Sinne?

[umakenverdt]

Jeg er usikker på om jeg vet helt når jeg blir sint. Jeg synes sinne er noe som er vanskelig å beskrive, og ønsker å høre med dere hvordan dere opplever det er å bli sint. Er det det samme som å være irritert på noe, er det bare kvantitativt sterkere enn irritasjon kanskje? Kjenner dere at dere er sinte på noen måte? 

Jeg synes dette er vanskelig, jeg synes det er vanskelig å plassere hva sinne er.

[Trine]

Jeg snakket med ei engang som mente at sinne ikke var en følelse, men en reaksjon på en følelse. Høres logisk ut syns jeg, men vet ikke om eksperten her er enig. Sinne er en reaksjon på irritasjon. Om noen irriterer deg veldig så ender det med at du blir sint. Sinne er også en reaksjon på sorg. Jeg har ofte blitt sint etter at lillegutt døde fordi jeg syns det er urettferdig. Så da er vel sinne også en reaksjon på urettferdighet.

Ga det noen mening for deg?

[umakenverdt]

14 minutter siden, Trine skrev:

Jeg snakket med ei engang som mente at sinne ikke var en følelse, men en reaksjon på en følelse. Høres logisk ut syns jeg, men vet ikke om eksperten her er enig. Sinne er en reaksjon på irritasjon. Om noen irriterer deg veldig så ender det med at du blir sint. Sinne er også en reaksjon på sorg. Jeg har ofte blitt sint etter at lillegutt døde fordi jeg syns det er urettferdig. Så da er vel sinne også en reaksjon på urettferdighet.

Ga det noen mening for deg?

Det gir mening synes jeg. Så da er det kanskje mulig aldri å bli sint, hvis man ikke får den reaksjonen på en følelse.

Kan jeg spørre hvordan sinne som reaksjon kjennes ut for deg, kan jo være jeg er mye sint, men bare ikke forstår det. Tror du sinne kjennes annerledes ut når det er en reaksjon på irritasjon enn når det er en reaksjon på sorg. Hvordan kjenner du igjen at du blir sint?

Beklager mye spørsmål, men jeg synes dette er forvirrende. 

[AnonymBruker]

Irritasjon og sinne er negative følelser.

For meg så er irritasjon noe som bare ligger der å "murrer" og sinne er for meg en kraftigere følelse som gir meg lyst til å handle og gjøre noe med problemet. Dessverre for meg så kom sinne ut av kontroll og i stedet for å løse problemer så lagde det enda større problemer.

Anonymkode: 09506...c8e

[umakenverdt]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Irritasjon og sinne er negative følelser.

For meg så er irritasjon noe som bare ligger der å "murrer" og sinne er for meg en kraftigere følelse som gir meg lyst til å handle og gjøre noe med problemet. Dessverre for meg så kom sinne ut av kontroll og i stedet for å løse problemer så lagde det enda større problemer.

Anonymkode: 09506...c8e

Det hørtes ikke bra ut  

Så sinne gir deg lyst til å handle og gjøre noe med problemet, men kan også føre til at denne lysten nesten blir en trang og kommer ut av kontroll? Forstår jeg det riktig da?

[AnonymBruker]

41 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det hørtes ikke bra ut  

Så sinne gir deg lyst til å handle og gjøre noe med problemet, men kan også føre til at denne lysten nesten blir en trang og kommer ut av kontroll? Forstår jeg det riktig da?

Det ble vel heller sånn at jeg ble sint over bagateller eller ting man vanligvis ikke blir sint for. Alt utløste sinne som jeg ikke hadde kontroll over. Jeg kunne tenke at det her er ingenting å bli sint over, men følelsene tok overhånd og jeg klarte ikke å kontrollere sinne lenger.

Anonymkode: 09506...c8e

[FGT]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg er usikker på om jeg vet helt når jeg blir sint. Jeg synes sinne er noe som er vanskelig å beskrive, og ønsker å høre med dere hvordan dere opplever det er å bli sint. Er det det samme som å være irritert på noe, er det bare kvantitativt sterkere enn irritasjon kanskje? Kjenner dere at dere er sinte på noen måte? 

