Defensiv

[Gondor]

Min sønn var ute for en alvorlig ulykke for snart et år siden. Etter to mnd på sykehus og fire måneder på Sunnaas kom han hjem i midten av desember i fjor. Han har smerter i bena og jeg har bedt ham be fastlegen om å henvise ham til en smerteklinikk.

Problemet er at han ikke viser noen vilje til å bli frisk. Han tar ikke initiativ til noe som helst. Det virker nesten umulig å oppmuntre ham eller inspirere ham. Er det noe psykologisk her jeg ikke forstår?  Han var psykotisk under ulykken.

Dette plager meg virkelig.

Han har en fantastisk psykolog som hjelper både ham og meg. Jeg skal til henne for en prat etter påske, men dette kverner rundt i hodet mitt så jeg lurte på om noen her inne kan fortelle meg hva de tror foregår i min sønns hode?

Veldig takknemlig for innspill.

[frosken]

11 minutter siden, Gondor skrev:

Min sønn var ute for en alvorlig ulykke for snart et år siden. Etter to mnd på sykehus og fire måneder på Sunnaas kom han hjem i midten av desember i fjor. Han har smerter i bena og jeg har bedt ham be fastlegen om å henvise ham til en smerteklinikk.

Problemet er at han ikke viser noen vilje til å bli frisk. Han tar ikke initiativ til noe som helst. Det virker nesten umulig å oppmuntre ham eller inspirere ham. Er det noe psykologisk her jeg ikke forstår?  Han var psykotisk under ulykken.

Dette plager meg virkelig.

Han har en fantastisk psykolog som hjelper både ham og meg. Jeg skal til henne for en prat etter påske, men dette kverner rundt i hodet mitt så jeg lurte på om noen her inne kan fortelle meg hva de tror foregår i min sønns hode?

Veldig takknemlig for innspill.

Hva slags funksjonsnedsettelse har han nå? Og hvor mye bedre er det forventet at han vil komme til å kunne oppnå gjennom opptrening? Det er ingen automatikk i at man etter en skade har pågangsmot og initiativ, men det finnes noen konkrete tiltak som kanskje kan inspirere ham når det gjelder fysisk opptrening.

Hvordan går det med hans psykiske helse? Og er han optimalt medisinert?

Til slutt så lurer jeg på hva han gjør på dagtid? Jeg håper ikke han er hjemme på heltid, det vil kunne medføre mye passivitet for noen og enhver.

[Gondor]

1 time siden, frosken skrev:

Hva slags funksjonsnedsettelse har han nå? Og hvor mye bedre er det forventet at han vil komme til å kunne oppnå gjennom opptrening? Det er ingen automatikk i at man etter en skade har pågangsmot og initiativ, men det finnes noen konkrete tiltak som kanskje kan inspirere ham når det gjelder fysisk opptrening.

Hvordan går det med hans psykiske helse? Og er han optimalt medisinert?

Til slutt så lurer jeg på hva han gjør på dagtid? Jeg håper ikke han er hjemme på heltid, det vil kunne medføre mye passivitet for noen og enhver.

 

 

Han har smerter i bena og han er lammet i skrittet og på baksiden av lårene. Lammelsene kan enten gå over spontant eller være permanente og da er det bare å vente på at forskningen gjør fremskritt.

Jeg har nettopp googlet opp psykoselidelser og har lest om negative symptomer. Det er som å lese om min sønn.

Han går til et psykosenter i Oslo hvor han får god hjelp av en psykolog. Han skal begynne på dagsenteret etter påsken for bl.a kognitiv trening. Psykologen vil helst legge ham inn og hun prøver å bearbeide ham. Han blir utredet for schizofreni og generell psykoselidelse. Han står på antipsykotika og antidepressiva. Hittil er det vanlige leger som har ordinert medisinene men nå skal psykiatere på psykosesenteret overta. Det er jeg glad for.

Han gjør ingenting på dagtid borsett fra å overholde de avtalene han har med helseperonell. Han har søkt på spesialskole fra høsten av. Bydelen er i gang med å utarbeide individuell plan , men det går tregt. Psykologen pusher på. Hun er vår viktigste støttespiller per i dag.

 

 

[frosken]

Jeg tenker at her er det flere faktorer som trekker i "feil" retning. Mulige negative symptomer, manglende meningsfylt aktivitet - og det faktum at han som andre unge menn kan ha et betydelig talent for å sløve.

Hvis han kan få plass på en avdeling for unge med førstegangspsykose eller tilsvarende, så ville jeg ha lagt betydelig press på ham for å gjennomføre det. Der vil han få mer struktur og litt mer krav enn det å bo hjemme innebærer. Han vil også få mer sosial kontakt, noe som også kan bidra i riktig retning. Viktig at en evt. innleggelse skjer snarest, slik at han kan begynne på skolen til høsten.

Når det gjelder IP, så er det ikke gitt at det i seg selv vil hjelpe. En IP gir ingen rettigheter i seg selv.

For øvrig så vil jeg anbefale at han søker om et opphold på Beitostølen helsesportsenter. www.bhss.no. Der vil han få delta i lystbetont fysisk aktivitet i et svært positivt og mulighetsorientert miljø. Oppholdene varer som regel 3-4 uker og kan virke inspirerende til økt fysisk aktivitet.

Dere trenger vel også å ha en langsiktig plan for utflytting hjemmefra.

[Elionoe]

7 timer siden, frosken skrev:

For øvrig så vil jeg anbefale at han søker om et opphold på Beitostølen helsesportsenter. www.bhss.no. Der vil han få delta i lystbetont fysisk aktivitet i et svært positivt og mulighetsorientert miljø. Oppholdene varer som regel 3-4 uker og kan virke inspirerende til økt fysisk aktivitet.

 

Dette støtter jeg fullt og helt. Jeg har selv en funksjonsnedsettelse og det ga motivasjon til å starte med trening når jeg kom hjem. Han vil også få mulighet til å prøve ut aktivitetshjelpemidler ut ifra hva han har behov for. De har basseng, også varmtvanssbasseng, og hester. Gymsal og treningsrom. Der er leger, fysioterapeuter og sykepleier.

 

Trening er en ting, men det sosiale på ettermiddag og kveld kan nok også være positivt. Man lærer raskt at å ha humor omkring sin egen funksjonsnedsettelse er et must for å kunne leve godt med den i dagliglivet. Det å møte andre i samme situasjon er lærerikt og selvutviklende.