Ekspertsvar Barn og angst

[monica]

Hei. 

Jeg har en gutt på snart 11 år. Det siste året har han slitt med angst og skolevegring. Det var en lang periode en kamp å få han til skolen, vi beskjed fra bup om at han skulle på skolen uansett. I denne perioden kunne han stikke av, utagerte i form av å ødelegge ting han var glad i, slå og klore både seg selv og oss foreldre. Ting ble bedre etter at vi begynte å bli med han på skolen for at han skulle føler trygghet. Det er ingen mistanke om mobbing på skolen. Vi gikk I denne perioden hos bup, der han hadde samtale med barnevernspedagog. Dette opplevde Hverken han eller vi at hjalp. Nå er ting roligere, han går til samtale hos psyk.spl i kommunen. Han takler ikke at jeg jobber turnus, så jeg er sykmeldt fra seinvakter og helger, noe psyk.spl mener jeg må belage meg på å holde på med I minst ett år. Han har utviklet en del tvangs handlinger i form av ekstrem håndhygiene. Mitt spørsmål er om han er på rett omsorgsnivå, burde han vært tilbake hos bup hos en med større kompetanse, eller vil psyk.spl kunne hjelpe han? Er det riktig at jeg ikke jobber når han opplever det vanskelig  (han satt under kjøkkenbordet og gråt I to timer etter at jeg hadde reist på min siste seinvakt). Han har siste 4 mnd tatt opp igjen mer kontakt med kamerater utenom skoletid og er aktiv innen idrett (noe som var vanskelig når han var I sin vanskeligste periode). Ting har vært SVÆRT ekstremt, men hverdagen er roligere nå. Han er I tillegg høysensitiv.

Hilsen sliten og fortvilet mor

[frosken]

1 time siden, monica skrev:

Hei. 

Jeg har en gutt på snart 11 år. Det siste året har han slitt med angst og skolevegring. Det var en lang periode en kamp å få han til skolen, vi beskjed fra bup om at han skulle på skolen uansett. I denne perioden kunne han stikke av, utagerte i form av å ødelegge ting han var glad i, slå og klore både seg selv og oss foreldre. Ting ble bedre etter at vi begynte å bli med han på skolen for at han skulle føler trygghet. Det er ingen mistanke om mobbing på skolen. Vi gikk I denne perioden hos bup, der han hadde samtale med barnevernspedagog. Dette opplevde Hverken han eller vi at hjalp. Nå er ting roligere, han går til samtale hos psyk.spl i kommunen. Han takler ikke at jeg jobber turnus, så jeg er sykmeldt fra seinvakter og helger, noe psyk.spl mener jeg må belage meg på å holde på med I minst ett år. Han har utviklet en del tvangs handlinger i form av ekstrem håndhygiene. Mitt spørsmål er om han er på rett omsorgsnivå, burde han vært tilbake hos bup hos en med større kompetanse, eller vil psyk.spl kunne hjelpe han? Er det riktig at jeg ikke jobber når han opplever det vanskelig  (han satt under kjøkkenbordet og gråt I to timer etter at jeg hadde reist på min siste seinvakt). Han har siste 4 mnd tatt opp igjen mer kontakt med kamerater utenom skoletid og er aktiv innen idrett (noe som var vanskelig når han var I sin vanskeligste periode). Ting har vært SVÆRT ekstremt, men hverdagen er roligere nå. Han er I tillegg høysensitiv.

Hilsen sliten og fortvilet mor

Dette høres vanskelig ut for hele familien. Er dere to foreldre i hjemmet? I så fall stiller jeg meg svært tvilende til at det er riktig at du lar være å jobbe turnus over lengre tid, jeg tror ikke det er bra for ham at hans problemer får lov til å styre familiens liv så sterkt. Jeg er også skeptisk til om han behandles på rett omsorgsnivå, dette høres ut som noe som bør behandles i spesialisthelsetjenesten.

Når det gjelder skolevegringen, så har man enkelte steder i landet egne team i regi av ppt for å håndtere dette. Får dere hjelp fra ppt nå? Oslo kommune har utarbeidet en veileder for skolevegringsproblemer, se:   http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwibrc34pr3LAhWGO5oKHSMxA7gQFggcMAA&url=http%3A%2F%2Fwww.pptng.no%2Fgetfile.php%2F3115797.1538.fwxsbvffxs%2FSkolevegring%2B-%2BEn%2Bpraktisk%2Bog%2Bfaglig%2Bveileder.pdf&usg=AFQjCNG3ppcG2a5RWE1ZnyUIa0gOE4X29Q&sig2=mkUIk6ZGW5nS_zjZcsMcYA

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Helt enig med frosken. Dette høres så alvorlig ut at han bør behandles i BUP av en spesialist (lege/psykolog). Jeg leser at han også har en del tvang. Dette bør det fokuseres på spesielt, og det er ikke for amatører. Kanskje bør han også få et SSRI/Fontex.