Jeg synes dette er vanskelig, jeg synes det er vanskelig å plassere hva sinne er.

Nå tenker jeg ikke på ukontrollert sinne, der mange ikke kan styre sitt sinne. Sinne kan du jo ha inni deg, men noen velger å utrykke dette på forskjellig måter. Mange som blir kraftig såret, altså følelsesmessig, kan bli veldig sint, mens andre grinner og blir lei seg.  Noen blir det vi kaller rettferdig harm eller sint om du vil. Så det å bli sint trenger ikke å være noe negativt, hvis en kan kjøre dette sinne inn i et konstruktiv handling som hjelper til å løse for eksempel et gnagende  problem.

[umakenverdt]

30 minutter siden, FGT skrev:

Nå tenker jeg ikke på ukontrollert sinne, der mange ikke kan styre sitt sinne. Sinne kan du jo ha inni deg, men noen velger å utrykke dette på forskjellig måter. Mange som blir kraftig såret, altså følelsesmessig, kan bli veldig sint, mens andre grinner og blir lei seg.  Noen blir det vi kaller rettferdig harm eller sint om du vil. Så det å bli sint trenger ikke å være noe negativt, hvis en kan kjøre dette sinne inn i et konstruktiv handling som hjelper til å løse for eksempel et gnagende  problem.

Jeg tror jeg blir mer lei meg enn sint på ting. Jeg kan også bli irritert på meg selv, men synes det er vanskelig å si om jeg blir sint på seg selv..? 

[umakenverdt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det ble vel heller sånn at jeg ble sint over bagateller eller ting man vanligvis ikke blir sint for. Alt utløste sinne som jeg ikke hadde kontroll over. Jeg kunne tenke at det her er ingenting å bli sint over, men følelsene tok overhånd og jeg klarte ikke å kontrollere sinne lenger.

Anonymkode: 09506...c8e

Det høres vanskelig ut for deg  Håper det går bedre med deg nå

[FGT]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Jeg tror jeg blir mer lei meg enn sint på ting. Jeg kan også bli irritert på meg selv, men synes det er vanskelig å si om jeg blir sint på seg selv..? 

Jeg kjenner til at de som har lett for å utrykke sinne til andre, blir også sint på seg selv.

 

[umakenverdt]

2 minutter siden, FGT skrev:

Jeg kjenner til at de som har lett for å utrykke sinne til andre, blir også sint på seg selv.

 

Jeg tror ikke jeg har lett for å uttrykke sinne til andre, men siden jeg synes det er litt vanskelig å forstå hva som ligger i sinne, så kan det jo være jeg gjør det.

[Madelenemie]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg er usikker på om jeg vet helt når jeg blir sint. Jeg synes sinne er noe som er vanskelig å beskrive, og ønsker å høre med dere hvordan dere opplever det er å bli sint. Er det det samme som å være irritert på noe, er det bare kvantitativt sterkere enn irritasjon kanskje? Kjenner dere at dere er sinte på noen måte? 

Jeg synes dette er vanskelig, jeg synes det er vanskelig å plassere hva sinne er.

Hei!

For meg er sinne en reaksjon på grov urettferdighet, enten den rammer meg eller andre.

Irritasjon er for meg noe mildere, eks,: da jeg endelig fikk satt meg inn i saken i bydel bjerke. og hvordan de behandler funksjonshemmede barn og ungdom og voksne, ble jeg irritert og oppgitt over bydelsledelsens arroganse, maktmisbruk og misbruk av byråkratiet.

Både når jeg er sint og irritert kan min mann merke det, dvs de som står meg nære, jeg smiler feks ikke, og jeg blir veldig konsentrert og fokusert.. Jeg syns selv om man blir sint og irritert så må man tenke seg om hvordan reaksjonen skal være, derfor tenker jeg før jeg forklarer hvorfor jeg er sint, eller irritert. 

