Asperger og PF

[AnonymBruker]

Det spekuleres som Breivik kan ha både AS og antisosial-PF. Hvis en kan ha både AS og denne type PF, hvorfor er det ikke mulig å ha AS og schizoid-PF?

Anonymkode: 4e0b7...e66

[ObservingSnailReproduction]

Så vidt meg bekjent, så er det fult mulig å få diagnostisert AS og Schizoid på samme tid.

Som en sidekommentar kan jeg nærmest garantere deg at Anders Breivik ikke ville endt opp med diagnosen Schizoid.

[AnonymBruker]

en kan jo lure

Anonymkode: 9c099...06d

[AnonymBruker]

3 timer siden, ObservingSnailReproduction skrev:

Så vidt meg bekjent, så er det fult mulig å få diagnostisert AS og Schizoid på samme tid.

Som en sidekommentar kan jeg nærmest garantere deg at Anders Breivik ikke ville endt opp med diagnosen Schizoid.

Fra eksperthold har jeg hørt at disse diagnosene er gjensidig utelukkende.

Anonymkode: 6588b...67b

[FGT]

komplisert det der.

[AnonymBruker]

4 timer siden, ObservingSnailReproduction skrev:

Så vidt meg bekjent, så er det fult mulig å få diagnostisert AS og Schizoid på samme tid.

Som en sidekommentar kan jeg nærmest garantere deg at Anders Breivik ikke ville endt opp med diagnosen Schizoid.

Tja samme behandler vil ikke sette begge disse på deg men det er vel kanskje mulig å få til dersom du ser to forskjellige behandlere så kan den ene gi deg asperger diagnosen mens den andre schizoid men det blir jo bare surr og lite hensiktsmessig. Ifølge icd-10 blåbok står det under schizoid "excludes asperger's syndrome"

----

Grovt overforenklet  kan en vel si at aspergere oppfatter situasjonen feil og responderer riktig (dog litt autistisk) på feil situasjon/fokus derfor feiler det sosiale samspillet og en blir utslitt eller utstøtt ofte, avhengig av din egostyrke og menneskene rundt en sin personlighet. Schizoide oppfatter situasjonen riktig men opplever den feil, de indre følelsene som skal komme av sosialiseringen er fraværende og en innser at dette er meningsløst og holder seg unna oftest om mulig.

Men oppfatter en situasjonen feil blir det umulig å fastslå om en ville opplevd den feil dersom en oppfattet den riktig, det blir jo bare hypotetisk og dermed blir det umulig å fastslå om autisten er schizoid, og derfor skal en sikkert ikke det. Men dette er bare min hypotese altså og den har ikke nødvendigvis noe med virkeligheten å gjøre . 

Hilsen Anonym (ikke lege/psykiater/psykolog etc)

Anonymkode: d277d...196

[ObservingSnailReproduction]

Jeg trekker kommentaren min. Jeg var tydeligvis ikke i mitt fulle meg når jeg svarte her.
Aspergers utelukker Schizoid, og Schizoid utelukker Aspergers. Dette er sant.

Hva som skjedde her var at jeg i farten tok AS for å være AntiSosial.
Min feil.

Når det kommer til Aspergers og Schizoid. Aspergers er en form for autisme, så vi kan si at Aspergers er en person med en hjerne som er koblet litt annerledes, mens en person med Schizoid har en "vanlig" hjerne som endte med å utvikle en særegen personlighet med ekstrem innadvendthet og emosjonell avstand.
Personer med Schizoid kan være sosialt udugelig på grunn av mangel på trening og motivasjon. De er trukket tilbake fordi det gjør livet enklere, fordi de ikke får mye glede fra å komme nær mennesker. Stress er gjerne en faktor.
Personer med Aspergers har en manglende evne til å forstå sosiale signaler og lese følelser i andre mennesker, mens folk med Schizoid personlighetsforstyrrelse kan ha en god forståelse av andres følelser, men bryr seg gjerne ikke om dem eller ser ikke på dem som å være relevant.
Listen fortsetter, men du skjønner nok poenget. Karakteristikker som motarbeider hverandre.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, ObservingSnailReproduction skrev:

Når det kommer til Aspergers og Schizoid. Aspergers er en form for autisme, så vi kan si at Aspergers er en person med en hjerne som er koblet litt annerledes, mens en person med Schizoid har en "vanlig" hjerne som endte med å utvikle en særegen personlighet med ekstrem innadvendthet og emosjonell avstand.
Personer med Schizoid kan være sosialt udugelig på grunn av mangel på trening og motivasjon. De er trukket tilbake fordi det gjør livet enklere, fordi de ikke får mye glede fra å komme nær mennesker. Stress er gjerne en faktor.

