Er det feil av meg å tilskrive sykdommen min så stor betydning for andre ting?

[AnonymBruker]

Etter at jeg fikk en (bipolar 2) diagnose så har jeg begynt å tenke at mye av de andre tingene jeg sliter med i livet kan være et resultat, i alle fall delvis, av den psykiske lidelsen jeg har. For eksempel så har jeg problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, noe forskning viser at kan skyldes (gjentatte) depressive episoder, som jeg har hatt mange av. Dette gjør at jeg har vansker med en del oppgaver på jobb, sammenliknet med mine kollegaer. Har derfor tenkt at jeg er "dum". Jeg trekker meg tilbake når jeg er deprimert, og det kan ha gjort det problematisk å opprettholde sosiale relasjoner over tid. Feks mistet jeg en veldig nær venninne fordi jeg var så deprimert selv at jeg ikke klarte å støtte henne når hun hadde en vanskelig periode. I tillegg har jeg en oppvekst med en litt dysfunksjonell familie, mobbing og avvisning, som gjør det vanskelig for meg i nære relasjoner som med en kjæreste.

Etter at jeg begynte å tenke at dette er kanskje ikke noe jeg kan noe for, selv om jeg kan jobbe med problemene mine, så har jeg sluttet å være så fryktelig selvkritisk. Fra å tenke at dette har kommet av brister og mangler ved min egen person, tenker jeg nå at det er fordi jeg har en lidelse som jeg ikke kan noe for at jeg har.

Men er det litt ansvarsfraskrivende og feil av meg å legge så mye betydning på den psykiske sykdommen?

 

Anonymkode: 56efe...c4e

[AnonymBruker]

Psykiske lidelser har både årsaker og konsekvenser, slik du beskriver. Så jeg skjønner godt at du tenker sånn,mog det er sannsynligvis helt relevante tanker. Tenker det samme selv. Vet for eks at oppveksten hadde mye å si for at sykdommen jeg har utviklet seg. Bipolar lidelse er vel også mye genetisk, men det betyr ikke at oppveksten ikke har noe å si for hvordan den utvikler seg. Og selvsagt går en sykdom ut over relasjoner og fungering i ulik grad, alt etter alvorlighetsgraden. 

Anonymkode: 31b20...b80

[XbellaX]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter at jeg fikk en (bipolar 2) diagnose så har jeg begynt å tenke at mye av de andre tingene jeg sliter med i livet kan være et resultat, i alle fall delvis, av den psykiske lidelsen jeg har. For eksempel så har jeg problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, noe forskning viser at kan skyldes (gjentatte) depressive episoder, som jeg har hatt mange av. Dette gjør at jeg har vansker med en del oppgaver på jobb, sammenliknet med mine kollegaer. Har derfor tenkt at jeg er "dum". Jeg trekker meg tilbake når jeg er deprimert, og det kan ha gjort det problematisk å opprettholde sosiale relasjoner over tid. Feks mistet jeg en veldig nær venninne fordi jeg var så deprimert selv at jeg ikke klarte å støtte henne når hun hadde en vanskelig periode. I tillegg har jeg en oppvekst med en litt dysfunksjonell familie, mobbing og avvisning, som gjør det vanskelig for meg i nære relasjoner som med en kjæreste.

Etter at jeg begynte å tenke at dette er kanskje ikke noe jeg kan noe for, selv om jeg kan jobbe med problemene mine, så har jeg sluttet å være så fryktelig selvkritisk. Fra å tenke at dette har kommet av brister og mangler ved min egen person, tenker jeg nå at det er fordi jeg har en lidelse som jeg ikke kan noe for at jeg har.

Men er det litt ansvarsfraskrivende og feil av meg å legge så mye betydning på den psykiske sykdommen?

 

Anonymkode: 56efe...c4e

 

Sånn umiddelbart så tenker jeg at du kan ikke noe for at du har diagnosen du har men du kan i stor grad styre hvordan den skal få påvirke livet ditt. Et eksempel er vennskapet du mistet. Det er helt forståelig at du ikke klarte å stille opp for henne når hun gikk igjennom en vanskelig tid, men kanskje det ville gjort situasjonen litt enklere å håndtere om du var åpen om årsaken (det kan jo for all del godt være at du var, jeg aner ikke). Som venn er det alltid mye enklere å forholde seg til diagnoser i en relasjon dersom vedkommende åpner opp litt og forklarer.

[AnonymBruker]

Den 15. mars 2016 at 14.05, AnonymBruker skrev:

Psykiske lidelser har både årsaker og konsekvenser, slik du beskriver. Så jeg skjønner godt at du tenker sånn,mog det er sannsynligvis helt relevante tanker. Tenker det samme selv. Vet for eks at oppveksten hadde mye å si for at sykdommen jeg har utviklet seg. Bipolar lidelse er vel også mye genetisk, men det betyr ikke at oppveksten ikke har noe å si for hvordan den utvikler seg. Og selvsagt går en sykdom ut over relasjoner og fungering i ulik grad, alt etter alvorlighetsgraden. 

Anonymkode: 31b20...b80

Takk for et veldig fornuftig svar  

Det gir meg mer mening å ha noen "knagger" å henge ting på. Jeg vil såklart ikke bruke diagnosen som en unnskyldning for oppførsel osv., men heller en forklaring på at mye har blitt som det ble. 

23 timer siden, XbellaX skrev:

 

Sånn umiddelbart så tenker jeg at du kan ikke noe for at du har diagnosen du har men du kan i stor grad styre hvordan den skal få påvirke livet ditt. Et eksempel er vennskapet du mistet. Det er helt forståelig at du ikke klarte å stille opp for henne når hun gikk igjennom en vanskelig tid, men kanskje det ville gjort situasjonen litt enklere å håndtere om du var åpen om årsaken (det kan jo for all del godt være at du var, jeg aner ikke). Som venn er det alltid mye enklere å forholde seg til diagnoser i en relasjon dersom vedkommende åpner opp litt og forklarer.

Takk for fint svar

Jeg var ikke åpen med akkurat den venninna fordi jeg skjønte egentlig ikke selv hva som skjedde med meg da. Dette er en del år siden, og det er først nå i nyere tid at jeg ble diagnostisert. Men for fremtiden av så kommer jeg til å være mer åpen med venner, vil ikke miste dem. Men ja, jeg kan og vil styre hvordan livet mitt skal være i fremtiden selv om jeg sikkert må gjøre noen flere tilpasninger.

Anonymkode: 56efe...c4e

[XbellaX]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint svar

Jeg var ikke åpen med akkurat den venninna fordi jeg skjønte egentlig ikke selv hva som skjedde med meg da. Dette er en del år siden, og det er først nå i nyere tid at jeg ble diagnostisert. Men for fremtiden av så kommer jeg til å være mer åpen med venner, vil ikke miste dem. Men ja, jeg kan og vil styre hvordan livet mitt skal være i fremtiden selv om jeg sikkert må gjøre noen flere tilpasninger.

Anonymkode: 56efe...c4e

Flott at du kan bruke diagnosen til å forstå mer av fortiden din, jeg vil tro at selv om diagnosen er lei så kan det nærmest kjennes som en lettelse å få det bekreftet.