Ekspertsvar ME vs. psykisk lidelse - ny studie

[frosken]

Den ‎30‎.‎03‎.‎2016 at 23.24, AnonymBruker skrev:

Har psykiske lidelser god prognose? Det er ikke mitt inntrykk.

Anonymkode: 64705...c31

Hva baserer du ditt inntrykk på?

Sammenlignet med ME (som det knapt nok finnes gode behandlingstilnærminger til og som mange opplever som svært invalidiserende), så vil mange psykiske lidelser ha en mye bedre prognose.

[frosken]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare de som er emo. Såklart man blir frisk om man bare sutrer og karrer til seg hjelp uten at man har faktiske problemer og faktiske hjelpebehov.

Anonymkode: d7f42...3f6

Jeg synes du snart må ta litt mer ansvar for hvilken virkning dine utsagn her på forumet er egnet til å ha på andre mennesker.

[frosken]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du ser på meg som troll, så stemmer det at jeg baserer svaret ut i fra egne erfaringer. Men ikke bare det. Jeg har følgt med på dol i mange år og har ikke fått inntrykk av at psykiske lidelser har de beste prognoser. Det er heller ikke det jeg har sett i RL. Det er mulig jeg kjenner feil folk. Lette depresjoner som ikke har grodd fast vil jeg tro har bedre prognoser. Men jeg trodde enkelte ble friske fra ME også. 

Anonymkode: 64705...c31

Er det rimelig å generalisere så mye ut fra egne erfaringer? Når det gjelder din vurdering ut fra hva du har lest på dol, så er jeg uenig med deg. Svært mange mennesker har vært innom her og skrevet i en periode av livet hvor de har slitt psykisk, og så senere gjort helt andre ting. Noen av de som forblir her inne preges kanskje fortsatt av sine vansker, men det store flertallet beveger seg videre.

En helt annen ting er at også mennesker som har hatt psykiske problemer kommer til å oppleve at livet er utfordrende innimellom.

[AnonymBruker]

2 hours ago, frosken said:

Jeg synes du snart må ta litt mer ansvar for hvilken virkning dine utsagn her på forumet er egnet til å ha på andre mennesker.

Tror det blir noe i retningen psykopati, med tanke på plutselige personlighetsforandringer og mangel på grenser. Ha totalt ulike personligheter i ulike sammenhenger.

Anonymkode: d7f42...3f6

[AnonymBruker]

En som står meg nær har ME  i mange år,  men så mente fagpersoner plutselig at det var en psykisk lidelse vi fikk håp om at nå skulle personen endelig få noe hjelp som virket og bli frisk. Men så byttet de diagnosen tilbake til ME og alt er ved det samme som før. 

Håper de snart finner en god behandling for ME, det er grusomt å se et at ungt menneske ikke har krefter til å klare seg i hverdagen. 

Anonymkode: d6cb6...132

[AnonymBruker]

12 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis en tror at alle psykiske sykdommer er så godt som ubehandelbare og at prognosen er elendig, har en virkelig fulgt dårlig med i timen.

Jeg har ikke utdannet meg til psykiater. Jeg skrev kun ut fra erfaringer og hva jeg har sett og hørt. Jeg har heller ikke påstått noe. Jeg skrev kun hva jeg har inntrykk av.

Jeg er både overasket og skuffet over måten jeg blir møtt på her på dol, etter å ha skrevet hvilke inntrykk jeg har. 

Anonymkode: 64705...c31

[AnonymBruker]

Den 1. april 2016 at 9.48, frosken skrev:

Hva baserer du ditt inntrykk på?

Sammenlignet med ME (som det knapt nok finnes gode behandlingstilnærminger til og som mange opplever som svært invalidiserende), så vil mange psykiske lidelser ha en mye bedre prognose.

Jeg har skrevet hva jeg har basert mine inntrykk fra. Egenerfaring, dol og hva jeg har sett i RL. Jeg har ikke påstått noe. Bare skrevet hva jeg har fått inntrykk av. Jeg har heller ikke skrevet at ME er en diagnose med bedre prognose. Bare at jeg er overasket over at så mange psykiske lidelser har så mye bedre prognoser. Jeg har ikke nektet på at det er rett, men skrev at det ikke er mitt inntrykk. Visste ikke at vi må ha dokumentasjon på det. Og heller ikke at jeg er troll for å skrive hvilke inntrykk jeg har.

