Ekspertsvar Vanskelige situasjoner og følelser

[AnonymBruker]

Er det noe vi bør holde for oss selv, eller er det noe vi bør snakke om?

Jeg oppfatter det slik at det er noe vi helst skal holde for oss selv. Men jeg opplever at det bygger seg veldig opp når jeg ikke får snakke om det.

Vi skal mestre livets utfordringer. Det gjør jeg også når jeg ikke har noe valg. Men det hjelper meg lite.

Anonymkode: 0d94d...a5c

[frosken]

Hvilke sammenhenger tenker du på?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, frosken skrev:

Hvilke sammenhenger tenker du på?

Alle sammenhenger. Både når det er stor grunn for å oppleve det vanskelig, og når det er liten grunn. Men følelsene er like sterke.

Anonymkode: 0d94d...a5c

[XbellaX]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle sammenhenger. Både når det er stor grunn for å oppleve det vanskelig, og når det er liten grunn. Men følelsene er like sterke.

Anonymkode: 0d94d...a5c

 

"Jeg oppfatter det slik at det er noe vi helst skal holde for oss selv" - At alle holder alt av vanskelige situasjoner og følelser for seg selv hele tiden? Hvor har du dette fra? Du skriver at det gjelder ALLE sammenhenger og da tenker jeg umiddelbart at noen av disse situasjonene sikkert kunne gjort seg godt i fortrolige samtaler med venner eller nær familie.

 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, XbellaX skrev:

 

"Jeg oppfatter det slik at det er noe vi helst skal holde for oss selv" - At alle holder alt av vanskelige situasjoner og følelser for seg selv hele tiden? Hvor har du dette fra? Du skriver at det gjelder ALLE sammenhenger og da tenker jeg umiddelbart at noen av disse situasjonene sikkert kunne gjort seg godt i fortrolige samtaler med venner eller nær familie.

 

Kanskje ts uttrykker seg feil, og mener å si at hun _føler_ at det er slik? At hun ikke påstår at det er slik altså, men at det er det hun føler? Og siden hun føler det er slik så oppfatter eller tror hun at det er slik også? Er jo stor forskjell på de ordene, og da kan det lett bli misforståelser? 

Anonymkode: 4a2f8...974

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe vi bør holde for oss selv, eller er det noe vi bør snakke om?

Jeg oppfatter det slik at det er noe vi helst skal holde for oss selv. Men jeg opplever at det bygger seg veldig opp når jeg ikke får snakke om det.

Vi skal mestre livets utfordringer. Det gjør jeg også når jeg ikke har noe valg. Men det hjelper meg lite.

Anonymkode: 0d94d...a5c

Jeg tror det ville hjulpet deg å ha noen å snakke med. Har du tilgang på kommunens psykiatritjeneste, eller en psykolog du kan snakke med? 

Anonymkode: 4a2f8...974

[XbellaX]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ts uttrykker seg feil, og mener å si at hun _føler_ at det er slik? At hun ikke påstår at det er slik altså, men at det er det hun føler? Og siden hun føler det er slik så oppfatter eller tror hun at det er slik også? Er jo stor forskjell på de ordene, og da kan det lett bli misforståelser? 

Anonymkode: 4a2f8...974

 

Jeg opplever ikke hun påstår, men jeg er nysgjerrig på hvor hun har det fra (seg selv, innlært mønster, eller om hun tenker at samfunnet fungerer slik)  og hvorfor hun oppfatter det på den måten.

Endret 8. mars 2016 av XbellaX

[AnonymBruker]

1 time siden, XbellaX skrev:

 

Jeg opplever ikke hun påstår, men jeg er nysgjerrig på hvor hun har det fra (seg selv, innlært mønster, eller om hun tenker at samfunnet fungerer slik)  og hvorfor hun oppfatter det på den måten.

At vi ikke skal tenke og snakke om negative ting har jeg vel fått høre så lenge jeg kan huske. Det negative river oss ned og positive tanker og snakk løfter oss opp. Det er nok mye sant i det, men dessverre er det ikke alltid jeg kan fortrenge det negative ved bare å snakke positivt. Selv ser jeg på en mellomting på å grave seg ned i elendighet og å fortrenge det, som best.

Jeg har opplevd noe som har gitt meg mye angst. Enkelte prøver å bagatellisere det. Men de var ikke der og vet lite hva som egentlig skjedde. Det gjør vondt og Jeg trekker meg bort og føler det er best å ikke si noe mer. Enkelte er også redd for at jeg får det verre ved å snakke om det som er vanskelig, og avleder samtalen til noe positivt. Da kommer jeg frem til at det vanskelige bør jeg holde for meg selv.

Anonymkode: 0d94d...a5c

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe vi bør holde for oss selv, eller er det noe vi bør snakke om?

Jeg oppfatter det slik at det er noe vi helst skal holde for oss selv. Men jeg opplever at det bygger seg veldig opp når jeg ikke får snakke om det.

Vi skal mestre livets utfordringer. Det gjør jeg også når jeg ikke har noe valg. Men det hjelper meg lite.

Anonymkode: 0d94d...a5c

Timing: Tid, sted, med hvem og hvordan er svaret her.

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Timing: Tid, sted, med hvem og hvordan er svaret her.

 

Jeg mener det ikke har vært noe galt med timingen.

