Barn og angst

13. mars 2016

Hei.

Jeg har en gutt på snart 11 år. Det siste året har han slitt med angst og skolevegring. Det var en lang periode en kamp å få han til skolen, vi beskjed fra bup om at han skulle på skolen uansett. I denne perioden kunne han stikke av, utagerte i form av å ødelegge ting han var glad i, slå og klore både seg selv og oss foreldre. Ting ble bedre etter at vi begynte å bli med han på skolen for at han skulle føler trygghet. Det er ingen mistanke om mobbing på skolen. Vi gikk I denne perioden hos bup, der han hadde samtale med barnevernspedagog. Dette opplevde Hverken han eller vi at hjalp. Nå er ting roligere, han går til samtale hos psyk.spl i kommunen. Han takler ikke at jeg jobber turnus, så jeg er sykmeldt fra seinvakter og helger, noe psyk.spl mener jeg må belage meg på å holde på med I minst ett år. Han har utviklet en del tvangs handlinger i form av ekstrem håndhygiene. Mitt spørsmål er om han er på rett omsorgsnivå, burde han vært tilbake hos bup hos en med større kompetanse, eller vil psyk.spl kunne hjelpe han? Er det riktig at jeg ikke jobber når han opplever det vanskelig (han satt under kjøkkenbordet og gråt I to timer etter at jeg hadde reist på min siste seinvakt). Han har siste 4 mnd tatt opp igjen mer kontakt med kamerater utenom skoletid og er aktiv innen idrett (noe som var vanskelig når han var I sin vanskeligste periode). Ting har vært SVÆRT ekstremt, men hverdagen er roligere nå. Han er I tillegg høysensitiv.

Hilsen sliten og fortvilet mor