Snakker dere med behsndler om sex...?

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med å snakke om dette temaet med min behandler. Det er veldig tøft for meg. Har rømt fra temaet  flere ganger før, og nå vil jeg så inderlig gjerne ømme på nytt.

Skammer meg sånn. Og er redd for å bli misforstått. Har alltid hatt en slags "vrangforestilling" om at menn tror jeg prøver meg på dem (jeg føler meg ikke en gang attraktiv, så jeg skjønner ikke hvor disse tankene kommer fra, det har jeg aldri skjønt). 

Snakker dere andre med behandler om dette temaet, og hvordan takler dere det? Er dere helt åpne om detaljer og slikt? 

Anonymkode: a8c45...f8c

[Trine]

Man må vel ha et sexliv for å kunne prate om det. Så nei, jeg prater ikke om sex med behandleren Det har ingenting å si for mitt funksjonsnivå eller mulighet til å bli bedre.

[Inner self]

Jeg snakker ikke om det, ser ikke poenget, med mindre man har ett vanskelig forhold til sexualitet. Det har igrunn ikke jeg, bortsett fra att jeg er litt for passiv.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trine skrev:

Man må vel ha et sexliv for å kunne prate om det. Så nei, jeg prater ikke om sex med behandleren Det har ingenting å si for mitt funksjonsnivå eller mulighet til å bli bedre.

Ok. Det har en del å si for mitt funksjonsnivå. Opplever en klar forbedring i hverdagen og psyken. Men det er et veldig tøft tema. Kanskje jeg bare må holde ut alle følelser og usikkerhet som følger med. Jeg håper det er vanlig å snakke med behandlere om det, det ville lettet litt å vite det. 

Anonymkode: a8c45...f8c

[Trine]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Det har en del å si for mitt funksjonsnivå. Opplever en klar forbedring i hverdagen og psyken. Men det er et veldig tøft tema. Kanskje jeg bare må holde ut alle følelser og usikkerhet som følger med. Jeg håper det er vanlig å snakke med behandlere om det, det ville lettet litt å vite det. 

Anonymkode: a8c45...f8c

Om det er viktig for deg så syns jeg du skal snakke med behandleren om det. Du ville ikke være den eneste som har pratet om sex med behandleren sin

[Cilien]

Nei, aldri. Men hadde tatt det opp om jeg opplevde det som problematisk. Tror de har hørt det meste om det også ;-)

[ISW]

Min tidligere behandler snakket veldig mye om det. Faktisk i den grad at jeg (som mann) reagerte på det og opplevde det ubehagelig, fordi det var så detaljerte spørsmål (hvor mange ganger kom hun, hvor lenge, min opplevelse, osv.) Jeg klarte heller ikke å se relevansen av disse spørsmålene i behandlingen.

Ny behandler spør så godt som aldri om det. Hun er kvinne, uten at jeg vet om det har noe med saken å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri tenke meg å snakke med min behandler om dette, for jeg skal jo snakke med behandleren senee og jeg føler det ville gitt sperrer for videre terapi for min del. Jeg og min kjæreste har gått til sexolog som også var psykiatrisk sykepleier. Det var mange psykologer som også var oppført som sexolog, men jeg ønsket ikke å ha en terapeutisk retning i samtalen med sexologen. Da var jeg 100% ærlig og rett frem, for jeg visste at jeg ikke kom til å ha jevnlig kontakt med han senere.

 

Jeg har et svært vanskelig forhold til egen kropp og det å være intim. Vi har faktisk ikke hatt sex på mer enn ett år, noe som tynger min dårlige samvittighet, men det går ikke...

Anonymkode: a6cbd...6ca

[Madelenemie]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter veldig med å snakke om dette temaet med min behandler. Det er veldig tøft for meg. Har rømt fra temaet  flere ganger før, og nå vil jeg så inderlig gjerne ømme på nytt.

Skammer meg sånn. Og er redd for å bli misforstått. Har alltid hatt en slags "vrangforestilling" om at menn tror jeg prøver meg på dem (jeg føler meg ikke en gang attraktiv, så jeg skjønner ikke hvor disse tankene kommer fra, det har jeg aldri skjønt). 

Snakker dere andre med behandler om dette temaet, og hvordan takler dere det? Er dere helt åpne om detaljer og slikt? 

Anonymkode: a8c45...f8c

Hei!

Jeg snakket ikke om sex med min pensjonerte psykiater, men jeg måtte svare på spørsmålene.

Det var av typen, "Hvor ofte har du sex?", "liker du å ha sex?", også flere ganger min psykiaters forklaringer om hvorfor sex er så fint, for et hvert menneskes mentale og fysiske helse og er det som er limet i et forhold.

Jeg startet med å kremte og hoste, som svar på disse spørsmålene, også tror jeg nok hm hm hm, og andre lyder uten mening kom ut i neste omgang, det hadde da gått en god tid inn i "terapien", jeg tenker ikke på det som terapi, men gode samtaler som hjalp meg, Jeg fant det ekstremt vanskelig både å svare på spørsmålene, og å snakke om dette.

Men da min pensjonerte psykiater snakket om god mental helse, om et sunt og godt forhold, da skjønte jeg at siden hun er i et forhold og er av den oppfatning, så har hun sex, prioriterer det, og gleder seg over det.