Hvordan vet man om man har fått riktig diagnose? Det er helt umulig å si sikkert.

Anonymkode: 4e0b7...e66

[ObservingSnailReproduction]

16 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvordan vet man om man har fått riktig diagnose? Det er helt umulig å si sikkert.

Anonymkode: 4e0b7...e66

Jeg har god tro at en profesjonell vil kunne skille disse to fra hverandre med litt tid.
En selv kan nok også hjelpe med dette ved å stille seg selv spørsmål knyttet til de motstridende karakteristikkene.
Men hvis du føler at du har blitt gitt feil diagnose, så burde du kanskje gå tilbake og få det vurdert på nytt. Jeg vil tro at disse to diagnosene er tilfeller der en vil føle seg riktig med den diagnosen en blir gitt dersom tilfellet er at man har dem. 

Når du begynner å organisere livet ditt på en slik måte at du unngår mest mulig menneskelig kontakt, ikke ut av sosial angst, men snarere en blanding mellom fullstendig likegyldighet for sosialisering og forakt for stresset som er følge av det, så lener man nok mer mot Schizoid. En vanlig dag inkluderer ingen interesse for å prate med familie eller kolleger, ikke ta telefon og låse døren slik at en ikke får besøk. I tillegg nyter en gjerne noen timer med å observere sneglereproduksjon og studere gresset gro, mens en egentlig ikke er tilstede fordi fantasien er et mye flottere sted å oppholde seg.

Jeg kan ikke uttale meg så meget om Aspergers, men hvis du ikke skjønner når en person er sint på deg, så kanskje?

To personer gikk inn i en bar. Den ene hadde Aspergers, den andre hadde ikke Schizoid.
Schizoid humor.

[slabbedask]

28 minutter siden, ObservingSnailReproduction skrev:

Jeg har god tro at en profesjonell vil kunne skille disse to fra hverandre med litt tid.
En selv kan nok også hjelpe med dette ved å stille seg selv spørsmål knyttet til de motstridende karakteristikkene.
Men hvis du føler at du har blitt gitt feil diagnose, så burde du kanskje gå tilbake og få det vurdert på nytt. Jeg vil tro at disse to diagnosene er tilfeller der en vil føle seg riktig med den diagnosen en blir gitt dersom tilfellet er at man har dem. 

Når du begynner å organisere livet ditt på en slik måte at du unngår mest mulig menneskelig kontakt, ikke ut av sosial angst, men snarere en blanding mellom fullstendig likegyldighet for sosialisering og forakt for stresset som er følge av det, så lener man nok mer mot Schizoid. En vanlig dag inkluderer ingen interesse for å prate med familie eller kolleger, ikke ta telefon og låse døren slik at en ikke får besøk. I tillegg nyter en gjerne noen timer med å observere sneglereproduksjon og studere gresset gro, mens en egentlig ikke er tilstede fordi fantasien er et mye flottere sted å oppholde seg.

Jeg kan ikke uttale meg så meget om Aspergers, men hvis du ikke skjønner når en person er sint på deg, så kanskje?

To personer gikk inn i en bar. Den ene hadde Aspergers, den andre hadde ikke Schizoid.
Schizoid humor.

Eier ikke fantasi. AS da? Fant denne. Problemet er at det er Shared Traits som passer best. Det skal ikke være lett.

http://climbingthecindercone.com/2014/04/15/aspergers-or-schizoid-personality-disorder/

 

Endret 17. mars 2016 av slabbedask

[ObservingSnailReproduction]

1 minute ago, slabbedask said:

Eier ikke fantasi. AS da? Fant denne. Problemet er at det er Shared Traits som passer bet. Det skal ikke være lett.

 

På ingen måte ment at verken AS eller andre ikke har fantasi. Veide inn litt humor på slutten der.
Når det er sagt, så er den opptattheten rundt fantasi i kriteriene for Schizoid. Muligens undervurdert blant folk flest. Mens hos Aspergers er kvalitativt nedsatt evne til fantasi eller forestillingsevne faktisk en ting, så det er visst gode forskjeller der.

[slabbedask]

9 minutter siden, ObservingSnailReproduction skrev:

På ingen måte ment at verken AS eller andre ikke har fantasi. Veide inn litt humor på slutten der.
Når det er sagt, så er den opptattheten rundt fantasi i kriteriene for Schizoid. Muligens undervurdert blant folk flest. Mens hos Aspergers er kvalitativt nedsatt evne til fantasi eller forestillingsevne faktisk en ting, så det er visst gode forskjeller der.

