Ny behandler

[umakenverdt]

6 timer siden, frosken skrev:

Akkurat når det gjelder dette temaet, så tror jeg nesten at det å prøve å lese seg opp teoretisk kan være en form for unnvikelsesstrategi. Du har jo i mange sammenhenger fortalt om hvor redd du er for å være til bry, ta for mye plass, ikke være bra nok osv - i forhold til andre mennesker. Jeg tror ikke du kan lese deg til økt trygghet i relasjoner; jeg tror du må fortsette å ta sjanser. Godt at du er i gang med terapi igjen - jeg tror du gradvis vil erfare vesentlige endringer i hvordan du har det i forhold til andre mennesker:-)

Jeg er litt usikker på hva du mener her. Mener du at det er uheldig å lese seg opp på teori på dette området også hvis det er ved siden av å forsøke å ta sjanser, at det kan føre til for mange tanker, flere tanker om hva som er riktig osv? Eller er det at teori på dette området ikke er gunstig i seg selv, men at det kan være ok ved siden av? Jeg opplever at jeg er så dårlig på dette at jeg trenger litt teori, ellers er jeg redd jeg ikke har noe...

[umakenverdt]

4 timer siden, Trine skrev:

Ja, det er det. Nei, man kan vel ikke lese seg opp til å bli god til å kommunisere eller omgås andre mennesker. Men jeg begynner å miste troa på at man kan trene seg opp til det også jeg da.

 

4 timer siden, Trine skrev:

Jeg tror ikke det går så lenge man ikke har anlegg for det. Problemet da er jo at man må få det til for å ikke måtte ha et helvete resten av livet. Man slipper jo ikke unna å måtte omgås andre folk.

Jeg må vel bare ha tro på at det kan bli LITT lettere... Slik at jeg kan omgås folk på en ok måte. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli flink på muntlig kommunikasjon, men kanskje jobbe for å bli akseptabel? At jeg klarer å samhandle med andre når jeg må. Jeg tror også at det sosiale alltid vil være slitsomt, men litt mer levelig i mindre doser må vi vel ha håp og tro på? Jeg synes det er trist å se hvor vanskelig du synes dette er og hvor lite håp om endring du synes å ha  

[Trine]

9 minutter siden, umakenverdt skrev:

 

Jeg må vel bare ha tro på at det kan bli LITT lettere... Slik at jeg kan omgås folk på en ok måte. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli flink på muntlig kommunikasjon, men kanskje jobbe for å bli akseptabel? At jeg klarer å samhandle med andre når jeg må. Jeg tror også at det sosiale alltid vil være slitsomt, men litt mer levelig i mindre doser må vi vel ha håp og tro på? Jeg synes det er trist å se hvor vanskelig du synes dette er og hvor lite håp om endring du synes å ha  

Jeg har troa på at det kan bli litt lettere for deg. Men jeg føler at jeg har så mange problemer i sosiale sammenhenger, også problemer det ikke går an å gjøre noe med, at jeg ikke klarer se hvordan jeg noen gang skal kunne synes at det er ok å omgås andre. Jeg har tenkt mye på at livet aldri har vært mer enn greit, tror aldri det kommer til å bli bra. Men jeg har troa på deg Du er så flink til å jobbe med deg selv.

[umakenverdt]

5 minutter siden, Trine skrev:

Jeg har troa på at det kan bli litt lettere for deg. Men jeg føler at jeg har så mange problemer i sosiale sammenhenger, også problemer det ikke går an å gjøre noe med, at jeg ikke klarer se hvordan jeg noen gang skal kunne synes at det er ok å omgås andre. Jeg har tenkt mye på at livet aldri har vært mer enn greit, tror aldri det kommer til å bli bra. Men jeg har troa på deg Du er så flink til å jobbe med deg selv.

Men hvis man kan forsøke å gjøre noe med noen av tingene så kan det i alle fall bli litt lettere enn hva det er nå? Jeg tror ingen av oss har gått av å se på hele bildet, men forsøke å se de små tingene som vi kanskje (forhåpentligvis) kan gjøre noe med. Men jeg vet ikke, jeg merker bare selv at håpløsheten blir størst når jeg ser på alt jeg ikke får til i sosiale sammenhenger.

Jeg tror jeg skal være fornøyd hvis jeg klarer å holde meg mye på greit. Jeg er glad når jeg slipper for mye kaos, forvirring og rot  Jeg er ikke noe særlig flink til å jobbe med meg selv, men jeg må vel ha litt tro kanskje. 

