Ekspertsvar Sex som medisin

[AnonymBruker]

Jeg har en fortid med seksuelle overgrep som jeg jobber med i terapi. Det er tøft, men det hjelper. Behandler er skikkelig forståelsesfull, og det gjør meg trygg nok til å gå detaljert inn i temaet. 

Totalt sett har sex en klar, positiv effekt på min psykiske helse, så for meg blir det også en medisin. Er det flere som opplever det? Er det et tema som er tabu, har ikke sett så mye av det her inne? 

Anonymkode: f92f7...4d0

[AnonymBruker]

For meg er sex et totalt forbudt område, noe som er utfordrende når jeg er samboer, og vi har ikke hatt sex på mer enn ett år. Jeg har også vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten.

 

Vi er forskjellige  

Anonymkode: 8e4d3...7cb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For meg er sex et totalt forbudt område, noe som er utfordrende når jeg er samboer, og vi har ikke hatt sex på mer enn ett år. Jeg har også vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten.

 

Vi er forskjellige  

Anonymkode: 8e4d3...7cb

Sånn har det vært for meg også, akkurat likedan.. 

Anonymkode: f92f7...4d0

[AnonymBruker]

Kan admin slette denne tråden. 

Anonymkode: f92f7...4d0

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes ikke tråden skal slettes. Det å unne seg å ha det godt, er bra både for den psykiske og fysiske helsen. Bra sex med en ønsket partner vil være en slik positiv faktor som en bør kjenne til og benytte seg av.

[XbellaX]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en fortid med seksuelle overgrep som jeg jobber med i terapi. Det er tøft, men det hjelper. Behandler er skikkelig forståelsesfull, og det gjør meg trygg nok til å gå detaljert inn i temaet. 

Totalt sett har sex en klar, positiv effekt på min psykiske helse, så for meg blir det også en medisin. Er det flere som opplever det? Er det et tema som er tabu, har ikke sett så mye av det her inne? 

Anonymkode: f92f7...4d0

 

Jeg håper du lar tråden stå, jeg synes innlegget var spesielt flott med tanke på din bakgrunn. Du virker til å ha kommet så langt at du klarer å utforske og "bygge opp" ditt sexliv i trygge rammer. Denne typen innlegg/tema er ikke tabu, men jeg tror mange kan mangle et språk for å beskrive. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg synes ikke tråden skal slettes. Det å unne seg å ha det godt, er bra både for den psykiske og fysiske helsen. Bra sex med en ønsket partner vil være en slik positiv faktor som en bør kjenne til og benytte seg av.

 

Men hva når man ikke klarer å ha sex med partneren sin på mer enn ett år - da blir sex en kilde til bekymring og en bunnløs dårlig samvittighet... Jeg har sagt til samboeren min at det er OK for meg at han har sex med andre, men han finner ingen andre. Når vi har forsøkt å ha sex dissosierer jeg og husker ingenting av det i etterkant. Samboeren min sier at det er som å ha sex med en besvimt person. Dette er ikke et godt seksualliv.

Anonymkode: 8e4d3...7cb

[Gjest Gargamel]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men hva når man ikke klarer å ha sex med partneren sin på mer enn ett år - da blir sex en kilde til bekymring og en bunnløs dårlig samvittighet... Jeg har sagt til samboeren min at det er OK for meg at han har sex med andre, men han finner ingen andre. Når vi har forsøkt å ha sex dissosierer jeg og husker ingenting av det i etterkant. Samboeren min sier at det er som å ha sex med en besvimt person. Dette er ikke et godt seksualliv.

Anonymkode: 8e4d3...7cb

Da er det viktig at du ikke trekker deg helt unna, men viser at du er glad i ham på andre måter.

[AnonymBruker]

1 time siden, XbellaX skrev:

 

Jeg håper du lar tråden stå, jeg synes innlegget var spesielt flott med tanke på din bakgrunn. Du virker til å ha kommet så langt at du klarer å utforske og "bygge opp" ditt sexliv i trygge rammer. Denne typen innlegg/tema er ikke tabu, men jeg tror mange kan mangle et språk for å beskrive. 

Ok. Takk.. 

Det har vært tøft for meg da. Jeg har vært i en emosjonell berg og dalbane pga det - det har vært så mange følelser på både godt og vondt. Det ene øyeblikket har jeg syntes det har vært godt, det neste øyeblikket har jeg følt meg skitten og skamfull og hatt lyst til å rømme fra alt. Jeg har tatt det opp noen ganger, og det endte med at jeg rømte fra det hver gang. Men denne gangen har jeg ikke rømt fra det, nå har jeg holdt fast ved temaet. Og jeg tror at jeg på sikt vil komme styrket utav det, det er jo det jeg totalt sett føler nå også. 

Bare det å få snakke om temaet i trygge rammer som du sier, og uten å være bekymret for at han jeg snakker med (min behandler) skal tro jeg prøver å forføre ham er så godt (for det har også vært et tema - jeg har hele livet hatt en slags "vrangforestilling" om at jeg tror menn tror jeg er ute etter å forføre dem, og det har vært et problem for meg). 