As for a diagnosis switching between Aspergers and Schizoid PD, it seems to be a fairly common occurrence. A book about Aspergers published in 2007 that I found on our bookshelf says that some researchers believe Aspergers and Schizoid PD might be the same thing. This article by Barbara Nichols from October 2013 talks about the differences but also says some believe Schizoid PD may be on the autism spectrum. The controversy continues.

skal ikke være lett, nei..

[ObservingSnailReproduction]

1 minute ago, slabbedask said:

As for a diagnosis switching between Aspergers and Schizoid PD, it seems to be a fairly common occurrence. A book about Aspergers published in 2007 that I found on our bookshelf says that some researchers believe Aspergers and Schizoid PD might be the same thing. This article by Barbara Nichols from October 2013 talks about the differences but also says some believe Schizoid PD may be on the autism spectrum. The controversy continues.

skal ikke være lett, nei..

Jeg klarer ikke helt å se dette ifra deres perspektiv. At det skal være ene og det samme, mener jeg. De få forskjellene jeg kjenner til er for meg astronomiske, til tross for likhetene. Symptomene er svært forskjellige i opplevelsen av pasienten, og prognosen er forskjellig.

Dette var alt jeg fant på kommentaren din.
"En bok ifra 2007" sier liksom ikke så mye..

Barbara Nichols:
http://drbarbaranichols.com/about-aspergers/aspergers-articles/distinguishing-between/
Skeptisk.

[slabbedask]

Cambridge Behavior Scale (Empathy Scale): http://helloquizzy.okcupid.com/tests/the-empathy-quotient-scale

0-32: Below Average

Your Empathy Quotient is: 17

You're less empathetic than the average person! If you scored around or below 20 you probably have Asperger Syndrome or high-functioning autism.

Hmm.

[Madelenemie]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spekuleres som Breivik kan ha både AS og antisosial-PF. Hvis en kan ha både AS og denne type PF, hvorfor er det ikke mulig å ha AS og schizoid-PF?

Anonymkode: 4e0b7...e66

Hei!

Jeg har hørt man kan ha alle sykdommer og Asperger, men unntatt psykisk utviklingshemning.

Ser mange her mener man ikke kan ha schizoid pf og asperger, men jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Sykdommene, de to i vertfall, er jo både like og motsatte.

For vi med asperger, vil jo gjerne være sosiale, det er mer at vi ikke får det så godt til...

Da kan man jo fort begynne å trekke seg tilbake også tror man, at man ikke liker å være sosial, jeg har vært innom den tanken selv.

Men nå greier jeg skille dette fra hverandre, det er som ObservingSnailReproduction skriver ganske godt syns jeg.

Men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha begge de diagnosene, litt som man jo ofte har både asperger og adhd.

Noe kan jo skilles på oppstart av symptomer, jeg hadde tydelige vansker fra jeg var ca 2-3 år, jeg var veldig i mine egne ting, og oppsøkte lite kontakt med andre mennesker, jeg oppdaget ikke menneskene rundt meg så lett/fort. Men jeg husker en gutt som lekte med meg da jeg var ca 3-4 år, han het Roy, og vi kjørte biler på mine lagde baner i sandkassen. Jeg tror jeg lager og bestemmer lekene, jeg samarbeider ikke lett, og da må man enten synes min lek er gøy å bli med på den sånn som jeg bestemmer, ellers deltar jeg ikke, men jeg kan se på, og oppleve og lure og tenke det andre gjør, men jeg gjør tingene selv.

Selv om svhizoid er litt motsatt av asperger, da man jo ikke vil ha kontakt med andre om man er schizoid, så er jo adhd også litt motsatt av asperger, men det er ganske vanlig å ha adhd når man har asperger, så jeg tror nå man kan ha både scizoid og asperger, kanskje ikke så vanlig å ha sånn uflaks, men i teorien tror jeg det går an.

Men oftere tror jeg det dreier seg om at vi med asperger kan mislykkes, og bli så slitne av det sosiale at vi til slutt tror vi aldri egentlig har ønsket det.

Jeg trodde det om meg selv,

men nå som jeg mestrer det sosiale bedre, har gleden fulgt etter, men slitenheten den er der, den slipper ikke, så at jeg har asperger, det tviler jeg ikke på, jeg er så glad for å mestre det sosiale bedre, jeg ser at det at  jeg engang ikke likte det, handlet mer om, at jeg ikke mestret det, ikke hadde erfaring, fordi jeg fokuserer så mye lettere på tekniske ting, snarere enn menneskene.

Schizoid er vel ikke medfødt? så det er vel mulig å skille det fra når vansker evt oppstod?

 

Endret 17. mars 2016 av Madelenemie

[ObservingSnailReproduction]

3 hours ago, Madelenemie said:

Hei!

