Alkoholproblemer

[Augusta Luise]

Jeg tenkte egentlig å ta denne som anonym, men jeg får være tøff nok til å ta det under nick. De siste fem årene har vært vanskelige for meg, etter at jeg fikk de fortrengte overgrepsminnene slengt rett i fleisen av noe så enkelt som et sanseinntrykk. Jeg fikk diagnosen PTSD, og har slitt med depresjon, angst, tvangsspising og selvskading. Etterhvert begynte jeg å selvmedisinere med alkohol, og det har økt i styrke den siste tiden. Det fungerer særdeles dårlig i kombinasjon med familie, og nå merker jeg at det går utover flere deler av livet mitt. Jeg er 90% sykmeldt for tiden, men skal jeg klare å komme tilbake i jobb i større stilling kan jeg jo ikke holde på som jeg gjør nå.

Det tærer voldsomt på meg nå, dette. Jeg er utmattet både fysisk og psykisk og jeg kjenner at jeg holder på å miste kontrollen. Fastlegen er klar over situasjonen og jeg ble henvist til en rusklinikk, men jeg fikk avslag. Nå kommer jeg til å be om å bli henvist igjen, og denne gangen må jeg få hjelp. Jeg har et selvmordsforsøk bak meg etter stort alkoholinntak, og det jeg frykter mest nå er at jeg skal miste kontrollen og prøve igjen. Jeg er altså ikke suicidal, men alkoholen gjør noe med meg.

Behandler på DPS avlyste forrige time og jeg vet ikke når jeg får komme inn igjen, så jeg skulle gjerne hatt råd og støtte fra noen. Vil du hjelpe meg litt med dette? Jeg tar også i mot skjenneprekener og formanende pekefingre.

[frosken]

Kanskje du kan få noen gode råd her: http://www.rustelefonen.no/hjelp-til-a-slutte/

Det er sannsynligvis viktig at fastlegen skriver en utfyllende søknad denne gangen.

[villakulla]

13 minutter siden, Augusta Luise skrev:

Jeg tenkte egentlig å ta denne som anonym, men jeg får være tøff nok til å ta det under nick. De siste fem årene har vært vanskelige for meg, etter at jeg fikk de fortrengte overgrepsminnene slengt rett i fleisen av noe så enkelt som et sanseinntrykk. Jeg fikk diagnosen PTSD, og har slitt med depresjon, angst, tvangsspising og selvskading. Etterhvert begynte jeg å selvmedisinere med alkohol, og det har økt i styrke den siste tiden. Det fungerer særdeles dårlig i kombinasjon med familie, og nå merker jeg at det går utover flere deler av livet mitt. Jeg er 90% sykmeldt for tiden, men skal jeg klare å komme tilbake i jobb i større stilling kan jeg jo ikke holde på som jeg gjør nå.

Det tærer voldsomt på meg nå, dette. Jeg er utmattet både fysisk og psykisk og jeg kjenner at jeg holder på å miste kontrollen. Fastlegen er klar over situasjonen og jeg ble henvist til en rusklinikk, men jeg fikk avslag. Nå kommer jeg til å be om å bli henvist igjen, og denne gangen må jeg få hjelp. Jeg har et selvmordsforsøk bak meg etter stort alkoholinntak, og det jeg frykter mest nå er at jeg skal miste kontrollen og prøve igjen. Jeg er altså ikke suicidal, men alkoholen gjør noe med meg.

Behandler på DPS avlyste forrige time og jeg vet ikke når jeg får komme inn igjen, så jeg skulle gjerne hatt råd og støtte fra noen. Vil du hjelpe meg litt med dette? Jeg tar også i mot skjenneprekener og formanende pekefingre.

har vel ikke så gode råd, men ville bare si at jeg vet det er vanskelig og vet hvordan du har det,tror mange av oss som har opplevd overgrep kan føle dette og bruke alkohol for å "glemme" det som er så vondt. håper virkelig at legen tar tak og skriver en søknad om hvor viktig dette er for deg og at du får hjelp. jeg fikk svar på 1 uke så er veldig heldig. er og veldig heldig som har en jobb som jeg trives i og som er mitt fristed. vi får prøve å holde oss unna alkoholen men det er ikke lett. lykke til,tenker på deg.