Da ble det mer håndterbart for meg også. Jeg skulle gjerne vært der jeg er i dag, jeg har lettere for å snakke om kropp og sex, enn noen gang, ikke at jeg gjør det særlig ofte, men jeg kan gjøre det om nødvendig. Så naturlig som min mann har det med den saken har jeg det dog ikke. Da jeg kjørte han til jobben en dag sa han feks, "skjønner ikke at kvinner tørr å spise P-piller fra de blir seksuelt aktive og gjennom hele livet, faren det medfører, bivirkninger..,  kondom kjennes best". Jeg stopper da liksom å puste føler jeg, tenkte at han er meget "fri" med meg, jeg vet ikke om han snakker sånn med sine kollegaer, men siklkert gjør han det. Jeg greide ikke svare, så det ble heldigvis stillheten som overtok. Jeg fryktet en eller annen form for "griseprat", det er enda verre for meg, jeg svarer feil, og ødelegger stemningen, han blir oppgitt, slår ut med hånden,  og jeg blir frustrert, da er det best å ikke si noe.

Men jeg håper for din del om du kjenner behov at du snakker om sex, psykiatere er nok de rette til å snakke med om det, mens fastleger ikke alltid er så profesjonelle på å snakke om sex, så er psykiatere utdannet i det, fordi seksualiteten, at vi har det bra med vår egene seksualitet er avgjørende for både fysisk og psykisk helse.

Man har ulike seksuelle behov, vi med autisme er ganske gjennomsnittlige på lyst og seksuell aktivitet, det er ikke noen medisiner, noen depresjon, som legger noen demper på lystene, men vi kan likevel trenge lære om seksualitet, som en god ting, lære å sette ord på følelsene rundt det osv....Religiøse eller overgrepsutsatte kan måtte lære litt på samme måte, å bli trygg på at seksualitet er menneskelig, det er noe vi skal glede oss over, og i den grad vi ikke gjør det, ja så bør vi jobbe med det som er vanskelig og legger hindringer i veien for oss.

Håper du forsøker, en psykiater er i vertfall den beste til å snakke om seksualitet med. Du kan være helt trygg om du velger snakke om sex med en psykiater.

 

 

[AnonymBruker]

Det er vel et spørsmål i SCIDII såvidt jeg husker? Da avhenger det vel litt på hvordan man svarer på spørsmålet hvorvidt det blir et tema eller ei i behandlingen. 

Anonymkode: e20c2...47a

[AnonymBruker]

Leste et svar i en annen's tråd som jeg har god nytte av. Det ga meg en forklaring på hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Jeg har bestemt meg for å fortsette å jobbe med dette temaet og uten å rømme mer. Min behandler har verken sagt eller gjort noe som skulle tilsi at det ikke er trygt, tvert om. Forklaringen ligger i det siste svaret ts fikk i den nevnte tråden (link). 

 

 

Anonymkode: a8c45...f8c

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med behandler om sex, både tidligere seksuelle erfaringer og nåværende. Grunnen er at det har sammenheng med psyken min, og derfor er det relevant for meg å ta det opp. Sex er jo en viktig del av livet for mange, og da kan man jo tenke at det også burde ha en plass i terapien. I hvert fall om det er noe problematisk man vil prøve å løse litt opp i. Men jeg tar det ikke opp så ofte, for det er jo et veldig personlig tema. 

Anonymkode: 691d8...267

[AnonymBruker]

Jeg har snakket litt om sex fordi det er relevant pga seksuelle overgrep. Temaet vil bli tatt opp igjen når jeg er litt mer klar for det.

Anonymkode: ff81f...c51

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel et spørsmål i SCIDII såvidt jeg husker? Da avhenger det vel litt på hvordan man svarer på spørsmålet hvorvidt det blir et tema eller ei i behandlingen. 

Anonymkode: e20c2...47a

Det er jo ikke alle som utredes for personlighetsforstyrrelse, og i så fall brukes ikke scid-2. Man kan eventuelt selv ta det opp som tema, om det er et behov for det.

Anonymkode: 691d8...267

[AnonymBruker]

Dere som har snakket med behandleren om slikt: hvordan takler dere all skammen knyttet til det? 

Anonymkode: a8c45...f8c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har snakket med behandleren om slikt: hvordan takler dere all skammen knyttet til det? 

Anonymkode: a8c45...f8c

For min del så takler jeg ikke skammen så derfor har temaet blitt litt på vent til jeg føler meg litt mer klar for det.

Anonymkode: ff81f...c51

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For min del så takler jeg ikke skammen så derfor har temaet blitt litt på vent til jeg føler meg litt mer klar for det.

Anonymkode: ff81f...c51

Forstår. Kanskje jeg skal gjøre det samme. 

Anonymkode: a8c45...f8c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår. Kanskje jeg skal gjøre det samme. 

Anonymkode: a8c45...f8c

For min del så stopper det helt opp og jeg klarer bare å svare med ja og nei på spørsmål. Klarer ikke å fortelle noe, men det er noe jeg vet jeg må klare å snakke om etter hvert for å få det bedre.

Anonymkode: ff81f...c51

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For min del så stopper det helt opp og jeg klarer bare å svare med ja og nei på spørsmål. Klarer ikke å fortelle noe, men det er noe jeg vet jeg må klare å snakke om etter hvert for å få det bedre.

Anonymkode: ff81f...c51

Ok. Jeg forteller med ord mye mer enn jeg er komfortabel med å fortelle. Må kanskje ta det mer med ro og ikke gå så fort frem.

Godt å høre fra andre om dette. Takk.

Anonymkode: a8c45...f8c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har snakket med behandleren om slikt: hvordan takler dere all skammen knyttet til det? 

Anonymkode: a8c45...f8c

Er det noe å skamme seg over?

Anonymkode: 691d8...267