Jeg har hørt man kan ha alle sykdommer og Asperger, men unntatt psykisk utviklingshemning.

Ser mange her mener man ikke kan ha schizoid pf og asperger, men jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Sykdommene, de to i vertfall, er jo både like og motsatte.

For vi med asperger, vil jo gjerne være sosiale, det er mer at vi ikke får det så godt til...

Da kan man jo fort begynne å trekke seg tilbake også tror man, at man ikke liker å være sosial, jeg har vært innom den tanken selv.

Men nå greier jeg skille dette fra hverandre, det er som ObservingSnailReproduction skriver ganske godt syns jeg.

Men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha begge de diagnosene, litt som man jo ofte har både asperger og adhd.

Noe kan jo skilles på oppstart av symptomer, jeg hadde tydelige vansker fra jeg var ca 2-3 år, jeg var veldig i mine egne ting, og oppsøkte lite kontakt med andre mennesker, jeg oppdaget ikke menneskene rundt meg så lett/fort. Men jeg husker en gutt som lekte med meg da jeg var ca 3-4 år, han het Roy, og vi kjørte biler på mine lagde baner i sandkassen. Jeg tror jeg lager og bestemmer lekene, jeg samarbeider ikke lett, og da må man enten synes min lek er gøy å bli med på den sånn som jeg bestemmer, ellers deltar jeg ikke, men jeg kan se på, og oppleve og lure og tenke det andre gjør, men jeg gjør tingene selv.

Selv om svhizoid er litt motsatt av asperger, da man jo ikke vil ha kontakt med andre om man er schizoid, så er jo adhd også litt motsatt av asperger, men det er ganske vanlig å ha adhd når man har asperger, så jeg tror nå man kan ha både scizoid og asperger, kanskje ikke så vanlig å ha sånn uflaks, men i teorien tror jeg det går an.

Men oftere tror jeg det dreier seg om at vi med asperger kan mislykkes, og bli så slitne av det sosiale at vi til slutt tror vi aldri egentlig har ønsket det.

Jeg trodde det om meg selv,

men nå som jeg mestrer det sosiale bedre, har gleden fulgt etter, men slitenheten den er der, den slipper ikke, så at jeg har asperger, det tviler jeg ikke på, jeg er så glad for å mestre det sosiale bedre, jeg ser at det at  jeg engang ikke likte det, handlet mer om, at jeg ikke mestret det, ikke hadde erfaring, fordi jeg fokuserer så mye lettere på tekniske ting, snarere enn menneskene.

Schizoid er vel ikke medfødt? så det er vel mulig å skille det fra når vansker evt oppstod?

 

Beware. A metric shitload of layers and layers of text.

Jeg skal være åpen om at jeg ikke enda har noen diagnose, så i samfunnets øyne er jeg fortsatt den fryktinngytende «hypokonder-typen». Etter det har blitt sagt og med en mer seriøs tone, så har dette vært livet mitt opp til nå. Schizoid er bare en god beskrivelse av hvordan jeg er som person. Muligens med litt ekstra krydder. Aldri hatt et stort problem med slik ting er. Med unntak av skole og arbeid. Psykiatrien og en eventuell diagnose starter om en måned, så får vi se.

Fortsatt. Jeg ønsker jeg å besvare meldingen din med mitt syn på ting, så du er velkommen til å ta det med en klype salt, men dette er hvordan jeg opplever forskjellene mellom meg og deg. Schizoid eller ikke.
Jeg ser også på dette som en øvelse i å åpne meg for andre i og med at jeg skal prate med en psykiater om kort tid. Jeg tenker det kan være greit for meg å faktisk prøve å formulere dette om til faktiske ord.

«For vi med asperger, vil jo gjerne være sosiale, det er mer at vi ikke får det så godt til...»

Jeg kunne tenke meg å leve på en øde øy midt i Oslo sentrum der jeg kunne nyte godene storbylivet gir og fortsatt unngå menneskene som bor her. Gjerne holde den sosiale verden på en arms lengde og prate med dem over internett når jeg først føler for det selv. Og når jeg først tar del i samfunnet over internett, så hadde det vært fint om det gjaldt hva jeg fant interessant og ikke en lett uformell og uopphørlig samtale om vanligvis ubetydelige temaer. Kort fortalt. Jeg foretrekker å ikke være sosial. Er ikke som om jeg ikke får det til, men jeg vil ofte bli opplevd som om jeg ikke får det til fordi jeg svært sjeldent har interesse for det og fordi det kan stresse meg en hel del over tid.

«Da kan man jo fort begynne å trekke seg tilbake også tror man, at man ikke liker å være sosial, jeg har vært innom den tanken selv.»