[Onion]

Jeg leste en interessant artikkelen om en som hadde funnet en løsning i pillen Selincro. Den fungerer ikke som Antabus, med at man blir syk av å drikke. Den fungerer slik at man mister lysten på alkohol, man blir "mett". Kan tas fast eller ved behov. Pillen er kjempedyr og det finnes ikke refusjon ("blå resept"), og noen mener det er negativt, og skylder på "moralisme" i rusbehandling - for det skal jo ikke være slik at man fortsatt skal kunne drikke litt, når man har blitt "alkoholiker", da er det totalavhold resten av livet som gjelder. Mener avholdsbevegelsen i alle fall.

http://www.nrk.no/dokumentar/xl/veien-ut-1.12806006

Hvis man har penger er det kanskje verdt et forsøk... med tanke på hvor jævlig alkohol er som stoff.

[Augusta Luise]

Tusen takk, alle tre. Skal snakke med fastlegen og høre hvilke muligheter jeg har, medisinsk eller behandlingsmessig. 

Villakulla, så godt at du fikk komme inn så raskt. Hva går behandlingen ut på?

[villakulla]

57 minutter siden, Augusta Luise skrev:

Tusen takk, alle tre. Skal snakke med fastlegen og høre hvilke muligheter jeg har, medisinsk eller behandlingsmessig. 

Villakulla, så godt at du fikk komme inn så raskt. Hva går behandlingen ut på?

jeg har time neste mandag og er veldig spent på det selv-kan si fra når jeg vet mer, lykke til

[XbellaX]

2 timer siden, Augusta Luise skrev:

Jeg tenkte egentlig å ta denne som anonym, men jeg får være tøff nok til å ta det under nick. De siste fem årene har vært vanskelige for meg, etter at jeg fikk de fortrengte overgrepsminnene slengt rett i fleisen av noe så enkelt som et sanseinntrykk. Jeg fikk diagnosen PTSD, og har slitt med depresjon, angst, tvangsspising og selvskading. Etterhvert begynte jeg å selvmedisinere med alkohol, og det har økt i styrke den siste tiden. Det fungerer særdeles dårlig i kombinasjon med familie, og nå merker jeg at det går utover flere deler av livet mitt. Jeg er 90% sykmeldt for tiden, men skal jeg klare å komme tilbake i jobb i større stilling kan jeg jo ikke holde på som jeg gjør nå.

Det tærer voldsomt på meg nå, dette. Jeg er utmattet både fysisk og psykisk og jeg kjenner at jeg holder på å miste kontrollen. Fastlegen er klar over situasjonen og jeg ble henvist til en rusklinikk, men jeg fikk avslag. Nå kommer jeg til å be om å bli henvist igjen, og denne gangen må jeg få hjelp. Jeg har et selvmordsforsøk bak meg etter stort alkoholinntak, og det jeg frykter mest nå er at jeg skal miste kontrollen og prøve igjen. Jeg er altså ikke suicidal, men alkoholen gjør noe med meg.

Behandler på DPS avlyste forrige time og jeg vet ikke når jeg får komme inn igjen, så jeg skulle gjerne hatt råd og støtte fra noen. Vil du hjelpe meg litt med dette? Jeg tar også i mot skjenneprekener og formanende pekefingre.

 

Jeg synes du bør vurdere å be din behandler på DPS skrive en spesialistuttalelse og legge denne ved fastlegens søknad til rusklinikken.

Forøvrig kult at du skriver under nick på noe som er såpass vanskelig, slikt står det respekt av.

[Augusta Luise]

9 timer siden, XbellaX skrev:

 

Jeg synes du bør vurdere å be din behandler på DPS skrive en spesialistuttalelse og legge denne ved fastlegens søknad til rusklinikken.

Forøvrig kult at du skriver under nick på noe som er såpass vanskelig, slikt står det respekt av.

Lurt. Og takk.

Klin edru i kveld. Blir godt å våkne i morgen.