Jeg syns det er viktig å formidle irritasjon og sinne, altså si i fra til andre, hva man reagerer på, som gjør at man blir sint eller irritert. For det kan være en god grunn, eller en oppklaring kan medføre at man har misforstått, da kan ting ordnes ved forklaringer, evt ved endringer og oppklaringer.

Sinne og irritasjon, som ikke er av typen passivt og sleipt, er realt og ok, men man bør tenke seg om, og ikke la feks sinnefølelser komme ut, som om man mister hemning, noen mennesker starter banne nå de er sinte, andre kaster ting, atter andre, skriker, og de verste passive sinte, legger utspekulerte planer mot de de er sinte på/eller har andre ukonstruktive og urettferdige måter å være passive sinte på, , det er umodne måter å bli sint på.

Man gir best uttrykk for sin frustrasjon og sitt sinne, etter at man har tenkt seg om, da forklarer man best og med ord, man gir den andre, eller de andre rettferdig mulighet til å svare og begrunne sin side av saken.

For de som er realt sinte eller irriterte og har selvkontroll, kan ting fikses og ordnes opp i, men for de som er passive sinte i blanding med et ustabilt følelsesliv, og som kan sverte andre, bak deres rygg, uten at de har sjangse til å forsvare seg, slike mennesker bør man holde seg unna.

 

 

 

 

[umakenverdt]

20 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

For meg er sinne en reaksjon på grov urettferdighet, enten den rammer meg eller andre.

Irritasjon er for meg noe mildere, eks,: da jeg endelig fikk satt meg inn i saken i bydel bjerke. og hvordan de behandler funksjonshemmede barn og ungdom og voksne, ble jeg irritert og oppgitt over bydelsledelsens arroganse, maktmisbruk og misbruk av byråkratiet.

Både når jeg er sint og irritert kan min mann merke det, dvs de som står meg nære, jeg smiler feks ikke, og jeg blir veldig konsentrert og fokusert.. Jeg syns selv om man blir sint og irritert så må man tenke seg om hvordan reaksjonen skal være, derfor tenker jeg før jeg forklarer hvorfor jeg er sint, eller irritert. 

Jeg syns det er viktig å formidle irritasjon og sinne, altså si i fra til andre, hva man reagerer på, som gjør at man blir sint eller irritert. For det kan være en god grunn, eller en oppklaring kan medføre at man har misforstått, da kan ting ordnes ved forklaringer, evt ved endringer og oppklaringer.

Sinne og irritasjon, som ikke er av typen passivt og sleipt, er realt og ok, men man bør tenke seg om, og ikke la feks sinnefølelser komme ut, som om man mister hemning, noen mennesker starter banne nå de er sinte, andre kaster ting, atter andre, skriker, og de verste passive sinte, legger utspekulerte planer mot de de er sinte på/eller har andre ukonstruktive og urettferdige måter å være passive sinte på, , det er umodne måter å bli sint på.

Man gir best uttrykk for sin frustrasjon og sitt sinne, etter at man har tenkt seg om, da forklarer man best og med ord, man gir den andre, eller de andre rettferdig mulighet til å svare og begrunne sin side av saken.

For de som er realt sinte eller irriterte og har selvkontroll, kan ting fikses og ordnes opp i, men for de som er passive sinte i blanding med et ustabilt følelsesliv, og som kan sverte andre, bak deres rygg, uten at de har sjangse til å forsvare seg, slike mennesker bør man holde seg unna.

Kanskje det da ikke er så viktig å vurdere hvorvidt jeg blir sint, jeg kan bare si irritert eller oppgitt eller lignende for det er jo gjenkjennelig at jeg noen ganger blir. Jeg blir ikke noe særlig irritert på mennesker stort sett, mest på ting eller meg selv. Da er det litt vanskelig å si i fra da  

[XbellaX]

4 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg er usikker på om jeg vet helt når jeg blir sint. Jeg synes sinne er noe som er vanskelig å beskrive, og ønsker å høre med dere hvordan dere opplever det er å bli sint. Er det det samme som å være irritert på noe, er det bare kvantitativt sterkere enn irritasjon kanskje? Kjenner dere at dere er sinte på noen måte? 