Men jeg vil anta at dersom du går en betydelig lengde tid uten kontakt med andre mennesker, så kan dette enkelt føre til depresjon eller ubehag? Er ikke sikker på hva som er vanlig der hos Aspergers, men en betydelig lengde tid uten kontakt med mennesker kan for meg være en veldig befriende opplevelse. Motivasjonen min er nærmest null til vanlig, men noen måneder uten denne type styr, så faller jeg sakte tilbake til å faktisk ta opp interesser som jeg vanligvis ikke orker. De eneste tidene jeg tegner eller tar meg tid til å gå dypt inn i det å lære nye ting, er tider jeg har hatt betydelig fravær fra omverden. Når det hverdagslige sosiale livet – så enkelt som bare Nav og helgearbeid – ikke tar energien ifra meg.

«Men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha begge de diagnosene»

Det er nok nettopp fordi mange av kriteriene for disse tilstandene er i konflikt. Bare så enkelt som det sosiale livet. At en Schizoid gjerne ikke ønsker så mye av det eller i det hele tatt, mens en Asperger ønsker det, men de sosiale vanskene skaper utfordringer. Eller at Asperger har en begrenset evne for fantasi og forestillingsevne? Du kan kanskje kommentere litt mer på akkurat den biten enn jeg kan. Men i motsetning, så har jeg bokstavelig talt en hel verden for meg selv. Eller. To. Faktisk. Men den ene er mer basert på virkeligheten, mens den andre ikke er. Det er ingen kort eller rettferdig måte å forklare denne biten på, men for meg personlig i hvert fall, så kan en samtale i mitt hode med en av mine fantasikarakterer være like mye verd som om jeg gikk ut og pratet med hvem som helst andre. Og fordi det ikke fører til stress, så kanskje også mer. Eneste unntaket ville kanskje vært en temmelig intelligent og stabil person som jeg er interessert i å lære fra. Kort fortalt. Fantasiuniverset mitt har en begynnelse og en slutt, jeg er fri til å bevege meg i tid for å oppsøke situasjoner og mennesker, og den har vært i utvikling siden jeg var svært ung. Ikke undervurder en Schizoids fantasi. Men over til poenget. Fokus fokus. Visse fundamentale kriterier motkjemper hverandre, så det er ikke logisk å tenke på det som om det var det samme. Som om en narsissist som ikke har narsissistiske tendenser.

«Jeg hadde tydelige vansker fra jeg var ca 2-3 år»

Dette har jeg faktisk problemer med å svare på, nettopp fordi jeg husker svært lite fra barndomstiden min. Den var røff, det kan jeg i hvert fall si. Et annet problem som sikkert ikke er relatert er at jeg lett glemmer når jeg er utsatt for en del stress. Barndomstiden er intet unntak.
Hva jeg vet derimot, er at tegnene til Schizoid begynte å ta grep rundt 8 års alderen og utfordringer begynte å komme i ungdomsskole- og videregåendetiden. Som stemmer til overens med teoriene som er ute og går med at Asperger er et barns plage mens Schizoid arter seg mot tidlig voksen alder. Grunnen til at jeg sier 8 år er fordi at det er den tidligste tiden jeg vet at jeg begynte å utvikle fantasiuniverset mitt. Holder på det samme den dag i dag.

«Jeg tror jeg lager og bestemmer lekene, jeg samarbeider ikke lett, og da må man enten synes min lek er gøy å bli med på den sånn som jeg bestemmer, ellers deltar jeg ikke, men jeg kan se på, og oppleve og lure og tenke det andre gjør, men jeg gjør tingene selv.»

Da jeg var barn var jeg mer typen som lekte for meg selv. I tidlig alder kom gjerne en klassekamerat over og vi endte opp med å spille Nintendo. Da satt jeg stort sett enten å spilte for meg selv eller så på mens de spilte. Det var stort sett mer fokus på andre ting enn det å leke "sammen". Satt gjerne å spilte på GameBoy eller tegnet mens dem så på Tv, en sjelden gang spilte vi gjerne Fotball siden vi hadde et mål i hagen og naboen var Fotballfanatiker. Men det var alltid begrenset til én eller ytterst få personer om gangen. Har aldri vært typen for gruppeaktiviteter. Glede for sosialt liv har aldri vært min greie.

«Selv om svhizoid er litt motsatt av asperger, da man jo ikke vil ha kontakt med andre om man er schizoid, så er jo adhd også litt motsatt av asperger, men det er ganske vanlig å ha adhd når man har asperger, så jeg tror nå man kan ha både scizoid og asperger, kanskje ikke så vanlig å ha sånn uflaks, men i teorien tror jeg det går an.»

