Ekspertsvar NHD: om å være "utro" mot sin behandler

[AnonymBruker]

Hvis man holder tilbake ting overfor sin behandler, dvs ikke forteller om ting som _kan_ være relevant (om det er relevant kan kanskje også oppleves ulikt av pasient og behandler?): 

Er man da "utro" mot sin behandler?

Du har jo sagt noe om at en behandler ikke kan hjelpe en pasient som holder tilbake relevante ting eller lyver.. Men jeg vet ikke om jeg har forstått deg riktig. 

Kan du skrive litt om dette? Kanskje andre også lurer? 

Anonymkode: 4c527...2d5

[AnonymBruker]

Jeg tror det da er viktig at man forteller at man holder noe tilbake. Årsaken til at man gjør det er viktig. Er det pga angst, skam, skyld? Eller er det for å oppnå noe? 

Anonymkode: f429f...80b

[AnonymBruker]

Angst, skam, skyld. Følelser. 

Anonymkode: 4c527...2d5

[XbellaX]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man holder tilbake ting overfor sin behandler, dvs ikke forteller om ting som _kan_ være relevant (om det er relevant kan kanskje også oppleves ulikt av pasient og behandler?): 

Er man da "utro" mot sin behandler?

Du har jo sagt noe om at en behandler ikke kan hjelpe en pasient som holder tilbake relevante ting eller lyver.. Men jeg vet ikke om jeg har forstått deg riktig. 

Kan du skrive litt om dette? Kanskje andre også lurer? 

Anonymkode: 4c527...2d5

 

Jeg synes ikke "utro" blir riktig ord å bruke i denne sammenheng, å bevisst utelate informasjon som kan være relevant er å ødelegge for seg selv og behandlingen man mottar. I en slik situasjon bør man spørre seg selv om en virkelig ønsker terapi eller ikke. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror dette kan besvares med to eksempel:

1. En tråd som har vært aktiv i dag vedr seksuelle overgrep i barndommen. En erfaren terapeut vil stille et spørsmål omtrent som dette: "Har du noen gang opplevd en svært alvorlig og belastende hendelse som kan være av betydning for din psykiske helse i dag?". Det er ingen forventning om at pasienten tidlig i forløpet skal fortelle om dette i detalj. Men om pasienten totalt benekter å ha opplevd noe slikt og holder på dette over flere konsultasjoner, da kan terapeuten ikke hjelpe.

2. Jeg fikk en søknad på en middelaldrende kvinne som hadde gått hos tre a våre beste terapeuter uten å få effekt på sin angst og depresjon. Jeg avslo søknaden med begrunnelse at effekt av terapi nr 4 var lite sannsynlig. To uker senere fikk jeg revidert henvisning: Pasienten hadde fortalt fastlegen at hun ukentlig ble banket opp av sin mann. Dette hadde hun ikke fortalt de tre behandlerne. Dette sidestiller jeg med å lyve.

[AnonymBruker]

Hva da når en har opplevd så mye feks incest, barnemisshandling ,voldtekt, vold ,kidnappingsforsøk +++ og at en selv har gjort uheldige valg og fått forskjellige psykiske problemer av alt som har skjedd. Det jeg mener er at den informasjonen behandler trenger og vite er så stor at en aldri føler at en får sagt alt.

Hva da? Og hvordan rekke å få behandling for alt når det er så mye forskjellig? +tunge diagnoser på toppen av det hele? 

Anonymkode: a6d82...b61

[XbellaX]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva da når en har opplevd så mye feks incest, barnemisshandling ,voldtekt, vold ,kidnappingsforsøk +++ og at en selv har gjort uheldige valg og fått forskjellige psykiske problemer av alt som har skjedd. Det jeg mener er at den informasjonen behandler trenger og vite er så stor at en aldri føler at en får sagt alt.

Hva da? Og hvordan rekke å få behandling for alt når det er så mye forskjellig? +tunge diagnoser på toppen av det hele? 

Anonymkode: a6d82...b61

Dersom du kan gi "overskriftene" (eksempel, overgrep da jeg var 5 til 9, voldtatt da jeg var 19, utsatt for vold fra samboer i alderen 30 til 35) så er det svært bra til å begynne med. Det letter behandlers jobb betraktelig.

[AnonymBruker]

Jeg har lenge følt at jeg har vært "utro" mot min behandler fordi jeg ikke har fortalt om noe jeg har følt at jeg burde fortalt om for lenge siden. Har følt at jeg på den måten har sviktet den som lenge har hjulpet meg. Men jeg blander kanskje kortene litt, kanskje behandlere ikke ser det på denne måten. 

En må vel også tenke gjennom om hva som er relevant å ta opp, og at ikke alle detaljer er hensiktsmessig å bringe på bane. 

Jeg takker for svar. 

Anonymkode: 4c527...2d5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan jo fortelle "overskriften" slik det er nevnt i et svar over her. Da får jo behandler anledning til å vurdere om det er relevant.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Du kan jo fortelle "overskriften" slik det er nevnt i et svar over her. Da får jo behandler anledning til å vurdere om det er relevant.

Hvem var det svar til? Meg, AB b61 eller begge. 

Anonymkode: 4c527...2d5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvem var det svar til? Meg, AB b61 eller begge. 

Anonymkode: 4c527...2d5

...2d5  (deg)

[Fionys]

Da jeg startet med behandling sa jeg til min behandler at jeg synes det er vanskelig å vite hva som er viktig å fortelle. Da sa hun til meg at jeg skulle ikke tenke så mye på hva som var viktig og ikke jeg skal bare fortelle så skulle hun avgjøre hva som var relevant.

Etter hvert i behandlingen så har det vist seg at det er mange ting som jeg tenkte ikke var så viktig som faktisk er veldig viktig. Det har tatt tid å klare å åpne meg og det er ennå en del ting jeg synes er veldig vanskelig å snakke om som jeg må igjennom for at jeg skal få den hjelp jeg trenger.

Jeg tror det er veldig viktig å være åpen for å få best mulig effekt av behandlingen.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

...2d5  (deg)

Har en sagt A til behandler, må en jo si B også - og da er det likevel sagt - uansett om behandler mener det er relevant eller ikke. Da har en jo sagt det, og da er det liksom ingen vei utenom. 

Er det ikke da bedre å vente med å gi en overskrift til en evt. blir klar til å fortelle? 

Håper du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: 4c527...2d5

[Fionys]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en sagt A til behandler, må en jo si B også - og da er det likevel sagt - uansett om behandler mener det er relevant eller ikke. Da har en jo sagt det, og da er det liksom ingen vei utenom. 

Er det ikke da bedre å vente med å gi en overskrift til en evt. blir klar til å fortelle? 

Håper du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: 4c527...2d5

Jeg har sagt A, men har ennå ikke sagt B. Det tar vi litt etter hvert fordi det er et vanskelig tema for meg. Behandler vet om det og det er viktig slik at hun får en bedre forståelse av meg.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Fionys skrev:

2 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg har sagt A, men har ennå ikke sagt B. Det tar vi litt etter hvert fordi det er et vanskelig tema for meg. Behandler vet om det og det er viktig slik at hun får en bedre forståelse av meg.

Det er poenget mitt.. Har en sagt A har en i grunnen også sagt B. Behandlere er jo ikke dunme, de skjønner B når en har sagt A. Men jeg føler meg iallefall ikke "utro" mot min behandler lenger, og takker for alle svar. 

Anonymkode: 4c527...2d5