Ekspertsvar Fortvilet situasjon (haster?)

[AnonymBruker]

Har en samboer med bipolar 2. Han sover nesten hele tiden og slik har det vært i flere måneder. Klarer nesten ikke vekke han. Han sovner igjen med én gang likevel selv om jeg prøver å vekke han.

Nå er jeg i ferd med å få sammenbrudd. Sitter her og skjelver i hele kroppen.

Han er tydeligvis syk selv om han sier han ikke er deprimert. Han har lavt stoffskifte, går på 100 mcg levaxin per dag. Kan det være han trenger mer levaxin? 

Jeg klarer ikke dette mer, det er for tungt. Han virker likegyldig overfor hvordan jeg har det opp i dette. Noen ganger svarer han ikke en gang når jeg spør han om noe.

Det er helg. Men er det noen jeg kan ringe til for å be om hjelp? 

Hva skal jeg gjøre? Dette er altfor vanskelig for meg. Jeg klarer ikke leve dette livet mer. Men man kan da ikke gå fra noen som er psyk?

Siden jeg selv har egne problemer så klarer jeg ikke dette lenger, er nå i ferd med å bryte sammen og vi må få hjelp. Men det er helg, så hva kan jeg gjøre? Jeg trenger hjelp selv nå!!

Håper på noen nyttige råd.

Anonymkode: 218b0...077

[Kitina]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en samboer med bipolar 2. Han sover nesten hele tiden og slik har det vært i flere måneder. Klarer nesten ikke vekke han. Han sovner igjen med én gang likevel selv om jeg prøver å vekke han.

Nå er jeg i ferd med å få sammenbrudd. Sitter her og skjelver i hele kroppen.

Han er tydeligvis syk selv om han sier han ikke er deprimert. Han har lavt stoffskifte, går på 100 mcg levaxin per dag. Kan det være han trenger mer levaxin? 

Jeg klarer ikke dette mer, det er for tungt. Han virker likegyldig overfor hvordan jeg har det opp i dette. Noen ganger svarer han ikke en gang når jeg spør han om noe.

Det er helg. Men er det noen jeg kan ringe til for å be om hjelp? 

Hva skal jeg gjøre? Dette er altfor vanskelig for meg. Jeg klarer ikke leve dette livet mer. Men man kan da ikke gå fra noen som er psyk?

Siden jeg selv har egne problemer så klarer jeg ikke dette lenger, er nå i ferd med å bryte sammen og vi må få hjelp. Men det er helg, så hva kan jeg gjøre? Jeg trenger hjelp selv nå!!

Håper på noen nyttige råd.

Anonymkode: 218b0...077

Ring Mental Helse sin hjelpetelefon. Der får du gode råd.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gode råd her og nå, men om det blir for ille kan du kontakte legevakten.

 

På lengre sikt synes jeg du kan stille noen krav til ham. Han må ta sitt ansvar for at deres forhold skal opprettholdes. Du bør kreve at han svarer når du snakker til ham. Det er normal høflighet. Han må selv gjøre livet sitt mer innholdsrikt og ta ansvar for seg selv, sin hverdag og sitt liv.

Anonymkode: 9f147...bda

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en samboer med bipolar 2. Han sover nesten hele tiden og slik har det vært i flere måneder. Klarer nesten ikke vekke han. Han sovner igjen med én gang likevel selv om jeg prøver å vekke han.

Nå er jeg i ferd med å få sammenbrudd. Sitter her og skjelver i hele kroppen.

Han er tydeligvis syk selv om han sier han ikke er deprimert. Han har lavt stoffskifte, går på 100 mcg levaxin per dag. Kan det være han trenger mer levaxin? 

Jeg klarer ikke dette mer, det er for tungt. Han virker likegyldig overfor hvordan jeg har det opp i dette. Noen ganger svarer han ikke en gang når jeg spør han om noe.

Det er helg. Men er det noen jeg kan ringe til for å be om hjelp? 

Hva skal jeg gjøre? Dette er altfor vanskelig for meg. Jeg klarer ikke leve dette livet mer. Men man kan da ikke gå fra noen som er psyk?

Siden jeg selv har egne problemer så klarer jeg ikke dette lenger, er nå i ferd med å bryte sammen og vi må få hjelp. Men det er helg, så hva kan jeg gjøre? Jeg trenger hjelp selv nå!!

Håper på noen nyttige råd.

Anonymkode: 218b0...077

Ta kontakt med Mental Helses hjelpetelefon. 

Ellers: hva er årsaken til at situasjonen er så tilspisset nå at du ikke greier mer og må ha bistand NÅ, i helgen? Det er jo ganske affektivt det du beskriver, og jeg lurer på hvordan dere påvirker hverandre når det er tøft. Sliter du med noe selv også, slik at egen helse forverres når han er nede, eller handler dette om at du har undertrykt opplevelsen av å være den sterke og hans hjelper og at dette var dråpen? Dersom dette egentlig handler om både dine og hans utfordringer, ville jeg forsøkt å skille mellom det som er "ditt" og det som er "hans" når slike situasjoner oppstår. Om det handler om at du må sette grenser for hvordan hans helse påvirker livet ditt blir det noe annet. I den sammenheng vil jeg bare presisere at det er lov å gå fra et menneske som sliter, akkurat som man kan gå fra ett som ikke sliter. Alle har ansvar for å ta vare på seg selv og sine, og du må vurdere om du gjør det best med eller uten denne mannen all den tid han løser utfordringene sine som han gjør. 

Helt tilslutt vil jeg si at uhøflig væremåte ikke er (p)sykdom men en måte å være i verden på. Han er ikke frekk fordi han er (p)syk, men fordi han syns det er greit å velge å være det. 

[Annkarin]

Er nok best å være singel når man har bp og trenger masse søvn

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er ikke øhj og kan ikke løses i helgen. Det er heller ikke noe for en hjelpetelefon.

Samboeren din bør bestille time hos fastlegen sin på mandag. Han bør få time i løpet av uka.