Behandle flashbacks som om det var et mareritt?

[AnonymBruker]

Jeg er bare så fortvilet. Jeg strever med et fryktelig flashback som repiteres gang etter gang og som jeg ikke får ut av hodet. Terapeuten min er på en velfortjent påskeferie og jeg får klare meg så godt jeg kan. Jeg vil gjerne få roet ned flashbacket. Kan flashbacks behandles som mareritt?

Jeg leste følgende artikkel om behandling av mareritt: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=16366&a=3

Der står det bl.a.: "Marks (1978, 1987) legger vekt på systematisk eksponering, der en forestiller seg det som hendte i drømmen, som om det skjer her og nå. En skal møte angsten ansikt til ansikt, uten å forsøke å dempe frykten eller å flykte vekk. Ved mentalt å forestille seg marerittet, om og om igjen, vil det skje en form for avlæring av angsten. Over tid vil det kunne skje en viss tilvenning til skremselsbildene, som jo ikke innebærer en reell trussel. Ved å konfrontere det fryktelige på denne måten vil en styrke mestringsopplevelsen. Fra å føle seg som et hjelpeløs offer for ukontrollerbare mareritt dannes et indre bilde av en som kan mestre og som har kontrollmuligheter."

Det blir for langt å gjengi hele, men man skal gjenfortelle marerittet (i mitt tilfelle flashbacket) i 1. person presens og beskrive hva man sanser, tenker og føler.

Er dette en tilrådelig "selvterapi" for å få bort flashbacks eller går det bare fra vondt til verre? Håper på snarlig tilbakemelding - selv om det er påske...

God påske

Anonymkode: 70640...ce5

[XbellaX]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bare så fortvilet. Jeg strever med et fryktelig flashback som repiteres gang etter gang og som jeg ikke får ut av hodet. Terapeuten min er på en velfortjent påskeferie og jeg får klare meg så godt jeg kan. Jeg vil gjerne få roet ned flashbacket. Kan flashbacks behandles som mareritt?

Jeg leste følgende artikkel om behandling av mareritt: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=16366&a=3

Der står det bl.a.: "Marks (1978, 1987) legger vekt på systematisk eksponering, der en forestiller seg det som hendte i drømmen, som om det skjer her og nå. En skal møte angsten ansikt til ansikt, uten å forsøke å dempe frykten eller å flykte vekk. Ved mentalt å forestille seg marerittet, om og om igjen, vil det skje en form for avlæring av angsten. Over tid vil det kunne skje en viss tilvenning til skremselsbildene, som jo ikke innebærer en reell trussel. Ved å konfrontere det fryktelige på denne måten vil en styrke mestringsopplevelsen. Fra å føle seg som et hjelpeløs offer for ukontrollerbare mareritt dannes et indre bilde av en som kan mestre og som har kontrollmuligheter."

Det blir for langt å gjengi hele, men man skal gjenfortelle marerittet (i mitt tilfelle flashbacket) i 1. person presens og beskrive hva man sanser, tenker og føler.

Er dette en tilrådelig "selvterapi" for å få bort flashbacks eller går det bare fra vondt til verre? Håper på snarlig tilbakemelding - selv om det er påske...

God påske

Anonymkode: 70640...ce5

Jeg synes du skal jobbe med å holde deg i nåtid, med det mener jeg at når du opplever minner så skal du snakke med deg selv (gjerne høyt) og minne deg selv på at dette tilhører din fortid, dette er ikke noe som skjer i dag og du er trygg (håper jeg). Jeg tror også det kan være nyttig at du og din behandler lager en plan på hvordan vedkommende mener det er mest gunstig for deg å jobbe med minnene mellom timene slik at du har helt konkrete øvelser du kan hente frem når dette blir for overveldende. Men per nå ville jeg jobbet med å fortelle meg selv setninger som: "Nå har jeg akkurat tatt en dusj, det er skjærtorsdag og klokken er 16:20. Jeg skal lage meg en varm kopp te, se litt på tv og etterpå skal jeg gå å legge meg. I morgen skal jeg gå på cafè med Kari, Kari kjenner jeg gjennom Pål. Sist sommer dro jeg og Kari på kanotur" - på den måten kan du klare å dra deg selv tilbake til nåtid. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, XbellaX skrev:

Jeg synes du skal jobbe med å holde deg i nåtid, med det mener jeg at når du opplever minner så skal du snakke med deg selv (gjerne høyt) og minne deg selv på at dette tilhører din fortid, dette er ikke noe som skjer i dag og du er trygg (håper jeg). Jeg tror også det kan være nyttig at du og din behandler lager en plan på hvordan vedkommende mener det er mest gunstig for deg å jobbe med minnene mellom timene slik at du har helt konkrete øvelser du kan hente frem når dette blir for overveldende. Men per nå ville jeg jobbet med å fortelle meg selv setninger som: "Nå har jeg akkurat tatt en dusj, det er skjærtorsdag og klokken er 16:20. Jeg skal lage meg en varm kopp te, se litt på tv og etterpå skal jeg gå å legge meg. I morgen skal jeg gå på cafè med Kari, Kari kjenner jeg gjennom Pål. Sist sommer dro jeg og Kari på kanotur" - på den måten kan du klare å dra deg selv tilbake til nåtid. 

 

Takk for fine innspill, men det du nevner med å dra meg selv tilbake til nåtid, er noe jeg klarer allerede. Problemet mitt ligger i at flashbacket ligger som en repiterende film i bakgrunnen selv om jeg forsøker å distrahere meg. Det er derfor jeg spør om det er mulig å selv behandle flashbacket, f.eks. slik man gjør med mareritt som beskrevet i artikkelen jeg lenket til. Det kan bli en slitsom påske om jeg ikke får gjort noe med dette... Det har allerede gått sterkt utover søvnen min de siste 9-10 dagene, noe som ikke akkurat bedrer situasjonen.

Anonymkode: 70640...ce5

[Joanas]

Hei, basert på egen erfaring......

Du kan godt bruke noe av den teknikken du beskriver (behandling av mareritt), men

1) forestill deg at du går litt unna selve hendelsen i flashbacken, slik at du kan betrakte det som skjer på litt avstand. Det blir mindre skummelt da. Kanskje kan du tenke deg at det er en trygg fysisk sperring mellom deg og det vonde minnet.

2) fortelle deg selv at det ikke er noe rart at du er redd. Annerkjenn og aksepter at redselen er det med god grunn, men minne deg samtidig på at du nå er på trygg avstand, og at det ikke er farlig lenger. 

For meg gjorde dette (sammen med terapi) at "suget" inn i flashbacken gradvis ble mindre, og så borte. Idag er det bare dårlige, triste og sorgfulle minner.