Ekspertsvar Bør jeg oppsøke psykolog?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg lurer på om jeg bør oppsøke psykolog.

Generelt lever jeg er godt liv, jeg er hverken deprimert eller apatisk.Jeg setter pris på godene rundt meg. Har heller aldri slitt med depresjon tidligere.

Men jeg har endel bagasje, så lurer på om jeg "har det bra" som en forsvarsmekaniske og om dette er noe jeg bør ta tak i tilfellet jeg møter veggen en dag, noe jeg ikke ønsker...

Bagasjen er:

en bror som ble narkoman når jeg var 11 år, vitnet til at han har rasert hus og truet mine foreldre. Selv måtte jeg gjemme lommebøker i sengetrekk og sett han lagt i håndjern av politi. Har ingen kontakt med han nå, og han er fortsatt narkoman og ut og inn av fengsel 15 år senere.

Ellers har en annen bror jeg ikke kan ha kontakt med, for han er "sjalu" og vil meg vondt. Skal bare krangle og jeg har dårlige minner opp igjennom barndommen med han.

Min far har bipolar, posttraumatisk stress og er alkoholiker som vasket opp rester av sine far som tok selvmord på gården som vi vokste opp på. Flere ganger måtte jeg gjemme våres hunder på barnerommet når jeg var ca 17 år, for min far var full og psykotisk og snakket om å ta med hundene ut og kutte av hodene med øks, brenne huset, kjøre bilen i et tre. Dette var "vanlig" prat, men jo eldre jeg blir jo mer forstå jeg jo at ikke alle har opplevd noe sånt. Barndommen bærer preg av at han var mye dårlig,  ut og inn av psykiatri. Og med årene har han blitt værre. Selvmordsforsøk, og alkoholen har tatt overhånd. 

Selvsagt føler jeg på kroppen at det er bagasje å dra på, men samtidig distanserer jeg meg fra det hele, siden jeg ikke får gjort noe med noen av disse situasjonene uansett.

Men så har jeg alltid fått høre fra alle andre at "du er den sterke, du takler det så bra", så det er en rolle jeg har påtatt meg.

Spørmålet er vel, jeg vet ikke om det er sunt av meg å "holde meg sterk" eller om å snakke med noen er det beste? Snakker med venner, så dette er ingen hemmelighet jeg går og bærer på. Ønsker bare ikke å møte en vegg i framtiden.

Mvh

Anonym

Anonymkode: e6035...6e1

[credoII]

Hei!

Ingen her inne kan nok hjelpe deg med det du egentlig grubler på og sliter med. Jeg vil så absolutt anbefale at du snakker med noen om det. jeg er selv helt ny på dette forumet, og jeg tror ingen er her frivillig. (I den forstand at vi skulle vel helst vært det foruten).

Nå er det jo sånn at din beskrivelse av din fortid kjenner jeg igjen i andre beskrivelser som heldigvis (for meg) ikke er min egen. Det gjør likevel vondt hver gang jeg ser og leser eller hører om slikt.

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel heller om du får innpass på et DPS så lenge du ikke sliter pr. i dag. Da må du ev. gå på det private markedet og det finnes jo psykologer der som har offentlig driftsstøtte.

 

Lykke til!  

Anonymkode: 1f602...44c

[AnonymBruker]

Om man ikke er psykisk syk så bør man vel ikke oppsøke psykolog, med mindre man har en veldig spesiell jobb som man trenger veiledning i forhold til. Tror uansett du måtte betale det av egen lomme, og det virker som bortkastede penger hvis du har velfungerende relasjoner til venner du kan prate med.

Det går nok bra.

Anonymkode: 8f4a6...643

[AnonymBruker]

Jeg synes du med din tøffe bakgrunn har like mye rett til å kunne få bearbeidet din oppvekst som de som sliter uten at man egentlig finner så mye traumatisk i deres bakgrunn. Jeg var selv som deg, sterk og pliktoppfyllende, holdt alt inni meg. Flink på skolen og i jobb. Og ja, en dag gikk jeg på den berømte veggen. Jeg har ikke fungert i jobb siden, er ufør i dag. 

Noen mennesker kan bære på uendelig mye smerte før det en dag rakner. Andre er skjøre i seg selv. Begge grupper har like mye rett til å få hjelp. 

Forklar legen din bakgrunn, at dette er noe du er redd skal gi deg psykiske vansker på sikt om du ikke får bearbeidet, og be om henvisning til psykolog. Det er lov for alle å søke.

Anonymkode: ed2c0...1bc

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, jeg synes ikke du skal oppsøke psykolog. Du har vært så heldig at du har en sterk psyke og fungerer utmerket tross dine barndomsopplevelser.

De derre greiene om at alt skal bearbeides og snakkes om for å forebygge et eller annet i fremtiden, er noe moderne tullballeri. Det er faktisk risiko for at det påfører deg problemer.

Når du har greid deg fint til nå, vil du sannsynligvis gjøre det også i fremtiden. Skulle du imidlertid få psykiske problemer i fremtiden, kan det være smart å søke psykologhjelp.