Ny behandler

[XbellaX]

6 minutter siden, umakenverdt skrev:

OK, jeg tror jeg er veldig langt fra å være spontan, så vil sikkert ta en del tid det der. Men skal øve meg på å ta sjanser. Dette med stødighet synes jeg også er vanskelig, jeg har tenkt kunnskap kan være en vei til stødighet, men kanskje det finnes bedre andre veier. Jeg vet ikke.

Jeg tror kunnskap er en svært viktig faktor for å bli mer stødig, men ikke hos deg (tror jeg). Du har kunnskapen på dette området, problemet er at du er livredd for å støte andre, for å gjøre noe feil, for å ikke vise respekt. Så redd at det blir selvutslettende. I terapi kan du lære å bli mer kjent med deg selv, hvor dine grenser går, og etterhvert få litt mer tyngde på den positive delen av vektskålen - den delen som sier at dine egne handlinger og tanker faktisk er helt ok. 

[Trine]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg synes du undervurderer deg selv relativt ofte, du gjør mye som er bra og konstruktivt. Du går lange turer, for deg er sikkert dette som ren meditasjon, en tankepause, og noe som gjør hodet ditt godt. Det er ingen tvil om at du strever med livet, men jeg kjøper ikke at du er så "udugelig" som du ofte beskriver/opplever deg selv. 

Men at jeg går tur har jo ingen samfunnsnytte. Jeg gjør jo ting som er bra. Noen ganger passer jeg hunder og min egen kråkebolle har et godt liv. Men det er ikke egenskaper som har noen betydning for andre enn meg og de hundene som er her. Jeg jobber ikke og jeg klarer ikke se hvordan jeg skal klare å både jobbe og kunne gjøre det som gir meg glede for det har jeg ikke nok energi til og føttene mine tåler nesten ingenting. Derfor er jeg udugelig.

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Men at jeg går tur har jo ingen samfunnsnytte. Jeg gjør jo ting som er bra. Noen ganger passer jeg hunder og min egen kråkebolle har et godt liv. Men det er ikke egenskaper som har noen betydning for andre enn meg og de hundene som er her. Jeg jobber ikke og jeg klarer ikke se hvordan jeg skal klare å både jobbe og kunne gjøre det som gir meg glede for det har jeg ikke nok energi til og føttene mine tåler nesten ingenting. Derfor er jeg udugelig.

Tullprat. Man er ikke mindre verdt som menneske om man er uføre, går på aap eller får en annen form for støtte. 

 

[Trine]

Et øyeblikk siden, XbellaX skrev:

Tullprat. Man er ikke mindre verdt som menneske om man er uføre, går på aap eller får en annen form for støtte. 

 

Men når jeg ikke får aap lenger, da må jeg i jobb. Kan jo ikke leve av ingenting. Nei du, ikke bry deg noe om meg i dag du, jeg klarer ikke se noen løsning på noenting for tiden. Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme meg igjennom alt når jeg aller helst bare vil rømme.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Trine skrev:

Men når jeg ikke får aap lenger, da må jeg i jobb. Kan jo ikke leve av ingenting. Nei du, ikke bry deg noe om meg i dag du, jeg klarer ikke se noen løsning på noenting for tiden. Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme meg igjennom alt når jeg aller helst bare vil rømme.

Det kan jo hende du kvalifiserer til ufør.

Anonymkode: dbe0b...1eb

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Men når jeg ikke får aap lenger, da må jeg i jobb. Kan jo ikke leve av ingenting. Nei du, ikke bry deg noe om meg i dag du, jeg klarer ikke se noen løsning på noenting for tiden. Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal komme meg igjennom alt når jeg aller helst bare vil rømme.

Det jeg tror du bør gjøre er å ikke tenke så langt frem, fokuser her og nå - det er ofte en kamp å klare gjøre det når man er nede, men det kan være til stor hjelp å stenge av for uker av gangen.  Å tenke for langt frem kan bli for overveldende og kaotisk. En dag om gangen kan i blant være mer enn nok. Du har det, og har hatt det, relativt bedritent over svært lang tid men du er i gang med faste timer hos DPS og du skal i samarbeid med NAV og få hjelp til å finne mer ut av situasjonen din. AAP kan forlenges dersom NAV mener det er gunstig å prøve deg i tiltak over lenger tid, og makter du ikke jobb eller den type ordning så finnes løsninger som uføre. Du og din saksbehandler skal forsøke å finne ut en situasjon som gjør livet ditt litt mindre grusomt og litt mer positivt enn bare "overlevelsesbart". 

[Trine]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Det jeg tror du bør gjøre er å ikke tenke så langt frem, fokuser her og nå - det er ofte en kamp å klare gjøre det når man er nede, men det kan være til stor hjelp å stenge av for uker av gangen.  Å tenke for langt frem kan bli for overveldende og kaotisk. En dag om gangen kan i blant være mer enn nok. Du har det, og har hatt det, relativt bedritent over svært lang tid men du er i gang med faste timer hos DPS og du skal i samarbeid med NAV og få hjelp til å finne mer ut av situasjonen din. AAP kan forlenges dersom NAV mener det er gunstig å prøve deg i tiltak over lenger tid, og makter du ikke jobb eller den type ordning så finnes løsninger som uføre. Du og din saksbehandler skal forsøke å finne ut en situasjon som gjør livet ditt litt mindre grusomt og litt mer positivt enn bare "overlevelsesbart". 

