Ekspertsvar Hvorfor akkurat bipolar?

[Gondor]

Psykiateren min diagnostiserte meg som bipolar for 12 år siden, men jeg tror han tar feil. Jeg er ikke bipolar. Jeg er bare et menneske som ikke helt takler verden. Hvorfor gi diagnoser? Jo for å kunne gi adekvat behandling. Men hva om behandlingen legger et lokk på sjelen? Kan medisiner gjøre det? Jeg er drittlei medisiner. Antidepressiva, antipsykotika, anti ditt anti datt, anti meg! Jeg er fanget i et kjemisk fengsel hvor jeg slipper å forholde meg til meg. Jeg hater psykiateren min. Vellykket mann på alle måter, full kontroll, sikkert vakker kone og vakre vellykkede barn. Jeg har aldri vært vellykket. Rundt meg har jeg sett folk lykkes mens jeg har feilet. Jeg har en fordømt vanskelig psyke, men kan jeg diagnostiseres av den grunn?

Når jeg dør, kommer jeg til bipolarhelvete da? For hva har jeg i en vanlig himmel å gjøre? Jeg er så lei hele den fordømte pakka. Lei medisiner, lei psykiateren min, lei mine kjemiske smil.

 

 

 

 

[Gondor]

11 minutter siden, Gondor skrev:

Psykiateren min diagnostiserte meg som bipolar for 12 år siden, men jeg tror han tar feil. Jeg er ikke bipolar. Jeg er bare et menneske som ikke helt takler verden. Hvorfor gi diagnoser? Jo for å kunne gi adekvat behandling. Men hva om behandlingen legger et lokk på sjelen? Kan medisiner gjøre det? Jeg er drittlei medisiner. Antidepressiva, antipsykotika, anti ditt anti datt, anti meg! Jeg er fanget i et kjemisk fengsel hvor jeg slipper å forholde meg til meg. Jeg hater psykiateren min. Vellykket mann på alle måter, full kontroll, sikkert vakker kone og vakre vellykkede barn. Jeg har aldri vært vellykket. Rundt meg har jeg sett folk lykkes mens jeg har feilet. Jeg har en fordømt vanskelig psyke, men kan jeg diagnostiseres av den grunn?

Når jeg dør, kommer jeg til bipolarhelvete da? For hva har jeg i en vanlig himmel å gjøre? Jeg er så lei hele den fordømte pakka. Lei medisiner, lei psykiateren min, lei mine kjemiske smil.

 

 

 

 

Ikke får jeg sove heller

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og før du fikk medisiner hadde du ingen problemer?

[Trine]

Bipolarhelvete er jo sikkert artig da Men kanskje havner du i bipolarhimmelen og da kan du være sammen med folk som er koko på samme måte som deg. Så slipper du de vellykkede menneskene. De er jo sikkert i vellykkethimmelen, eller vellykkethelvete. Jeg kommer vel i adhd-himmelen jeg da. Skulle ønske jeg kunne komme i hundehimmelen.

Jeg skulle gjerne vært antimeg for meg fungerer ikke særlig godt. Men antimedisinene er som sukkerpiller med bivirkninger. Jeg er akkurat lik som når jeg ikke tar medisiner.

[stjernestøv]

12 minutter siden, Trine skrev:

Bipolarhelvete er jo sikkert artig da Men kanskje havner du i bipolarhimmelen og da kan du være sammen med folk som er koko på samme måte som deg. Så slipper du de vellykkede menneskene. De er jo sikkert i vellykkethimmelen, eller vellykkethelvete. Jeg kommer vel i adhd-himmelen jeg da. Skulle ønske jeg kunne komme i hundehimmelen.

Jeg skulle gjerne vært antimeg for meg fungerer ikke særlig godt. Men antimedisinene er som sukkerpiller med bivirkninger. Jeg er akkurat lik som når jeg ikke tar medisiner.

Du treffer nok hundene dine igjen i "himmelen"  

 

[XbellaX]

8 timer siden, Gondor skrev:

Psykiateren min diagnostiserte meg som bipolar for 12 år siden, men jeg tror han tar feil. Jeg er ikke bipolar. Jeg er bare et menneske som ikke helt takler verden. Hvorfor gi diagnoser? Jo for å kunne gi adekvat behandling. Men hva om behandlingen legger et lokk på sjelen? Kan medisiner gjøre det? Jeg er drittlei medisiner. Antidepressiva, antipsykotika, anti ditt anti datt, anti meg! Jeg er fanget i et kjemisk fengsel hvor jeg slipper å forholde meg til meg. Jeg hater psykiateren min. Vellykket mann på alle måter, full kontroll, sikkert vakker kone og vakre vellykkede barn. Jeg har aldri vært vellykket. Rundt meg har jeg sett folk lykkes mens jeg har feilet. Jeg har en fordømt vanskelig psyke, men kan jeg diagnostiseres av den grunn?

Når jeg dør, kommer jeg til bipolarhelvete da? For hva har jeg i en vanlig himmel å gjøre? Jeg er så lei hele den fordømte pakka. Lei medisiner, lei psykiateren min, lei mine kjemiske smil.

 

Ikke vanskelig å skjønne at du er rimelig fed up av alt. Trekk pusten og pust langsomt ut og inn noen ganger. Minn deg selv på hvordan livet har vært når du har kuttet ut medisiner ...og pust litt til. Det får være lov å ha dager hvor man forbanner alt og alle, jeg håper du får en roligere lørdag. 

[Gondor]

6 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Og før du fikk medisiner hadde du ingen problemer?

Jo det var da jeg hadde problemer. Jeg er heldig for kreativiteten min har ikke vært skadelidende under medisintrykket. Men du har vel hørt fra dine pasienter at de har gått drittlei hele suppa?

[Gondor]

3 timer siden, XbellaX skrev:

 

Ikke vanskelig å skjønne at du er rimelig fed up av alt. Trekk pusten og pust langsomt ut og inn noen ganger. Minn deg selv på hvordan livet har vært når du har kuttet ut medisiner ...og pust litt til. Det får være lov å ha dager hvor man forbanner alt og alle, jeg håper du får en roligere lørdag. 

Tusen takk! Det var et godt innlegg å lese. Takk for at du sier at det er lov å ha hate-dager.

 

4 timer siden, Trine skrev:

Bipolarhelvete er jo sikkert artig da Men kanskje havner du i bipolarhimmelen og da kan du være sammen med folk som er koko på samme måte som deg. Så slipper du de vellykkede menneskene. De er jo sikkert i vellykkethimmelen, eller vellykkethelvete. Jeg kommer vel i adhd-himmelen jeg da. Skulle ønske jeg kunne komme i hundehimmelen.

Jeg skulle gjerne vært antimeg for meg fungerer ikke særlig godt. Men antimedisinene er som sukkerpiller med bivirkninger. Jeg er akkurat lik som når jeg ikke tar medisiner.

Kan henge meg på det du sier om hundehimmelen selv om jeg har katt selv. Jeg er veldig glad i hunder og hadde jeg bodd litt anderledes og hatt en annen livsstil skulle jeg gjerne hatt en hund.