Anonymkode: 0d94d...a5c

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle sammenhenger. Både når det er stor grunn for å oppleve det vanskelig, og når det er liten grunn. Men følelsene er like sterke.

Anonymkode: 0d94d...a5c

Jeg mente  å spørre om i hvilke sammenhenger det er du mener at det forventes at du ikke skal snakke om vanskelige ting?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, frosken skrev:

Jeg mente  å spørre om i hvilke sammenhenger det er du mener at det forventes at du ikke skal snakke om vanskelige ting?

 

7 minutter siden, frosken skrev:

Jeg mente  å spørre om i hvilke sammenhenger det er du mener at det forventes at du ikke skal snakke om vanskelige ting?

I sammenhenger der andre kan snakke om vanskelige ting. 

Anonymkode: 0d94d...a5c

[frosken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

I sammenhenger der andre kan snakke om vanskelige ting. 

Anonymkode: 0d94d...a5c

Hvorfor gjelder det særregler for deg?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe vi bør holde for oss selv, eller er det noe vi bør snakke om?

Jeg oppfatter det slik at det er noe vi helst skal holde for oss selv. Men jeg opplever at det bygger seg veldig opp når jeg ikke får snakke om det.

Vi skal mestre livets utfordringer. Det gjør jeg også når jeg ikke har noe valg. Men det hjelper meg lite.

Anonymkode: 0d94d...a5c

Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på dette. Jeg tror at hver og en av oss må finne ut hva vi har behov for og evt bruke det nettverket vi har rundt oss når vi trenger å få ting ut. 

Har vi ikke noe slikt nettverk rundt oss og har et sterkt behov for å snakke med noen, må vi finne andre løsninger. 

Jeg tror ikke det er noen som forventer at du skal holde alt for deg selv.

Tror også at vi mennesker er laget slik at vi trenger andre for å fungere. 

Anonymkode: 4a2f8...974

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, frosken skrev:

Hvorfor gjelder det særregler for deg?

Jeg vet ikke. Men jeg merker det. Det har jeg svart på lenger oppe.

Anonymkode: 0d94d...a5c

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

At vi ikke skal tenke og snakke om negative ting har jeg vel fått høre så lenge jeg kan huske. Det negative river oss ned og positive tanker og snakk løfter oss opp. Det er nok mye sant i det, men dessverre er det ikke alltid jeg kan fortrenge det negative ved bare å snakke positivt. Selv ser jeg på en mellomting på å grave seg ned i elendighet og å fortrenge det, som best.

Jeg har opplevd noe som har gitt meg mye angst. Enkelte prøver å bagatellisere det. Men de var ikke der og vet lite hva som egentlig skjedde. Det gjør vondt og Jeg trekker meg bort og føler det er best å ikke si noe mer. Enkelte er også redd for at jeg får det verre ved å snakke om det som er vanskelig, og avleder samtalen til noe positivt. Da kommer jeg frem til at det vanskelige bør jeg holde for meg selv.

Anonymkode: 0d94d...a5c

Kan det være at de andre opplever det som at du har fått "hakk i plata"? Kan det være et alternativ å snakke med familie om dette eller er de også avisende?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, frosken skrev:

Kan det være at de andre opplever det som at du har fått "hakk i plata"? Kan det være et alternativ å snakke med familie om dette eller er de også avisende?

Jeg vet ikke. Men hvis dette oppfattes som hakk i platen er det nok best å ikke si noe mer. Sammen med venner kan jeg ha nevnt det samme flere ganger. Men det gjør også andre.

Anonymkode: 0d94d...a5c

[Kalevaala]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd noe som har gitt meg mye angst. Enkelte prøver å bagatellisere det. Men de var ikke der og vet lite hva som egentlig skjedde. Det gjør vondt og Jeg trekker meg bort og føler det er best å ikke si noe mer. Enkelte er også redd for at jeg får det verre ved å snakke om det som er vanskelig, og avleder samtalen til noe positivt. Da kommer jeg frem til at det vanskelige bør jeg holde for meg selv.

Anonymkode: 0d94d...a5c

Da tenker jeg umiddelbart at vedkommende som sier dette til deg/prøver å bagatellisere det - ikke ønsker å lytte/høre hva du ønsker å fortelle om dette.

Løsningen på det er ikke nødvendigvis å la være å prate om det, men å finne noen andre å snakke med det vanskelige om. Noen som har tid til å lytte, og/eller ønske om å gå inn i det sammen med deg.

Det kan være venner eller profesjonelle samtalepartnere.

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Kalevaala skrev:

Da tenker jeg umiddelbart at vedkommende som sier dette til deg/prøver å bagatellisere det - ikke ønsker å lytte/høre hva du ønsker å fortelle om dette.

Løsningen på det er ikke nødvendigvis å la være å prate om det, men å finne noen andre å snakke med det vanskelige om. Noen som har tid til å lytte, og/eller ønske om å gå inn i det sammen med deg.

Det kan være venner eller profesjonelle samtalepartnere.

 

Jeg prøvde å ta en veldig viktig del av det opp med fastlegen. Om det skyldes mangel på kunnskap, liten tid eller liten interesse vet jeg ikke. Men jeg forstår at jeg må finne ut av ting selv. 

Anonymkode: 0d94d...a5c