Engasjere seg i andre mennesker

[Wretch]

Jeg føler det beste er å ikke engasjere seg følelsesmessig i andre mennesker. Det blir ensomt med en hytte i skogen, men det hjelper med overfladisk kontakt, bare det å se mennesker. Syns kanskje det er tilstrekkelig.

Problemet er alt det andre mennesker egentlig føler og mener, om meg. Jeg må si jeg brydde meg om dette i større grad tidligere, jeg klarer i økende grad å isolere meg selv, på en måte.

Dette på tross av at jeg har ganske skiftende følelser ovenfor disse menneskene. Noen ganger er det morro og hyggelig å være med dem (selv om det ikke er så personlig), men når jeg tenker over det etterpå så begynner jeg å mislike mer og mer. Ut over kvelden og natten øker disse negative følelsene, og jeg kan hisse meg opp. Altså mens jeg sitter for meg selv, uten at jeg har noe med dem å gjøre.

Jeg vet ikke hva som er best, det kjennes lurt ut å isolere seg emosjonelt. Samtidig så dreier dette seg nok om personlighetsproblematikk, definert som sykdom innen psykiatri - altså noe som er negativt for ens liv. Det kan jo hende jeg kunne hatt et mye bedre liv, uten disse problemene (hvis det i det hele tatt er problemer, hva vet jeg).

Jeg kan sikkert få mange tips her inne til hva som er lurt mtp. modning/fremgang, men det er vel det at jeg ikke vet hva jeg vil som er problemet. Ellers hadde jeg bare gjort det. Tror dette aspektet også dreier seg om noe psykt i personligheten; "no direction in life" f.eks.

[Wretch]

Hm, det jeg skrev er helt fremmed... spiller jo ingen rolle, er bare mongo uansett. Håper jeg får sove snart. Men men, vi får se hva som skjer.