Nav driter vel i hvordan fritiden min er bare jeg jobber. Tror det er tryggest å innstille seg på overlevelsesbart. Det er vanskelig å ikke tenke langt fram. Jeg vil jo gjerne vite hva det blir av meg. Og nå kan jeg jo ikke gjøre noe for jeg vet ikke hva som skjer om 3 mnd, 6 mnd, 1 år, 2 år. En gang har jeg jo lyst på en ny hund f.eks. Men det kan jeg ikke fordi jeg ikke styrer mine egne dager og ikke kan planlegge noe.

[slabbedask]

6 minutter siden, Trine skrev:

Nav driter vel i hvordan fritiden min er bare jeg jobber. Tror det er tryggest å innstille seg på overlevelsesbart. Det er vanskelig å ikke tenke langt fram. Jeg vil jo gjerne vite hva det blir av meg. Og nå kan jeg jo ikke gjøre noe for jeg vet ikke hva som skjer om 3 mnd, 6 mnd, 1 år, 2 år. En gang har jeg jo lyst på en ny hund f.eks. Men det kan jeg ikke fordi jeg ikke styrer mine egne dager og ikke kan planlegge noe.

Har ingen kontakt med NAV nå?

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Nav driter vel i hvordan fritiden min er bare jeg jobber. Tror det er tryggest å innstille seg på overlevelsesbart. Det er vanskelig å ikke tenke langt fram. Jeg vil jo gjerne vite hva det blir av meg. Og nå kan jeg jo ikke gjøre noe for jeg vet ikke hva som skjer om 3 mnd, 6 mnd, 1 år, 2 år. En gang har jeg jo lyst på en ny hund f.eks. Men det kan jeg ikke fordi jeg ikke styrer mine egne dager og ikke kan planlegge noe.

Forsøk å se på NAV som en samarbeidspartner, en alliert og ikke en fiende. Fritiden din er viktig, du skal jo kunne ha et noenlunde ok liv, og forhåpentligvis vil NAV hjelpe deg med å teste ut hva som kan fungere for akkurat deg. Du har en hund, hva hindrer deg i å skaffe en til? Økonomi, selvsagt, det er dyrt å ha hund, men er det andre ting som hindrer deg annet enn redselen for å miste? 

Jeg har forøvrig ingen problemer med å forstå at du mer savner stabilitet mht det økonomiske og med evt nye rutiner (jobb/tiltak).

[Trine]

5 minutter siden, slabbedask skrev:

Har ingen kontakt med NAV nå?

Jo, jeg har det. Men det eneste jeg vet er at de vil at psykiateren jeg går til skal ta kontakt når jeg er ferdig med å teste ut medisiner. Også skrev hun at jeg var ferdig med det i god tid før august.

[Trine]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

Forsøk å se på NAV som en samarbeidspartner, en alliert og ikke en fiende. Fritiden din er viktig, du skal jo kunne ha et noenlunde ok liv, og forhåpentligvis vil NAV hjelpe deg med å teste ut hva som kan fungere for akkurat deg. Du har en hund, hva hindrer deg i å skaffe en til? Økonomi, selvsagt, det er dyrt å ha hund, men er det andre ting som hindrer deg annet enn redselen for å miste? 

Jeg har forøvrig ingen problemer med å forstå at du mer savner stabilitet mht det økonomiske og med evt nye rutiner (jobb/tiltak).

Det som hindrer meg i å skaffe en hund til nå er at jeg ikke vet når NAV plutselig bestemmer seg for å sende meg på tiltak 8 timer hver dag. Man kan ikke ha en valp da fordi den ikke kan være alene så lenge. Og jeg vil ikke ha sjans til å jobbe, ta meg av den hunden jeg allerede har, i tillegg til en valp. Det er jo bare så vidt jeg kommer meg i butikken og det er kun fordi man må ha mat.

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Det som hindrer meg i å skaffe en hund til nå er at jeg ikke vet når NAV plutselig bestemmer seg for å sende meg på tiltak 8 timer hver dag. Man kan ikke ha en valp da fordi den ikke kan være alene så lenge. Og jeg vil ikke ha sjans til å jobbe, ta meg av den hunden jeg allerede har, i tillegg til en valp. Det er jo bare så vidt jeg kommer meg i butikken og det er kun fordi man må ha mat.

Dere skal sammen finne ut noe som kan fungere og gradvis utforske sjansene dine. Det er ikke slik at du blir kastet ut i en 100% jobb og så får du se om du drukner eller klarer svømme til land :-) 

[umakenverdt]

41 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg tror kunnskap er en svært viktig faktor for å bli mer stødig, men ikke hos deg (tror jeg). Du har kunnskapen på dette området, problemet er at du er livredd for å støte andre, for å gjøre noe feil, for å ikke vise respekt. Så redd at det blir selvutslettende. I terapi kan du lære å bli mer kjent med deg selv, hvor dine grenser går, og etterhvert få litt mer tyngde på den positive delen av vektskålen - den delen som sier at dine egne handlinger og tanker faktisk er helt ok. 