[FjellOgDalar]

Første skritt er å innse at det ikke funker mer - så bra jobba :). Ville bedt om å bli henvist på nytt, for det finnes hjelp og du skal ikke ha det slik! Om ikke annet, så finnes det vel en rustjeneste i din kommune - hvilket skal være et lavterskeltilbud -hør med fastlegen om dette eller sjekk kommunens hjemmesider. Evt. ruspoliklinikk hvor du kan få en behandler som har mer erfaring innen rus enn man som regel møter i allmennpsykiatrien. Jeg har selv vært i alkoholfella. Min redning ble behandlingsopphold på Borgestadklinikken i Drammen og Antabus i tiden etterpå. Slik fikk jeg kjenne på hvor godt det å være edru over tid egentlig gjorde meg etter å ha drukket større mengder daglig i flere år. Både drukket og selvskadet bl.a. på grunn av PTSD. Det gjelder å jobbe med alternativer til alkoholen og annen selvdestruktivitet, hva man kan gjøre for å unngå fristelsen til å drikke. Hva man kan gjøre for å mestre russuget når det herjer som verst. Dette er krevende, og det er virkelig ingen grunn til at man skal slite aleine. Noen har nytte av AA, men jeg følte meg ikke hjemme der så jeg gikk heller i en gruppe ved ruspoliklinikken i min kommune etter oppholdet i Drammen. For meg er det å ha forpliktelser i hverdagen det som holder meg rusfri. Rett og slett være aktiv med hobbyer jeg liker, og fysisk aktivitet. Det er vidundermedisin for meg å komme meg ut i skauen når russuget blir for intenst. Jeg har funnet meg et sted hvor jeg kan rope og skrike ut min frustrasjon eller bare nyte naturen uten at noen ser det - mitt eget lille fristed hvor alle følelser er tillatt. Eller bare noe så banalt som å se en film kan faktisk hjelpe. Pusle med noe håndarbeid, tegne, male, skrive.

Avhold eller ikke avhold. For meg er det helt nødvendig. Drikker jeg, ramler jeg rett og slett utpå igjen, og det sier jeg uten å ha noe med avholdsbevegelsen å gjøre. Det er min personlige erfaring. Hadde jeg klart å drikke kontrollert, hadde jeg ikke hatt alkoholproblemer.

Vet ikke om dette var nyttig, men jeg håper virkelig du kan få hjelp - for det finnes!

[Augusta Luise]

Takk for svaret, FjellOgDalar, det er godt å høre om andres erfaringer på dette området. På en måte er jeg heldig, jeg har ikke kommet så langt som det å drikke store mengder hver dag, så jeg håper at jeg kan klare å snu dette når jeg tar det såpass tidlig. Jeg har ikke det russuget som så mange beskriver, jeg bruker alkoholen som en form for selvskading og flukt. Likevel, selv om jeg ikke er fysisk avhengig av alkoholen så er jeg definitivt psykisk avhengig. Egentlig føler jeg ikke noe behov for å definere meg som det ene eller det andre, jeg har et problem og jeg må ta tak i det problemet. Brukte halvannen time i telefonen for å komme gjennom til fastlegen, jeg må få satt i gang denne prosessen så fort som mulig nå når jeg ennå kjenner på mandagens feilgrep. Bestemmer jeg meg for å ta en hvit periode så vet jeg at jeg klarer den perioden, men på et eller annet tidspunkt kommer trangen til å sabotere alt det gode arbeidet jeg har gjort og da er det på'n igjen. Jeg er så ufattelig flink til å ødelegge for meg selv. 

[Augusta Luise]

Skål da, folkens.

[XbellaX]

Den 10.3.2016 at 14.44, Augusta Luise skrev:

Skål da, folkens.

Hvordan går det med deg?

[Augusta Luise]

Rotbløyte på torsdag. Skikkelig ille. Saboterer så det holder. Har lovet gubben en alkoholfri helg og det går veldig bra, dagen i dag har vært tilnærmet fantastisk sammenlignet med tidligere dager. Så får jeg ta en dag av gangen. Etter dagen i dag kjenner jeg på lyse, gode tanker, men jeg vet av erfaring at gode dager gir trang til å sabotere. Det hjelper ikke at behandler er sykmeldt på ubestemt tid heller. 

Men, jeg lever og er hel. Takk for at du spør.