[Trine]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Men hvis man kan forsøke å gjøre noe med noen av tingene så kan det i alle fall bli litt lettere enn hva det er nå? Jeg tror ingen av oss har gått av å se på hele bildet, men forsøke å se de små tingene som vi kanskje (forhåpentligvis) kan gjøre noe med. Men jeg vet ikke, jeg merker bare selv at håpløsheten blir størst når jeg ser på alt jeg ikke får til i sosiale sammenhenger.

Jeg tror jeg skal være fornøyd hvis jeg klarer å holde meg mye på greit. Jeg er glad når jeg slipper for mye kaos, forvirring og rot  Jeg er ikke noe særlig flink til å jobbe med meg selv, men jeg må vel ha litt tro kanskje. 

Ja, det er jo sant. Men jeg føler jeg har forsøkt så mange ganger. Jeg liker ikke sosiale sammenhenger, har aldri gjort det, og nå er jeg sliten og lei fordi jeg må fikse det for å overleve. Jeg passer ikke inn i denne "regelen" om hvordan man skal være og føler jeg må forandre meg pga det.

[umakenverdt]

2 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er jo sant. Men jeg føler jeg har forsøkt så mange ganger. Jeg liker ikke sosiale sammenhenger, har aldri gjort det, og nå er jeg sliten og lei fordi jeg må fikse det for å overleve. Jeg passer ikke inn i denne "regelen" om hvordan man skal være og føler jeg må forandre meg pga det.

Det forstår jeg, kjedelig å forsøke gang på gang og oppleve at man ikke kommer videre. 

Kanskje man kan møtes litt på halvveien. Jeg passer heller ikke inn "normale". Jeg har ingenting å bidra med i diskusjoner om vanlige ting som diskusjoner om sosialt liv, familieliv, kjærlighetsforhold, barn, mat og slike ting mennesker gjerne snakker om. Jeg tror heller ikke jeg jeg noen ganger kommer til å passe inn i et slikt "normalt" liv, det tror jeg ikke jeg vil klare, jeg tror rett og slett ikke jeg er sterk nok til det. Likevel må man vel bare jobbe med å kunne møte andre i sosiale sammenhenger uten at det blir for vanskelig for hverken en selv, eller de en snakker med. Vi må vel tilpasse oss litt for et liv uten sosial kontakt er vel strengt tatt ikke mulig...

[Trine]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det forstår jeg, kjedelig å forsøke gang på gang og oppleve at man ikke kommer videre. 

Kanskje man kan møtes litt på halvveien. Jeg passer heller ikke inn "normale". Jeg har ingenting å bidra med i diskusjoner om vanlige ting som diskusjoner om sosialt liv, familieliv, kjærlighetsforhold, barn, mat og slike ting mennesker gjerne snakker om. Jeg tror heller ikke jeg jeg noen ganger kommer til å passe inn i et slikt "normalt" liv, det tror jeg ikke jeg vil klare, jeg tror rett og slett ikke jeg er sterk nok til det. Likevel må man vel bare jobbe med å kunne møte andre i sosiale sammenhenger uten at det blir for vanskelig for hverken en selv, eller de en snakker med. Vi må vel tilpasse oss litt for et liv uten sosial kontakt er vel strengt tatt ikke mulig...

Nei, et liv uten sosial kontakt er nok ikke mulig. Skulle ønske livet ikke var så strevsomt og komplisert.

[XbellaX]

53 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg er litt usikker på hva du mener her. Mener du at det er uheldig å lese seg opp på teori på dette området også hvis det er ved siden av å forsøke å ta sjanser, at det kan føre til for mange tanker, flere tanker om hva som er riktig osv? Eller er det at teori på dette området ikke er gunstig i seg selv, men at det kan være ok ved siden av? Jeg opplever at jeg er så dårlig på dette at jeg trenger litt teori, ellers er jeg redd jeg ikke har noe...

Teori er stort sett nyttig men i ditt tilfelle opplever jeg at det ikke er kunnskapen din det skorter på men selvfølelsen. Jeg tror teori i dette tilfellet bare kan forvirre og gjøre situasjonen lang tyngre og komplisert enn den trenger å være, - mer spontanitet og mindre tanker med andre ord. 

[umakenverdt]

14 minutter siden, Trine skrev:

Nei, et liv uten sosial kontakt er nok ikke mulig. Skulle ønske livet ikke var så strevsomt og komplisert.

Vi får vel bare prøve. Og så får vi lete etter den knappen som kan skru ned/av tankene  Verden er forvirrende og slik virker det som den fortsetter å være.

[umakenverdt]

11 minutter siden, XbellaX skrev:

Teori er stort sett nyttig men i ditt tilfelle opplever jeg at det ikke er kunnskapen din det skorter på men selvfølelsen. Jeg tror teori i dette tilfellet bare kan forvirre og gjøre situasjonen lang tyngre og komplisert enn den trenger å være, - mer spontanitet og mindre tanker med andre ord. 