Tingen med ADHD inkluderer mindre nøyaktighet med detaljer, enkel å distrahere, problemer med å organisere, unngår oppgaver med mental innsats, rastløs og urolig, lite impulskontroll and so on. Jeg vet ikke for sikkert, men etter hva jeg hadde fått med meg, så var det visst en del overlappende likheter mellom ADHD og Asperger, og ingen direkte kolliderende kriterier? Kanskje ta meg tid til å lese opp på dette litt mer.
Men når det kommer til Asperger og Schizoid, så vil jeg selv si at det er ganske mye konflikt mellom disse to tilstandene, til tross for likhetene. Det kan kanskje i blant ta tid å skille dem fra hverandre, men jeg er sikker på at en lege vil kunne skille disse to fra hverandre på måten personene oppfører seg og hva dem forteller, for å ikke snakke om at personene selv vil kunne se hvor vidt de forskjellige diagnosene vil være rett eller galt. En ting som kan bli et problem når en prøver å skille disse to er nok dersom det er depresjon hos Asperger siden det kanskje vil ligne på en Schizoids apati. Vi er ikke akkurat kjent for å være sprudlende fornøyde i livet.

«Men oftere tror jeg det dreier seg om at vi med asperger kan mislykkes, og bli så slitne av det sosiale at vi til slutt tror vi aldri egentlig har ønsket det.»

Hadde jeg hatt problemer med å kommunisere med andre og å forstå hva dem prøver å kommunisere til meg, i tillegg til en allerede ekstrem liten interesse for dem, så tror jeg at jeg hadde gitt opp på et sosialt liv alt i alt. Asperger og Schizoid i samme person høres ut som en farlig kombinasjon.

 «Schizoid er vel ikke medfødt? så det er vel mulig å skille det fra når vansker evt oppstod?»

Det er vanskelig å si. Ekspertene er ikke helt trygg nok på å gi et svar på det der, og det er nok ikke jeg heller. De mener det kan være genetisk, og de mener det kan oppstå under utvikling. Personlig satser jeg på dem begge. Min far – ingen diagnose, men mange åpenbare likheter. Min ene søster – Schizoid. Min bror – på nippet til å være narsissist. Så fra personlige erfaringer kan det virke som om det er en genetisk link der et sted, men så har meg og min søster begge hatt en røff oppvekst, så jeg kan ikke avkrefte den teorien heller. Det er for vanskelig å si, men at det viser seg mot tidlig voksen alder kan nok stemme ganske bra.

Tok meg bare 3-4 timer å svare på én melding. Må være ny rekord.

[slabbedask]

6 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har hørt man kan ha alle sykdommer og Asperger, men unntatt psykisk utviklingshemning.

Ser mange her mener man ikke kan ha schizoid pf og asperger, men jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Sykdommene, de to i vertfall, er jo både like og motsatte.

For vi med asperger, vil jo gjerne være sosiale,

 

Det tror jeg er forskjellig fra person til person. Ikke alle med AS som ønsker å være sosiale.

[Madelenemie]

19 minutter siden, ObservingSnailReproduction skrev:

Beware. A metric shitload of layers and layers of text.

Jeg skal være åpen om at jeg ikke enda har noen diagnose, så i samfunnets øyne er jeg fortsatt den fryktinngytende «hypokonder-typen». Etter det har blitt sagt og med en mer seriøs tone, så har dette vært livet mitt opp til nå. Schizoid er bare en god beskrivelse av hvordan jeg er som person. Muligens med litt ekstra krydder. Aldri hatt et stort problem med slik ting er. Med unntak av skole og arbeid. Psykiatrien og en eventuell diagnose starter om en måned, så får vi se.

 

Fortsatt. Jeg ønsker jeg å besvare meldingen din med mitt syn på ting, så du er velkommen til å ta det med en klype salt, men dette er hvordan jeg opplever forskjellene mellom meg og deg. Schizoid eller ikke.
Jeg ser også på dette som en øvelse i å åpne meg for andre i og med at jeg skal prate med en psykiater om kort tid. Jeg tenker det kan være greit for meg å faktisk prøve å formulere dette om til faktiske ord.

 

«For vi med asperger, vil jo gjerne være sosiale, det er mer at vi ikke får det så godt til...»

 

Jeg kunne tenke meg å leve på en øde øy midt i Oslo sentrum der jeg kunne nyte godene storbylivet gir og fortsatt unngå menneskene som bor her. Gjerne holde den sosiale verden på en arms lengde og prate med dem over internett når jeg først føler for det selv. Og når jeg først tar del i samfunnet over internett, så hadde det vært fint om det gjaldt hva jeg fant interessant og ikke en lett uformell og uopphørlig samtale om vanligvis ubetydelige temaer. Kort fortalt. Jeg foretrekker å ikke være sosial. Er ikke som om jeg ikke får det til, men jeg vil ofte bli opplevd som om jeg ikke får det til fordi jeg svært sjeldent har interesse for det og fordi det kan stresse meg en hel del over tid.