Anonymkode: 64705...c31

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har skrevet hva jeg har basert mine inntrykk fra. Egenerfaring, dol og hva jeg har sett i RL. Jeg har ikke påstått noe. Bare skrevet hva jeg har fått inntrykk av. Jeg har heller ikke skrevet at ME er en diagnose med bedre prognose. Bare at jeg er overasket over at så mange psykiske lidelser har så mye bedre prognoser. Jeg har ikke nektet på at det er rett, men skrev at det ikke er mitt inntrykk. Visste ikke at vi må ha dokumentasjon på det. Og heller ikke at jeg er troll for å skrive hvilke inntrykk jeg har.

Anonymkode: 64705...c31

Jeg har ikke påstått at du troller. Men jeg tenker at dere er to i denne tråden som er ganske insisterende på at psykiske lidelser har dårlig prognose generelt sett, og at når man skriver på et forum som dette så har man også litt ansvar for hvordan det man skriver er egnet til å bli oppfattet . Når du uttaler deg om ditt eget liv, så er det nettopp _det_ du uttaler deg om og ikke noe som gir grunnlag for generalisering.

[La Flâneuse]

Jeg ble feildiagnotisert med ME i 2009. Skjønte fort at det måtte være en stor feil da jeg gikk til behandling på ME-senteret ved Ullevål. Selvfølgelig var alle blodprøver fine, hadde lavt blodtrykk (med det er jo normalt for kvinner) og ikke problemer med depresjon eller lignende. Var bare ekstremt utmattet i flere år og sov meg gjennom hele vgs og fikk rektor til å skrelle vekk halve timeplanen så jeg kunne sove. 6 år senere kom det frem at (etter eget initiativ om henvisning til spesialist) jeg har hatt ubehandlet ADHD hele livet. 

[AnonymBruker]

Den 4/1/2016 at 9.55, frosken skrev:

Er det rimelig å generalisere så mye ut fra egne erfaringer? Når det gjelder din vurdering ut fra hva du har lest på dol, så er jeg uenig med deg. Svært mange mennesker har vært innom her og skrevet i en periode av livet hvor de har slitt psykisk, og så senere gjort helt andre ting. 

Da stikker problemene neppe særlig dypt.

Anonymkode: a3145...868

[frosken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da stikker problemene neppe særlig dypt.

Anonymkode: a3145...868

Hva vil det si at "problemer stikker dypt"? 

En del mennesker kan i en periode av sitt liv ha svært dårlig livskvalitet som følge av psykiske vansker som kan behandles effektivt. Andre har mer vedvarende vansker som kan være mer komplisert å behandle effektivt. 

Et eksempel kan være mennesker med bipolar lidelse type 1 som uten behandling kanskje ender opp som tvangsinnlagt i en manisk fase. Med god medisinering kan en del med denne sykdommen leve størstedelen av sitt liv ute symptomer. Bipolar type 1 er klassifisert som alvorlig psykisk lidelse, men kan ha svært god prognose.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, frosken skrev:

Hva vil det si at "problemer stikker dypt"? 

Håpløs situasjon.

Anonymkode: a3145...868

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Jeg har ikke påstått at du troller. Men jeg tenker at dere er to i denne tråden som er ganske insisterende på at psykiske lidelser har dårlig prognose generelt sett, og at når man skriver på et forum som dette så har man også litt ansvar for hvordan det man skriver er egnet til å bli oppfattet . Når du uttaler deg om ditt eget liv, så er det nettopp _det_ du uttaler deg om og ikke noe som gir grunnlag for generalisering.

Det var ikke du som skrev at jeg trollet.

Når jeg skrev hva jeg har inntrykk av så var det det, og ikke hva som er dokumentert. Det var ut fra egne erfaringer OG det jeg har sett og hørt.

Men jeg har oppfattet poenget ditt, og det er greit.

Anonymkode: 64705...c31

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke du som skrev at jeg trollet.

Når jeg skrev hva jeg har inntrykk av så var det det, og ikke hva som er dokumentert. Det var ut fra egne erfaringer OG det jeg har sett og hørt.

Men jeg har oppfattet poenget ditt, og det er greit.

Anonymkode: 64705...c31

Hvem har skrevet at du har trollet? 

Anonymkode: cc70e...df1

[Madelenemie]

11 timer siden, La Flâneuse skrev:

Jeg ble feildiagnotisert med ME i 2009. Skjønte fort at det måtte være en stor feil da jeg gikk til behandling på ME-senteret ved Ullevål. Selvfølgelig var alle blodprøver fine, hadde lavt blodtrykk (med det er jo normalt for kvinner) og ikke problemer med depresjon eller lignende. Var bare ekstremt utmattet i flere år og sov meg gjennom hele vgs og fikk rektor til å skrelle vekk halve timeplanen så jeg kunne sove. 6 år senere kom det frem at (etter eget initiativ om henvisning til spesialist) jeg har hatt ubehandlet ADHD hele livet. 

hm, interessant, du er en av mange jeg har lest om med den erfaring.