Nja, det finnes enorme mengder med kunnskap på området, så det å si at jeg har kunnskap blir litt uriktig. Og det kjennes tryggere å lese, noe konkret og håndfast. Jeg synes det å jobbe med å få mer tyngde på den positive delen av vektskålen er en "vag oppgave". Jeg er ikke særlig opptatt av hvor mine grenser går, det opplever jeg ikke som særlig betydningsfullt..

Og Trine; Jeg er helt enig med Bella i at du gjør mye som er bra og konstruktivt!

[Trine]

Et øyeblikk siden, XbellaX skrev:

Dere skal sammen finne ut noe som kan fungere og gradvis utforske sjansene dine. Det er ikke slik at du blir kastet ut i en 100% jobb og så får du se om du drukner eller klarer svømme til land :-) 

Kan godt drukne, da slipper jeg være til lenger. Tror ikke jeg kan si noe til psykiateren heller for da får jeg ikke øke Strattera igjen. Så når jeg er hos henne må jeg nesten bare late som at alt går greit, helt til jeg er oppe på riktig dose og vet om Strattera har effekt eller ikke.

[XbellaX]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Nja, det finnes enorme mengder med kunnskap på området, så det å si at jeg har kunnskap blir litt uriktig. Og det kjennes tryggere å lese, noe konkret og håndfast. Jeg synes det å jobbe med å få mer tyngde på den positive delen av vektskålen er en "vag oppgave". Jeg er ikke særlig opptatt av hvor mine grenser går, det opplever jeg ikke som særlig betydningsfullt..

Og Trine; Jeg er helt enig med Bella i at du gjør mye som er bra og konstruktivt!

Det jeg mener med vektskålen er at jo mer du øver, jo mer øker sjansene dine for å bli litt tryggere på at dine handlinger og tanker er helt ok. Du er ikke så unormal og annerledes, du er ganske lik resten av oss, du er derimot vettskremt for å gjøre noe feil og jeg tror terapien kan være (slik den var med din forrige behandler) en god arena for å øve seg på relasjoner for deg. 

[XbellaX]

2 minutter siden, Trine skrev:

Kan godt drukne, da slipper jeg være til lenger. Tror ikke jeg kan si noe til psykiateren heller for da får jeg ikke øke Strattera igjen. Så når jeg er hos henne må jeg nesten bare late som at alt går greit, helt til jeg er oppe på riktig dose og vet om Strattera har effekt eller ikke.

Du har alt å vinne på å være ærlig med din behandler. Å vurdere medisiner skal være hennes jobb, ikke din.

[Trine]

Et øyeblikk siden, XbellaX skrev:

Du har alt å vinne på å være ærlig med din behandler. Å vurdere medisiner skal være hennes jobb, ikke din.

Men jeg vet jo at det ikke er medisinene som gjør meg så oppgitt. Men hun vil jo ikke øke fordet. Alt tar bare så altfor lang tid. Det har blitt juni før jeg kan si sikkert om medisinene funker eller ikke.

[umakenverdt]

6 minutter siden, XbellaX skrev:

Det jeg mener med vektskålen er at jo mer du øver, jo mer øker sjansene dine for å bli litt tryggere på at dine handlinger og tanker er helt ok. Du er ikke så unormal og annerledes, du er ganske lik resten av oss, du er derimot vettskremt for å gjøre noe feil og jeg tror terapien kan være (slik den var med din forrige behandler) en god arena for å øve seg på relasjoner for deg. 

 Jeg er forsåvidt enig i at jeg ikke er så unormal og annerledes, jeg tenker vel mer at mennesker generelt er så forskjellige at det er vanskelig å vite hvordan man skal nærme seg ulike mennesker. Jeg har vel heller ikke behov for så mye sosialt, jeg blir helt imponert av alt det sosiale de jeg snakker med er med på. Jeg synes også det er vanskelig å ha mennesker nær meg spesielt over tid. Ellers er jeg vel kanskje også ganske mye svakere enn de fleste på en rekke områder, som gjør at det kjennes utenkelig at jeg skal klare mange av de "normale" tingene som mange gjør i løpet av livet

[XbellaX]

5 minutter siden, Trine skrev:

Men jeg vet jo at det ikke er medisinene som gjør meg så oppgitt. Men hun vil jo ikke øke fordet. Alt tar bare så altfor lang tid. Det har blitt juni før jeg kan si sikkert om medisinene funker eller ikke.

Da tar du det opp med henne og lar henne gjøre vurderingen, din rolle som pasient er å komme med informasjonen så får hun avgjøre hvordan hun skal gjøre med medisiner ut i fra det. Jeg skjønner godt utålmodigheten, men det fine er at du faktisk er i gang med dette, du er i systemet, du vurderes og evauleres regelmessig.

 

[slabbedask]

21 minutter siden, Trine skrev:

Kan godt drukne, da slipper jeg være til lenger. 

Nei, nå må du gi deg.