[XbellaX]

7 minutter siden, Augusta Luise skrev:

Rotbløyte på torsdag. Skikkelig ille. Saboterer så det holder. Har lovet gubben en alkoholfri helg og det går veldig bra, dagen i dag har vært tilnærmet fantastisk sammenlignet med tidligere dager. Så får jeg ta en dag av gangen. Etter dagen i dag kjenner jeg på lyse, gode tanker, men jeg vet av erfaring at gode dager gir trang til å sabotere. Det hjelper ikke at behandler er sykmeldt på ubestemt tid heller. 

Men, jeg lever og er hel. Takk for at du spør.

Ante meg det :-) En dag av gangen er mer enn nok, i blant er det mer enn nok med en time avgangen. Kan AA være noe for deg? 

[Augusta Luise]

Jeg har undersøkt AA og ser at de har møter her, men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til det religiøse fundamentet konseptet er bygget på. Har lekt med tanken på å møte opp en dag og se hvordan møtene er lagt opp, men de tolv punktene passer ikke helt til meg. Likevel, funker det så er jeg med jeg.

 

[XbellaX]

3 minutter siden, Augusta Luise skrev:

Jeg har undersøkt AA og ser at de har møter her, men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til det religiøse fundamentet konseptet er bygget på. Har lekt med tanken på å møte opp en dag og se hvordan møtene er lagt opp, men de tolv punktene passer ikke helt til meg. Likevel, funker det så er jeg med jeg.

 

Det er endel som rygger i møte med det religiøse, du kan faktisk snekre dette sammen til å passe akkurat deg, din personlighet og tro (om du har noen). Jeg tror nok også valg av sponsor har mye å si her. De 12 trinnene er ganske dype og mer omfattende enn hvordan de fremstår. Føler du for det så gi det en sjanse, hver må finne sin vei. 

[Augusta Luise]

Skal se litt på de tolv punktene en gang til jeg. Takk for utfordringen!

[Augusta Luise]

1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv.
   - Jeg føler at det er omvendt. Jeg har valgt alkoholen som et våpen, på lik linje med en tapetkniv. Det våpenet bruker jeg når jeg ønsker å påføre meg selv skade.
    
2. Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne bringe oss tilbake til sunn fornuft.
3. Vi bestemte oss til å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham.
   - Disse to punktene forutsetter at jeg tror på en høyere makt. Det gjør jeg ikke. Jeg har det fulle og hele ansvaret for mitt eget liv og jeg synes det er feigt å fraskrive seg det ansvaret og legge det over på noe ubegripelig.
    
4. Vi foretok en fryktløs og grundig moralsk selvransakelse.
   - Det trenger jeg ikke. Jeg har allerede fått podet inn i ryggmargen at jeg er et dårlig menneske.
    
5. Vi innrømmet, ærlig og utilslørt, våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske.
   - Jeg er fullstendig klar over mine egne feil.
    
6. Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene i vår karakter.
7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil.
   - Igjen, ansvarsfraskrivelse på høyt nivå.
    
8. Vi satte opp en liste over alle dem vi hadde gjort vondt mot og ble villige til å gjøre alt sammen godt igjen.
9. Vi gjorde opp med disse menneskene når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre.
   - Den lista er kort, og jeg jobber daglig for å trygge og skåne dem.
    
10. Vi fortsatte med selvransakelsen, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle.
    - Jeg er smertelig klar over feilene jeg begår.
     
11. Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å styrke vår bevisste kontakt med Gud, slik vi selv oppfattet Ham, og ba bare om å få vite Hans vilje med oss og kraft til å utføre den.
    - Meditasjon er greit, bønn ikke. Jeg må finne den kraften i meg selv. 
     
12. Når vi hadde hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, prøvde vi å bringe dette budskapet videre til alkoholikere og praktisere disse prinsippene i all vår gjerning.
    - Jeg er ikke et åndelig menneske og har ingen tro på noe som helst av høyere makter. Jeg har tro på kraften i hvert menneske og at hver og en styrer sin egen skute uten hjelp av noe uforklarlig.

Når jeg ser på punktene igjen ser jeg at dette slett ikke er noe for meg. 