En psykiater jeg snakket med for litt siden, hans kone er også psykiater, de jobber sammen, og målrettet med å gi mennesker med adhd riktig hjelp og behandling. De sier også at hva det heter ,add, eller adhd eller noe annet, om 10-20 år er det endret, det viktige blir å finne løsninger som kan hjelpe mennesker, få dem gjennom skole og utdanning.

De har en pragmatisk tilnærming, som blir realitetsorientert og fornuftig og ubyråkratisk.

I dag er utdanning viktigere enn noen gang, enten  man har ubehandlet og tydelig adhd eller mindre tydelig for mange add, så kan nettopp riktige medisiner, bety forskjellen på å greie fullføre en utdanning, og få en jobb.

I tillegg sa han, at ikke sjelden, medfører ubehandlet adhd, så ekstreme påkjenninger på lang sikt og gjennom barndom, at man kan få en form for utmattelse. Da blir det viktig å se på hva startet denne trøttheten, utmattelsen, m.m.

Og som han sa, mange er de som bare trenger og vil ha denne hjelpen gjennom studier, som medisinene gir, man står fritt til å slutte med dem etter det. Jobb er langt lettere å greie, også et hektisk arbeide, for en med adhd, enn det er i denne enhetskverna av et utdanningstyrrani som krever at alle skal være flinke i alle og de samme fagene, når interessene er mer konsentrert rundt mer en fagorientering.

 

 

[La Flâneuse]

15 timer siden, Madelenemie skrev:

I tillegg sa han, at ikke sjelden, medfører ubehandlet adhd, så ekstreme påkjenninger på lang sikt og gjennom barndom, at man kan få en form for utmattelse. Da blir det viktig å se på hva startet denne trøttheten, utmattelsen, m.m.

Og som han sa, mange er de som bare trenger og vil ha denne hjelpen gjennom studier, som medisinene gir, man står fritt til å slutte med dem etter det. Jobb er langt lettere å greie, også et hektisk arbeide, for en med adhd, enn det er i denne enhetskverna av et utdanningstyrrani som krever at alle skal være flinke i alle og de samme fagene, når interessene er mer konsentrert rundt mer en fagorientering.

Kjenner meg veldig igjen i dette. For min del ble vgs altfor tøff sammenlignet med barneskolen og ungdomsskolen hvor jeg tullet bort all tiden og aldri gjort en eneste lekse, men det holdt for lærerne at jeg var best i klassen på lesehastighetsprøver. Siden jeg tydeligvis ikke lærte noen ting på grunnskolen, ble videregående altfor vanskelig. Falt jo helt ut og syntes alt var dritkjedelig. Jeg ble utslitt av å prøve å konsentrere meg i timene og sovnet i hver eneste skoletime (satt til og med helt foran i klasserommet). På grunnskolen var jeg kjent som klassens store klovn/apekatt som var ufrivillig morsom og frekk, mens på videregående kalte de meg "hun som alltid sover i timene". Jeg trodde jeg bare var lat... 

Trodde det skulle forandre seg etter at jeg klarte å komme inn på drømmestudiet. Endelig, for første gang i mitt liv, skulle jeg få studere noe som interesserte meg. Likevel slet jeg med å få med meg det foreleserne sa, sovnet eller tenkte på andre ting, opplevde å lese samme side 150 ganger osv osv.. akkurat sånn som på vgs. Skjønte ikke hvorfor jeg brukte 10 ganger mer tid enn alle andre på studiet og likevel strøk på eksamener eller var på grensen til stryk. Og det var da jeg oppsøkte google, tilfeldigvis leste om ADHD (som jeg egentlig ikke visste hva er annet enn at det ble brukt på skjellsord på noen gutter jeg ikke på skole med) og skjønte at jeg leste om meg selv. 

Her er det også ekstremt viktig at skolesystemet fanger opp slike elever som meg. Skjønner ikke hvorfor grunnskolen ikke hadde en mistanke selv om det kommer frem i alle rapporter i elevmappen fra 1. klasse og oppover at jeg var urolig, skapte masse uro i klassen, sa umotivert stygge ting til andre elever osv osv.. ble utsatt for mobbing av flere lærere på grunnskolen på grunn av at jeg var rampejenta. Faglig sett var jeg veldig god i starten, men mistet interessen og tullet bort tiden i stedet. 

Ønsker heldigvis å bidra til bedre kunnskap om dette i helsevesenet, så jeg jobber målrettet mot det nå. Og håper RIKTIGE medisiner kan hjelpe meg på riktig vei.