Det er første gang i mitt liv at jeg har klart å være så fri - nettopp fordi jeg har følt meg så trygg på behandleren min. Jeg vet han er profesjonell, og det er av stor betydning for meg, hvis ikke hadde jeg ikke kunnet snakke om det.

Jeg har måttet øve i praksis også da. Har øvd masse.  Selv om jeg noen ganger ikke har hatt lyst, har jeg "tvunget" meg til å starte og forsøke, og da har lysten fulgt etter. Andre ganger har det bare vært naturlig.  

Bl a har jeg måttet øve meg på samleie. Det har ikke vært noe godt for meg før, jeg kan ha vært tent, men tvert han kom inn i meg, sluknet Ilden. Sånn hadde jeg det hele livet. Nå går det bra, ilden slukner ikke, og jeg kan nyte og være "til stede" her og nå og ikke i fortiden. 

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år, men det er først nå at jeg føler vi er kjærester. Forholdet vårt har blitt mye bedre bare pga sex og de følgene det har hatt. Det har gjort og gjør mye med meg og han. 

Jeg har foresten kjent lyst når jeg har snakket om det med min behandler, ikke på han men av å snakke om det, ord vi har brukt. Men jeg har tenkt at det er kroppens reaksjon slik NHD skrev om i en annen tråd. Jeg kjente jo lyst under noen av overgripere også, selv om mine følelser ikke var "hos han". 

 

Anonymkode: f92f7...4d0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men hva når man ikke klarer å ha sex med partneren sin på mer enn ett år - da blir sex en kilde til bekymring og en bunnløs dårlig samvittighet... Jeg har sagt til samboeren min at det er OK for meg at han har sex med andre, men han finner ingen andre. Når vi har forsøkt å ha sex dissosierer jeg og husker ingenting av det i etterkant. Samboeren min sier at det er som å ha sex med en besvimt person. Dette er ikke et godt seksualliv.

Anonymkode: 8e4d3...7cb

Har du en behandler som kan hjelpe deg da? 

Anonymkode: f92f7...4d0

[XbellaX]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Takk.. 

Det har vært tøft for meg da. Jeg har vært i en emosjonell berg og dalbane pga det - det har vært så mange følelser på både godt og vondt. Det ene øyeblikket har jeg syntes det har vært godt, det neste øyeblikket har jeg følt meg skitten og skamfull og hatt lyst til å rømme fra alt. Jeg har tatt det opp noen ganger, og det endte med at jeg rømte fra det hver gang. Men denne gangen har jeg ikke rømt fra det, nå har jeg holdt fast ved temaet. Og jeg tror at jeg på sikt vil komme styrket utav det, det er jo det jeg totalt sett føler nå også. 

Bare det å få snakke om temaet i trygge rammer som du sier, og uten å være bekymret for at han jeg snakker med (min behandler) skal tro jeg prøver å forføre ham er så godt (for det har også vært et tema - jeg har hele livet hatt en slags "vrangforestilling" om at jeg tror menn tror jeg er ute etter å forføre dem, og det har vært et problem for meg). 

Det er første gang i mitt liv at jeg har klart å være så fri - nettopp fordi jeg har følt meg så trygg på behandleren min. Jeg vet han er profesjonell, og det er av stor betydning for meg, hvis ikke hadde jeg ikke kunnet snakke om det.

Jeg har måttet øve i praksis også da. Har øvd masse.  Selv om jeg noen ganger ikke har hatt lyst, har jeg "tvunget" meg til å starte og forsøke, og da har lysten fulgt etter. Andre ganger har det bare vært naturlig.  

Bl a har jeg måttet øve meg på samleie. Det har ikke vært noe godt for meg før, jeg kan ha vært tent, men tvert han kom inn i meg, sluknet Ilden. Sånn hadde jeg det hele livet. Nå går det bra, ilden slukner ikke, og jeg kan nyte og være "til stede" her og nå og ikke i fortiden. 

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år, men det er først nå at jeg føler vi er kjærester. Forholdet vårt har blitt mye bedre bare pga sex og de følgene det har hatt. Det har gjort og gjør mye med meg og han. 

Jeg har foresten kjent lyst når jeg har snakket om det med min behandler, ikke på han men av å snakke om det, ord vi har brukt. Men jeg har tenkt at det er kroppens reaksjon slik NHD skrev om i en annen tråd. Jeg kjente jo lyst under noen av overgripere også, selv om mine følelser ikke var "hos han". 

 

Anonymkode: f92f7...4d0

Det er så fint å lese det du skriver, det virker til at du har funnet deg en solid og kompetent behandler. Hjelp til å gjenerobre egen seksualitet etter traumer er et emne behandlingsapparatet har vært lite dyktig til og altfor ofte har sexlivet bare blitt glemt bort (!), men tidene har forandret seg, heldigvis. Jeg liker spesielt godt at du øver deg på å ta initiativ til sex, jeg vil tro din mann også setter pris på det. Jeg synes også det er strålende at du jobber med å være tilstede i øyeblikket ved å være bevisst "tidssklier" og forsøker å skille fortid og nåtid, det er åpenbart at du kjenner en stor trygghet i din mann. 