Jeg synes dette er vanskelig, jeg synes det er vanskelig å plassere hva sinne er.

I tillegg til de kommentarene du alt har fått. Sinne er ikke automatisk negativt. Det å kjenne på sinne er ganske sunt (og velsignet normalt), spesielt om man klarer å rette sinne der det hører hjemme, Trine kommer med et godt eksempel der. Når sinne fortrenges eller av ulike grunner unngåes og undertrykkes kan det raskt gå feil vei. Å face sinne og ta en konfrontasjon (enten med seg selv eller den ovenfor den som har begått urett) er positivt. I tillegg til å raskt kunne få ryddet opp i misforståelser har det også noe å gjøre med å vite hvor ens egne grenser går og kjenne hva som er ok og hva som ikke er det.

[umakenverdt]

7 minutter siden, XbellaX skrev:

I tillegg til de kommentarene du alt har fått. Sinne er ikke automatisk negativt. Det å kjenne på sinne er ganske sunt (og velsignet normalt), spesielt om man klarer å rette sinne der det hører hjemme, Trine kommer med et godt eksempel der. Når sinne fortrenges eller av ulike grunner unngåes og undertrykkes kan det raskt gå feil vei. Å face sinne og ta en konfrontasjon (enten med seg selv eller den ovenfor den som har begått urett) er positivt. I tillegg til å raskt kunne få ryddet opp i misforståelser har det også noe å gjøre med å vite hvor ens egne grenser går og kjenne hva som er ok og hva som ikke er det.

Men hvordan vet man om man unngår og undertrykker sinne, hvis man ikke vet om man er sint? 

[XbellaX]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Men hvordan vet man om man unngår og undertrykker sinne, hvis man ikke vet om man er sint? 

Jeg tror ikke man kan vite det før man blir kjent med sine egne grenser og det gjør ikke du -enda, men du kommer dit du også. 

(Jeg mener for all del ikke at det er positivt å gå rundt å være rasende, men det er sunt å vite hvorfor man blir sint og videre forsøke å ta dette sinne og gjøre noe konstruktivt med det.)

[umakenverdt]

6 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg tror ikke man kan vite det før man blir kjent med sine egne grenser og det gjør ikke du -enda, men du kommer dit du også. 

(Jeg mener for all del ikke at det er positivt å gå rundt å være rasende, men det er sunt å vite hvorfor man blir sint og videre forsøke å ta dette sinne og gjøre noe konstruktivt med det.)

 Det trodde jeg heller ikke på noen måte du mente. 

Det er da et spørsmål jeg må ha med meg på sikt, ikke noe jeg kan finne ut nå med en gang...

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, umakenverdt skrev:

 Det trodde jeg heller ikke på noen måte du mente. 

Det er da et spørsmål jeg må ha med meg på sikt, ikke noe jeg kan finne ut nå med en gang...

Riktig, og jeg tenker at dette egentlig gjelder på flere områder i livet ditt og ikke kun i forbindelse med sinne. Du er ofte i tvil om hva som er ok, du er vettskremt for å tråkke over andres grenser og være til bry, og det er en fin egenskap men hva med DINE egne grenser, hvor går de? Terapimat for resten av året altså ;-)

[umakenverdt]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Riktig, og jeg tenker at dette egentlig gjelder på flere områder i livet ditt og ikke kun i forbindelse med sinne. Du er ofte i tvil om hva som er ok, du er vettskremt for å tråkke over andres grenser og være til bry, og det er en fin egenskap men hva med DINE egne grenser, hvor går de? Terapimat for resten av året altså ;-)

Det vet jeg ikke, jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det, eller at det skal være viktig på noen måter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å vurdere det. 

[XbellaX]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det vet jeg ikke, jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det, eller at det skal være viktig på noen måter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å vurdere det. 

Hvorfor er det så viktig å ivareta absolutt alle andre men ikke deg selv? Betyr du ikke noe for deg selv? Det er flott(!) at du ikke ønsker å gjøre noen noe vondt, men jeg skulle ønske det ikke gikk til det punkt hvor det nærmest ble helt selvutslettende.