Hm, synes det er vanskelig med mer spontanitet og mindre tanker, det er vanskelig å bestemme seg for å være spontan synes jeg. Men det finnes vel bøker og teori om hvordan man blir mer spontan også kanskje  

Men hvis jeg ikke forsøker å lese mer, så har jeg jo ingenting å holde meg til.. 

[Trine]

7 minutter siden, umakenverdt skrev:

Vi får vel bare prøve. Og så får vi lete etter den knappen som kan skru ned/av tankene  Verden er forvirrende og slik virker det som den fortsetter å være.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har den knappen.

[XbellaX]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Hm, synes det er vanskelig med mer spontanitet og mindre tanker, det er vanskelig å bestemme seg for å være spontan synes jeg. Men det finnes vel bøker og teori om hvordan man blir mer spontan også kanskje  

Men hvis jeg ikke forsøker å lese mer, så har jeg jo ingenting å holde meg til.. 

Du har mengder av kunnskap allerede og i tillegg er du utstyrt med en god porsjon fornuft, selvfølelsen din derimot, den er på minussiden.  

Jeg tror også det er vanskelig for å bestemme seg for å bli mer spontan over natten, men jeg tror det er fullt mulig å bestemme seg for å øve seg på å ta sjanser og jobbe med å bli mer stødig inni seg,  - og terapi er en fremragende arena å for den type "trening". 

[XbellaX]

2 minutter siden, Trine skrev:

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har den knappen.

Da synes jeg dere skal lage en! ;-)

[umakenverdt]

1 minutt siden, Trine skrev:

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har den knappen.

Nei, kanskje dumt å lete etter noe man er ganske sikker på at ikke er der... Jeg skulle ønske det i alle fall var en fjernkontroll, så kunne jeg skrudd dem ned

 

[Trine]

Et øyeblikk siden, XbellaX skrev:

Da synes jeg dere skal lage en! ;-)

Hvordan gjør man det da?

[XbellaX]

1 minutt siden, Trine skrev:

Hvordan gjør man det da?

Det er egentlig det jeg håper DPS-damen kan hjelpe deg litt med, vise deg noen redskaper du kan bruke for å skru ned tanke-overloaden slik at du kan få noen pauser og litt fri i blant.

[Trine]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Nei, kanskje dumt å lete etter noe man er ganske sikker på at ikke er der... Jeg skulle ønske det i alle fall var en fjernkontroll, så kunne jeg skrudd dem ned

 

Ja, en volumknapp. Jeg er så lei av å prøve og feile, hele tiden.

[umakenverdt]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Du har mengder av kunnskap allerede og i tillegg er du utstyrt med en god porsjon fornuft, selvfølelsen din derimot, den er på minussiden.  

Jeg tror også det er vanskelig for å bestemme seg for å bli mer spontan over natten, men jeg tror det er fullt mulig å bestemme seg for å øve seg på å ta sjanser og jobbe med å bli mer stødig inni seg,  - og terapi er en fremragende arena å for den type "trening". 

OK, jeg tror jeg er veldig langt fra å være spontan, så vil sikkert ta en del tid det der. Men skal øve meg på å ta sjanser. Dette med stødighet synes jeg også er vanskelig, jeg har tenkt kunnskap kan være en vei til stødighet, men kanskje det finnes bedre andre veier. Jeg vet ikke.

[Trine]

Et øyeblikk siden, XbellaX skrev:

Det er egentlig det jeg håper DPS-damen kan hjelpe deg litt med, vise deg noen redskaper du kan bruke for å skru ned tanke-overloaden slik at du kan få noen pauser og litt fri i blant.

De har jo forsøkt det før uten særlig stor suksess. Jeg er ikke noe flink med sånne redskaper. Føler at ikke engang medisiner klarer "lure" meg til å tro at jeg er noe mer enn det jeg er. Som å spise sukkerpiller med bivirkninger.

[XbellaX]

1 minutt siden, Trine skrev:

De har jo forsøkt det før uten særlig stor suksess. Jeg er ikke noe flink med sånne redskaper. Føler at ikke engang medisiner klarer "lure" meg til å tro at jeg er noe mer enn det jeg er. Som å spise sukkerpiller med bivirkninger.

Jeg synes du undervurderer deg selv relativt ofte, du gjør mye som er bra og konstruktivt. Du går lange turer, for deg er sikkert dette som ren meditasjon, en tankepause, og noe som gjør hodet ditt godt. Det er ingen tvil om at du strever med livet, men jeg kjøper ikke at du er så "udugelig" som du ofte beskriver/opplever deg selv.