"Men jeg har tenkt at det er kroppens reaksjon slik NHD skrev om i en annen tråd. Jeg kjente jo lyst under noen av overgripere også, selv om mine følelser ikke var "hos han". Jeg synes NHD beskrev dette helt nydelig. Kåthet og orgasme kan komme ved fysisk stimulering enten vi vil eller ikke, det er nå engang slik våre kropper er skrudd sammen. Naturlig nok blir det ofte fullstendig kaos i en overgrepssituasjon (og tiden etter) hvor følelser er et helt annet sted og sjelen blir invadert. Skamfølelsen blir som regel vinneren gang på gang. Det er velsignet at kunnskapsnivået rundt dette er på god vei til å bedres og at mennesker som har opplevd slike traumer ikke bare kan få hjelp til å bearbeide marerittet men også hjelp til å etablere egen seksualitet på nytt.

 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du en behandler som kan hjelpe deg da? 

Anonymkode: f92f7...4d0

 

Ja, jeg har heldigvis en dyktig traumepsykolog, men frem til nå dissosierer jeg for mye inn på slike temaer at det ikke er meningsgivende å ta det opp i samtalene. Jeg håper jeg vil klare det en gang. Det føles ikke bra å være i et forhold der jeg er den stopper for sex når jeg vet at samboeren min ønsker det. Jeg kan klare en klem og at han tar i håret mitt, men det er alt.

　

Det er motiverende å lese om TS som har fått et bedre sexliv med årene. Det har nok ikke kommet gratis, men all honnør til deg!

　

Og til Gargammel: Ja, vi har det flott i forholdet ellers, med felles humor, interesser og jeg overrasker ham med en ekstra god middag eller har kjøpt noe til ham. Vi har jo tross alt holdt ut med hverandre i et 2-sifret antall år, så noe må det være som holder oss sammen

Anonymkode: 8e4d3...7cb

[Bobleplast]

Takk for at du lot tråden stå. Jeg er som 7cb, har overgrepshistorikk i bagasjen, er godt gift, men har ikke hatt sex på over ett år. Dissosierer og mannen har uttalt at å ha sex med meg er som å ha sex med en dukke, det er ingen hjemme... Ikke veldig hyggelig, nei.

Tidligere presset jeg meg til å gjennomføre og sørget for at det i alle fall ikke gikk mer enn en måned mellom hver gang, men det var overhode ikke lystbetont. Jeg ble så dårlig av det at jeg til slutt bestemte meg for å ikke ha sex før jeg selv ønsket og hadde lyst. Det har ført til noe som virker som evig tørke, så vet ikke om dette er riktig løsning. Jeg ser jo av trådstarter at hun faktisk må jobbe aktivt med å ta initiativ og ha lyst. Jeg har håpt at det liksom bare kommer av seg selv en vakker dag (egentlig ikke, men har ikke hatt lyst til å tenke på det. Det er uansett også skambelagt å skulle ha lyst på sex ).

Har ønsket å jobbe med det i terapi og vi har touchet det en del ganger, men jeg bare dissosierer, så det har vært rimelig håpløst. Nå har jeg imidlertid blitt veldig trygg på behandler og temaet er igjen oppe. Håper jeg kan klare å stå i det denne gangen. I alle fall veldig motiverende å lese posten din, trådstarter! Takk!

[AnonymBruker]

Det er så godt å se at andre har nytte av tråden. 

Anbefaler dere å prøve dere frem. Det er ikke gjort på kort tid.

Takk for alle svar jeg har fått.

Anonymkode: f92f7...4d0

[AnonymBruker]

13 timer siden, Bobleplast skrev:

Takk for at du lot tråden stå. Jeg er som 7cb, har overgrepshistorikk i bagasjen, er godt gift, men har ikke hatt sex på over ett år. Dissosierer og mannen har uttalt at å ha sex med meg er som å ha sex med en dukke, det er ingen hjemme... Ikke veldig hyggelig, nei.

 

Det er jo litt vondt å si det, men takk for at du deler, slik at jeg ser at jeg ikke er alene om å reagere slik på sex med sin kjæreste Det er ikke gøy å "besvime" når man har sex, hverken for meg eller min partner. Han ser jo at jeg strever og vil ikke presse meg. Jeg må bare beundre ham for å være så tålmodig med meg.

 

Har ønsket å jobbe med det i terapi og vi har touchet det en del ganger, men jeg bare dissosierer, så det har vært rimelig håpløst. Nå har jeg imidlertid blitt veldig trygg på behandler og temaet er igjen oppe. Håper jeg kan klare å stå i det denne gangen. I alle fall veldig motiverende å lese posten din, trådstarter! Takk!

 

Så bra at du har kommet dit i terapien at dere kan ta dette emnet opp uten dissosiering. Jeg ønsker deg lykke til!

 

Anonymkode: 8e4d3...7cb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 8e4d3...7cb

Jeg håper at du også kommer deg videre, AB 7cb  

Anonymkode: f92f7...4d0