Knyttet til ting

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg har et sykelig forhold til gjenstander der jeg innbiller meg at ting har følelser. Sliter med å kaste ting, men kan noe lettere gi bort ting til feks Fretex fordi tingene da kan leve videre. Syns synd på vaskenaskina jeg har hatt i 14 år som jeg har kastet ved en feiltagelse. (Trodde det var feil på pumpa, men problemet var i avløpet). Syns også synd på en bil jeg vraket og gråt en skvett da den ble levert på høggeriet. Jeg kan også pakke ned feks julenisser slik at de skal "ligge godt" eller syns synd på min datters dukker som feks ikke er påkledt. Det er bortkastet energi å syns synd på ting, så det irriterer meg litt. Det er også upraktisk å ikke klare å kvitte seg med ting, for det blir jo en del rot. Jeg er også nøye på kildesortering og tar ofte opp igjen ting fra søpla om samboeren har kastet ting feil. Jeg er ellers en svært fleksibel person og uten tvangssymptomer, men dette med ting er nok en liten "greie".

Noen innspill eller råd?

Anonymkode: 293e2...b4a

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om jeg har et sykelig forhold til gjenstander der jeg innbiller meg at ting har følelser. Sliter med å kaste ting, men kan noe lettere gi bort ting til feks Fretex fordi tingene da kan leve videre. Syns synd på vaskenaskina jeg har hatt i 14 år som jeg har kastet ved en feiltagelse. (Trodde det var feil på pumpa, men problemet var i avløpet). Syns også synd på en bil jeg vraket og gråt en skvett da den ble levert på høggeriet. Jeg kan også pakke ned feks julenisser slik at de skal "ligge godt" eller syns synd på min datters dukker som feks ikke er påkledt. Det er bortkastet energi å syns synd på ting, så det irriterer meg litt. Det er også upraktisk å ikke klare å kvitte seg med ting, for det blir jo en del rot. Jeg er også nøye på kildesortering og tar ofte opp igjen ting fra søpla om samboeren har kastet ting feil. Jeg er ellers en svært fleksibel person og uten tvangssymptomer, men dette med ting er nok en liten "greie".

Noen innspill eller råd?

Anonymkode: 293e2...b4a

Tror det er ganske vanlig å være knyttet til ting, derfor er jeg uvanlig. For meg betyr ting ingenting, det er menneskene som betyr noe. 

[FGT]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om jeg har et sykelig forhold til gjenstander der jeg innbiller meg at ting har følelser. Sliter med å kaste ting, men kan noe lettere gi bort ting til feks Fretex fordi tingene da kan leve videre. Syns synd på vaskenaskina jeg har hatt i 14 år som jeg har kastet ved en feiltagelse. (Trodde det var feil på pumpa, men problemet var i avløpet). Syns også synd på en bil jeg vraket og gråt en skvett da den ble levert på høggeriet. Jeg kan også pakke ned feks julenisser slik at de skal "ligge godt" eller syns synd på min datters dukker som feks ikke er påkledt. Det er bortkastet energi å syns synd på ting, så det irriterer meg litt. Det er også upraktisk å ikke klare å kvitte seg med ting, for det blir jo en del rot. Jeg er også nøye på kildesortering og tar ofte opp igjen ting fra søpla om samboeren har kastet ting feil. Jeg er ellers en svært fleksibel person og uten tvangssymptomer, men dette med ting er nok en liten "greie".

Noen innspill eller råd?

Anonymkode: 293e2...b4a

Søker etter  identitet, eller  trygghet. En klamrer seg til det som er tilgjengelig og på en måte.