[XbellaX]

1 minutt siden, Augusta Luise skrev:

Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv.
- Jeg føler at det er omvendt. Jeg har valgt alkoholen som et våpen, på lik linje med en tapetkniv. Det våpenet bruker jeg når jeg ønsker å påføre meg selv skade.

Det tror jeg ikke du er alene om å tenke men jeg tror også du på noen områder tar feil, henviser til ditt første innlegg i denne tråden. 

 

Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne bringe oss tilbake til sunn fornuft.

Vi bestemte oss til å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham.
- Disse to punktene forutsetter at jeg tror på en høyere makt. Det gjør jeg ikke. Jeg har det fulle og hele ansvaret for mitt eget liv og jeg synes det er feigt å fraskrive seg det ansvaret og legge det over på noe ubegripelig.

Det er egentlig ikke dette det handler om men jeg ser det lett kan tolkes slik. Du kan f.eks like gjerne bytte ut Ham med DEG.

 

Vi foretok en fryktløs og grundig moralsk selvransakelse.
- Det trenger jeg ikke. Jeg har allerede fått podet inn i ryggmargen at jeg er et dårlig menneske.

Basert på det svaret der synes jeg du trenger en skikkelig selvransakelse, men med veiledning av din behandler.

 

 

Vi innrømmet, ærlig og utilslørt, våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske.
- Jeg er fullstendig klar over mine egne feil.

Jeg tror de fleste er det, klar over sine feil, men om du leser videre handler det også om å åpne opp og vise sårbarhet ovenfor andre.

 

Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene i vår karakter.

Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil.
- Igjen, ansvarsfraskrivelse på høyt nivå.

Det er ikke ment slik, men jeg ser at også her kan dette lett oppfattes feil. Jeg tror at du, som mange andre, vil ha mer igjen for å bytte ut Gud med "Deg"
 

Vi satte opp en liste over alle dem vi hadde gjort vondt mot og ble villige til å gjøre alt sammen godt igjen.

Vi gjorde opp med disse menneskene når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre.
- Den lista er kort, og jeg jobber daglig for å trygge og skåne dem.

Bra. 
 

Vi fortsatte med selvransakelsen, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle.
- Jeg er smertelig klar over feilene jeg begår.

Bra..selv om dette punktet er svært omfattende. Det handler ikke kun om å vite at man "har gjort feil", fordi det er så opplagt at man har gjort handlinger som ikke er bra for en selv, eller andre.

 

Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å styrke vår bevisste kontakt med Gud, slik vi selv oppfattet Ham, og ba bare om å få vite Hans vilje med oss og kraft til å utføre den.
- Meditasjon er greit, bønn ikke. Jeg må finne den kraften i meg selv. 

Det er det mange som gjør, husk at du skal skreddersy dette til å passe akkurat deg. 

 

 

Når vi hadde hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, prøvde vi å bringe dette budskapet videre til alkoholikere og praktisere disse prinsippene i all vår gjerning.
- Jeg er ikke et åndelig menneske og har ingen tro på noe som helst av høyere makter. Jeg har tro på kraften i hvert menneske og at hver og en styrer sin egen skute uten hjelp av noe uforklarlig.

Jeg skjønner tankegangen din, og reagerte akkurat som deg, jeg er ikke i AA selv men jeg har en nær venninne som deltar på møter. Jeg har reagert akkurat slik du gjør, inntil hun forklarte meg hvor dype og omfattende disse punktene (med alle deres underpunkter er), og hvor inkluderende disse møtene faktisk kan være. Men igjen, jeg er tilhenger av at hver må finne sin vei, det som fungerer for en person kan være helt feil for en annen, gjør det som kjennes riktig for akkurat deg. 

   

[Augusta Luise]

Mannen min har lenge ønsket et klart standpunkt fra meg om å slutte å drikke, men jeg har ikke greid å gi ham det han trenger. Jeg har rett og slett ikke klart å å ta avgjørelsen og har avfeid det med en "vi får se"-holdning. I dag kjenner jeg endelig på ønsket om å klare det, fordi jeg ser hvordan det ødelegger familien min. Det er godt. Men det måtte en skikkelig nedtur til, og mannen min begynner å bli frynsete. Gårsdagen var ikke bra.