 

«Da kan man jo fort begynne å trekke seg tilbake også tror man, at man ikke liker å være sosial, jeg har vært innom den tanken selv.»

 

Men jeg vil anta at dersom du går en betydelig lengde tid uten kontakt med andre mennesker, så kan dette enkelt føre til depresjon eller ubehag? Er ikke sikker på hva som er vanlig der hos Aspergers, men en betydelig lengde tid uten kontakt med mennesker kan for meg være en veldig befriende opplevelse. Motivasjonen min er nærmest null til vanlig, men noen måneder uten denne type styr, så faller jeg sakte tilbake til å faktisk ta opp interesser som jeg vanligvis ikke orker. De eneste tidene jeg tegner eller tar meg tid til å gå dypt inn i det å lære nye ting, er tider jeg har hatt betydelig fravær fra omverden. Når det hverdagslige sosiale livet – så enkelt som bare Nav og helgearbeid – ikke tar energien ifra meg.

 

«Men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha begge de diagnosene»

 

Det er nok nettopp fordi mange av kriteriene for disse tilstandene er i konflikt. Bare så enkelt som det sosiale livet. At en Schizoid gjerne ikke ønsker så mye av det eller i det hele tatt, mens en Asperger ønsker det, men de sosiale vanskene skaper utfordringer. Eller at Asperger har en begrenset evne for fantasi og forestillingsevne? Du kan kanskje kommentere litt mer på akkurat den biten enn jeg kan. Men i motsetning, så har jeg bokstavelig talt en hel verden for meg selv. Eller. To. Faktisk. Men den ene er mer basert på virkeligheten, mens den andre ikke er. Det er ingen kort eller rettferdig måte å forklare denne biten på, men for meg personlig i hvert fall, så kan en samtale i mitt hode med en av mine fantasikarakterer være like mye verd som om jeg gikk ut og pratet med hvem som helst andre. Og fordi det ikke fører til stress, så kanskje også mer. Eneste unntaket ville kanskje vært en temmelig intelligent og stabil person som jeg er interessert i å lære fra. Kort fortalt. Fantasiuniverset mitt har en begynnelse og en slutt, jeg er fri til å bevege meg i tid for å oppsøke situasjoner og mennesker, og den har vært i utvikling siden jeg var svært ung. Ikke undervurder en Schizoids fantasi. Men over til poenget. Fokus fokus. Visse fundamentale kriterier motkjemper hverandre, så det er ikke logisk å tenke på det som om det var det samme. Som om en narsissist som ikke har narsissistiske tendenser.

 

«Jeg hadde tydelige vansker fra jeg var ca 2-3 år»

Dette har jeg faktisk problemer med å svare på, nettopp fordi jeg husker svært lite fra barndomstiden min. Den var røff, det kan jeg i hvert fall si. Et annet problem som sikkert ikke er relatert er at jeg lett glemmer når jeg er utsatt for en del stress. Barndomstiden er intet unntak.
Hva jeg vet derimot, er at tegnene til Schizoid begynte å ta grep rundt 8 års alderen og utfordringer begynte å komme i ungdomsskole- og videregåendetiden. Som stemmer til overens med teoriene som er ute og går med at Asperger er et barns plage mens Schizoid arter seg mot tidlig voksen alder. Grunnen til at jeg sier 8 år er fordi at det er den tidligste tiden jeg vet at jeg begynte å utvikle fantasiuniverset mitt. Holder på det samme den dag i dag.

 

«Jeg tror jeg lager og bestemmer lekene, jeg samarbeider ikke lett, og da må man enten synes min lek er gøy å bli med på den sånn som jeg bestemmer, ellers deltar jeg ikke, men jeg kan se på, og oppleve og lure og tenke det andre gjør, men jeg gjør tingene selv.»

 

Da jeg var barn var jeg mer typen som lekte for meg selv. I tidlig alder kom gjerne en klassekamerat over og vi endte opp med å spille Nintendo. Da satt jeg stort sett enten å spilte for meg selv eller så på mens de spilte. Det var stort sett mer fokus på andre ting enn det å leke "sammen". Satt gjerne å spilte på GameBoy eller tegnet mens dem så på Tv, en sjelden gang spilte vi gjerne Fotball siden vi hadde et mål i hagen og naboen var Fotballfanatiker. Men det var alltid begrenset til én eller ytterst få personer om gangen. Har aldri vært typen for gruppeaktiviteter. Glede for sosialt liv har aldri vært min greie.

