ikke reagerer fysisk?

 

Jo, det bygger seg jo opp, hvis ikke hadde jeg ikke blitt sint for små bagateller. Og, hvis jeg ikke reagerer fysisk, bygger det seg opp og opp...

Anonymkode: e057a...138

[Nicklusheletida]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg må gjøre noe fysisk og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje det har med å gjøre at jeg har mestret sinne med å kutte meg i mange år, men som sagt har jeg sluttet med det tullet for 4 år siden. Etter det har jeg ikke funnet noen god erstatning.

Men tipset som Trine kom med var bra. Tusen takk Trine

Anonymkode: e057a...138

Ok, jeg har litt problemer med å sette meg inn i dette iom at det slå meg i hodet er slike ting som får meg sinna og da sier jeg FAN I HELVETE.  Derfor forstår jeg ikke de som gjør sånt frivillig. . Ellers er ikke sinne en følelse jeg kjenner så ofte lenger. Jeg kan bli oppgitt, trist og lei meg, men skikkelig sint blir jeg nesten ikke lenger etter å hs blokkert telefonnummeret til x-en som var den som kunne få meg sint

[AnonymBruker]

Jeg kutter meg også for å takle dette. Skjønner deg veldig godt.

Anonymkode: ffedf...ffc

[XbellaX]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det bygger seg jo opp, hvis ikke hadde jeg ikke blitt sint for små bagateller. Og, hvis jeg ikke reagerer fysisk, bygger det seg opp og opp...

Anonymkode: e057a...138

Da forstår jeg deg litt bedre. PTSD er noe dritt, jeg synes du har gjort en kolossal jobb når du har klart å slutte med kuttingen og jeg håper du etterhvert klarer å få litt mer kontroll på raseriet. Det jeg synes du skal forsøke å legge merke til er tegnene på at temperamentet ditt eskalerer. Dersom du klarer gjenkjenne små tegn i pust, raskere puls, varme i ansiktet osv kan du etterhvert klare å avverge de verste katastrofene. Dersom du kjenner at det er like før du smeller - fjern deg fra situasjonen. Skal du til å lage mat, søler melk og merker du er på vei til å eksplodere - gå ut umiddelbart, gå deg en tur før du vender tilbake for å tørke opp melken.

Jeg synes forøvrig tipsene fra både Maglor og Trine er strålende. En boksesekk du kan ha hengende  på f.eks vaskerommet, og noen gode puter å hamre løs i kan være gode løsninger når det koker. 

 

 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kutter meg også for å takle dette. Skjønner deg veldig godt.

Anonymkode: ffedf...ffc

Godt noen forstår Men du burde jobbe mot å slutte å kutte deg. Jeg innser nå i ettertid at jeg sløste bort mange år i terapi med noe som ikke førte meg fremover.

Jeg tror kanskje det handler om at jeg ikke har fått lov til å vise sinne i oppveksten og får det derfor ikke til nå som jeg er voksen.

Anonymkode: e057a...138

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt noen forstår Men du burde jobbe mot å slutte å kutte deg. Jeg innser nå i ettertid at jeg sløste bort mange år i terapi med noe som ikke førte meg fremover.

Jeg tror kanskje det handler om at jeg ikke har fått lov til å vise sinne i oppveksten og får det derfor ikke til nå som jeg er voksen.

Anonymkode: e057a...138

Jeg gjør det jeg vil, takk skal du ha.

Anonymkode: ffedf...ffc

[frosken]

2 timer siden, mariaflyfly skrev:

Jeg drømmer om tallerkenknusing. Vurderer sterkt å gå til anskaffelse av en haug med tallerkener på loppis og så KNUSE når jeg er så sinna at jeg har lyst til å kvele noen. Du kan jo teste det ut. Hva med boksepute i et rom du ikke bruker så mye? Det blir mindre å rydde opp enn tallerkenknusing...

Du pleide alltid før å anbefale vedhugging. Hva har skjedd?

[frosken]

 

1 time siden, XbellaX skrev:

Da forstår jeg deg litt bedre. PTSD er noe dritt, jeg synes du har gjort en kolossal jobb når du har klart å slutte med kuttingen og jeg håper du etterhvert klarer å få litt mer kontroll på raseriet. Det jeg synes du skal forsøke å legge merke til er tegnene på at temperamentet ditt eskalerer. Dersom du klarer gjenkjenne små tegn i pust, raskere puls, varme i ansiktet osv kan du etterhvert klare å avverge de verste katastrofene. Dersom du kjenner at det er like før du smeller - fjern deg fra situasjonen. Skal du til å lage mat, søler melk og merker du er på vei til å eksplodere - gå ut umiddelbart, gå deg en tur før du vender tilbake for å tørke opp melken.

Jeg synes forøvrig tipsene fra både Maglor og Trine er strålende. En boksesekk du kan ha hengende  på f.eks vaskerommet, og noen gode puter å hamre løs i kan være gode løsninger når det koker. 

 

 

Det du skriver er i godt samsvar med http://www.psykologibloggen.no/?p=1243