Ekspertsvar Nils Håvard Dal, Psykiater

[1980gutten]

Hei, 

Jeg har et spørsmål til deg,men andre må gjerne kaste seg inn i diskusjonen også. Jeg har selv 90% gode erfaringer med behandling og oppfølging i psykiatrien. De siste 10% var ikke rare greiene, men har ingen interesse av å henge ut noen, derfor sier ikke noe om hverken navn eller hvor. 

Men det jeg lurer først og fremst på. I dagens samfunn har vi fått sider som helsenorge, lommelegen, helsebiblioteket og ikke minst Wikipedia. Hvis man kjenner noen eller tror man kjenner noen som lider av psykisk lidelse, men man vet ikke hva det er så man hører på omgivelsene og lager seg selv et bilde av vedkommende og søker opp symptomer og får opp f.eks.  PTSD, Personlighetsforstyrrelse eller lignende på søkeresultatet. 

For dere som har jobber i Psykiatrien. Har dette vært en bra eller dårlig utvikling føler du? Eller for å omformulere, har det gjort jobben deres lettere eller vanskeligere? Merker dere noen forskjell på f.eks. at pasienter kan komme til dere med litt for mange forutinntatte meninger om sin egen helse som gjør det vanskeligere å behandle vedkommende? 

Jeg vet dette er et meget komplekst spørsmål. På den tiden hvor jeg selv var mest å ute å kjøre fikk jeg vel egentlig beskjed om å ikke lese for mye på wikipedia etc. Men skulle jeg lese noe som var det på oppsummeringer, ting som var snakket om å gjort i timene. 

Mvh

1980Gutten

Endret 10. mars 2016 av 1980gutten

[Nicklusheletida]

4 timer siden, 1980gutten skrev:

Hei, 

Jeg har et spørsmål til deg,men andre må gjerne kaste seg inn i diskusjonen også. Jeg har selv 90% gode erfaringer med behandling og oppfølging i psykiatrien. De siste 10% var ikke rare greiene, men har ingen interesse av å henge ut noen, derfor sier ikke noe om hverken navn eller hvor. 

Men det jeg lurer først og fremst på. I dagens samfunn har vi fått sider som helsenorge, lommelegen, helsebiblioteket og ikke minst Wikipedia. Hvis man kjenner noen eller tror man kjenner noen som lider av psykisk lidelse, men man vet ikke hva det er så man hører på omgivelsene og lager seg selv et bilde av vedkommende og søker opp symptomer og får opp f.eks.  PTSD, Personlighetsforstyrrelse eller lignende på søkeresultatet. 

For dere som har jobber i Psykiatrien. Har dette vært en bra eller dårlig utvikling føler du? Eller for å omformulere, har det gjort jobben deres lettere eller vanskeligere? Merker dere noen forskjell på f.eks. at pasienter kan komme til dere med litt for mange forutinntatte meninger om sin egen helse som gjør det vanskeligere å behandle vedkommende? 

Jeg vet dette er et meget komplekst spørsmål. På den tiden hvor jeg selv var mest å ute å kjøre fikk jeg vel egentlig beskjed om å ikke lese for mye på wikipedia etc. Men skulle jeg lese noe som var det på oppsummeringer, ting som var snakket om å gjort i timene. 

Mvh

1980Gutten

Min erfaring er som pasient. Det kan være til hjelp,men det kan også føre til at man finner symtomer som ikke er der. Småting kan bli forstørret hvis man er på let etter diagose. En gang jeg hadde et beinbrudd , hadde jeg både kolbrann , begynnende blodpropp og diverse andre alvorlige ting. Jeg hadde ikke noe av det. Det eneste jeg hadde, var for god tid til å bekymre meg grunnet situasjonen jeg var i og leste om ei som var blitt uføretrygdet etter samme benbrudd. Jeg ble skremt og var redd for å bli invalid. Lett å bli litt hypokondrisk (?) En annen gang plasserte jeg en nær person inn i alle mulige psykiatriske diagnoser fordi man finner jo noe i alt. Grunnen var at jeg var så bekymret og brukte all tid på å google. Vedkommende har ingen diagnose og er nå ferdig utredet og frisk igjen. Jeg har også opplevd at det kan være nyttig. Noen fastleger kan være gsnske sløve og da er greit å komme dit og selv ha litt peilig. 

[1980gutten]

Den 10.3.2016 at 23.04, Nicklusheletida skrev:

Min erfaring er som pasient. Det kan være til hjelp,men det kan også føre til at man finner symtomer som ikke er der. Småting kan bli forstørret hvis man er på let etter diagose. En gang jeg hadde et beinbrudd , hadde jeg både kolbrann , begynnende blodpropp og diverse andre alvorlige ting. Jeg hadde ikke noe av det. Det eneste jeg hadde, var for god tid til å bekymre meg grunnet situasjonen jeg var i og leste om ei som var blitt uføretrygdet etter samme benbrudd. Jeg ble skremt og var redd for å bli invalid. Lett å bli litt hypokondrisk (?) En annen gang plasserte jeg en nær person inn i alle mulige psykiatriske diagnoser fordi man finner jo noe i alt. Grunnen var at jeg var så bekymret og brukte all tid på å google. Vedkommende har ingen diagnose og er nå ferdig utredet og frisk igjen. Jeg har også opplevd at det kan være nyttig. Noen fastleger kan være gsnske sløve og da er greit å komme dit og selv ha litt peilig. 

Jeg kjenner meg igjen i mye av dette. 

Jeg gjorde også dette før og kanskje litt enda i underbevisstheten.. Leste mye på nettet, og merket etter en stund at jeg begynte å kjenne etter ting som egentlig ikke var der. Man kan jo bli delvis gal i hodet bare av det :).

Endret 11. mars 2016 av 1980gutten

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt skremt av å google symtomer og sykdommer. Men jeg har også tenkt motsatt av mange andre. Kjenner jeg igjen flere symtomer men mangler noen kan det ikke være det. I dag vet jeg bedre. En trenger ikke å ha absolutt alle symtomene i sykdommen.

Jeg ser både positive og negative sider med å google symtomer og sykdommer. Fastlegen har mange pasienter. Har begrenset tid.  Er ikke spesialister på alle sykdommer, men vet litt om de fleste. De klarer ikke å sette seg inn i hele sykdomshistorikken som vi selv kan. Heller ikke variasjonene. 

Derfor mener jeg at for de fleste som klarer å se at vi ikke har alle lidelsene vi har symtomer på, kan ha med nyttig informasjon til legen. Vi må huske at vi kjenner oss selv best, men det er legen som har de mest grunnleggende medisinske kunnskaper. Klarer vi det så ser jeg mest positive sider med å gjøre seg litt kjent med symtomene og sykdommer.

Anonymkode: 6d09f...882

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes det er en fordel for de fleste pasienter at de leser på nett. Opplæring/opplysning om sykdom er vanligvis nyttig.

Hypokondere er et unntak.

For alle gjelder at de må veiledes i hvilke sider de leser og hvilke de unngår. Sider skrevet av anerkjente universiteter og av offisielle helseorganer er bra. Det finnes også mye dritt som ikke er verdt å lese. Dessverre vil mange av de (nær)psykotiske dras mot slike tvilsomme nettsider.