 

«Selv om svhizoid er litt motsatt av asperger, da man jo ikke vil ha kontakt med andre om man er schizoid, så er jo adhd også litt motsatt av asperger, men det er ganske vanlig å ha adhd når man har asperger, så jeg tror nå man kan ha både scizoid og asperger, kanskje ikke så vanlig å ha sånn uflaks, men i teorien tror jeg det går an.»

 

Tingen med ADHD inkluderer mindre nøyaktighet med detaljer, enkel å distrahere, problemer med å organisere, unngår oppgaver med mental innsats, rastløs og urolig, lite impulskontroll and so on. Jeg vet ikke for sikkert, men etter hva jeg hadde fått med meg, så var det visst en del overlappende likheter mellom ADHD og Asperger, og ingen direkte kolliderende kriterier? Kanskje ta meg tid til å lese opp på dette litt mer.
Men når det kommer til Asperger og Schizoid, så vil jeg selv si at det er ganske mye konflikt mellom disse to tilstandene, til tross for likhetene. Det kan kanskje i blant ta tid å skille dem fra hverandre, men jeg er sikker på at en lege vil kunne skille disse to fra hverandre på måten personene oppfører seg og hva dem forteller, for å ikke snakke om at personene selv vil kunne se hvor vidt de forskjellige diagnosene vil være rett eller galt. En ting som kan bli et problem når en prøver å skille disse to er nok dersom det er depresjon hos Asperger siden det kanskje vil ligne på en Schizoids apati. Vi er ikke akkurat kjent for å være sprudlende fornøyde i livet.

 

«Men oftere tror jeg det dreier seg om at vi med asperger kan mislykkes, og bli så slitne av det sosiale at vi til slutt tror vi aldri egentlig har ønsket det.»

 

Hadde jeg hatt problemer med å kommunisere med andre og å forstå hva dem prøver å kommunisere til meg, i tillegg til en allerede ekstrem liten interesse for dem, så tror jeg at jeg hadde gitt opp på et sosialt liv alt i alt. Asperger og Schizoid i samme person høres ut som en farlig kombinasjon.

 

 «Schizoid er vel ikke medfødt? så det er vel mulig å skille det fra når vansker evt oppstod?»

 

Det er vanskelig å si. Ekspertene er ikke helt trygg nok på å gi et svar på det der, og det er nok ikke jeg heller. De mener det kan være genetisk, og de mener det kan oppstå under utvikling. Personlig satser jeg på dem begge. Min far – ingen diagnose, men mange åpenbare likheter. Min ene søster – Schizoid. Min bror – på nippet til å være narsissist. Så fra personlige erfaringer kan det virke som om det er en genetisk link der et sted, men så har meg og min søster begge hatt en røff oppvekst, så jeg kan ikke avkrefte den teorien heller. Det er for vanskelig å si, men at det viser seg mot tidlig voksen alder kan nok stemme ganske bra.

 

Tok meg bare 3-4 timer å svare på én melding. Må være ny rekord.

 

Hei!

Jeg var upresis, og svarte litt unyansert.

Ang det første: 

«For vi med asperger, vil jo gjerne være sosiale, det er mer at vi ikke får det så godt til...»

Hvordan skal jeg greie å forklare dette:-(

Sannheten er at jeg har lest at sånn er det for aspergere:-(

Og jeg har asperger, også var det lett å gripe den setningen:-(   Flaut.

Sannheten er at jeg sjelden oppsøker og trenger andre mennesker, jeg driver meg selv, sånn har det alltid vært.

Men når jeg knakk koden, lærte systemet, så fikk jeg en tilfredstillelse av at " så enkelt er det sosiale".

Og når jeg fikk til det sosiale, ble det sosiale mer ok, likevel er det ikke noe jeg trenger.

Dette skal og må jeg svare deg ,mer grundig og oppriktig på, dette med mange andre ting du svarer på, 

Jeg ser jeg har svart litt unyansert, noen ganger funker det, ofte ikke, og jeg må rett og slett tenke mer for å gi et mer riktig svar.

I tillegg må jeg pakke, men takk for du svarer, og jeg må tenke meg om.

Til ditt spørsmål i avsnitt 2:

Jeg ble aldri deprimert av å ikke ha venner i barndommen, av å ikke ha mennesker rundt meg, men det skal jeg komme tilbale til. Jeg har det aller best alene, og jeg savner ikke andre mennesker. Men som mitt liv er nå, ja så må jeg ta del i menneskelige aktiviteter, og da er det praktisk og funksjonelt å mestre systemet, men nå må jeg tenke mer.